En gang på slutten av 80-tallet ble Saltstein oppdaget som et sted man kunne surfe på bølgene. Historien begynte med at de lokale Larvik-gutta Ivar Trondsen og hans bror Torgeir sjøsatte windsurferne sine ut fra de glatte rullesteinene utenfor Nevlunghavn, der de fikk satt ferdighetene på prøve i høy sjø og pålandsvind.
Lite visste de den gangen at Saltstein har noen svært spesielle kvaliteter som dette til samlingstedet for surfere på Østlandet i dag.
TIL MINNE OM: Dette gamle bildet av Saltstein fra 1991 brukes ofte av Saltstein Surfklubb som en påminnelse om at forholdene kan være fantastiske, og at stedet som surfspot har en lang historie. Bilde: Ivar Trondsen
Bølgene bryter ekstra ofte og litt større enn andre steder i området. Årsaken ligger noen hundre meter utenfor Saltstein, der den såkalte Norskerenna begynner. Dette er en dypvannsrenne som starter rett ut fra Mølen endemorene.
Herfra har isen gravd seg dypt ned langs kysten, forbi Jæren og hele veien til Stadlandet. Renna er bare 100 meter bred og leder derfor havets krefter inn i retning Oslofjorden og Saltstein. Det dypeste punktet ligger utenfor Arendal, hvor renna er 700 meter dyp. (utenfor Rogaland er den 250-300 meter dyp, og utenfor Stad 300-400 meter).
Til og med på dager der dønningene presser på med nordvestlig retning utenfor Jæren, klarer havet å svinge seg rundt Lista og videre opp langs kysten – og inn på «Steinane» som de lokale kaller Saltstein.
Istiden skal med andre ord ha mye av æren for at bølgene bryter som de gjør. En lengre kyststripe med store, glattpolerte rullesteiner ligger igjen etter isbreens lange reise over vårt langstrakte land.
Raet på Mølen er rester av stein fra Telemark, Buskerud og Vestfold som en «ny-etablert» strandsone. Bunnforholdene i bukta utenfor er dominert av de samme steinene. De bygger en naturlig mur på en dybde på 1-2 meter som dønningene må presse seg over for å komme forbi.
Resultatet er bratte, brytende bølger som kan surfes.
KANALISERER KREFTENE: Istiden har æren for de unike surfemulighetene på Saltstein. Hade det ikke vært for Norskerenna, så ville det ikke vært like store bølger, og heller ikke like ofte.
Etterhvert tok surfingen over for Ivar og broren. To ble til fem, fem til ti osv. Det ble et par gjenger med surfere og windsurfere, der vindfolket holdt på når det blåste og bølgerytterne helst når vinden stilnet.
For uinvidde til surfsporten er det ofte uforståelig hvordan bølgene kan rulle så massivt og uforstyrret helt uten vind. Men kilden til kreftene kommer ofte langveisfra, med energi som har bygget seg opp med stormer nord for England.
Det er slett ingen sjeldenhet i vinterhalvåret. Sommerstid er den store fordelen med Saltstein at den dominerende sørvesten (vinden) bygger seg opp til solide vegger på noen få timer. Noe som gjør dette stedet til et av de beste stedene å surfe i de varme sommermånedene her til lands.
HAPPY CAMPERS: Surferne på Saltstein holder på hele året, sommer som vinter. Bilde: Caroline Omlid
Nettopp derfor er Saltstein blitt episenteret for surfing på Østlandet. Selv om det finnes andre steder, er det her bølgene bryter oftest og størst. Et faktum ingen surfere rundt Oslofjorden kommer seg unna. I dag er det hundrevis av bølgeryttere i ulike varianter som har prøvd seg i brenningene på «Steinane»
Men det er skjær i sjøen – og de fleste ligger på land.
Det har det vært helt år 2000. En dag ble det satt opp en veibom som sperret for nedkjørselen og tilgangen til Saltstein som surfspot. Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Vestfold (FMVE) og grunneier hadde sett seg lei på aktiviteten.
De hevdet med hjemmel i en lov fra 1981 som om skal beskytte Mølen som fuglefredningsområde – at surfing er forbudt.
Med bommen ble det satt en effektiv stopper på det.
Loven hadde ingen tilbakevirkende kraft, hvilket betød at surfere og kitere fra nå av risikerte klekkelige bøter ved å ikke respektere reguleringen.
ULOVLIG I 19 ÅR: Fra år 2000 og frem til 2019 risikerte windsurfer, kitere og surfere bot hvis de benyttet seg av Saltstein. Bilde: Christian Nerdrum
Motstanden var sterk blant surferne, som på sin side mente det ikke fantes gode nok beviser for at disse aktivitetene faktisk forstyrret fuglelivet. Fylkesmannen i Vestfold trumfet med et «føre var»-prinsipp som gjorde at loven ble stående.
Kajakkpadlerne mente å kunne bevise at de hadde brukt stedet før loven ble skrevet i 1981. Derfor har de også hele tiden kunne bruke stedet uten å bryte lovverket.
I 2005 kalte FMVE inn til møte for å informere om at det vi driver med er ulovlig, konflikten fortsetter.
I 2009 setter FMVE i gang av utarbeiding av en forvaltningsplan for å finne ut om lovligheten i å surfe på området.
I 2013 Strammer FMVE grepet med den nye forvaltingsplanen. Både surferne og windsurferne etablerer hver sine klubber for å stå sterkere mot myndighetenes pålegg om forbud.
Saltstein Surfklubb sendte inn flere forslag til ny forvaltningsplan i 2013-2015, der blant annet ordlyden om ulovlig surfing skulle fjernes. Det er mye dialog med myndigheter og politikere for å påvirke og drive lobbyvirksomhet. Rikspolitikere blir kontaktet og Stortinget besøkes av styret i klubben.
BESKJEDEN CROWD: En vakker dag i 1990 står Ivar Trondsen klar for å hoppe uti på Saltstein med egenprodusert surfbrett av merket Zip. Dette var blant de aller første og utgangspunktet var et gammelt seilbrett. Bilde: Privat
– Man forsøker å fremstå så positivt som mulig. Vi tok initiativ til at kjøring hele veien ned til spotten skulle stoppes, i organiserte med strandrydding og førstehjelpskurs for å ivareta sikkerheten, sier Ivar Trondsen.
– 2015 legges FMVE forvaltningsplanen ut på høring. Vi purret med jevne mellomrom uten å høre noe. Så plutselig i august 2010 kom det et nytt utspill fra Fylkesmannen der de la ut en ny justert Forvaltningsplan til «forenklet» høring, fortsetter Trondsen
Forvaltningsplanen lå ute til høring fire år uten noe skjedde. Tverga (Ressurssenteret for egenorganisert idrett) tok kontakt med SSK og tilbød sin bistand. Tverga er direkte underlagt Kulturdepartementet. Tverga kontaktet FMVE med spørsmål om hvorfor forvaltningsplanen hadde ligget ute på høring i fire år uten at noen tok avgjørelse.
I løpet av tre måneder var forvaltingsplanen godkjent.
Høringen til den nye forvaltningsplanen var positivt innstilt. I november 2019 ble det tillat å surfe og windsurfe på Saltstein, da rapporter viste at surfing ikke var negativt for fuglelivet.
LOVLIG: For kajakkpadlerne (her Ross Richards) har det alltid vært lovlig å surfe på Saltstein.
Samtidig ble surferne og windsurferne lovet at ingen flere skulle bøtelegges for miljøkriminalitet.
– Ornitologene har dessuten gitt oss trygghet for at deler av området er så lite brukt av fugl at det er forsvarlig å åpne for vannsport i enkelte områder
Det var god grunn til feiring, men utfordringene er stadig der. Lovverket er midlertidig og om noen år skal forholdene tar opp til vurdering. Forvaltningsplaner skal rulleres med omlag 5 års mellomrom.
Fri Flyt skal i denne artikkelserien belyse Saltstein som surfspot fra ulike vinkler og interesser. Hva er det som er viktig for de ulike gruppene og hvordan kan alle bli tilfreds med hvordan det unike området kan bli benyttet.
Her kan du leste den første artikkelen i serien som tar for seg surfernes side av saken.
Dette er andre del av artikkelserien der windsurferne uttaler seg, og hevder at det alltid har vært lovlig å surfe på Saltstein.
For seks år siden ble det lagt ut en forvaltningsplan som åpnet opp for at det kan tillates surfing, men at det måtte på videre høring. Surferne har hatt en slags godkjennelse av fylkesmannen som sier at ingen skal bøtelegges i mellomtiden.
Filmen over ble laget i forbindelse med den midlertidige feiringen i 2013.
