Omtrent som østlendinger står på ski om vinteren, og vestlendinger går toppturer i fjellet, stikker jærbuer og stavangerfolk til sjøs for å surfe. De fleste her borte har en følelse for hva surfekulturen er, og hvilken sjelsettende effekt surfing har for dem som driver med det.
Her kommer folk på jobb eller skole med saltvann i håret etter å ha hatt en morgenøkt på vannet. De kjører rundt med brett i bilen til enhver tid og forventer at alle følger med på værmeldingen - alltid oppdatert på når bølgene ruller og vinden uler.
Lange, vakre strender med rent og klart vann. Jæren vet å trykke på de rette knappene.
Kristine Tofte er blant de mest dedikerte surferne på Jæren og holder på hele året.
Saltvann i håret, saltvann i årene.
Surfebutikken Surfd stenger når forholdene er gode. Da er de ansatte ute og surfer. Her er det hard prioritering, og kundene er allerede advart med et skilt på døra:
«We are definitely closed for: Big surf, big happenings and when we don’t like to work.»
– Jeg har ikke lyst til å leve for å jobbe. Jeg har lyst til å jobbe for å kunne leve.
Hvordan klarer en helikopterpilot å være familiemann, drive surfebutikk og likevel være i vannet 15-20 dager dager i løpet av en måned?
Helt siden Roar Berge hoppet i havet på Hellestø i 1982, har interessen for å ri på bølgene bare pekt oppover. Ryktene skal ha det til at de første forsøkene på å surfe bølgene på Jæren ble gjort allerede på 60-tallet. Riktignok uten særlig hell. Pioneren Berge er fortsatt aktiv i bølgene, reparerer brett i Sandnes og er blant de bedre longboarderne i Norge.
En gang surfer - alltid surfer.
Mange har turnusjobber i oljenæringen, som innebærer lange perioder med fri og muligheter for å surfe mye.
Den økende interessen åpner for muligheter til å jobbe med vannsport og surf på ulike vis gjennom kursvirksomhet, Jæren folkehøgskole, camper, butikker og reparasjon av utstyr. Svenske Love Berggren holder surfekurs når han ikke er ute og jager bølgene.
Da surfingen ble kommersiell
I 1988 etablerte Erik Sørbøsveen og Jan Roger Gaare brettbutikken Surfsentrum. Det markerte starten på den kommersielle surfebølgen på Jæren. Jørgen Michaelsen tok over driften i 1992. Både Michaelsen og butikken holder fortsatt koken.
Surfsentrum har også vært innom et par navneskifter, via SrfSnoSk8 og Surfesjappa, som den heter i dag.
– Det er samme grunn jeg driver i dag som da jeg startet. Lidenskapen for vannsport. Nå har flere sporter kommet til, og det har vært en stor utvikling på utstyrsiden. Dessuten er det mange flere utøvere som også driver på - gjerne med fler av disse brettsportene, sier Michaelsen.
De siste par årene har Jørgen fått øynene opp for wingfoiling. Foto: Runa Andersen
Allerede i 1992 var Jørgen Michaelsen i gang med surfebutikken Surfsentrum. 30 år senere, er lidenskapen for vannsport fortsatt glødende.
Michaelsen estimerer at det er rundt ti bedrifter, og i underkant av femti mennesker som jobber med surfing på Jæren.
Rune Lye er også blant de første kommersielle kreftene innen surf på jærstrendene. I over 20 år har han drevet Surfschool.no med kurs og utleie. Han angir selv at mer enn 100 000 mennesker har lært å surfe hos dem. Dette er også det største kursmaskineriet på Jæren, med en daglig kapasitet på opptil 400 personer.
Bølgenes tiltrekningskraft har lokket til seg et utall eventyrlystne mennesker fra Norge og resten av verden og fått dem til å bli. En av dem er australske Jaymin Rowlands fra Australia, som i likhet med de fleste australiere har fått surfing inn med morsmelka.
– Jeg flyttet fra Sydney til Norge for litt over 20 år siden. Det var ikke så mange som surfet, og alle kjente alle. Ofte surfet man helt alene. Sånn er det ikke lenger. Men det er mange steder å surfe her. Jeg var ute i dag og så en bølge jeg aldri har sett tidligere. Det er alltid en plass å surfe, sier han.
Jaymin legger til at han har forståelse for at de lokale surferne synes det kan bli trangt om plassen til tider.
Fri Flyt har vært med på ekspedisjon i skjærgården. Med invitasjon fra en australiener har vi surfet en hemmelig bølge. Kors på halsen - vi lover å holde kjeft om hvor den ligger.
Madlajenta Kari Schibevaag startet sitt eventyr som kiter, ble proff, verdensmester flere ganger og etablerte et vannsportsenter i Lofoten. For noen år siden åpnet hun et nytt senter på Solastranden (Water Sport Center) med et bredt tilbud om kursing i surf, SUP og wingfoil, utflukter og camper.
– Jæren er jo det beste stedet for sånt i Norge. Vi har ofte forhold. Dessuten kan man holde på hele året, sier Schibevaag til Fri Flyt
Kari bor der det passer henne, i en bobil fra 2021.
– Det er et luksusliv. Jeg kan bestemme utsikten min selv og velge hvor jeg vil våkne opp. Jeg kan følge etter vær og vind som jeg vil, sier hun til Fri Flyt.
Kitejenta fra Madla har levd surfelivet i over 20 år. Hun er verdensmester i kiting åtte ganger, og da hun og hunden Truls flyttet hjem igjen til Jæren, åpnet hun (enda) et vannsportsenter på Solastranden.
– Det er jo her jeg begynte min karriere som kiter, og nå er det min arbeidsplass. Det er mitt hjem. 10 minutter fra der jeg er født og oppvokst. For meg er dette den beste plassen i Norge å holde på med surf, kite og wingfoil. Dette er «max of the max».
Kari er en ekte vannsportjente, og de siste par årene har hun blitt stadig mer oppslukt i wingfoiling.
– Men jeg synes det er viktig å være leken. Jeg har en pappa som er helt lik som meg, så blir vel jeg også sånn jeg også, sier Kari til Fri Flyt.
Sesong året rundt
At sesongen rett og slett ikke slutter, er en av årsakene til at Jæren AS går rundt. De fleste andre steder i Norge er vannsport noe man stort sett driver med i sommerhalvåret. Dermed blir heller ikke jobbene like sesongbasert som de kunne har vært. Med redusert aktivitet, kan de likevel holde ting gående gjennom vinteren.
Her er klimaet mildt hele året, og Golfstrømmen holder vanntemperaturen rimelig temperert, også gjennom vinteren. Selv om aktiviteten på kursene blir lavere mellom november og februar, er det nettopp på vinteren at bølgene er på sitt beste - og det er det ingen av surferne som vil gå glipp av. Spesielt nå som draktene er blitt så varme og fleksible at man ikke lenger trenger å frykte for kulda.
Enten det er til surfing, kiting, windsurfing eller annen vannsport, så er det tre ting du skal tenke på når det kommer til valg av våtdrakt: bruksområde, tykkelse og størrelse på drakten.
Norgesmester i surf Camilla Pedersen er blant de som ikke ser på kalenderen om det er tid for surf eller ikke. Hun holder det gående, i likhet med det stadig voksende miljøet. Også på kvinnesiden.
– Kvinnene som jeg har fått bli kjent med i surfen på Jæren opp igjennom årene har alltid vært inspirerende, inkluderende og positive, sier Camilla.
– I frisurf eller konkurranse er det alltid god stemning og samhold.
Hun legger likevel til at det er utfordringer med utviklingen.
Alle som surfer må lære seg sportens etikette på hvordan du skal oppføre deg i vannet. Disse 11 reglene er laget av hensyn til sikkerhet og trivsel.
De erfarne surferne er frustrerte over slapp surfetikette, og blir ikke mindre gretne når «line-upen» blir full av nybegynnere og turister uten kjennskap til regler og sikkerhet.
22 år gamle Truls Lomm er blant dem som prøver å gjøre noe med det. Han jobber som surfeinstruktør for Boretunet - som i løpet av få år har blitt en viktig instans på Borestranda, med overnattingsmuligheter for tilreisende surfere, cafe, utstyrsutleie og et sted for surferne å henge ut. Ikke minst er det blitt en aktivitets- og opplevelsesaktør Jæren som tilbyr noe annet enn guidet tur til Prekestolen.
– En drømmejobb for meg innebærer å kunne jobbe utendørs med en aktivitet som jeg synes er givende, så jobben som surfeinstruktør er vel egentlig midt i blinken, sier Lomm.
Truls Lomm (22) bor på stranden i en van han bygget sammen med sin far, og jobber til daglig som surfeinstruktør på Jæren.
I 2016 begynte eventyret på Boretunet der de to surfekomisene Per Arne Zahl og André Gilje bygget, på finurlig vis et tun basert på gamle brakker.
– Boretunet er i ferd med å bidra, sammen med mange andre aktører, til at Borestranda og Jæren blir en destinasjon. Det satses sterkt på turisme. Jæren har veldig mye å by på når det kommer til unikt landskap, natur, opplevelser, mat og jordbruk og historie, sier Gilje til Fri Flyt.
Da brakkebyen på Boretunet spratt opp på Borestranda, hadde gründerkameratene André Gilje og Per Arne Zahl lite planer og tanker om hva det skulle bli. I 2023 forventer de en omsetning på 15 millioner kroner.
ET MØTE MED SURFKULTUREN: – Boretunet blir for mange et inntrykk av hva surfekultur er for våre besøkende. De er nysgjerrige på surfing og ønsker å gjøre det som en aktivitet med familien, barn, kollegaer og venner, sier grunder av Boretunet André Gilje. Foto: Runa Andresen
Fri Flyt tipser deg om seks oppslukende bøker i kategorien sommer, sol og surf - spesielt godt egnet som strandlektyre.
Tidlig krøkes
Folk er gode til å surfe på Jæren. Stadig flere begynner som små, og får inn surfing som en del av barneidretten på linje med ski og ballsport.
Ingeborg Nakken begynte sin karriere som 14-åring. Uten førerkort og bil var hun avhengig av å bli kjørt til stranden. Hun ble god likevel. Veldig god. I dag er hun på landslaget i surf og har bosatt seg på Sele, rett ved en av Jærens beste bølger.
– Det jeg brenner for er at barn og unge, og spesielt jenter, kan få tilbud om eventer og treninger, slik at det blir et miljø rundt dette i området.
Ingeborg Nakken begynte å surfe da hun var 14. Siden den gang har hun vært hektet, blitt norgesmester, stiftet familie og bosatt seg på en av Jærens aller fineste strender med familien.
– I dag er det mest surfeforeldre som tar med kidsa, som kjenner andre surfeforeldre. Nå siste året ser vi mer tendenser i Jæren surfklubb at barn som ikke har foreldre som surfer melder seg på treninger en gang i uken, sier hun til Fri Flyt.
Jæren er stor og langstrakt. Langt større enn sammenlignbare plasser som Hoddevik, Lista og Lofoten. Det er også mange flere steder å surfe.
DEN GRØNNE BØLGEN: Vannet er rent og forholdene er relativt forutsigbare. Foto: Runa Andersen
– Jeg synes også det er veldig kjekt det de har fått til i Klitmøller på Jylland i Danmark med sitt «Cold Hawaii.» Det var jo Jørgen Michaelsen og jeg som snakket om Cold Hawaii i gamle dager. Danskene klarte å gjøre noe med det. Jeg håper at aktørene i og rundt Stavanger og Rogaland med Boretunet, Bore surfcenter, Surfschool, oss, Surfesjappa, vannsportsenteret på Solastranden, Surfshop og resten av de som holder på her klarer å være med og lage noe tilsvarende, så vi kan ta opp konkurransen med Danmark, sier Thomas G. Olsen.
Han mener dessuten at forholdene for surfing, wingfoiling, kiting, windsurfing og skating er bedre på Jæren enn på Klitmøller.
– Det er sikkert flere spotter i denne innsjøen og enda flere i andre innsjøer, sier den svenske surferen. Han ble mildt sagt overrasket over de gode forholdene i Kallsjö i nærheten av Åre.
I nesten 20 år har surferne på Saltstein kjempet for sin rett til å surfe. Kampen er enda ikke over. Dette er historien om den helt unike plassen for Østlandets bølgeryttere.
Bunker Spreckels ønsket seg en anonym tilværelse. Han fikk alt annet. Surfikonet fra Hawaii var Clark Gables stesønn som arvet flere milliarder på sin 21-årsdag. Det gikk som det måtte gå.
De stiveste brettene er også de beste. Vi forklarer hvilke kvaliteter du skal se etter når du skaffer deg et padlebrett.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
