Ingeborg Nakken begynte å surfe da hun var 14. Siden den gang har hun vært hektet, blitt norgesmester, stiftet familie og bosatt seg på en av Jærens aller fineste strender med familien.
– Jeg startet faktisk med windsurfing i Møllebukta ved Hafrsfjord, utenfor Stavanger da jeg var 13 år. Jeg syntes det var veldig gøy, og fortsatte ca en gang i uken frem til en kompis ett år senere, sa at bølgesurfing «er myye kjekkere». Det var faktisk kjekkere, og jeg ble hekta med en gang, sier tidligere norgesmester i surf Ingeborg Nakken til Fri Flyt.
I dag har Ingeborg blitt voksen (født 1981), fått seg førerkort og surfer flere ganger i uka. Gjerne sammen med familien og de to barna, som også er fortapt i havet. De har bosatt seg på Sele, som er en av Jærens aller fineste strender.
Ingeborg har et styreverv i Brettforbundet som visepresident i surf. I tillegg er hun engasjert i Jæren surf av Bore surfklubb som styreleder.
Hun er spesielt opptatt av barn og rekruttering, samt tilrettelegging for at de yngste også skal få muligheter til å satse og bli gode til å surfe.
Hit flytter folk på grunn av bølgene, og stadig flere lever av surfekulturen. Jæren er den ubestridte kongen av surf i Norge.
Hun kjente selv på en rekke utfordringer som ung surfer bosatt i Stavanger.
Å komme seg fra Stavanger og ut til Jæren uten kollektivtransport den gangen var ikke lett. Uten førerkort og bil var Ingeborg og resten av de mindreårige surferne i Stavanger-området stort sett avhengige av at foreldre som måtte kjøre.
– Dessverre var ikke det så ofte, fortsetter Ingeborg.
Havets tiltrekningskraft
– Jeg surfer fordi jeg elsker å være i havet. Når jeg surfer, føler jeg meg mest levende, er i nuet og tenker ikke på noe annet enn her og nå. Det er en slags meditasjon, som gjør meg lykkelig. Jeg får være ute i frisk luft, og brukt kroppen, selv om jeg ikke ser på det som trening.
– Hvor hardt satser du på surfing?
– Jeg er på landslaget, og elsker å konkurrere, men så har jeg faktisk aldri tenkt på at jeg satser på surfing. Det har liksom alltid vært en del av hverdagen. Det er mer som en livsstil.
– Hva vil du med surfingen?
– Jeg streber alltid med å bli bedre. Målet mitt er å bli så god som jeg kan. Det jeg ønsker med surfingen er at mitt engasjement til surfing i Norge kan bane vei for neste generasjon og våre barn.
– Jeg håper surfing i Norge vil bli sett på som en anerkjent idrett, slik at klubber og forbundet kan få mer midler slik at neste generasjon får en bedre mulighet til å utvikle seg som surfere fra et tidlig stadium.
Ni sjekkpunkter alle ambisiøse surfere må huke av. Når disse er på plass, havner du i kategorien avansert surfer.
Ingeborg lever og ånder for bølgene, men innrømmer likevel at det ikke alltid er stas å være surfer.
– Når en kjører opp ned kysten, leter etter bølger, og til slutt realiserer man at det snart blir mørkt og skulle ha hoppet uti den første plassen man sjekket. Da er det ikke kjekt. å være surfer. «Don´t leave waves for waves».
Eksplosiv vekst av surfere
Siden Ingeborg begynte å surfe har det skjedd mye med miljøet på Jæren.
– Da jeg startet å surfe var vi ikke så mange. Jeg kan kanskje telle sånn ti - tjue personer som surfet regelmessig på Jæren slutten av nittitallet. Den gang synes jeg det var kjekkere jo flere man var uti. Haha.
I følge Ingeborg opplevde de en kraftig økning av sporten etter at sosiale medier tok av i slutten av 2000-tallet.
Plutselig var det ingen system i lineupen, tilreisende surfere kjørte over åkrer til bøndene. Hemmelige spots ble offentlige sosiale medier, masse biler som sto parkert feil.
Ingeborg mener alt dette ødela mye for de lokale surferne og de lokale jordeiere, bøndene og fuglekikkerne.
– Det endte en del friksjon med lokale surfere og tilreisende. Konsekvensen var at det ble forbudt å surfe en del plasser i vinterhalvåret, bøndene stengte veier ned til spots og generelt dårlig stemning. De siste årene virker det som det har stabilisert seg, surferne har blitt vant til at det er mye folk, og folk generelt er informert om surfe etikette, men fortsatt en lang vei å gå.
Alle som surfer må lære seg sportens etikette på hvordan du skal oppføre deg i vannet. Disse 11 reglene er laget av hensyn til sikkerhet og trivsel.
– Er det noe du kunne ønske deg annerledes med surfing og surfkulturen?
– Jeg ønsker meg i grunn ikke noe annerledes med selve surfingen, og når det gjelder surfkulturen, så synes jeg den er positiv. De fleste surfer i dag er naturelskere, opptatt av miljø og prøver å leve opp til en bærekraftig livsstil, sier Ingeborg.
HJEMME I HAVET: Ingeborg Nakken i sitt rette element. Foto: Runa Andersen
Men i tråd med sitt engasjement i Brettforbundet og Bore surfklubb, kunne hun ønske seg at alle surfere melder seg inn i sin lokale surfeklubb og engasjerer seg der for å utvikle sporten og kulturen.
– Jeg kunne ønske meg at flere kunne være talerør i forbindelse med vern om surfespots, være kontaktpunkt mot kommune, fylke og lokale kommersielle aktører. Dessuten trenger vi et tilbud for unge som vokser opp i regionen klubben tilhører, med muligheter for å utvikle unge talenter.
Vi trenger støtte til eventer og konkurranser, klubber og unge surfere. I dag får gjerne de som blir «sponset» av en surfebutikk litt utstyr ved at vedkommende bruker utstyr fra butikken. I motsetning er utøveren et levende reklameplakat i lineupen og på sosiale medier. Disse personene burde få lønn, eller betalt reiser for å delta på konkurranser eller lignende.
Truls Lomm (22) bor på stranden i en van han bygget sammen med sin far, og jobber til daglig som surfeinstruktør på Jæren.
En typisk dag for Ingeborg
– Jeg pleier vanligvis å stå opp tidlig. Første jeg gjør er å lage en kopp kaffe, jeg ser så utover havet om det er noen dønninger, sjekker oppdatert bølge- og vindvarsel en siste gang, ut fra det vet jeg hvor jeg skal surfe. Tar på meg drakten, kjører til der jeg vet det er bølger. Surfer to timer, drar hjem, spiser to stekt egg med avocado og drikker masse kaffe, sier Ingeborg.
Hvis det er ukedag drar hun videre på jobb eller hjemmekontor, men om det er helg tar hun seg gjerne en nap (høneblund).
– Jeg elsker å «nappe»!. Så er det repeat. Surf en gang til, spiser middag, slapper av, og kanskje en «sunset surf» igjen. Min sønn Markus pleier å være med på morgensurf, mens Sofie som elsker å sove lenge, blir med på ettermiddagen og kvelden. Markus er gjerne med alle gangene.
«Hans» har stort sett forsaket elendighet, men for surferne på Saltstein viste lavtrykket seg fra en litt triveligere side.
– Tenker du på surfing som trening?
– Når jeg frisurfer, tenker jeg ikke på surfing som trening. Men noen ganger når jeg blir trent av Shannon Ainslie (landslagets trener) blir det trening der du får diverse oppgaver og skal prestere i en viss tid.
Ingeborg hevder hun blir bedre til å surfe med å gjøre alternativ trening som styrketrening, jogge (helst intervall) og yoga.
– Dette er også viktig i forhold til skadeforebygging. På skadefri.no har vi har laget filmer med øvelser som er bra for surfing.
Flere ganger i uka
– Jeg surfer hver dag det er bølger. så da blir det omtrent to, tre ganger i uken i gjennomsnitt. Men er det bølger, så kan jeg surfe hver dag i to uker. Men så kan det jo være flatt i to uker også.
– Når koser du deg ekstra mye i vannet?
– Jeg koser meg ekstra mye i vannet når jeg surfer med barna mine og ikke har noen forventninger til bølgene.
Mangfoldet av surfbrett er enormt. Longboard, shortboard, softboard, fish - for å nevne noen. Her guider vi deg gjennom jungelen, slik at du lettere kan velge det riktige brettet for deg.
En våtdrakt som behandles skikkelig kan leve i mange år. Det meste kan repareres eller selges, men på et tidspunkt vil drakten være klar for utskifting. Les hva du skal gjøre med din gamle neoprenvåtdrakt.
Allerede abonnent?
Norges største og beste magasin om ski, topptur og bratt friluftsliv - siden 1998
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 5 utgaver av Fri Flyt magasin
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
