Mangfoldet av surfbrett er enormt. Longboard, minimal, shortboard, softboard, groveler, retro fish - for å nevne noen.
Hva du ender opp med handler om preferanser som baserer seg på et utall hensyn, som bruksområde, ferdighetsnivå og vekt.
Ikke minst bør det neste brettet matche resten av utstyrsgarderoben, hvis du allerede har et brett eller fler.
Noe av gleden med det å være en surfer, er hvor lite du trenger før du er klar til å hoppe i vannet: Surfbrett, litt voks, våtdrakt, leash til brettet og kanskje litt solkrem.
Du som surfer i Norge
Det er faktisk viktig å justere valg av surfbrett etter hvor du bor. I Norge er det ikke uvanlig å gå litt opp i størrelse og volum på brett av hensyn til redusert bevegelighet på grunn av tykke våtdrakter.
En tykk og tung våtdrakt vil både gjøre deg tyngre og mindre effektiv i padletaket. Den beste kompensasjonen for dette er å gå opp i volum på brettet. Et brett med mer volum vil løfte deg høyere opp i vannet, slik at det padler raskere og lettere.
Guide til valg av våtdrakt.
Dette gjelder alle surfere - nybegynnere såvel som eksperter.
Effektene av et raskere brett, er følgelig at du kommer deg lettere og tidligere på bølgen. Det er alfa og omega.
Se vår serie i 9 deler på surfteknikk
FORMEN ER OGSÅ AVGJØRENDE PÅ PADLEEFFEKTEN
Volumet er viktig, men formen på brettet er også avgjørende for hvor effektivt det glir med den innsatsen fra den som padler.
Enkelt forklart, så er brett med flat underside raskere enn de med mye spring (rocker). Rocker gjør at brettet svinger lettere, men det er også med på å bremse brettet.
Derfor er et brett med mye rocker også mer hensiktsmessig å bruke der bølgene er kraftige - utover det at dyktige surfere gjerne har (minst) ett skikkelig rockerbrett i garderoben.
Å bremse brettet i raske bølger har også en viktig effekt, for at man ikke skal surfe for fort og reise fra bølgen. En surfer vil gjerne holde seg i nærheten av der bølgen bryter.
Det finnes kraftige bølger i Norge, men stort sett er bølgene ganske «snille».
Sjekk vår guide til surf i Norge med 41 surfspots fra Lofoten i nord til Lista i sør.
SURF I VERDENSKLASSEN: Lofoten leverer fantastiske forhold for bølgeryttere, og ryktene om surfspotten Unstad går langt ut over våre landegrenser. Her er Charly Rodriguez i en bølge. Foto: Hallvard Kolltveit
LONGBOARD
Som navnet indikerer, er longboard lange brett. De strekker seg 8 - 14 fot (2,4 meter - 4,3 meter), er tykke og brede, med rund nese. Longboardene er ofte bare utstyrt med én stor finne, men lages også med to mindre støttefinner.
Fordelene med denne type brett er den gode oppdriften og stor flate som gir rask planing og spesielt gode egenskaper i små bølger.
Dette gjør at brettet passer alt fra ferske nybegynnere, men også avanserte surfere. Utformingen av disse brettene varierer veldig, og enkelte modeller er beregnet for avanserte surfere, slik at de blir vanskelig for nybegynnere å bruke.
Fordelene med denne type brett er den gode oppdriften og stor flate som gir rask planing og spesielt gode egenskaper i små bølger.
SHORTBOARD - PERFORMANCE SHORTBOARD
Etterhvert som surfsporten utviklet seg, var det bare spørsmål om tid når brettene ble mindre og lettere. Revolusjonen kom for alvor da Gordon Clark sent på 60-tallet fant den en bedre formel på skumkjernen (derav navnet clarkfoam).
Sammenliknet med alle andre brettformer er shortboardets store fordel at de er mer manøvrerbare fordi de er mindre, har lavere volum og vekt. De fleste av de har også mye rocker (spring), som gjør at de svinger lett.
Det lave volumet har også vært med å utvikle duckdiven, som gjør det langt mer komfortabelt å forsere brytende bølger fordi du rett og slett dukker under dem.
Disse egenskapene er samtidig ulempene med shortboardet, og gjør det vanskeligere å komme med bølgene, slik at et shortboard ikke kommer skikkelig til sin rett før bølgene blir rimelig bratte. De krever rett og slett litt mer styrke, balanse og bølgeforståelse enn større, raskere brett med mer volum.
«GROVELER»
Selv om bølgene blir mindre og tregere betyr ikke det lenger at du er nødt til å legge de heftigste manøvrene på vent til neste skikkelige bølgedag.
Trenden med korte, tjukkere brett med flatere rocker har vært i skuddet en stund, og for en erfaren norsk surfer er det innen denne kategorien det dukker opp flest spennende modeller. Mange føler kanskje fish-en blir for sløy, umedgjørlig og gammeldags som alternativ på de små dagene.
Da vil valget av en såkalt groveler ta innersvingen på shortboardet. Disse er raske og fortsatt ekstremt manøvrerbare. En lettpadlet bølgetjuv som svinger på femøringen og skyter fart som en rakett.
Oppskriften er bred nese, runde kanter, rett rockerlinje, ofte dype konkaver og en gjerne en bredere tail med masse løft.
RETRO FISH
En vaskeekte retro fish har to finner med dyp fiskehale, er tykk, kort og tjukk med en flat bunn som gir mye fart. Helst skal den også ha flotte farger, og skinne i blankpolert finish.
Brettene er oftest under 6 fot (1,8 meter) og oppsto som en videreutvikling av kneeboardet på 60-tallet.
Den flate bunnen, rockerlinjen og volumiøse formen sørger for en vanvittig akselerasjon og svært gode padleegenskaper. Siden retro fishen er såpass stutt, får det en kort svingradius og god manøvrerbarhet som passer spesielt godt for små dager.
SOFTBOARD
Myke surfbrett har kommet som et skudd inn i markedet de siste årene. Konstruksjonen med skumtopp, myke finner og litt mykere bunn gjør de langt tryggere for nybegynnere å bruke.
Likevel har de fått bred appell, også inn mot erfarne surfere som ønsker seg en mer uhøytidelig opplevelse på de minste dagene. Størrelse og form varierer stort, så her kan alt fra proff til nybegynner finne et passende brett.
