En wingfoiler står på et brett påmontert en hydrofoil og får fremdrift og fart ved hjelp av en vinge, som best kan sammenliknes med en kite uten liner. Med nok vind og fart, samt rett teknikk, løftes wingfoileren ut av vannet, og videre opp på foilen.
Wingfoiling er en slags krysning mellom kiting, windsurfing, surfing - men på en hydrofoil.
Følelsen blir ofte sammenliknet med å fly.
Mens man med alle andre vindbaserte brettsporter er forpliktet til seilet , er wingfoileren litt friere. Det gjør også at wingfoiling får et helt nytt potensial, og grunnlag for å kunne bli større enn både windsurfing og kiting.
FLY OVER VANNET: Følelsen når du wingfoiler sammenlikes ofte med å fly. Foto: Christian Nerdrum
I likhet med alle andre vindsporter, er også wingfoiling en relativt kostbar affære. Skal du skaffe deg nytt og fancy utstyr til wingfoil må du ut med 30.000 - 40.000.
Er du på budsjett og følger godt med på bruktmarkedet bør det være mulig å komme seg under 20.000 - 15.000 for brett, foil og vinge.
Sikter du deg inn på bruktmarkedet, er det ikke like lett å treffe blink på utstyret, men finner du det du vil ha, er det tusenlapper å spare. Likevel er det ikke prisen du skal kjøpe, men produktet som skal passe deg og ditt nivå og behov.
HENTER KUNNSKAP FRA ANDRE VANNSPORTER: Selv om wingfoil-sporten er ung, fungerer utstyret allerede overraskende bra. Foto: Christian Nerdrum
STØRRELSE PÅ VINGE (SEIL)
Hvis du vil begynne med wingfoil og starte med én vinge, er det greit å sikte seg inn på dagene med lett vind. Det er mindre hektisk, og vannet er roligere. Dessuten er det flere slike dager i løpet av året.
Andre fordeler med å begynne stort, er at du vil få en bredspekteret seilgarderobe den dagen du eventuelt skaffer deg en mindre vinge for å seile når det blåser mer.
Vindspekteret for en vinge er dessuten enormt, og mye større sammenliknet med andre kite og windsurfing. En øvet wingfoiler på 80 kil vil kunne klare å stå med en 6 kvadrat fra 5-6 m/s til 14-15 m/s. Selv om det vil være litt vel heftig, vil det likevel gå på et vis.
Anbefalt vinge etter vekt (kilo)
50-60 kilo: 4 - 5 kvadrat
70-85 kilo: De fleste treffer godt med 6 kvadrat.
> 85 kilo: Vurder en 7 kvadrat, men 6 skal også funke bra.
De fleste produsenter lager vinger der du holder i hemper direkte i en oppblåsbar bom som er festet til hovedprofilen på vingen. Denne er også oppblåsbar, slik at de stort sett kan pakkes ned i en liten sekk. Vekten på vingen er rundt to kilo. Merk at det ikke alltid følger med verken pumpe eller leash. Det må isåfall du ha i tillegg.
Her kan du lese mer om brett og hvordan du kommer deg opp på brett og opp på foilen. Hvor mye vind du trenger etc. Her finner du flere gode tips til wingfoiling, som hvordan du pumper deg opp, hvordan du jibber og tacker med wingfoil.
For surfere har foiling og wingfoil vært en åpenbaring. Spesielt er potensialet stort i små og slappe bølger. Noe en kan finne stort sett over alt der det er vann og vind.
Se filmen med wingfoiling fra Ørekroken på Hvaler.
VINGEN: Du kommer langt med kun en vinge (seil). De fleste bør sikte seg på en størrelse mellom 5 og 7 kvadrat som første vinge. Foto: Christian Nerdrum
STØRRELSE PÅ BRETT
Til å begynne med vil du gjerne har et brett det er lett å holde balansen på før du kommer opp på foilen. Det bør være nok volum til at du flyter greit. Det blir lettere med mer liter i brettet.
Det ideelle er å starte med et foilbrett til SUP, evt et kombibrett for SUP, windsurfing og wingfoil.
Brett med kjøl kan også være å foretrekke, slik at man ikke mister så lett høyde. Oppblåsbare SUP-brett har sløve kanter og finne helt bakerst på brettet. De er derfor ikke spesielt gode å krysse med.
Et annet hot tips er å begynne på skateboard (surfskate er det beste). Det gir deg mye kvalitetstid med vingen og god forståelse for effekten av alle bevegelser du gjøre. Det gir en mye mer presis tilbakemelding på hvordan alt funker enn om du står på en stor og treg SUP.
Anbefalt brettvolum etter vekt (kilo)
50-60 kilo: Stort er bra, men om du ikke deler brett med noen, kan du klare deg på et brett på rundt 90 liter som nybegynner.
< 70 kilo: 90 liter +, men ideelt sett over 100 liter helt til å begynne med. Avhengig av ambisjonsnivå og selvinnsikt .
70 – 85 kilo: 100 liter. Veier du 85 kan dette være en god utfordring. De første turene vil det være best med 110 liter pluss.
> 85 kilo: 110 - 120 liter. Gjerne større til å begynne med.
BEGYNN MED STORT NOK BRETT: Volum er en god venn når man skal komme i gang med wingfoiling. Foto: Christian Nerdrum
VALG AV FOIL
Foilen er vingen som ligger under vann og sørger for at du blir løftet opp i luften. Disse kommer i alle tenkelige varianter. Til å begynne med, lønner det seg å gå for en allrounder med mindre aggressiv utforming. Størrelsen på vingen måles i kvadratcentimeter (CM²). En større vinge gir mer løft og blir dermed bedre i lett vind. Den er også mer stabil. En mindre vinge glir raskere i vannet, men vil trenge mer krefter for å løfte.
Når vingen blir stor blir den også tregere fra kant til kant og vanskeligere å justere nå det trengs. Ergo er det ikke sånn at det blir lettere og lettere, desto større foil du har. Et sted går grensen, og en stor foil kan faktisk være ganske vanskelig og guffen å stå på. Fordi den ikke blir med på dine korrigeringer. Er foilen av den tykke typen i tillegg, vil du veldig raskt vokse fra den.
< 70 kilo: Generelt vil du trenge en foil på rundt 1300 CM²
70 – 85 kilo: Generelt vil du trenge en foil på rundt 1400 - 1500 CM²
> 85 kilo: Generelt vil du trenge en foil på 1500 - 1750 CM²
Velg større om du bare vil orientere deg mot lettvind.
ALUMINIUM ELLER KARBON?
Stort sett et spørsmål om pris. Karbon er generelt sett det beste, men også det dyreste. Vingene blir laget i enten av karbon eller glassfiber. Noen få er av aluminium.
Masten er oftest av aluminium - og det er også helt greit. Vil du spare vekt og har penger til det, så er karbon selvfølgelig lettere, men ikke stivere enn alu.mast.
Er hele hydrofoilen av aluminium, vil den oppleves som ganske tung sammenliknet med om den var av karbon.
P.S. En del foiler av karbon har mye oppdrift som gjør at foilen lettere kommer opp fra vannet enn om den var av alu. Det kan gi en økt fare for å treffe foilen når du faller.
STAMME / MAST
Stammen som kobler brettet til foilen kommer i forskjellige lengder.
Til begynne med er det greit å ikke velge for langt, men fordelen med en lengre stamme er at den løfter deg høyere opp av vannet og lar deg lettere passere bølgene uten at det treffer brettet. En annen fordel med lengre stamme er at den gir deg mer spillerom når du vil pumpe brettet.
Til å begynne med er det fint med en mast på 75 – 85 cm. Helst ikke noe mer enn det. Lengre foil er mer ustabilt enn kortere foil, men det kan gi mer fleksibitet på sikt.
FUSELAGE OG STABILISERINGS-FOIL
Front-foilen er koblet til en bakfoil med en såkalt fuselage. Den bakre foilen er ment å stabilisere flyturen. Har du en front-foil på 1500 CM² passer det med 250 CM² for den bak.
Kort sagt vil en kort fuselage gjøre brettet mer ustabilt, men for en erfaren rytter vil også opplevelsen bli mer leken, fordi brettet reagerer raskere og svinger krappere med en kortere fuselage.
Fuselagen bør ligger rundt 800 millimeter til å begynne med.
Se sak og film på hvordan du jibber med wingfoil, vender opp mot vinden, inspirasjon til å holde på videre.
Se filmen fra wingfoilingens spede begynnelse i Norge:
