Surfing handler om å være i naturen, kjenne på kreftene og energien du må unnvike og oppsøke på samme tid.
En surfer må lære å «lese» havet, og hvordan man padler seg inn i en bølge til rett tid.
Etter hvert som man blir flinkere, blir det et samspill mellom å mestre havet og utøve sporten med de manøvrene man behersker på det nivået man ligger på.
Surfing - en teknisk sport
Surfing handler mye om timing. Det er mange aspekter som skal læres og settes i sammenheng.
Reise seg opp, plassere seg på brettet og konstant lete etter linjene som gir mer fart – eller rom for å manøvrere.
Det finnes utallige teknikker for å svinge og forflytte seg i bølgene, men først må du lære det grunnleggende.
Etter hvert som du blir bedre til å padle, dykke under bølgene, komme deg opp på brettet og inn i det grønne vannet, er du klar for å neste nivå.
Å bli god til å surfe er en lang prosess. Reisen tar deg gjennom en rekke trinn som hvordan du finner rett kroppsposisjon på brettet, får på plass den essensielle bottomturn-en, pumper bølgen for å få mer fart, gjør en cutback, floater eller snap.
De fleste gode surferes absolutte mål i løpet av en økt på vannet er å komme seg inn i den sagnomsuste tuben. Det krever riktignok både rett teknikk, rette forhold og ekstra god bølgeforståelse.
Her kan du finne gode tips til treningsformer spesielt tilpasset surfere.
SNAP: Surfing handler mye om timing. Det er mange aspekter som skal læres og settes i sammenheng. Foto: Christian Nerdrum
Følge med på værmeldingen
Å bli din egen meteorolog er en pakke som kommer med å bli surfer. Du kommer ikke langt uten planlegging og forståelse for været. Alle surfeland har sine utfordringer, og i Norge kan det være manko på bølger.
Derfor handler det om å være på rett sted til rett tid. Du må følge med på værmeldingen.
Noen ganger handler det om å treffe rett med tidevannet andre ganger er det vinden som er joker for om dagen skal bli stang inn eller ut.
Norges første surfere
Antakelig var Thor Frantzen og Hans Egil Krane de første i Norge til å surfe norske bølger. På en reise til Australia så Fransen folk stå på vannet for første gang. Da han kom hjem igjen til Lofoten lagde Fransen og Krane egne brett etter minnet av hva de hadde sett, samt inspirasjon fra et platecover av The Beach Boys
Året var 1963 da de to kastet deg ut i bølgene på Unstad for første gang.
Unstad og Lofoten
I dag er Unstad ansett som det beste stedet å surfe i Norge og har ofte besøk av verdensstjerner. I 2016 var Mick Fanning her oppe og satte Unstads bølger og natur atter en gang på verdenskartet.
På Unstad avholdes dessuten Lofoten Masters, som er blant de mest prestisjefulle surfkonkurransene i Norge.
Få med deg artikkel, bilder og film en historisk dag på Unstad i Lofoten - omtalt som de største bølgene som er surfet i Norge noensinne.
STJERNE I LUFTEN: Mick Fanning svever høyt på Unstad i Lofoten. Foto: Emil Kjos Sollie
Jæren - Norges viktigste område for surfing
På Jæren i 1982 var Roar Berge var førstemann til å mestre bølgene. På et importert brett fra England startet han en surfkultur i et miljø som i dag er det største og viktigste i Norge.
Ingen annet område har flere spotter og surfsteder enn Jæren. Her er det i dag et yrende liv med utleie, kurs og overnattingsmuligheter på Jæren.
Den uendelig lange og vakre sandstranden Borestranden her noe for alle og enhver. Blir bølgene større, flytter surferne seg til andre steder som Reve, Sele og Hellestø.
STAVANGERS STRENDER: En klassisk dag på på Jæren og den populære surfspoten Reve. Foto: Christian Nerdrum
Surfing på Østlandet
Surfing på Østlandet var også relativt tidlig ute. Her begynte historien en gang på slutten av 80-tallet med Larvik-gutta Ivar Trondsen og hans bror Torgeir. De lot seilene ligge på land og tok med seg windsurfingbrettene over de glatte rullesteinene, og ut i brenningene på Saltstein.
Siden den gang har Saltstein vært mekkaet for surfing på Østlandet. Det er de helt unike bunnforholdene med Norske-renna utenfor som tilskrives mye av æren for de relativt pålitelige forholdene.
VED LARVIK: Østlandets surfspot # 1 er Saltstein. Espen Evertsen er blant de fast besøkende. Foto: Mats Grimseth
Stadlandet – Hoddevik og Ervik
Lengst vest i Norge ligger Stadlandet og tar imot juling fra Atlanterhavets dønninger.
Hoddevik er kanskje ikke stedet folk har surfet lengst, men denne vakre bukta har hatt tilbud til tilreisende med fantastiske overnattingsmuligheter, som gir selv de mest rastløse sjeler ro i sjela.
SMELLVAKRE HODDEVIKA: Det skal litt til å bli noe særlig vakrere enn Hoddevika på Stadlandet. Foto: Christian Nerdrum
Andre steder å surfe i Norge
Det er faktisk ikke uendelig mest surfesteder i Norge, på tross av at kystlinjen er blant de lengste i hele verden.
Se vår artikkel på 41 surfspots i Norge.
Lista, helt sør i Norge, er blant de stedene der surfingen har vokst mest de senere årene. Her finnes det flere nydelige strender og god spots som er blant de beste i Norge.
Tidligere har Lista vært mer kjent som windsurfernes territorium. Mye fordi det er ekstremt utsatt for vind.
Haugesund og Karmøy har også et aktivt miljø med surfere. Videre nordover ruller det bølger inn til Jæren, deretter Stadlandet, og Ålesund, hvor den mest kjente spotten er Alnes.
Ikke langt fra Molde, meldes det om gode bølger i Hustadvika.
Men fra Hustadvika og nordover er det få kjente surfesteder før man kommer til Lofoten, med unntak av noen mindre kjente spotter her og der.
Skulle du være en råskalle bosatt på Svalbard, uten frykt for å fryse, finnes det til og med muligheter her.
Se vår oversikt over surfcamper i Norge.
EPISENTER: Surfing er gøy fra første stund, og en utfordring for alle som prøver. Jæren og Borestranden er blant stedene i Norge det er mest aktivitet av surfere, kurstilbud og camper. Bilde: Boretunet
Forbud mot å surfe i Norge
Surfere i Norge har siden 80-tallet brutt loven måtte og slitt med verneområder som sammenfaller med noen av de beste surfspottene vi har i landet.
Av hensyn til fuglelivet, er det spesielt strendene på Lista hvor interessekonfliktene har blitt opphetet. Heller ikke for surferne på Saltstein og Jæren har det vært fritt frem å holde på.
ULOVLIG: Fylkesmannen på Lista noterer navn på uvelkomne surfere. Foto: Christian Nerdrum
Surfingens historie
Mens de første surferne begynte å ri på bølger i Norge i 1963, viser nyere forskning at de første til å surfe i verden var peruvianerne, for hele 3000-5000 år siden. På vei inn fra fiske, måtte de gjennom brenningene for å komme tilbake til land, og for at båtene ikke skulle velte, lagde båtene små og surfbare.
De kunne minne om en nedskalert versjon Thor Heyerdals sivbåt Ra, og het caballito de totora.
Surfing som aktivitet er først beskrevet av jordseileren James Cook i 1769, da han på en reise til Tahiti så polyneserne ri på bølger.
Likevel er Hawaii ansett som hovedsetet for surf i verden. Her ble surfing tidlig ansett som rekreasjon. Duke Kahanamoku er blant det mest kjente pionerene for surfing og mestret det å surfe stående på bølger i begynnelsen av 1900-tallet.
Duke brukte sitt store navn som olympisk mester i svømming (1912 i Stockholm) for å misjonere surfsporten til resten av verden.
MISJONÆRER: Pionerene George Freeth med sitt redwood-surfbrett (venstre) og Duke Kahanamoku var de første til å spre surfingens gleder til resten av verden.
Australia ble tidlig smittet av surfebølgen, senere gikk viruset videre til California og Sør-Afrika.
Senere har surfingen blir utbredt i hele verden. Frankrike og områdene rundt Hossegor etablerte tidlig en utbredt surfkultur. Nå kjenner sporten ingen landegrenser. Brasil er blant de landene som fostrer flest surfere i verdenstoppen sammen med Australia og U.S.A (med Hawaii).
I Australia, Bali og Brasil er surfing som fotball og langrenn for oss nordmenn. Surfing er daglig i nyhetene og utøverne er store stjerner. Aller mest kjent er kanskje 10 ganger verdensmester Kelly Slater, men nye stjerner som Gabriel Medina og John John Florence kan heller ikke gå på åpen gate uten å bli nedrent av fans og autografjegere.
THE GOAT: Slater behersker en presisjon, fart og intuisjon som kan gi mistanke om kontakt med høyere makter. Hans navn og person blitt et blitt en legende og forgudet av et utall. Bilde: David Gray/Reuters/Corbis
Portugal, Frankrike, Spania har også med folk helt i den ypperste verdenseliten. Men nivået er skyhøyt. Det er sjeldent Europa samlet har mer enn 1-2 utøvere som hevder seg blant verdens topp 44.
Takket være våtdrakten, har surfere kunnet flytte seg ut fra det varme vannet rundt ekvator og gjort land som Irland og Island til noen av det absolutt beste stedene å surfe i hele verden. Så vel som Norge, har både Danmark og Sverige etter hvert utviklet sterk kultur for surfing.
Her er vår artikkel om 8 av verdens lengste bølger.
Hemmelige bølger - Secret spots
Surfkulturen har i alle år fremstått som mystisk og spennende for utenforstående.
Spesielt er kanskje tradisjonene om å holde steder hemmelig vært vanskelig å forstå. Miljøet selv kaller det for «secret spots».
Noen vil si at hemmeligholdet er unødvendig, andre det motsatte. «Det handler om å finne din egen spot», er det klassiske svaret du vil få av en surfer.
Målet med å holde noe hemmelig er hovedsakelig for å begrense antall folk i bølgene. Flere folk betyr også mindre plass og færre bølger å surfe.
Enkelte plasser er ekstra utsatt for såkalt «localizm», der innvidde surferne tyr til utrivelige holdninger for å beskytte om stedet sitt.
Let om den hemmelige monsterbølgen som ligger rett utenfor Moss.
DYPT: Joel Stevenson dypt inne i tuben på The Icebox, som kanskje er den mest kjente «secret spoten» i Norge. Foto: Mats Kahlström
Surf-etikette
Surfing er ikke en helt ufarlig sport å bedrive, derfor er det nedskrevet et knippe kjøreregler som i prinsippet alle surfere i hele verden er oppfordret til å følge.
Disse etikettene har dessuten som hensikt å lage fungerende køsystemer som alle er enige i, samt gjør opplevelsen tryggere og for at man ikke skal snike i køen, slik at alle får muligheten til å komme seg med bølgene.
Årsaken til at surferne holder plassene sine for seg selv er for å begrense hvor mange mennesker som surfer samme sted. Det er vanligvis bare plass til én surfer per bølge, og det er begrenset hvor mange bølger som kommer i løpet av en økt.
SURF ETIKETTE: Surfingens egne kjøreregler er stort sett lik over hele verden, og det sikrer at alle har den samme forståelsen på hvordan man skal oppføre seg i og utenfor vannet. Illustrasjon: Surfer Today
Våtdrakten - hva velger du?
Hadde det ikke vært for en viss amerikaner ved navn Jack O´Neill ville verken surfing eller vannsport vært globale aktiviteter slik som det er i dag. O´Neill oppdaget effekten av neopren og lagde våtdrakten (på 1950-tallet), som gjorde det mulig å holde seg varm i kaldere farvann.
Det var også starten på surfeventyret i California – og Norge.
Neoprenprodukter kommer i alle tykkelser, helt fra under 0,5 millimeter og man velger tykkelse utfra hvor varmt det er i vannet.
Surfere i Norge har sjelden behov for noe tynnere enn 4/3 millimeter, selv det nesten alltid kommer noen varme sommerdager der 3/2 millimeter er nok.
En surfer som holder på hele året i Norge vil ha behov for den den tykkeste og varmeste drakten som produsentene lager. Stort sett er dette 6 millimeter.
SURF I VERDENSKLASSEN: Lofoten leverer eventyrlige forhold for bølgeryttere, og ryktene om surfspotten Unstad går langt ut over våre landegrenser. Her er Charly Rodriguez i en bølge. Foto: Hallvard Kolltveit
Ofte er draktene satt opp med ulike paneler, avhengig av hvor varmetapet ligger og hvor det er mest behov for bevegelse. Derfor er gjerne draktene 6/5/4 millimeter, der det tykkeste neoprenet i overkropp der varmetapet er størst, og på bena som stikker ned i vannet.
En 6 og 7 millimeters drakt har dessuten alltid en integrert hette, som både gjør hele opplevelsen i vannet tettere og varmere. Noen varianter i 5 millimeter kommer også med integrert hette.
Her finner du vår store guide til valg av våtdrakt, typer og størrelsen som passer din kropp.
Vi har også en artikkel på hva du skal gjøre med din gamle, utslitte våtdrakt.
MANNEN BAK VÅTDRAKTEN: Vi kan takke Jack O´Neill for våtdraktoppfinnelsen. Uten ham ville vi nok ikke bedrevet vannsport på våre breddegrader.
Surfers Ear
Surfere i Norge bør være obs på den mindre hyggelige siden av surfing i kaldt vann som heter surfers ear.
Årsaken til surfers ear kommer av eksponering for kaldt vann og vind. Kombinasjonen av dette er gir spesielt gunstige vilkår for surfer´s ear, da vinden kjøler ned ørene ytterligere når ørene er våte.
Fenomenet er en del av kroppens forsvarsmekanisme, slik at klumper av ben som vokser i øregangen for å beskytte trommehinnen
Undersøkelser viser at opp mot 80 prosent av surfere sliter med surfers ear - men bare 3,5 prosent er klar over det.
Her kan du lese om hva dette er, hvordan du unngår det og operasjonen en må gjennomgå hvis tilstanden utvikler seg for langt.
KROPPENS REAKSJON MOT KALDT VANN: Surfers ear er det samme som at øregangen gror igjen.
Ulike typer surfbrett
Mangfoldet av surfbrett er enormt. Longboard, shortboard, softboard, groveler, retro fish - for å nevne noen.
Hva du ender opp med handler om preferanser som baserer seg på et utall hensyn, som bruksområde, ferdighetsnivå og vekt.
Ikke minst bør det neste brettet matche resten av utstyrsgarderoben.
BRETTJUNGEL: Pass på å velge riktig surfbrett for å få mest mulig ut av bølgene med det nivået du har som surfer.
LONGBOARD
Dette gjør at brettet passer alt fra ferske nybegynnere, men også avanserte surfere. Utformingen av disse brettene varierer veldig, og enkelte modeller er beregnet for avanserte surfere, slik at de blir vanskelig for nybegynnere å bruke.
Som navnet indikerer, er longboard lange brett. De strekker seg 8 - 14 fot (2,4 meter - 4,3 meter), er tykke og brede, med rund nese. Longboardene er ofte bare utstyrt med én stor finne, men lages også med to mindre støttefinner.
Fordelene med denne type brett er den gode oppdriften og stor flate som gir rask planing og spesielt gode egenskaper i små bølger.
SHORTBOARD - PERFORMANCE SHORTBOARD
Etterhvert som surfsporten utviklet seg, var det bare spørsmål om tid når brettene ble mindre og lettere. Revolusjonen kom for alvor da Gordon Clark sent på 60-tallet fant den en bedre formel på skumkjernen (derav navnet clarkfoam).
Sammenliknet med alle andre brettformer er shortboardets store fordel at de er mer manøvrerbare fordi de er mindre, har lavere volum og vekt. Det lave volumet har også vært med å utvikle duckdiven, som gjør det langt mer komfortabelt å forsere brytende bølger.
Disse egenskapene er samtidig ulempene med shortboardet, og gjør det vanskeligere å komme med, slik at et shortboard ikke kommer skikkelig til sin rett før bølgene blir rimelig bratte. De krever rett og slett litt mer styrke, balanse og bølgeforståelse enn større, raskere brett med mer volum.
«GROVELER»
Selv om bølgene blir mindre og tregere betyr ikke det lenger at du er nødt til å legge de heftigste manøvrene på vent til neste skikkelige bølgedag.
Trenden med korte, tjukkere brett med flatere rocker har vært i skuddet en stund, og for en erfaren norsk surfer er det innen denne kategorien det dukker opp flest spennende modeller. Mange føler kanskje fish-en blir for sløy, umedgjørlig og gammeldags som alternativ på de små dagene.
Da vil valget av en såkalt groveler ta innersvingen på shortboardet. Disse er raske og fortsatt ekstremt manøvrerbare. En lettpadlet bølgetjuv som svinger på femøringen og skyter fart som en rakett.
Oppskriften er bred nese, runde kanter, rett rockerlinje, ofte dype konkaver og en gjerne en bredere tail med masse løft.
RETRO FISH
En vaskeekte retro fish har to finner med dyp fiskehale, er tykk, kort og tjukk med en flat bunn som gir mye fart. Helst skal den også ha flotte farger, og skinne i blankpolert finish.
Brettene er oftest under 6 fot (1,8 meter) og oppsto som en videreutvikling av kneeboardet på 60-tallet.
Den flate bunnen, rockerlinjen og volumiøse formen sørger for en vanvittig akselerasjon og svært gode padleegenskaper. Siden retro fishen er såpass stutt, får det en kort svingradius og god manøvrerbarhet som passer spesielt godt for små dager.
SOFTBOARD
Myke surfbrett har kommet som et skudd inn i markedet de siste årene. Konstruksjonen med skumtopp, myke finner og litt mykere bunn gjør de langt tryggere for nybegynnere å bruke.
Likevel har de fått bred appell, også inn mot erfarne surfere som ønsker seg en mer uhøytidelig opplevelse på de minste dagene. Størrelse og form varierer stort, så her kan alt fra proff til nybegynner finne et passende brett.
Her kan du vår store guide til hva slag surfbrett skal velge, der vi tar hensyn til til hvor det skal brukes ditt nivå som surfer, vekt og ambisjonsnivå
