I dag ligger utfordringene innen gode rutiner og personlige tilpasninger. Det handler om å legge en god plan og være forberedt på vær og vind. Alle ekspertene Fri Flyt har et sterkt forhold til de norske bølgene og alt som kommer med av fordeler og ulemper.
Den åpenbare oppsiden med kaldt vann, er mindre folk i vannet og dermed flere bølger til deg som surfer, men kostnaden med kulda opplever mange som for stor. For flere av Fri Flyts eksperter, er ikke det største problemet at kroppen blir kald, men et sekundært problem som kommer snikende etter år med surfing i kaldt vann - «surfers ear».
Brusk som gror i øregangen og svekker hørsel, såvel som at det holder saltvannet fanget i øregangen om du ikke sørger for at det ikke kommer inn, eller får det ut hvis det gjør det. Det finnes bare én løsning på å unngå dette. Skulle problemet oppstå, har du mer å stri med.
Undersøkelser viser at opp mot 80 prosent av surfere er utsatt for surfers ear - men bare 3,5 prosent er klar over det.
Heidi Neerbye unner seg stadig vekk en tur nordover til Lofoten. Bilde: @surfarctic
HEIDI NEERBYE
Rastløs og kompromissløs jente med bopel på Østlandet er stort sett å finne der bølgene måtte bryte langs den norske kysten - også i Lofoten. Med mange timer i vannet, har hun etterhvert blitt blant Norges beste surfere.
Hva er utfordringene med å surfe i Norge når vannet er kaldt?
– Jeg syns egentlig ikke det er noe stress så lenge drakta ikke «flusher». Men når det blåser kuling og sludder fra nord og fingre og tær ikke kjennes lengre, så skal det helst ha vært en bra session.
– Det finnes kanskje noen fordeler ved det også?
– Den største fordelen syns jeg er at en er jo veldig beskytta under 6mm med neopren. I bare badebukse hadde et blåmerke fra en finne eller sten på bunn vært mye verre.
– Hva trengs for å ikke fryse?
– Det viktigste for å ikke fryse er en drakt som sitter godt på kroppen din. Altså riktig størrelse og at det ikke er mye hulrom i korsryggen for eksempel. Alle har sin egen fasong og alle merkene der ute er forskjellig.
– Har du noen personlige triks og justeringer du bruker for å ikke bli kald?
– Være i bevegelse er viktig for å holde varmen. Kokosfett eller vaselin i ansiktet når det er skikkelig kaldt. Legger også klærne strategisk til sånn at det blir enkelt å kle på seg etterpå. Vrengte sokker er kjipe når fingrene er numme.
– Når kjenner du at det er på tide å komme seg på land?
– Når motorikken feiler, det blir vanskelig å artikulere og føttene er blitt stubber.
– Har du erfaring med surfers ear, eller tar du noen hensyn til det?
– Jeg har litt problemer med det ene øret og får fort ørebetennelse. Bruker alltid en ørepropp, spesielt hvis det blåser. Men så lenge man har hette på så pleier det å gå greit.
– Hva er typiske feil folk gjør når det kommer til å surfe i kaldt vann?
– Jeg vil tippe at det er våtdrakta som ikke sitter som den skal. Viktig å få hjelp av folk som kan det for å finne riktig størrelse og passform. Første drakta mi var altfor stor, men jeg ante ikke hvordan det skulle være. Heller ikke vask drakta i varmt vann og ikke heng den til tørk etter skuldrene. Da holder neopren seg og skulderpartiet forblir tight.
Enten det er til surfing, kiting, windsurfing eller annen vannsport, så er det tre ting du skal tenke på når det kommer til valg av våtdrakt: bruksområde, tykkelse og størrelse på drakten.
MYE I VANNET: Heidi Neerbye har fått på seg en konkurranse-jersey for anledningen. Et plagg som til opplysning ikke bidrar til mer varme. Foto: Runa Andersen
FRODE GRØNVOLD
Frode Grønvold er av landets mest aktive surfere på Østlandet, og holder det gående uansett sesong. Jobber for tiden i Norrøna der han blant annet har ansvaret for utviklingen av deres våtdrakter.
– Hva er utfordringene med å surfe i Norge når vannet er kaldt?
– Foruten det åpenbare vil jeg si utfordringen er en slags nedsatt funksjonsevne fordi det kreves mere av kroppen. All gummien gjør oss tregere, det er mindre følelse med brettet osv.
For en som har bikket 40 og aldri har hatt noe videre hurtighet å vise til så kan det til tider være ganske ydmykende. Blir det ordentlig kaldt, så er det også en mental utfordring da hodepinen fra hold downs kan sette en fullstendig ut av spill.
I store eller tunge bølger er definitivt O2-opptaket et problem. Det krever mye mere oksygen med all gummien og det er greit å ha litt pust når vi blir holdt nede.
– Det finnes kanskje noen fordeler ved det også?
– Definitivt! Mektige naturopplevelser i bølger uten masse mennesker.
– Hva trengs for å ikke fryse?
– Spar ikke på utstyret! Kjøp drakter, hansker og sko fra de beste merkene på markedet og ta godt vare på det. Da holder det dobbelt så lenge. Med dagens teknologi og fremskritt holder det med 5,5mm drakt, 5mm hansker og 7mm sko.
Komfortgrensen er individuell, men dette er hva jeg bruker til vannet fryser over. En varm skifte-kåpe masse dun og ekspedisjonsutstyr tilgjengelig gjør det også enklere.
– Har du noen personlige triks og justeringer du bruker for å ikke bli kald?
– Med årene har jeg lært meg å gå i land og innta væske og næring en gang i timen så jeg har energi til å holde bevegelse. Da unngår man gjerne å bli kald. Ellers har jeg som regel en sjokkis på lur i drakten. Mye myter der ute med varmt vann i skoene før man går uti, men det er bare tull. Du ender bare opp med å løse opp limet og korte ned levetiden til utstyret. Varmen kommer innenfra, så det eneste trikset som gjelder er bevegelse.
– Når kjenner du at det er på tide å komme seg på land?
– Når jeg ikke føler føttene lengre. Når det er som å gå på spiker når du setter føttene på brettet er det over.
– Har du erfaring med surfers ear, eller tar du noen hensyn til det?
– Kronisk. Jeg skyller ørene med ferskvann etterfulgt med ACO Alsolsprit. Kjøpes på Apotek i Sverige. Det tørker ut øret så en unngår at fuktighten blir sittende i øret.
– Hva er typiske feil folk gjør når det kommer til surfing i kaldt vann?
– Uten tvil når vi er i for dårlig padleform og ender opp med å sitte for mye stille.
Mangfoldet av surfbrett er enormt. Longboard, shortboard, softboard, fish - for å nevne noen. Her guider vi deg gjennom jungelen, slik at du lettere kan velge det riktige brettet for deg.
VARMIFORNIA: En sjelden gang går det an å flekke av seg alt neoprenet i Norge også, men det hører til sjeldenhetene. På land derimot, er ikke Frode Grønvold spesielt sjenert. Foto: Vinter.
FRODE GOA
Stavangerbasert surfer som får med seg alt som treffer av swell på vestkysten. Driver kultsjappa Kant i Stavanger og blåser for tiden liv i skatemerket Shit. Selv om Goa pusher 40, har han plass på det norske landslaget i surf.
– Hva er utfordringene med å surfe i kaldt norsk vann?
– Største utfordringen er vel at det ofte er vindfullt og surt, og at det faktisk er mye kaldere enn hva gradestokken viser. Altså den effektive temperaturen kan være 5-10 grader lavere enn hva som meldes. Når en er på jakt etter bølger, og bruker tid på å springe ut av bilen og leite og vurdere, så synker kroppstemperaturen og det blir vanskeligere å motivere seg selv til å faktisk hoppe uti.
– Det finnes kanskje noen fordeler ved det også?
– Om det er skikkelig surt, så er det jo få folk i vannet, og en får da ofte solo-sessions og alle bølgene for deg selv.
Her er tidenes mest komplette guide til norske bølger. 41 surfspots fra Lofoten i nord til Lista i sør.
– Hva trengs for å ikke fryse?
– En skikkelig vinterdrakt med integrert hette er å anbefale. Og tykke sko og hansker (helst vanter eller lobsters). Jeg selv kjører 5-3 mm da jeg har økter på ca 2 timer og har funnet ut at det er optimalt for min del. Men en får jo drakter på 6-5mm også som er varmere, men til tykkere drakt til mindre elastisitet og mindre bevegelighet.
– Har du noen personlige triks og justeringer du bruker for å ikke bli kald?
– Kjører super-aktivt hver økt, så en padler masse og holder varmen, samtidig får en masse bølger. Etter en bølge, når en padler ut, sprell også med bena for å holde varmen. Jeg tenker: «få det surfa», og gi jernet når du først er i gang.
– Når kjenner du at det er på tide å komme seg på land?
– Blir som regel sliten etter to timer med surfing og padling. Sjelden jeg går på land fordi jeg er for kald. Kan ikke huske sist, så det må være mange år siden.
– Har du erfaring med surfers ear, eller tar du noen hensyn til det?
– Bruker jo hette om vinteren og caps med neopren ørebeskyttelse om vår, sommer og høst. Viktigste for å unngå surfers ear er jo at det ikke er kald trekk på ørene. Mange venner har operert både en og to ganger, og både venstre og høyre øre. Til nå har hette og caps holdt meg frisk.
– Hva er typiske feil folk gjør når det kommer til surfing i kaldt vann?
– At man er passive. Venter på at bølgen skal komme til seg istedenfor å være aktiv og padle dit bølgen bryter. Da blir en fort kald og enda mere passiv.
FRODE X 2: Frode Goa er en av landets absolutt mest aktive surfere og holder det gående hele året. Bilde: Ivar Vasstveit
THOMAS G. OLSEN
Med årelang erfaring fra drift av surfbutikk(er) vet Thomas G. Olsen hva som er viktig når det kommer til valg av utstyr. Han har selv et utall timer i vannet og er kjent for sine sterke meninger om surfkultur og sporten generelt.
– Hva er utfordringene med å surfe i kaldt, norsk vann?
– Nedkjøling er den største faktoren, og det å pisse i drakten er kort nytelse. Ulempen er at du tærer på liming, og drakten vil til slutt lukte.
– Det finnes kanskje noen fordeler ved det også (ikke urineringen, men surfing i kaldt vann)?
– Fordelene er at man ikke har noen hai som har lyst å smake på deg. Den aller største fordelen er at det er mindre crowds og renere vann.
– Hva trengs for å ikke fryse?
– En god drakt som passer. Ikke nøy deg med noe som nesten passer. Passform er alfa og omega. Hvis en leverandør ikke passer deg på din lange tynne, eller din lille knepte kropp. Så prøv en annen leverandør. Det er ingen leverandør i dag som vinner Nobels innovasjonspris. Det er ganske likt over hele fjøla. Slutt å klage på draktene. De holder en sesong om du surfer en del.
– Har du noen personlige triks og justeringer du bruker for å ikke bli kald?
– Ja, padle mye. Velg en surfspot der det ikke ligger noen. Folk er totalt skjermet for at 100 meter lengre borte er det en litt mindre bølge som bryter nesten like ofte, men ingen uti. La meg si det slik, måtte det vare!
Hvordan klarer en helikopterpilot å være familiemann, drive surfebutikk og likevel være i vannet 15-20 dager dager i løpet av en måned?
Ull under våtdrakt fungerer ikke, rash guard øker nedkjøling. Go naked!
– Når kjenner du at det er på tide å komme seg på land?
– Når kroppen sier ifra, blæra har skrumpa inn, og urinen nesten tyter ut øynene, kom deg inn. Følg kroppens varsler, de er der for en grunn. Du unngår nedkjøling, som kan gi deg komplikasjoner med ledd når du blir eldre.
– Har du erfaring med surfers ear, eller tar du noen hensyn til det?
– Surfers ear er ikke kjekt. La meg forklare det så akkurat du forstår det. Første gangen jeg opererte det ene øret, så skar de av bak øret, flippet det fremover og boret opp øregangen.
Huden hentet de fra låret, så jeg har noe rar hårvekst i området. La det tilbake og limte det på. Ja, det er like drit som det du leser, det kommer enda brusk ut bak øret mitt fra boringen.
De andre gangene var verden gått fremover, nå skjærer de et snitt, og driller opp. Mye bedre, mindre vondt, fortsatt ikke å anbefale. Bruk hette og gjerne øreplugger, så utsetter du det, eller i beste fall unngår det.
Surfers ear kalles også swimmers ear. Noen er mer utsatt enn andre, jeg har borret 4 ganger, og må inn igjen. Øregangen blir langsom tettere, og til slutt får du ikke ut vannet etter surfing. Legg noe vann fra Kuta beach inni der, la det ligge og varme seg noen dager, så har du det morsomt resten av ferien.
Begynner du å få det, få det sjekket, og ta høyde for kraftig ørebetennelse selv med en liten Granca-tur. Ikke gjør deg selv så vondt.
Selv bruker jeg Tobrasone som egentlig er foreskrevet for øyebetennelse. Dette er ikke tjukt, og tetter ikke øregangen, men flyter inn, tar knekken på betennelse kjapt. Kun på resept, og brukes de gangene jeg kjenner at nå blir det betennelse i øret.
UTEN BESKYTTELSE: Thomas G. Olsen - fra en tid da han slurvet med ørebeskyttelsen. Bilde: Christian Nerdrum
CHRISTIAN NERDRUM (UNDERTEGNENDE)
Jeg er kanskje like mye en vannmann som surfer, selv det er bølgene han de siste 10 årene har viet mest oppmerksomhet. Kan se tilbake til en aktiv karriere innen kiting og et par NM-gull i beltet.
De siste par årene har jeg dessuten drevet mye med wingfoiling.
Med rett utstyr er det egentlig ikke så vanskelig, og kulde er relativt. Jeg tror de fleste sliter mest med den psykiske sperren og tanken på å fryse. Det handler om å være godt forberedt og innstilt på at det er kaldt. Har du tykk nok drakt og neopren på føtter og ben og hode, skjer nedkjølingen sakte og kontrollert slik at du skal ha masse tid til å komme deg på land om det skulle bli for kaldt.
Den eneste nedkjølingen jeg har opplevd som skummel, er når du får nedkjøling i hodet etter en vask eller gjentakende duckdives. Det kan være ubehagelig og man kan bli svimmel og kvalm. Har du tykk hette må det stort sett være kaldere enn 6 grader for at det skal skje.
Etter mine preferanser er det vel egentlig mest fordeler. Færre folk i vannet og bedre bølger vinterstid.
For å ikke fryse trenger du en tykk nok drakt uten hull, i rett størrelse og god passform . Er det skikkelig kaldt, må jeg ha 6 mm og integrert hette. Noen mener det holder med 5 mm, men ikke for meg. Jeg må dessuten ha de tykkeste skoene (8 mm) og de tykkeste hanskene.
Også her er passformen er veldig viktig. De skal sitte godt. Når vanntemperaturen bikker 12-14 grader og det ikke blåser, går jeg over på 4 mm, men trekker ofte på en «løs» hette. Mange forventer at drakten deres skal holde i 10 år. Det gjør den dessverre ikke. Heidi har noen gode tips på vedlikehold.
Triks og justeringer for ikke å bli kald
1. Hold deg varm mens du skifter. Pass på å ikke bli kald på føttene. Det er så godt som umulig å reversere.
2. Kuldekrem når det er bitende kaldt (men ikke når solen tar)
3. Drakten skal trekkes over hansker og sko.
4. Pannebånd i neopren (når det er grisekaldt).
5. Neoprenshorts (når det er grisekaldt).
6. Tett overgangen mellom drakt og våtsko for at det ikke skal slippe inn vann (når det er skikkelig kaldt).
8. Stram strikken på brystet for å tette drakten bedre. Gjør det samme med hetten.
9. Beveg deg i vannet.
10. Etter hver økt kan det være smart å dryppe ørene med øredråper som du dessverre ikke får kjøpt i Norge. Det heter Macks og samler det saltvannet som har lagt seg i øregangen, slik at du får det ut. Sliter du med tette øreganger, kan følelsen av ørebetennelse komme snikende.
11. Bihulene må tømmes for vann. Blir du vasket er det fascinerende hvor mye vann som kan komme ut av nesa. Gjør du ikke det, så får bakteriene (og viruset) fra saltvannet «bein» å gå på.
12. Ta en magnesiumpille morgenen før du hopper i vannet. Spesielt når det er kaldt i vannet, evt når du begynner å fryse. Da kommer nemlig også krampene lettere. Magnesium hjelper mot dette. Og drikk godt med vann.
Når er det på tide å komme seg på land?
Jeg er alt for dårlig til å kjenne min egen begrensning, men kommer kulda snikende er det nesten alltid føttene som «får det» først. De stikker ned i vannet og er utsatt. Når bena føles som trestubber er det sjelden at resten av kroppen fungerer som den skal også. Når du stivner i ryggen er situasjonen ganske håpløs. Komme seg på land.
Av hensyn til gjengrodde øreganger og surfers ear bruker alltid enten hette eller propper. Synes det er noe dritt, men jeg har ikke noe valg.
Den største feilen feil folk gjør når det kommer til surfing i kaldt vann, er at de ikke kostnaden som kreves, og forventer for mye av det utstyret de har.
– DETTE HAR JEG ALLTID MED MEG
Undertegnede har et lite kit med livsnødvendige saker for å unngå problemer i kulda:
