Mens man som skikjører og snowboarder gjerne står som en keeper med krummet rygg, er grunnposisjonen for surfere nesten motsatt. Ryggen skal være svai, og man har en mer retningsorientert posisjon med kroppen enn på snowboard.
Hele veien fra føttene, via ankler, knær og hofter skal bevegelsen komme i en vriding som i stor grad initieres med svingende armer – men skal bevegelsen bli som hos proffene, så holder det ikke at bare armene peker deg i en ny retning. Alt må med.
Posisjonen du får når du surfer kommer som konsekvens av popup-en du hadde. Treffer du godt på hvordan du reiser deg, så kommer du deg også raskere og lettere i en god posisjon.
Blir du hengende igjen med feil stance på brettet, kan det være vanskelig å ta igjen det tapte. De første sekundene du har bena på brettet kan være helt avgjørende for at du rekker å få nok fart og posisjonerer deg i forhold til bølgen. Det er vanskelig å få til når bena står feil.
Det er lov å øve på pop-up på land. Enten du bruker et brett som tåler denne type bruk eller at du ser for deg et brett du skal opp på. Er det sand der du er, så kan du tegne opp brettet.
En surfer har et helt annet bevegelsesmønster enn de fleste andre sporter. Derfor er også grunnposisjonen en helt annen.
Her kan du lese om hvordan du reiser deg på surfbrettet.
HOLD STILEN: Nordmenns bakgrunn fra snowboard og ski kan være både positivt og negativt. Joel Stevenson er derimot oppvokst med australske bølger i morsmelka. Det betyr svai korsrygg, fritt blikk og fleksible skuldre. Foto: Christian Nerdrum
SLIK SKAL DU STÅ NÅR DU SURFER
FØTTER: I stor grad her bevegelsen begynner. Føttene forteller hva brettet skal gjøre. Erfarne og gode surfere er flinke til å flytte føttene frem og tilbake på brettet, avhengig av hva slags manøver de gjør eller skal gjøre. Du oppnår mer fart ved å stå langt frem, men brettet svinger bedre hvis du setter bakfoten langt bak og følger på med framfoten.
ANKLER OG KNÆR: Gode surfere har masse bevegelse hele veien fra føttene, anklene og knærne. Bakerste kne vinkles ganske mye inn mot midten av brettet og gjør det mulig for resten av kroppen å vri seg. Ikke minst hoftene. Hvis ikke hoftene får bli med, stivner dette området og låser resten av bevegelsen.
Du kan sammenlikne med en snowboardstance med for mye vinkel på bakfoten. Det vil gjøre at du lettere kan kjøre switch, men også at knær og hofte stivner, slik at du ikke får vridd deg inn i posisjon og lagt brettet på skjær.
Knekken i kneet er også for å flytte balansepunktet, slik at tyngdepunktet sentreres under kroppen.
OVERKROPPEN: I rak motsetning til en snowboarder, skal surferens korsrygg være svai og brystet frem - med en vriding i retning av der du surfer.
Dette gjør at kroppens akse lettere vris, om det skal være opp, ned eller fra side til side. En surfer skifter retning ofte og mye, samtidig som bevegelsesretningen er mer tredimensjonal enn på ski og brett.
ARMENE: I tillegg til å være surferens motor når man padler, er det i hovedsak armene som i stor grad initierer alle bevegelser. Hvis du skal i en gitt retning, begynn med å svinge armene dit du vil. Skal du tilbake i et cutback, så vrir du hele kroppen tilbake og peker i retningen du skal.
ØYNE: Øynene dine styrer retningen til kroppen og skal jobbe i tett samarbeid med armer og skuldre.
SJEKK UT FRI FLYTS SKOLE FOR VIDEREKOMMENDE SURFERE
