Kiting på snø er en populær aktivitet her i Norge og foregår enten på ski eller snowboard. Frihetsfølelsen av å suse av gårde med hjelp fra vinden over vidder, islagte vann eller duvende fjell, trekkes ofte frem som motivasjonen til å drive med dette.
Norge har dessuten et utall fantastiske steder å drive med snøkiting.
Konseptet med kiting er at man gjennom 20-30 meter lange liner kan styre en drage som gir krefter til fremdrift når det blåser. Kiteren har ski eller brett på bena og holder i en kontrollbar (styrepinne), som avlaster kreftene i en trapes som festes rundt hoftene.
Kiten er svært egnet til lengre turer, ekspedisjoner og til og med toppturer, men mange driver også med freestyle, race og freeride.
LANGT PÅ TUR: Gleden mange søker ved å kite på snø er opplevelsen av å forflytte seg raskt på kort tid i vinterfjellet. Foto: Peter Lynn kites
De siste årene har det skjedd en liten revolusjon på utviklingen av kiter til bruk på snø og topptur, når det kommer til sikkerhet og brukervennlighet.
Pioneréne som bygde opp sporten på slutten av 90-tallet brukte utstyr som ble laget etter prøve-og-feile-metoden. De største utfordringene de sto ovenfor var smalt vindspekter, ustabile kiter og svake sømmer som sprakk.
Etterhvert som sporten ble mer kommersiell ble det raskt bedring på alle fronter, og de fleste produsentene skjønte at en kite måtte ha flere liner, slik at kunne kontrollere kreftene i kiten. Alle kiter har i dag fire eller fem liner. To av linene er festet i bakkant av kiten, og hvis man slakker på disse vil kiten trekke mindre. På fagspråket kalles det de-power.
I dag kan vi se tilbake på ti år med godt utstyr, som gjør opplevelsen bedre og tryggere for både nybegynnere og eksperter. Men også det siste tiåret har det skjedd mye med kiteutstyret.
Det har kommet utstyr tilpasset alle disipliner, nivåer og vindstyrker.
Her kan du lese om kiting på vann
VINDKRAFT: Alle kiter har i dag fire eller fem liner. To av linene er festet i bakkant av kiten, og hvis man slakker på disse vil kiten trekke mindre. På fagspråket kalles det de-power. Foto: Gin Kites
Hva slags kite skal jeg velge?
Det finnes i grove trekk to type kiter: De oppblåsbare tubekitene, og foilkitene, som får formen sin av celler fylt med luft. Inspirasjonen til denne type kite kommer fra paragliding. Det er her den største utviklingen har skjedd de siste årene.
Foilkite er den mest praktiske type kite for de som skal drive med snøkite.
Foilkite til snøkiting
Tradisjonelt sett er foilkitene ansett som snøkiterens førstevalg, og hvis du er ute etter fart og pallplass i regattaer, så er foilkite også ditt førstevalg.
En foilkite er lett å rigge opp og ned på vinterfjellet. Med fire eller fem liner, blir de også lette å å «launche» fra bakken. De er også tryggere i bruk på snøen.
Foilkiten tåler godt bruk på snø og pakker relativt smått i en sekk. I motsetning til en tubekite, så trenger du ikke pumpe de opp (med pumpe), og de er lettere å sikre på den glatte snøen.
En foilkite er bygget opp med celler/kammere som fylles med luft. Så lenge luften ikke slippes ut, eller kiten brukes i vind vil disse cellene opprettholde formen på kiten.
Profilen trenger riktignok litt hjelp fra støtteliner (bridles) som er plasseres på undersiden av vingen. Disse festes igjen til linene som piloten styrer kiten med gjennom styrepinnen (controlbaren).
Foilkite er kite-varianten som stort sett brukes til alle alle race-disipliner.
Valg av størrelse på foilkite finner du lenger ned i artikkelen.
KITE OPP: Stadig fler blir oppmerksom på mulighetene man har med å bytte feller med kite til toppturen. Foto: Gin kites
Singleskin-kites er førstevalget for toppturer og ekspedisjoner
Med én duk i stedet for to, blir singleskinkites ofte førstevalget til toppturer og ekspedisjoner.
Vekten blir redusert til 1,5 kilo, samt at de kan pakkes veldig smått. En single-skin-kite får plass til kiten i topptursekken sammen med alt det andre du skal ha med deg på topptur.
Men den aller viktigste egenskapen til disse kitene er bedre sikkerhetssystem.
Disse kitene har fem liner, der den femte er en sikkerhetsline festet i en tversgående line i selve kiten. Den er trukket fra den ene enden til den andre gjennom alle lamellene. Drar man i den, blir kiten som et trekkspill og legger seg død umiddelbart.
Størrelsen du velger på en single-skin-kite er tilsvarende foilkite. Mer om det lenger ned i artikkelen.
ÉN DUK: De nye snøkitene er laget med kun én duk. Det gjør at vekten er redusert til omlag 1,5 kilo, samt at de kan pakkes veldig smått. Foto: Håkon Mæland
Tubekite
En tubekite kjennetegnes ved at den har en halvmåneformet og fast profil som formes av en oppblåsbar tube. Ut fra denne tuben går det oppblåsbare spiler som gjør formen stiv og presis.
Tubekites er i hovedsak designet for bruk på vann.
De aller fleste tubekites har fire liner, der to er festet foran på kiten og to bak. Dette gir kiten god styring og vindspekter, og du kan slippe ut vindkrefter etter behov ved å vippe på kiten gjennom styrepinnen. Det er også med på å gjøre kiten sikrere i bruk.
Den stive, oppblåsbare profilen gjør tubekiten svært lett å re-launche, altså få opp igjen fra vannet hvis du krasjer den.
Tube-formen de aller fleste kitere bør gå for, om du ikke kun skal gjøre det på snø eller drive med race.
To typer tube-kite
Det finnes ulike variasjoner og former innad i tube-kite-segmentet. De deles ofte inn i C-kite og hybrid-kite.
Hvis du lurer på hva slags form av dette du skal velge av C-kite og hybrid-kite, så går du for hybriden. Den gir et større vindspekter, mer «de-power», mer løft, samt bedre sikkerhet. Dette er allroundkiten, som er mer enn bra nok for freestyle og wakestyle for de aller fleste.
VIDDA: Bjørn Kaupang på hjemmebane på Hardangervidda - med oppblåsbar kite. Foto: Haugastøl.no
Hvor stor foilkite?
Velg en kite som dekker 70 prosent av vindstyrken i området du vil holde på. Alternativt velger du størrelse etter den vindstyrken du foretrekker å kite. Ønsker du at kiting skal være en lettvindsaktivitet, så går du for en stor kite.
Og motsatt: vil du holde på når det trykker på litt ekstra, så velger du en liten.
På snø med en foilkite vil valget for en norsk kiter stort sett ligge et sted mellom 5 og 10 kvadrat, avhengig av vekt, styrke på kiteren og preferanser. En foil over 10 kvadrat anses som ganske stort for de fleste.
Kiterens vekt styrer valg av størrelse. En stor og tung kiter vil trenge en 10 kvadratmeters kite på sammen dag som en lett kiter vil trenge en 7-er, hvis de er på samme nivå.
En ivrig kiter som vil ha behov for mer enn én kite. Det vil antakelig bli tydelig om behovet vil strekke seg mot større eller mindre kite ved neste innkjøp. Kanskje har du også fått en preferanse på om lettvind eller hardvind appellerer mest.
EFFEKT: Det er vanlig å gå litt ned på størrelsen når man velger foilkite sammenliknet med oppblåsbar. Foto: Peter Lynn kites
Hvor stor oppblåsbar kite?
Velger du en oppblåsbar kite til bruk på snø er det vanlig å gå opp en par kvadrat sammenliknet med en foilkite. Den vanligste størrelsen er derfor en sted mellom 7 og 12 kvadrat for denne type kiter i fjellet.
En snøkiter med oppblåsbar kite, er kanskje ikke like fokusert på langtur og ekspedisjon, og er ofte mer interessert i å hoppe med kiten. En oppblåsbar kite har også litt mindre trekkraft sammenliknet med en foil.
De fleste som kiter med oppblåsbar kite på fjellet, bruke de samme kitene på vann.
Snøkiteren
Hvis du foretrekker å kite på snø, er det sannsynlig at du allerede eier et par med ski og støvler, eller snowboard. Isåfall kommer du deg unna regningen til en lavere prislapp. Ta det du har i første omgang. Om du ønsker et råd på hva som funker, så se etter ski med 100-110 mm midtbredde.
Det en fin mellomstørrelse for frikjøring, som holder det flytende oppå snøen, samtidig som det ikke blir for bredt i lengde. Du står stort sett på kant hele tiden. Om skiene blir for brede, så blir beina slitne og lei.
TILGJENGELIGHET: Det finnes tusenvis av lett tilgjengelige lavstatusfjell i Norge, som er perfekte til topptur med kite. Foto: Håkon Mæland
Brukt kiteutstyr
Kiting har et stort bruktmarked med mye bra utstyr til fornuftige priser. Utstyret har vært bra i mange år, så du trenger ikke være redd for å kjøpe brukt. Men orienter deg om skader, reparasjoner, harde krasjer, timer i bruk etc slik at du får en følelse av hva du kjøper.
En komplett kite-rigg inneholder controllbar, bag - og pumpe hvis den er oppblåsbar.
STYRE-ENHETEN: Sjekk etter om linene er uten betydelig slitasje når du kjøper brukte kite.
Trapes
For å avlaste kreftene fra kiten, er det nødvendig å bruke en trapes som kiteren har rundt livet. En løkke fra styrepinnen (controlbaren) som igjen er festet i fremlinene på kiten, hektes i en krok på trapesen og gir kiteren større kontroll på kiten.
Ved å skyve controlbaren fra seg, vil kiteren slippe krefter ut av kiten. Slipper piloten styrepinnen helt, vil det være en slags dødmannsknapp og kreftene slippes helt ut.
TRAPES: En trapes er ikke bare for å avlaste kreftene. Den gjør det også mulig for kiteren å trimme kraften i kiten.
Treningskite
Utstyrsprodusentene lager ingen nybegynnerkiter, selv om det er noen modeller som er bedre for de ferskeste enn andre. Det betyr ikke at det ikke har noe for seg å ta det litt rolig i starten. Et billig hensyn til egen sikkerhet er en treningskite.
De lages i mindre størrelser gir den samme grunnforståelse i hvordan en kite skal styres, som en «ekte» kite. Vanligvis er det satt opp med 2 eller 3 liner. Har du valget, så går du for den med tre. Den tredje linen er for du skal kunne slippe kiten i en sikkerhets-leash, evt slik at du kan rygge den opp igjen hvis du krasjer den med nesa ned i bakken.
Bruk noen timer med denne før du prøver deg på den store kiten.
BEGYNN ROLIG: Det kan være bra for helse og lommebok å øve litt på en litt snillere treningskite.
Kitekurs
Kiting er ikke så vanskelig når du først har lært deg det, men det er en del hensyn å ta. I løpet av et helgekurs i kiting har du lært deg det som trengs for å kunne utvikle deg videre på egenhånd. Læringskurven er bratt og på et par dager har du lært deg det viktigste innen sikkerhet, styre kiten og få den opp fra bakken.
Kursene på snø gir vanligvis rask progresjon, da det er mindre hensyn å ta. I tillegg til at kiting på snø er litt lettere å lære. Det er ikke uvanlig at deltakerene lærer seg å kjøre frem om tilbake i løpet av kurset.
Her kiter du i Norge
Uansett hvor du bor i Norge, er det ikke veldig langt til nærmeste sted å drive med kiting. Det finnes fortsatt områder som ikke er oppdaget, men de stedene som egner seg for kiting - er det stort sett kitere også.
Holder du på vinterstid, er gjerne de store viddene populære steder å dra:
Hardangervidda, Valdresflya, Haukeli, Finnmarksvidda og Eidsbugarden er populære steder å kite på snø. Her der det mye plass og ofte vind, som er gunstig uavhengig av retningen den kommer fra.
