Historien om surfeparadiset Saltstein

Saken er republisert.

Bølgene bryter ekstra ofte og litt større enn andre steder i området. Årsaken ligger noen hundre meter utenfor Saltstein, der den såkalte Norskerenna begynner. Dette er en dypvannsrenne som starter rett ut fra Mølen endemorene.  

Herfra har isen gravd seg dypt ned langs kysten, forbi Jæren og hele veien til Stadlandet. Renna er bare 100 meter bred og leder derfor havets krefter inn i retning Oslofjorden og Saltstein. Det dypeste punktet ligger utenfor Arendal, hvor renna er 700 meter dyp. (utenfor Rogaland er den 250-300 meter dyp, og utenfor Stad 300-400 meter). 

Til og med på dager der dønningene presser på med nordvestlig retning utenfor Jæren, klarer havet å svinge seg rundt Lista og videre opp langs kysten – og inn på «Steinane» som de lokale kaller Saltstein. 

Istiden skal med andre ord ha mye av æren for at bølgene bryter som de gjør. En lengre kyststripe med store, glattpolerte rullesteiner ligger igjen etter isbreens lange reise over vårt langstrakte land.  

Raet på Mølen er rester av stein fra Telemark, Buskerud og Vestfold som en «ny-etablert» strandsone. Bunnforholdene i bukta utenfor er dominert av de samme steinene. De bygger en naturlig mur på en dybde på 1-2 meter som dønningene må presse seg over for å komme forbi.  

Resultatet er bratte, brytende bølger som kan surfes. 

Etterhvert tok surfingen over for Ivar og broren. To ble til fem, fem til ti osv. Det ble et par gjenger med surfere og windsurfere, der vindfolket holdt på når det blåste og bølgerytterne helst når vinden stilnet. 

For uinvidde til surfsporten er det ofte uforståelig hvordan bølgene kan rulle så massivt og uforstyrret helt uten vind. Men kilden til kreftene kommer ofte langveisfra, med energi som har bygget seg opp med stormer nord for England. 

Det er slett ingen sjeldenhet i vinterhalvåret. Sommerstid er den store fordelen med Saltstein at den dominerende sørvesten (vinden) bygger seg opp til solide vegger på noen få timer. Noe som gjør dette stedet til et av de beste stedene å surfe i de varme sommermånedene her til lands. 

Nettopp derfor er Saltstein blitt episenteret for surfing på Østlandet. Selv om det finnes andre steder, er det her bølgene bryter oftest og størst. Et faktum ingen surfere rundt Oslofjorden kommer seg unna. I dag er det hundrevis av bølgeryttere i ulike varianter som har prøvd seg i brenningene på «Steinane» 

Men det er skjær i sjøen – og de fleste ligger på land. 

Det har det vært helt siden år 2000. En dag ble det satt opp en veibom som sperret for nedkjørselen og tilgangen til Saltstein som surfspot. Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Vestfold (FMVE) og grunneier hadde sett seg lei på aktiviteten. 

De hevdet med hjemmel i en lov fra 1981 som om skal beskytte Mølen som fuglefredningsområde – at surfing er forbudt. 

Med bommen ble det satt en effektiv stopper på det. 

Loven hadde ingen tilbakevirkende kraft, hvilket betød at surfere og kitere fra nå av risikerte klekkelige bøter ved å ikke respektere reguleringen. 

Motstanden var sterk blant surferne, som på sin side mente det ikke fantes gode nok beviser for at disse aktivitetene faktisk forstyrret fuglelivet. Fylkesmannen i Vestfold trumfet med et «føre var»-prinsipp som gjorde at loven ble stående. 

Kajakkpadlerne mente å kunne bevise at de hadde brukt stedet før loven ble skrevet i 1981. Derfor har de også hele tiden kunne bruke stedet uten å bryte lovverket. 

I 2005 kalte FMVE inn til møte for å informere om at det surferne driver med er ulovlig, konflikten fortsetter. 

I 2009 setter FMVE i gang av utarbeiding av en forvaltningsplan for å finne ut om lovligheten i å surfe på området. 

I 2013 Strammer FMVE grepet med den nye forvaltingsplanen. Både surferne og windsurferne etablerer hver sine klubber for å stå sterkere mot myndighetenes pålegg om forbud.

Saltstein Surfklubb sendte inn flere forslag til ny forvaltningsplan i 2013-2015, der blant annet ordlyden om ulovlig surfing skulle fjernes. Det er mye dialog med myndigheter og politikere for å påvirke og drive lobbyvirksomhet. Rikspolitikere blir kontaktet og Stortinget besøkes av styret i klubben.  

– Man forsøker å fremstå så positiv som mulig. Vi tok initiativ til at kjøring hele veien ned til spotten skulle stoppes, i organiserte med strandrydding og førstehjelpskurs for å ivareta sikkerheten, sier Ivar Trondsen.

2015 legges FMVE forvaltningsplanen ut på høring.

– Vi purret med jevne mellomrom uten å høre noe. Så plutselig i august 2010 kom det et nytt utspill fra Fylkesmannen der de la ut en ny justert Forvaltningsplan til «forenklet» høring, fortsetter Trondsen 

Forvaltningsplanen lå ute til høring fire år uten noe skjedde. Tverga (Ressurssenteret for egenorganisert idrett) tok kontakt med SSK og tilbød sin bistand. Tverga er direkte underlagt Kulturdepartementet. Tverga kontaktet FMVE med spørsmål om hvorfor forvaltningsplanen hadde ligget ute på høring i fire år uten at noen tok avgjørelse.  

I løpet av tre måneder var forvaltingsplanen godkjent. 

Høringen til den nye forvaltningsplanen var positivt innstilt. I november 2019 ble det tillat å surfe og windsurfe på Saltstein, da rapporter viste at surfing ikke var negativt for fuglelivet.  

Samtidig ble surferne og windsurferne lovet at ingen flere skulle bøtelegges for miljøkriminalitet. 

– Ornitologene har dessuten gitt oss trygghet for at deler av området er så lite brukt av fugl at det er forsvarlig å åpne for vannsport i enkelte områder 

Det var god grunn til feiring, men utfordringene er stadig der. Lovverket er midlertidig og om noen år skal forholdene tar opp til vurdering. Forvaltningsplaner skal rulleres med omlag fem års mellomrom. 

Filmen over ble laget i forbindelse med den midlertidige feiringen i 2013.