Unngå disse tabbene når du skal kjøpe brukt surfutstyr

Det er følgelig også ulempen ved å ikke kjøpe nytt - at du går glipp av eksperthjelpen du får i nisjebutikken. Likevel har også nisjebutikkene glede av at det finnes et bruktmarked, slik at terskelen for å kjøpe og komme inn i sporten blir lavere. Dermed blir det flere entusiaster, samt at de aktive utøverene får kvittet seg med utstyret de ikke trenger lenger.

Uansett, så gjelder å treffe: Enten man er nybegynner eller viderekommen.

Det viktigste for deg som kjøper brukt, er å avdekke alle feller - før du handler.

Les også

Slik velger du surfbrett

Mangfoldet av surfbrett er enormt. Longboard, shortboard, softboard, fish - for å nevne noen. Her guider vi deg gjennom jungelen, slik at du lettere kan velge det riktige brettet for deg.

Hva slags brett skal du ikke kjøpe brukt?

En klassisk bruktkjøpfelle for nordmannen på surfeferie, er gå inn i nærmeste surfshop - bli lurt til å kjøpe et bruktbrett som selgeren ser sitt snitt til å bli kvitt når det til naive kunder med manglende kunnskap på hva de trenger.

Brett med alt for lite volum. Og som setter en bråstopp på din karriere som surfer. Dette brettet blir med hjem til Norge, der det blir videresolgt til neste stakkar.

Det er heller ikke uvanlig at en litt mer viderekommen surfer kjøper litt for gamle, såkalte performance brett som er mer enn 7-8 år gamle - i håp om å ta steget videre i surfingen.

Med visse unntak har de en tendens til å ha en utdatert volumfordeling. Dette er gjerne smale brett med alt for mye bananform og lite volum under brystet. De er tunge og padle, trege i vannet og vanskelig å holde balansen på.

Hvis du først kommer deg opp på bena vil de heller ikke gi den den farten du kunne hatt med rett brett.

Det har nemlig skjedd veldig mye på denne fronten de siste årene.

Det er heller ikke uvanlig å se nordmannen dukke opp på stranden med en såkalt gun, eller semi gun, som er laget for å surfe massive bølger på plasser som Australia og Hawaii.

Brettet må derfor passe både til bølgene du skal surfe, og nivået du ligger på som surfer.

Les også

Slik ble de enda bedre til å surfe

Dette skjedde da et knippe dyktige surfere dro på surfkurs for å bli enda bedre. Dette er hva de lærte.

Nybegynneren

Er du fersk i gamet trenger du et stort brett – gjerne et softboard, mini mal eller longboard. Disse gir deg masse oppdrift i vannet. Masse volum gjør brettet mer stabilt, og at du padler raskere. Padler du raskere, blir du også mindre sliten, og du klarer å holde på lenger.

Når du padler raskere, får du også flere bølger.

Brettet til en nybegynner skal helst over 7´0 når du veier 70 kilo og mindre.

7'6" hvis du veier 70-90 kg, og 8'0" hvis du veier 90 kg og mer.

P.S: Fish-brett kan også ha mye volum, men de er gjerne litt for avanserte å surfe på for en nybegynner.

Les også

Lær surfing

Guide, tips og triks når du skal lære deg å surfe. Enten du skal på surfeskole, surfekurs eller lære deg det på egen hånd så har vi gode råd å gi.

Viderekommen

Det er sjeldent feil å ha brett med mye volum. Selv ikke når du blir flinkere. Norske bølger er vanligvis ikke så kraftige, så da hjelper det at brettet både har mer volum, og at de er relativt raske i vannet.

Da bør de både være brede nok, og ha en ganske flat bunnprofil.

Dessuten er det bra med litt ekstra flyteevne på kalde dager, når du er ute med en tykk våtdrakt som gjør fire kilo tyngre når den trekker til seg vann.

Det er viktig at du er klar over hvilket volum du må ha på brettet for det nivået og de bølgene du skal surfe. Det er vanlig å velge alt for lavt volum – i forhold til det nivået man er på.

Her kan du lese enda mer om forskjellen på surfbrett og kategorier.

Hvor gammelt og hvor billig brett kan jeg kjøpe?

Surfing er en gammel sport med lange tradisjoner. Mange brettyper er udødelig. Med andre ord: treffer du på riktig model, så kjøp gjerne gammelt! Du kan gjøre et kupp. Men dette gjelder kun for noen få typer surfbrett.

Les også: Slik velger du surfbrett

Eksempler på gamle, trygge brett:

o   Longboards

o   Mini Malibu

o   Softboards

o   Fish surfboards

o   Enkelte groveler

Det finnes brett på bruktmarkedet til rundt 800 kroner som fint kan funke til ditt bruk. Hvis du uansett ikke skal ha surfebrettet i mer enn et par uker i sommer, kan dette være et godt valg.

Fordelen her er at du kanskje får solgt det igjen, til omtrent samme pris.

Kjente merker

Litt avhengig av pris og alder på brettet du ser på, men å kjøpe et kjent merke som selges mye i Norge og resten av verden, kan være smart med tanke på eventuelle garantier og ikke minst tredjehåndverdi.

Polyester eller epoxy?

Brett laget med epoxy blir stadig vanligere. Dette er et materiale som vanligvis tåler litt mer enn polyester. Epoxy gjør også at brettene holder lengre, og dermed også er mer bærekraftig. 

Har du valget mellom polyester eller epoxy, så går du for epoxy.

Merk at du aldri må bruke polyester-lim i et epoxy-brett. Det etser skumkjernen i brettet og ødelegger det på kort tid.

Er det skade på brettet?

Selger er pliktig til å informere om skader hen skjenner til på brettet. Hvis det står at brettet er i god stand, er det viktig at du forsikrer deg om det. Opplyses det om skader på brettet så må du orientere deg nærmere om dette. Spør selger spesifikt om hva slags skade, hvordan det skjedde, og hvordan det eventuelt er reparert. 

Det er fullt mulig å reparere et skadet surfebrett, men er det ikke gjort skikkelig så vil det gå utover brettets kvaliteter. Forsikre deg om at brettet ble tørket for eventuell reparasjon. 

Vanlige skader på surfbrett

• «Pressure dings» på oversiden av brettet kommer fra hovedsaklig fra harde hæler og knær som klemmer seg ned i den relativt myke kjernen i brettet, og lager bulker Dette er stort sett uproblematisk, men det gjør at brettet ikke ser nytt ut. 

Blir merkene store og dype nok, så vil det kunne gå utover brettets kvaliteter.

Les også

Alt om surfing

Guider til hvor du kan surfe og inspirasjon til surfing i Norge og utlandet. Nyheter og hjelp til valg av utstyr og masse teknikktips som gjør deg til en bedre surfer - enten du er nybegynner eller avansert surfer.

I verste fall kan pressure dings også gjøre at brettet delaminerer. 

• Delaminering oppstår når limet mellom skumkjernen slipper fra skallet i brettet, som gjerne består av en form for flassfiber, eller karbonfiber. Konsekvensen er gjerne at du må fjerne hele området som er delaminert, eller sprøyte inn lim for å få det til å feste seg igjen.

• Innfestingen til finnene kan sprekke og gjør at brettet tar inn vann eller at finnene ikke sitter like godt som før. Dette skjer gjerne med eldre brett, etterhvert som det blir gammelt og sprøtt.

• Vannlekkasje ved leashpluggen er litt samme type utfordring. Det er mye krefter som river i dette festet når man mister brettet i bølgene.

• Falming. Dette er ikke nødvendigvis «farlig», men det er heller ikke pent. Dessuten er det gjerne tegn på at brettet har vært mye ute i sola. Er brettet veldig famlet er det er varsko.

UV-strålene fra sola bryter opp bindingene i konstruksjonen, og gjør at brettet blir sprøtt.

Det er vanlig med slagskader hvor som helst på brettet. Kommer blant annet ved transport og kollisjon med steiner inn og ut av vannet. 

Dette følger (egentlig ikke) med når du kjøper brukt surfbrett

Kjøper du et nytt brett i butikken er det stort sett helt blankt. Men kjøper du brukt kan du være heldig å få med en såkalt kick pad. Som kan spare deg for noen kronasjer. 

• Kick pad (pris: ca. 600 kr.)

• Leash (pris: 200-500 kr.)

• Finner (pris: 300-2000 kr.)

Kan jeg kjøpe brukt våtdrakt?

Det er helt opp til deg om du vil bruke en drakt som andre har hatt tett på kroppen. En drakt kan vaskes og bli ganske så ren.

Men husk det finnes to type surfere: De som tisser i drakta og de som ikke innrømmer at de tisser i drakta. 😉

Skal du kjøpe drakt, gjelder det å finne rett størrelse, tykkelse og modell til ditt bruk

En våtdrakt skal være så godt som vanntett for at den fungerer slik den er laget for. Spesielt hvis du kjøper en drakt til bruk i kaldt vann så må det ikke være hull i den. 

Les også

Våtdrakt

Enten det er til surfing, kiting, windsurfing eller annen vannsport, så er det tre ting du skal tenke på når det kommer til valg av våtdrakt: bruksområde, tykkelse og størrelse på drakten.

Sjekk spesielt dette ved kjøp av brukt våtdrakt

• Sprekk i sømmer - spesielt i strekkområdet som skrittet og under armene. Dette er ikke alltid mulig å se, men man merker det når man kommer i vannet.

• Slitasje på knærne 

• Frynsete ender ved ermer og ben - er de frynsete, så er det gjerne et tegn på at drakten er brukt veldig mye.

• Sjekk at glidelåsen fungerer slik den skal

• Forhør deg om lukt - det finnes vaksemidler som kan ta lukt i drakt, men lukter drakten, så er det isåfall god grunn til å få den (ekstremt) billig.

• Har våtdrakten noen brettekanter? - dersom drakten har vært klemt hardt sammen eller blitt komprimert, er drakten mindre effektiv når det gjelder varme.

Klassisk sprekk i skjøten.

Slike sprekker er ikke så vanskelig å reparere, hvis du bruker et eget våtdrakt-lim, som nærmest sveiser sammen de to delene.

En som har sittet for mye på rumpa og slitt ut våtdrakten bak. Ikke uvanlig, men et greit tegn på at drakten har sett sine beste dager.

Går det an å kjøpe våtsko brukt?

Sko er forbruksvare for en surfer. De går fort i stykker, men selvfølgelig finnes det fine bruktsko også. 

• Lukt - våtsko lukter stort sett alltid, med mindre tidligere eier har hvert flink å tørke de. 

• Sprekk i sømmer 

• Liminger som slipper

• Slitte såler