Slik ble de enda bedre til å surfe

Noen vil kanskje mene det bare skulle mangle, at jeg etter 12 år med relativt høy innsats, skulle kunne kalle meg såpass: Avansert. Det synes ikke jeg. De skulle bare visst hva som egentlig ligger bak dette ordet. En slik tittel kommer ikke gratis, selv om den er aldri så selvutnevnt.

Selv om man har surfet en god del, har er det alltid uendelig mye å lære.

Denne saken er republisert.

Det er ikke få turer. Gode som dårlige. Alt for mange. I hvert fall om du spør min samboer, og CO2-samvittighet. 12 år med frustrasjoner og knot – som på et masochistisk vis likevel har vært kilde til inspirasjon og motivasjon til å fortsette. Det er nemlig noe vi surfere har til felles.

«Only a surfer knows the feeling»

Vi gir ikke opp. Ikke når vi først blir bitt av basillen. Da er det ingen vei utenom. Nå skal jeg altså på kurs. Jeg har en sterk følelse av hva det første rådet kommer til å bli. «Only a surfer knows the feeling», sies det. Og det stemmer.

Enten du er på din første grønne bølge eller konkurrerer på toppnivå. Gammel som ung. Gleden av å surfe er ofte den samme. Mestringen, følelsen av fremgang og kontakten med naturen. Og motgangen, selvfølgelig. Den positive motgangen. For surfing er en vanskelig sport å lære.

Det er den for alle. Men det er heftig fra første stund, og det er passer for alle som tåler vann. Nå som Norge er i ferd med å bli en surf-nasjon, er det også en betydelig andel surfere som begynner å få dreisen. En av de som har bidratt er superinstruktør Paulo Rodrigues, som jobber for Lapoint.

– Skandinavere har ofte en gunstig bakgrunn fra ski og snowboard som kan overføres til surf, men teknikken har likevel mange ulikheter når det kommer til armbruk, og i noen tilfeller vektfordeling, svarer Paulo på spørsmålet på om det går an å si noe generelt om skandinaviske surfere.  

Det var der vi gikk på en smell, hele gjengen. Feil eller manglende armbruk. For mens man på ski og snowboard bruker et helt liv på å finne ut av armbruken, gjør man også det i surf. Forskjellen er at man på snø helst skal holde de temmelig rolig, mens armene for en surfer brukes langt mer aktivt. Legger du opp til en cutback der du i prinsippet svinger minst 180 grader tilbake inn mot der bølgen bryter, er det armene som leder veien.

Hode, skuldre og hofte følger etter. Årsaken til forskjellene er at en på snø stort sett følger fallretningen. Surfing innebærer mye mer ekstreme vinkler og retnings-skift. Da må også teknikken bli mykere med vridninger fra ankelledd, knær, hofte, rygg og skuldre - og mye armbruk. En skater vil faktisk benytte seg av de samme prinsippene der armene leder an.

Første leksjon med Paulo går ut på at han sitter på land og filmer, mens vi surfer så godt vi kan. Når vi da får se materialet etterpå er mye av det samme vi får beskjed om: «Bruk armene»

– Armene er alltid aktive. Ikke bare i svingene, men også når du står på bølgen og pumper fart, sier Paulo. Som en slags sveiv. Rolig fremarm, men bakarmen skal gå som en sveiv når du står på tvers av bølgen for å bygge fart. 

Paulo spoler litt videre og finner et klipp av undertegnede. Jeg vet godt hva som kommer nå. Mitt flaueste og mest plagsomme problem, som tross alt har blitt bedre, men langt fra bra nok. 

– Du bruker for lang tid til å komme opp, sier Paulo. 

Jeg prøver å forklare meg med en gammel ryggskade og lange bein. 

– Alle har sine problemer, og dette fikser du på land, forklarer han kjapt. Og betrygger meg med at man nesten aldri kan bli rask nok opp på brettet. 

– Før neste økt skal vi bruke 20 minutter på oppvarming og øvelser som får deg raskere på beina. Er du raskere på beina med rett fotposisjonering og balanse, så får du et helt annet tidsoverskudd med mulighet til å kartlegge bølgen og resten av bølgerittet. 

Etter gjennomgangen og påfyll av mat er vi etterlatt til oss selv. Inge Anundskås, svenske Johan Bergsten og jeg stikker for å øve på det vi har lært mens Paulo fortsetter med et annet kurs. Nå er det «intermediate»-surfere som står for tur og Kristine Tofte fra Stavanger er en deltakere. 

– Jeg jobber med å utvide bølgespekteret mitt. I mindre bølger er jeg veldig komfortabel, men ikke når bølgene blir større og raskere, forteller Kristin, som i motsetning til meg så frem til å se seg selv på film og lære av det.

Problemene folk sliter med er individuelle og litt avhengig av hvor i utviklingen du har kommet. Selv om Paulo ikke underviser på nybegynner-nivå, ser han likevel en del generelle trekk. 

– På første nivå er det vanskelig med balanse, mobilitet, utholdenhet, havet og de varierende forholdene, samt mangelen på kunnskap. Når man blir litt bedre og beveger seg inn på nivå 2 er fortsatt mobilitet en utfordring, samt koordinering av bevegelser og forståelse av bølger, forklarer Paulo

Paulo mener en surfer på nivå 3 sliter fortsatt med bølge-lesing, hastighetsgenerering og generell kontroll. Når og hvordan de ulike problemene slipper taket etterhvert som en beveger seg inn i intermediate-land vil naturligvis variere.

«Med bare tre år som aktiv surfer er Sturla Fagerhaug allerede blitt en av landets beste. Han gir Paulo litt av æren.»

Selv om det ikke er så vanlig å melde seg på slike kurs for nordmenn, er det stadig fler av norske toppsurfere som har gått til Paulo for coaching. Med bare tre år som aktiv surfer er Sturla Fagerhaug allerede blitt en av landets beste. Han gir Paulo litt av æren.

– Første gangen ble jeg bare med helt tilfeldig. Det var en ledig plass, og jeg var på campen. Selv om det meste av informasjonen ble litt glemt den gangen, fikk jeg ved neste kurs veldig stor fremgang på en uke. Sånn har det egentlig fortsatt, for jeg har hatt en del timer med Paulo nå, sir Sturla.

Han sier at han gjerne skulle gjerne hatt kurs med han 10 ganger i året.

– Jeg tror det hadde gitt helt syk forbedring. Men heldigvis så har jeg alltid ting å jobbe med i lang tid etter jeg har tatt kurs. Det er veldig positivt om vil unngå dårlige vaner som gjør det vanskeligere å forbedre seg i framtiden.

Surfing er en klassisk freeridesport der folk tradisjonelt har lært seg kunsten på egenhånd, men i dag har faktisk de fleste toppsurferne egen coach. Nivået er så høyt at du ikke kommer utenom. Da bør det være greit for oss andre også. Det er ikke noe nederlag. Men du må jo være innstilt på å få tilbakemelding, og se seg selv surfe med stil og teknikk som kanskje ikke helt står til selvbildet.

Inge Anundskås

Hvorfor meldte du deg på kurs? 

– Jeg trenger all den hjelp jeg kan få og kjenner flere som har tatt dette kurset før. 

Hva regnet du med å lære på dette kurset? 

– Riktig teknikk for basis-manøvre og hva som er det viktigste for meg å fokusere på for å bli bedre. 

Var du kjent med de utfordringene du slet med? 

– Delvis, men kurset ga meg noen nye tips i forhold til riktig teknikk som jeg ikke var klar over. Og armbruk. 

Er dette noe du klarte å gjøre noe med under kurset? 

– Delvis, men har fortsatt mye å gå på før det sitter. 

Klarer du fortsatt ha dette i bakhodet når du surfer? 

Stort sett, selv om det er lett å glemme seg når man først får en fin bølge. Det funker bra å ha én eller to ting som man tenker litt ekstra på i vannet, i tillegg til å ha det gøy selvfølgelig. 

Hva er problemene du prøver å løse i dag? 

– Prøver å bli flinkere til å plassere meg rett på bølgen for å få mer fart og jobbe videre med tilbakemeldingene jeg fikk på kurset. 

Tips til andre som prøver å bli bedre 

– Be kompisene dine til å gi deg tilbakemeldinger når dere surfer sammen. Fortell gjerne hva du øver på så er det lettere for andre å vite hva de skal se etter og gi gode tips underveis.

Johan Bergsten

Hvorfor meldte du deg på kurs? 

– For å få hjelp til å komme videre i surfingen, og nå nye mål. 

Hvilke forventninger hadde du i forkant av kurset?

– Jeg hadde nok en tanke om at jeg skulle få 2-5 saker å jobbe med, men endte egentlig opp med én som hovedfokus. Det synes jeg var bra.

Har du vært kjent med de utfordringene du sliter med? 

– Nei.

Hvordan har du blitt du korrigert? På hvilke områder?

– Gjennom video-coaching fikk jeg sett selv hvordan jeg surfer. Paulo ga meg råd der det trengtes mest, og det handlet mye om armbruk. 

Er dette noe du klarte å gjøre noe med under kurset?

– Selvfølgelig prøvde jeg gjøre endringer så snart jeg ble klar over problemene. Men det er noe å jobbe med i lang tid. 

Hva med i dag? Klarer du fortsatt ha dette i bakhodet når du surfer? 

– I dag jobber jeg mye med de detaljene treneren pekte på, og ha de i bakhodet hver gang jeg padler ut. 

Hva er problemene du prøver å løse i dag? 

– Min store utfordring er egentlig fortsatt å bruke bakarm og overkropp riktig. 

Tips til andre som prøver å bli bedre.

– Følg med på gode surfere i vannet og lær av de. Bruk internett og søk på probemene du sliter med. Kjøp en surfskate og surf så mye du kan.

Sturla Fagerhaug

Hvilke forventninger hadde du i forkant av kurset?

– Nå har jeg hatt en del timer med Paulo, og pleier ikke ha så store forventninger. Prøver mer å imponere med at jeg har blitt bedre. Det funker sjeldent. Han ser ting som er feil som ikke jeg ser. 

Har du vært kjent med de utfordringene du sliter med? 

– Ikke hittil. 

Hvordan har du blitt du korrigert? På hvilke områder?

– Jeg har blitt korrigert på hvordan jeg skal bruke armene til å pumpe fart, gjøre bra cutbacks, bottomturns osv. Da har vi gått gjennom video hvor jeg gjør det feil, så viser han meg på land hvordan det skal gjøres. Som regel har vi sett forbedringer på slutten av kurset. 

Er dette noe du klarte å gjøre noe med under kurset?

– Jeg har pleid å ha litt fremgang under kurset. Men den største fremgangen ser jeg når jeg ser tilbake på video fra kurset og sammenligner det med noe jeg får filma en stund etter. 

Hva med i dag? Klarer du fortsatt ha dette i bakhodet når du surfer? 

– Jeg pleier å skrive ned hva jeg skal jobbe med, så jeg ikke glemmer det. Husker det som regel når jeg surfer, men glemmer det selvfølgelig noen ganger. 

Hva er problemene du prøver å løse i dag? 

– Å gjøre alle tingene jeg kan bedre. Surfe mer i pocket (tettere på der bølgen bryter, journ. anm.), også prøver jeg litt på noen nye ting som jeg ikke klarer. 

Tips til andre som prøver å bli bedre

– Surfe mye, prøve å få noen til å filme så man kan se selv hvordan man surfer. Se på surfefilmer og prøve så godt man kan å etterligne ting som ikke er helt umulig.

Kristine Tofte

Hvorfor meldte du deg på kurs? 

– For å bli bedre. Den raskeste måten er jo å få litt tips av en proff. Jeg hadde i tillegg lyst å få video av meg selv, slik at jeg lettere kan se hva jeg trenger å fokusere videre på.

Hva regnet du med å lære på dette kurset? 

– Jeg var egentlig veldig åpen for å jobbe med det Paulo mente var viktigst.

Var du kjent med de utfordringene du slet med? 

– Stort sett. En av de tingene jeg må jobbe med er å utvide bølgespekteret mitt. Jeg er veldig komfortabel med mindre bølger, og mindre komfortabel når bølgene blir større og raskere. Jeg har heller ikke vært så flink til å bruke armene mine.

Hvordan ble du korrigert? 

– Vi fikk masse små tips under kurset, men det tipset jeg hadde størst nytte av der og da var å overdrive bevegelsene mine. 

Er dette noe du klarte å gjøre noe med under kurset? 

– Ja, jeg jobbet med å bruke armene mine for å lage mer fart. Det var ikke før jeg overdrev bruken av armene mine at ting begynte å skje. Vi fikk også brukt en surfskate på kurset. Det gjorde at jeg fikk trent på å pumpe slik at det mye lettere å gjøre når jeg kom i vannet.

Hva med i dag? 

– Jeg har i dag blitt mye flinkere til å bruke armene, og jobber fortsatt med å bli komfortabel i større surf.

Klarer du fortsatt å ha dette i bakhodet når du surfer? 

– Det gjør jeg. Det skyldes nok at Paulo ga oss én ting å jobbe med, slik at vi ikke begynte å tenke på noe annet før vi mestret det vi slet mest med.

Hva er problemene du prøver å løse i dag? 

– De to tingene jeg jobber mest med er bottomturnen og frontside cutback-en min. Jeg må bli flinkere til å ta flere bølger i løpet av en økt, plassering, padle hardere på bølgen, raskere pop-up, bøye knærne mer, bruke armene, åpne skuldrene og mye mer.

Tips til andre som prøver å bli bedre. 

– Jeg har kjøpt et kamera, slik at jeg kan filme meg selv når jeg surfer. Det er utrolig nyttig å se hva jeg gjør galt, så jeg kan jobbe med å rette på det. Det er også gøy å ha en bra bølge på film! 

9 raske med Paulo

Paulo Rodrigues bor i Ericeira med Atlanterhavet som nærmeste nabo. Han har forkjærlighet for bølger av den tubende sorten. I 15 år han han vært trener. 

– Hvorfor skal folk ta en surfekurs?

– Jo bedre surfer du blir, desto mer moro har du. Det hjelper med å forbedre teknikken slik at du får en bedre og mer realistisk idé på hva du skal gjøre for å komme videre.

– På hvilket nivå vil du anbefale å ta kurs?

– Ethvert nivå. Alle er kvalifisert til å delta på kurs. Du trenger bare viljen til å bli bedre. Se etter nivået som passer til deg. Det er viktig for å kunne maksimere forbedringen.

– Så rettelser er nødvendig selv for profesjonelle?

– Ja, selv for profesjonelle. Hvert år får stadig flere profesjonelle i verdenscupen trener. Hovedfokuset på dette høye nivået ikke nødvendigvis teknikken, men områder som psykisk stress og strategi.

– Du har trent Sturla noen ganger? Hvorfor det? Er han en treg elev?

– Ikke i det hele tatt. Sturla er en av de raskeste elevene jeg har sett. Han har trent med meg flere ganger. Det viser vel at han stoler på at det skal hjelpe ham til å utvikle seg. Sturla er en svært målrettet og fokusert person.

– For gruppen av surfere du trente på advanced-kurset i Ericeira i høst virket det som at alle surfere trengte å jobbe på mye av det samme? 

– Bruk av armene. Ved surfing er bruk av armene svært viktig. De hjelper deg å generere fart, projeksjon og rotasjon. 

– Men noen hadde noen «personlige problemer» også?

– Ja, det er alltid enkelte individuelle problemer. Noen hadde flere problemer med å lese havet, noe som innebærer mengden bølger de fanger. Som en konsekvens hadde de ikke så mange muligheter til å prøve å forbedre seg.

– Klarte de å fokusere på dette og forandre disse problemene gjennom kurset?

– Ting som lesing av havet er vanskelig å forandre på en uke, men jeg vi fikk snudd mye fokus mot å skape en ny vane til kroppen slik at den kan fungere og oppføre seg bedre.

– Hvordan kan de holde tilbakemeldingen i ryggraden for fremtidig surfing?

– Det må terpes for å få plass i ryggraden, men de vil nok uansett ta med seg noe. Vi fokuserer stort sett på få ting av gangen. Det hjelper folk å huske bedre. 

– Og du var veldig for å varme opp og forberede kroppen for å surfe?

– Ja, jeg tror at oppvarming er veldig viktig. Oppvarming kan hjelpe deg i to områder:

1. Du forbereder kroppen på det intense fysiske stresset som kommer. 

2. Gjennom bestemte øvelser skaper vi rutiner som hjelper kroppen å endre måten den vanligvis fungerer på. Eksempel: En som sliter med å reise seg på brettet uten å ligge på kneet, hvorfor ikke bruke oppvarmingen til å trene på det uten å bruke kneet. Samtidig som du blir varm, forandrer du også muskelminnet til kroppen i rett retning.