I denne saken får du tips til valg av rett type kite til bruk på vann, snø eller begge deler. Hvilken størrelse skal du gå for og hva slags brett er best for deg.

Her finner du også en stor guide til de beste stedene å kite både i Norge og utlandet.

Annonse

Kiting er en relativt ny brettsport som etablerte seg på slutten av 90-tallet. Konseptet med kiting er at man gjennom 20-30 meter lange liner kan styre en drage som igjen gir krefter til vind-drevet fremdrift. 

Kiteren holder i en kontrollbar (styrepinne) og avlaster kreftene i en trapes som festes rundt hoftene.  

Kiten gir stor frihet og fleksibilitet til å bedrive et bredt spekter av disipliner på land og vann. På vann kan en kiter utføre mange av de samme triksene som en wakeboarder, men også hoppe høyt og lenge.

Det er dessuten disipliner som dreier seg om å holde på i bølger med surfbrett, konkurrere om å seile fortest mulig på en bane med racebrett eller kitefoil.

For de fleste handler det kanskje bare om å cruise frem og tilbake.  

Kiting på snø er også en populær aktivitet og foregår enten på ski eller snowboard. Også her er det mange som driver med freestyle, race og freeride. 

Selfie og snøkite
SNØKITE: Joachim Wille på langtur med kiten på fjellet. Foto: Joachim Wille

Kiten er også svært egnet til lengre turer, ekspedisjoner og til og med toppturer.  

Noen vil si at det har skjedd en liten revolusjon på utviklingen av kiter til bruk på snø og topptur, når det kommer til sikkerhet og brukervennlighet.

Pioneréne som bygde opp sporten på slutten av 90-tallet brukte utstyr som ble laget etter prøve-og-feile-metoden. De største utfordringene de sto ovenfor var smalt vindspekter, ustabile kiter og svake sømmer.  

Etter hvert som sporten ble mer kommersiell ble det raskt bedring på alle fronter, og de fleste skjønte at en kite måtte ha flere liner, slik at man kan kontrollere kreftene i kiten. To liner er festet i bakkant av kiten, og hvis man slakker på disse vil kiten trekke mindre. På fagspråket kalles det de-power.  

Bilde av Cory Roessler, som er ansett som pionéren for kiting på vann
ANTATT FØRSTEMANN: Cory Roessler var blant pionérene til kitesporten og gjorde seg spesielt bemerket med sin «reel-bar» som gjorde det mulig å sende opp kiten fra vannet. Brettene han brukte var mest som vannski å regne.

I dag kan vi se tilbake på minst ti år med godt utstyr, som gjør opplevelsen bedre og tryggere for både nybegynnere og eksperter. Men også det siste tiåret har det skjedd mye med kiteutstyret. Det har kommet utstyr tilpasset alle disipliner, nivåer og vindstyrker.

HVA SLAGS KITE SKAL JEG VELGE? 

Det finnes i grove trekk to type kiter: De oppblåsbare tubekitene og foilene som får formen sin av celler fylt med luft. Inspirasjonen til denne type kite kommer fra paragliding. Det er her den største utviklingen har skjedd de siste årene, men det betyr likevel ikke at foil er den rette kiten for deg.   

TUBEKITE 

En tubekite kjennetegnes ved at den har en halvmåneformet og fast profil som formes av en oppblåsbar tube. Ut fra denne tuben går det oppblåsbare spiler som gjør formen stiv og presis. 

De aller fleste tubekites har fire liner, der to er festet foran på kiten og to bak. Dette gir kiten god styring og vindspekter, og du kan slippe ut vindkrefter etter behov ved å vippe på kiten gjennom styrepinnen. Det er også med på å gjøre kiten sikrere i bruk.  

Den stive, oppblåsbare profilen gjør tubekiten svært lett å re-launche, altså få opp igjen fra vannet hvis du krasjer den.  

Tube-formen de aller fleste kitere bør gå for, om du ikke kun skal gjøre det på snø eller drive med race.  

Wakestyle med oppblåsbar kite
TILPASSET VANNBRUK: Den oppblåsbare tubekiten er den mest brukte varianten uavhengig om det er snakk om snø eller vann.

HVA SLAGS TUBE-KITE? 

Det finnes noen ulike variasjoner og former innad i tube-kite-segmentet.  

C-kite: Den ene varianten, har en tydelig C-formet profil. Buen har en kortere radius, er i hovedsak beregnet for freestyle og triks. Oppsiden med C-kite er den direkte følelsen og gunstige kvaliteter for en wake-styler som ønsker å poppe triksene fremfor hoppe skyhøyt med kiten. 

Hybrid-kite: Hybriden er mer dratt ut i buen har derfor et større areal i duken til å fange vinden. Den har en litt annen følelse og flyvekarakteristikk. For at den skal holde den utdratte formen når den utsettes for krefter, er den satt opp med støtteliner (derfor ble den også kaldt SLE kite tidligere – Supported Leading Edge) 

Hvis du lurer på hva slags form av dette du skal velge av C-kite og hybrid-kite, så går du for hybriden. Den gir et større vindspekter, mer «de-power», mer løft, samt bedre sikkerhet. Dette er allroundkiten, som er mer enn bra nok for freestyle og wakestyle for de aller fleste.   

Flat hybrid kite og C-kite
FLAT ELLER C: I grove trekk er det to typer kites å velge mellom: Den flate(re) hybrid-kiten og C-kiten.

FOIL-KITE OG SNØKITE 

Foilkite er den konstruksjonsformen der kiteren kan oppnå høyest fart. Derfor er det stort sett dette som brukes i alle race-disipliner. En foilkite er bygget opp med celler/kammere som fylles med luft. Så lenge luften ikke slippes ut, eller kiten brukes i vind vil disse cellene opprettholde formen på kiten.  

Profilen trenger riktignok litt hjelp fra støtteliner (bridles) som er plasseres på undersiden av vingen. Disse festes igjen til linene som piloten styrer kiten med gjennom styrepinnen (controlbaren).  

Tradisjonelt sett er dette ansett som snøkiterens førstevalg, men om du er ute etter fart og pallplass i regattaer, så er foil-kite ditt førstevalg. 

foilkite på vann
FOIL FOR FART: De paraglideraktige foilkitene er førstevalg for de som skal kjøre fort eller bare kiter på snø.

Singleskin-kites er førstevalget for toppturer og ekspedisjoner

Med én duk i stedet for to, blir singleskinkites ofte førstevalget til toppturer og ekspedisjoner.

Vekten blir redusert til 1,5 kilo, samt at de kan pakkes veldig smått. En single-skin-kite får plass til kiten i topptursekken sammen med alt det andre du skal ha med deg på topptur.

Men den aller viktigste egenskapen til disse kitene er bedre sikkerhetssystem. 

Disse kitene har fem liner, der den femte er en sikkerhetsline festet i en tversgående line i selve kiten. Den er trukket fra den ene enden til den andre gjennom alle lamellene. Drar man i den, blir kiten som et trekkspill og legger seg død umiddelbart.

ÉN DUK: De nye snøkitene er laget med kun én duk. Det gjør at vekten er redusert til omlag 1,5 kilo, samt at de kan pakkes veldig smått. Foto: Håkon Mæland
ÉN DUK: De nye snøkitene er laget med kun én duk. Det gjør at vekten er redusert til omlag 1,5 kilo, samt at de kan pakkes veldig smått. Foto: Håkon Mæland

HVOR STOR KITE SKAL DU VELGE? 

Velg en kite som dekker 70 prosent av vindstyrken i området du vil holde på. Alternativt velger du størrelse etter den vindstyrken du foretrekker å kite. Ønsker du at kiting skal være en lettvindsaktivitet, så går du for en stor kite.

Og motsatt: vil du holde på når det trykker på litt ekstra, så velger du en liten. 

Som norsk kiter vil valget stort sett ligge et sted mellom 9 og 13 kvadrat som første tube-kite. Hva som er en stor kite, vil dessuten variere med vekt og styrke på kiteren. Likevel anses 12 kvadrat og oppover som stort for det fleste, selv om dette vil være en helt gjennomsnittlig størrelse for en freerider i Norge.  

Gitt at du veier om lag 75 kilo, og skal stå på et standard twintip-brett, har vi laget et forslag til vindspekteret for en typisk hybrid-kite:  

HVOR STOR? Størrelse på kiten velger du i hovedsak på bakgrunn av din egen vekt og vindstyrke.
HVOR STOR? Størrelse på kiten velger du i hovedsak på bakgrunn av din egen vekt og vindstyrke.

Kiterens vekt styrer valg av størrelse. En stor og tung kiter vil trenge en 12 kvadratmeters kite på sammen dag som en lett kiter vil trenge en 9-er, hvis de er på samme nivå.  

En erfaren kiter med en vekt på 50-60 kilo vil kunne holde høyde på vannet i 6-7 sekundmeter på et vanlig twintip-brett.  

En like dyktig kiter på 80-85 kilo vil antakelig trenge 12 kvadrat for å få det samme trykket i den samme vindstyrken.  

En ivrig kiter som vil ha behov for mer enn én kite. Det vil antakelig bli tydelig om behovet vil strekke seg mot større eller mindre kite ved neste innkjøp. Kanskje har du også fått en preferanse på om lettvind eller hardvind appellerer mest.  

5 fete kite-triks - Lær deg stegene til triksene som imponerer

BRETT TIL NYBEGYNNER 

I sportens yngre dager var det mer snakk om hva slags brett en nybegynner burde velge. Etter hvert har utstyrsprodusentene fjernet nybegynnersegmentet for brett.   

BINDINGER ELLER FOTSTROPPER?

Mange kitere bruker faste wakeboardbindinger på brettet. Dette er for å kunne dra på litt ekstra i triksene og sitte bedre fast i brettet. En nybegynner bør bruke fotstropper. Det sitter godt nok, og gir en større trygghet i de fleste situasjoner. 

Bilde av et twintip kitebrett
TWINTIP: De fleste som kiter på vann ender opp med å velge seg et twintipbrett med fotstropper.

SNØKITEREN

Hvis du foretrekker å kite på snø, er det sannsynlig at du allerede eier et par med ski og støvler, eller snowboard. Isåfall kommer du deg unna regningen til en lavere prislapp. Ta det du har i første omgang. Om du ønsker et råd på hva som funker, så se etter ski med 100-110 mm midtbredde.

Det en fin mellomstørrelse for frikjøring, som holder det flytende oppå snøen, samtidig som det ikke blir for bredt i lengde. Du står stort sett på kant hele tiden. Om skiene blir for brede, så blir beina slitne og lei. 

TILGJENGELIGHET: Det finnes tusenvis av lett tilgjengelige lavstatusfjell i Norge, som er perfekte til topptur med kite. Foto: Håkon Mæland
TILGJENGELIGHET: Det finnes tusenvis av lett tilgjengelige lavstatusfjell i Norge, som er perfekte til topptur med kite. Foto: Håkon Mæland

BRUKT KITEUTSTYR

Kiting har et stort bruktmarked med mye bra utstyr til fornuftige priser. Utstyret har vært bra i mange år, så du trenger ikke være redd for å kjøpe brukt. Men orienter deg om skader, reparasjoner, harde krasjer, timer i bruk etc slik at du får en følelse av hva du kjøper.

En komplett kite-rigg inneholder pumpe, controllbar og bag.

Controlbar til kite
STYRE-ENHETEN: Sjekk etter om linene er uten betydelig slitasje når du kjøper brukte kite.

TRAPES

For å avlaste kreftene fra kiten, er det nødvendig å bruke en trapes som kiteren har rundt livet. En løkke fra styrepinnen (controlbaren) som igjen er festet i fremlinene på kiten, hektes i en krok på trapesen og gir kiteren større kontroll på kiten.

Ved å skyve controlbaren fra seg, vil kiteren slippe krefter ut av kiten. Slipper piloten styrepinnen helt, vil det være en slags dødmannsknapp og kreftene slippes helt ut. 

Bilde av en kiter med trapes
TRAPESEN: Trapesen har flere roller, og du holder ikke ut lenge uten en trapes.

TRENINGSKITE 

Utstyrsprodusentene lager ingen nybegynnerkiter, selv om det er noen modeller som er bedre for de ferskeste enn andre. Det betyr ikke at det ikke har noe for seg å ta det litt rolig i starten. Et billig hensyn til egen sikkerhet er en treningskite.  

De lages i mindre størrelser gir den samme grunnforståelse i hvordan en kite skal styres, som en «ekte» kite. Vanligvis er det satt opp med 2 eller 3 liner. Har du valget, så går du for den med tre. Den tredje linen er for du skal kunne slippe kiten i en sikkerhets-leash, evt slik at du kan rygge den opp igjen hvis du krasjer den med nesa ned i bakken.  

Bruk noen timer med denne før du prøver deg på den store kiten.  

bilde av en treningskite
BEGYNN ROLIG: Det kan være bra for helse og lommebok å øve litt på en litt snillere treningskite.

GÅ PÅ KITEKURS 

Kiting er ikke så vanskelig når du først har lært deg det, men det er en del hensyn å ta. I løpet av et helgekurs i kiting har du lært deg det som trengs for å kunne utvikle deg videre på egenhånd. Læringskurven er bratt og på et par dager har du lært deg det viktigste innen sikkerhet, styre kiten og få den opp fra bakken/vannet (re-launche).

Går kurset på vann, så  lærer du sannsynligvis å «body-dragge» etter kiten og kanskje har du fått din første tur på brettet.  

Kursene på snø gir vanligvis en raskere progresjon, da det er mindre hensyn å ta. I tillegg til at kiting på snø er litt lettere å lære. Det er derfor vanlig at deltakerene lærer seg å kjøre frem om tilbake i løpet av kurset. 

Les saken om hvordan du kommer i gang med kiting

DE BESTE STEDENE Å KITE I NORGE

Uansett hvor du bor i Norge, er det ikke veldig langt til nærmeste sted å drive med kiting. Det finnes fortsatt områder som ikke er oppdaget, men de stedene som egner seg for kiting - er det stort sett kitere også.

Se oversikten på Europas aller beste steder å kite flattvann.

Holder du på vinterstid, er gjerne de store viddene populære steder å dra:

Hardangervidda, Valdresflya, Haukeli, Finnmarksvidda og Eidsbugarden er populære steder å kite på snø. Her der det mye plass og ofte vind, som er gunstig uavhengig av retningen den kommer fra.

Skal du kite på vannet, er det enda flere kjente områder, fra Lista i sør til Tromsø i nord. En nybegynner bør oppsøke jevn vind og god plass med få faremomenter. Et sted der vinden blåser rett til havs er for eksempel ikke optimalt for en nybegynner.

HOT SPOT: Teibern på Larkollen er en trang, liten perle som blir beskyttet av en smal peninsula som går over i øya Danmark.
HOT SPOT: Teibern på Larkollen er en trang, liten perle som blir beskyttet av en smal peninsula som går over i øya Danmark.

Her finner du guide over noen av Norges beste og mest populære steder å kite på vann. Helt fra Oslofjorden, nedover kysten av Vestfold og Telemark, Tromøya og Lista i sør, videre via Karmøy, Jæren, Bergen, Voss, Vinge i Trønderlag, Malbukta i Møre og Romsdal og Sjølund i Tromsø.

Her får du også vite hvilke vindretninger de ulike spottene funker best på.

Les den omfattende guiden på Oslofjordens beste steder å kite. Fra Huk, helt innerst i Oslo til Verdens ende på Tjøme.