Det blåser friskt. Snøen er fast og fin. Ikke en sjel å se. To kiter klargjøres for sesongstart på kald snø. Det er fortsatt bare høst. Formen er litt rusten, men entusiasmen stor.
Vi har hele Valdresflya for oss selv, en eneste stor naturlekepark helt alene. Stillheten blir bare brutt av jubelrop og en og annen buldrende skrapelyd fra snøplog på fire hjul. En av brøytemannskapene stanser og slår av en prat.
– Det er ikke mye mennesker her oppe på denne tiden. Så det er morsomt med litt underholdning, sier Statens Vegvesen.
Det begynte slik: Kroppen sitrer og utålmodigheten verker i hodet. Mitt høyeste ønske er snø under beina. Men almanakken forteller at oktober måned fortsatt har noen dager igjen. En dag ringer kitekompis Remi Meum.
– Har du peiling på hvor vi kan finne snø nå?
Han forklarer at sponsoren trenger bilder, og det må skje raskt.
– Er du med? spør han.
I ren desperasjon kommer jeg på toppturene fra Valdresflya på maiføre med masse snø. Veien ligger på fjortenhundre meter over havet. Kan det være verdt et forsøk?
Lørdag morgen ligger tåken tett nedi dalen. Bilen slenger litt motvillig med bakenden på underkjølt regn. Vi ser fortsatt bare tåke og slaps idet vi passerer Bygdin på 1060 meter. Vi kjører rett forbi overnattingsstedet uten å oppdage det. Sikten er miserabel. Vinden er fraværende. Men snø er det, masse førjulssnø!
Skjermbilde 2015-02-27 kl. 10.48.03
Dagen ebber ut på Café Bageriet på Beitostølen. En solskinnsbolle gir trøst og håp om lysere tider.
Enda tidligere søndag morgen: Sjelden har det vært lettere å vekke Remi Meum. Himmelen er lettskyet og luften er kjølig idet tre forventningsfulle karer setter seg i bilen med kurs for Flya. Vel forbi Beitostølen går solskinnsdrømmene fra bakeriet oppfyllelse.
Veien fra Bygdin over Valdresflya er en sort strek over ei hvit dyne. Asfalten skjærer det store platået i to. Etter som vi nærmer oss forvandles slaps til fin snø. Snart kan vi tjuvstarte kitesesongen midt i tiden for mørke høstdepresjoner.
Valdresflya er en eneste stor lykkepille.
Men virkningen går over, dessverre. Veien over Flya stenges når vinteren setter inn for alvor.
Da er det bare å vente på våren.
Kiting på Valdresflya
Når fjellovergangen over Valdresflya åpner en gang om våren, vanligvis midt i april, åpnes et kiteeldorado på en diger, konveks høyfjellsslette. Valdresflya er høyfjellsplatået i den sørøstre ende av Jotunheimen, hvor Riksvei 51 binder Valdres og Gudbrandsdalen sammen. Høyeste punkt er Valdresflya Vandrerhjem på 1389 moh. Her må man parkere på siden av veien. Brøytemannskapene er forståelsesfulle.
REISEN DIT: E16 fra Oslo/Sandvika mot Hønefoss/Beitostølen, eller nordfra på Rv 51 fra Gudbrandsdalen. OBS: Veien vinterstenges. Den holdes åpen fram til ca. midt i desember, eller lenger - dersom forholdene tillater det. Sjekk veimeldingstelefonen 175.
FORHOLDENE: Flya er flat på begge sider av veien, men stiger slakt mot øst opp til Gråhøi (1779 moh.). Vestover reiser Jotunheimens 2000-metere seg. Flya funker på de fleste vindretninger, men oppsøk steder som har mest mulig fri vind. Snøen kan komme allerede i oktober. Rakk du ikke årets sesong, kan du se fram til prima vårkiting når veien åpner i april.
KOST/LOSJI: Beitostølen ligger 15-20 minutters kjøring unna. To alternativer er Beitostølen Camping&hytter og Kveto hytter.
MER INFO: Sjekk værforholdene på nettsidene intellicast.com, statkraft.no eller met.no.
