Den ville historien om surfingens Elvis Presley

HJEMME PÅ HAWAII: Bunker med sitt re-shapede Almabrett med gripehåndtak langs railene. Banzai Pipeline, Oahu, Hawaii, 1969. Foto: Art Brewer

The Player

Denne saken er hentet fra arkivet.

Et ufrivillig jetset-liv?

Gjennom populærkulturen kjenner vi uttrykket å være «connected» eller å ha «friends in high places». Et fenomen som gir fordeler og åpner dører andre kan drømme om. Bunker Spreckels hadde generasjoner med døråpnere bak seg som skulle muliggjøre et liv som best kan beskrives som et overdådig, dekadent, over the top jetset-liv, med surfing som sentrum for alt han foretok seg.

Bunker Spreckels vokste opp i den høyt profilerte, turbulente familien Spreckels, eiere av Spreckels Sugar, i California og fikk tidlig stempel som rikmannssønn. En merkelapp Bunker hadde lite til overs for. Han ønsket seg anonym tilværelse og fant tidlig bølgesurfing som aktivitet og arena for å bare være Bunker.

Clark Gables svigersønn

Da Bunkers mor skilte seg fra hans far, Adolph Spreckels Jr, innledet hun et forhold til skuespillerlegende Clark Gable. Gable ble Bunkers stefar, og åpnet dørene til et nettverk av skuespillere og kjendiser få var forunt å omgås med.

Gable skal ha lært opp Bunker i alt fra skuespillerkunst til jakt og våpenbruk. Spesielt bruk av pisk og lasso skal Gable ha vært svært god på. Gammeldagse machokunnskaper som Bunker elsket å lære seg.

Det fortelles at Gable og Bunker hadde et tett og nært forhold. Da Gable døde brått i 1960, etterlot han en stesønn uten farsfigur og retning i livet. 

Clark Gable, moren Kay, Bunker, guvernøren Johana Thomas og hunden Red en gang rundt 1960, hjemme i California. Foto: Privat

Myten skal ha det til Bunker brukte Gables oscarstatuett som dørstopper etter hans død. 

Svigerfarens død gikk hardt inn på Bunker, som igjen søkte anonymitet og retning. Han fant det i surfemiljøene langs California-kysten. På hans hjem-spot i Malibu, kjent for hard localism og brutal surfekultur, rådet en flat struktur der ingen brydde seg om sosial status eller familiært vedheng. 

Miljøet og surfingen ble igjen Bunkers fristed.

Fra California til surfesportens vugge: Hawaii

Da Bunker fylte 18 år flyttet han til familien på Hawaii. Å flytte til Hawaii på slutten av 60-tallet som hvit, privilegert ungdom fra fastlands-USA, var i seg selv en tøff opplevelse. Hvis du i tillegg ønsket innpass på surfe-spotene, lå du dårlig an. 

De hawaiianske surferne vurderte alle utenfra som inntrengere som stjal deres bølger. Utenlandske surfere var regnet som parasitter som hadde penger til å reise rundt og ta for seg av andres goder, uten å legge igjen noe av verdi. Localism-kulturen på Hawaii er godt beskrevet gjennom bøker og filmer, og få steder var den så brutal som på ikoniske North Shore. 

Surferne som gikk under navnet Hui O He'e Nalu, The Blackshorts, voktet surfspotene som diamantgruver. De var stolte, lokale bølgeryttere som mente de hadde hevd på surfespotene. 

Listen for hva de fant seg i fra utenforstående var kort. 

Det australske trekløveret Shaun Thompson, Wayne Bartholomew og Mark Richards fikk erfare dette da de hadde sin første sesong på North Shore tidlig på 70-tallet. De var ekstremt upopulære og ble, bokstavelig talt, jaget inn i jungelen der de bodde i skjul fra de lokale surferne som jaktet de kontinuerlig. 

I boken «Bustin` Down The Door» fra 2002 forteller Shaun Thompson til forfatter Tim Baker at han på et tidspunkt ikke turte å kjøre bil uten skarpladd hagle i baksetet. Hawaiianerne mente alvor. Det var big-wavelegenden Eddie Aikau som til slutt tok rollen som fredsmekler og fikk roet ned situasjonen mellom partene.

Før noen ble drept.

For Bunker Spreckels var situasjonen så motsatt som den kunne bli, da han skulle innpasse seg selv i surfemiljøet på North Shore. Han nøt godt av sin oldefar Claus Spreckels gamle nettverk og status, som gav Bunker tilgang til Hawaiis kjendismiljø bestående av skuespillere og idrettsutøvere. 

Den tyskfødte oldefar Spreckels hadde blitt god venn med Hawaiis siste konge, Kong Kalakaua. Kongen skyldte på et tidspunkt store summer gjeld til ulike mennesker på øyriket. Claus Spreckels tilbød seg å betale gjelden mot å få et stykke landjord han skulle bruke til sukkerplantasje. 

Plantasjen ble en enorm suksess for oldefar Spreckels og gjorde ham til en av verdens rikeste menn sent på 1800-tallet. Stefar Clark Gable hadde også nytt stor respekt på Hawaii gjennom sitt nære vennskap med en av datidens beste konkurransesvømmere, han som regnes som surfingens far, Duke Kahanamoku. 

Med oldefar som populær sukkerprodusent og kongevenn, og en avdød megakjendis-stefar tett på The Duke (bildet), spaserte Bunker rett inn i surfemiljøet på North Shore. At han i tillegg var en meget habil surfer og viste respekt til hawaiiansk kultur, gjorde at Bunker ble adoptert som en local av den harde kjernen på øya. 

LES OGSÅ

10 oppslukende dokumentarer du bør se

Det dype mørket noen av disse utøverne har vandret inn i, er så til de grader deprimerende.

6 bøker du kan sluke i sommer

Fri Flyt tipser deg om seks oppslukende bøker i kategorien sommer, sol og surf - spesielt godt egnet som strandlektyre.

Bunker var inne. De fleste andre var ute.

Trass i familiens ubegrensede, økonomiske ressurser, levde Bunker et enkelt liv på Hawaii. Han tok sterk avstand fra resten av familiens livsførsel og rikdom. Bunker likte det enkle livet på øya der han forsørget seg selv gjennom å selge selvlagde surfebrett. 

Mat fikk han av de lokale eller fant blant øyas frodige natur. Han dyrket surfingen og ble med tiden en svært habil storbølgesurfer som nøt stor respekt i vannet. Det var på denne tiden han begynte å eksperimentere med ulike design på sine egenproduserte brett. 

I motsetning til det som var rådende brettdesign, gikk Bunker i motsatt retning og bygget brett som var korte, tykke og hadde harde rails. Harde rails satt godt i vannet og muliggjorde en mer aggressiv surfing med raske svinger. 

I 1970 utviklet han et brett som senere fikk navnet The Bunker Board. Det regnes for å være forløperen til brettformen som i dag kalles fish. Forfatteren av boka om Bunker Spreckels, Craig R. Stecyk III, skriver om Bunkers status som brettbygger:

«He pioneered a revolutionary approach to board design and wave riding that has never been equalled.» 

I tillegg til at brettene han lagde åpnet for nye muligheter i bølgene, var Bunker dristig, og skal ha vært den første til å surfe Backdoor - høyrebølgen på den svært legendariske Pipeline på Northshore, Oahu.

Bunker stod, satt og lå på brettene sine. Alt etter hva som fungerte best etter hvor han befant seg på bølgen. Den høyreiste, blonde amerikaneren var lett å få øye på i vannet. Vinteren 1968 ble han for første gang fanget på film av den amerikanske surfefotografen Art Brewer, som sammen med C.R. Stecyk III skrev boka Bunker Spreckles - Surfing´s Devine Prince of Decadence

Brewer var fotoredaktør for Surfer Magazine og var sendt på tre måneders fotooppdrag for å dokumenter vinteren på Hawaii, som var høysesongen for surf. Bunker hadde begynt å få seg et navn i surfebransjen, men lite, eller ingenting, var dokumentert av prestasjoner i vannet. Kanskje var det et undertrykket behov for oppmerksomhet, eller et varsel om kommende selvdyrking vi så første eksempel på vinteren 1968, da Bunker spurte om Brewer ville være hans personlige fotograf for sesongen. 

HELL NO! FUCK YOU!

Det ble mange bilder av Bunker den vinteren. Så forsvant Bunker fra radaren uten å vise interesse for bildene. Brewer tok med seg bildene og reiste tilbake til redaktørjobben på fastlandet. Da et amerikansk livsstilsmagasin ville bruke flere av Brewers bilder, med Bunker på coveret, måtte Brewer innhente tillatelse fra hovedpersonen. Etter mange telefoner og reiser ble Bunker lokalisert av Brewer på Hawaii.

«HELL NO!!!» var Bunkers respons på spørsmål om tillatelse til å benytte bildene. «FUCK YOU, you spoiled, rich bratt», skal responsen fra Brewer ha vært. 

Det ble ingen bilder på trykk. 

På sin 21-årsdag fikk Bunker tilgang til arven etter familiens sukkerimperium, Spreckels Sugar. De som stod han nærmest, forteller om en mann som endret livsstil over natten. Med 50 millioner dollar på bok, tilsvarende 400 millioner dollar i 2023 (4,3 milliarder kroner), var Bunkers enkle liv som surfer på North Shore over. 

Dagen han ble 21, ga Bunker dette bildet som en gave til sin mor.

Nå startet livet som dandy jetseter, party boy og surfer. Residenser ble etablert på de beste hotellene i Honolulu, Los Angeles, Paris og i Sør-Afrika. Som en selvopptatt influencer i 2023, ønsket Bunker full dokumentasjon av livet. Hvem bedre til å gjøre det enn han som fikk «FUCK YOU» som tilsvar sist de snakket sammen for tre år side? 

Tilbudet Art Brewer fikk bestod av ingen lønn, men kost, reise, opphold og alle utgifter dekket, samt helt nytt foto og filmutstyr. Brewer takket ja og kvelder senere kjørte gutta rundt i London i limousin og kjøpte det beste kamerautstyret penger kunne oppdrive. 

«Bunker syntes ikke noe om at jeg brukte shorts og sandaler. Så da ble det bukser og kåpe på meg også. Alt spandert av Bunker. Vi måtte se bra ut begge to.»

Det forteller Brewer i boken Bunker Spreckels, Surfings Devine Prince of Decadence (Art Brewer, Craigh R. Stecyk III, 2007). Deretter begynte en flere måneder lang reise som Brewer beskriver som ute av kontroll fra første sekund.

«The trip was pure 24/7 crazy shit. Anything could happen and did!» 

Topp stemning på Beach Hotel i Port Elizabeth i Sør-Afrika vinteren 1975. Bunker bryter sør-afrikansk lov da han viser en svart mann bilde av en naken, hvit kvinne.

På besøk hos Peter Suratas ranch i Sørvest-Afrika vinteren 1975. Bunkers fottøy minner om en tidlig versjon av UGG-støvelen - selvfølgelig spesialtilpasset Bunkers føtter av surflegende Tony Van Den Heuvel

På en flyreise til Sør-Afrika ble Bunker kjent med en mann som nettopp hadde sonet ferdig dom for blind vold. Han ble umiddelbart hyret som privatsjåfør av Bunker. Utenfor flyplassen i Durban ventet to splitter nye Mercedeser med åtte surfebrett stroppet på taket. Et syn som vakte oppsikt i Sør-Afrika tidlig på 70-tallet. 

Bunker ble lagt merke til og gjorde alt for å bli lagt merke til. På dagtid var det surfing, jakt og lek med ulike våpen som opptok Bunker. Alltid med Brewer, kjæresten Ellie, og et par andre kvinner, ofte lokale fotomodeller, som entourage. Kveldene ble brukt på barer der Bunker havnet i slagsmål og ble kastet ut. 

Mellom bar-besøkene dinglet han ut av vinduet på Mercedesen og skjøt på gateskilt med hagle. Ofte med politiet på hjul med fulle sirener. 

Med nok penger og kultur for korrupsjon, kom han seg alltid unna. 

Art Brewer / Surfing´s Devine Prince of Decadence

To uker etter ankomst ødela Bunker begge Mercedesene da han gikk amok i rus etter nok en tur på byen. Ellie fikk nok og reiste hjem. Brewer ble og fortsatte dokumentasjon av den nå påbegynte filmideen med arbeidstittel «The Player». En dokumentar om Bunker Spreckels som karakteren The Player. Gjennom filmprosjektet fikk han bruk for skuespilleregenskapene han plukket opp fra stefar Gable og hans venner. 

Hvem som var den egentlige utgaven av Bunker og hvem som var skuespilleren og gjøgleren The Player, ble med tiden vanskelig å skille etter som prosjektet skred frem. 

Bunker gikk dypt inn i den kinesiske kampsporten Kera-Ho Kempo Kung Fu.

Treneren til Bunker, Professor Chow, var også Elvis Presley sin personlige karatetrener.

År med økende rusbruk hadde utviklet seg til full avhengighet. Bunkers rusproblem kombinert med stadig villere påfunn som The Player, førte de to parhestene opp i mange farlige situasjoner som kunne gått helt galt. Alt dokumentert av Brewers filmkamera. Bunker hadde laget seg en identitet som han levde 100 % ut og Brewer hadde funnet tidenes film og fotoprosjekt. 

Begge hadde blitt gjensidig avhengige av hverandre, i en negativ spiral, dømt til å ende dårlig. På det mest ekstreme tok Bunker syre hver dag. Fordi han hadde så mye vilje og karakter mente han at han alltid hadde kunnet styre egen rusbruk og kunne stoppe når han ville. 

Det gikk med Bunker som det ofte går med mennesker som tror de har kontroll tung rusavhengighet. 

Nedover. 

«I'd mix psilocybin with mescaline and LSD and smash it up, and then chop it up into a powder and keep it in a bottle. When I'd wake up in the morning I'd take a little snort. Just one snort in the morning and that would be it for the rest of the day.»

De siste intervjuene Bunker gjorde var med den velkjente surf og skateboardjournalisten Craig R. Stecyk III. I samtalene med Stecyk, som også Brewer filmet en del av, fremstår han ærlig og oppriktig om de siste årene av livet etter arven endret alt. 

Bunker mente at rus og surfing hang tett sammen og var helt avhengige av hverandre for progresjon og utvikling av surfkultur og brettdesign. 

«I believe LSD was a factor in rearranging the boards. The boards got smaller. The surfing got more radical. People were having hallucinations and visions and vibrations, spiritual revelations. I think that the only drugs that really brought surfing through to another level were the psychedelic type - mushrooms, mescaline, psilocybin. Other drugs are like anaesthesia. They make you so numb that they shut your senses down so you can't feel the currents that are going on around you. They make you numb.»

Les også

Her surfer de i Glomma

Et godt stykke fra hav og fornuft har et knippe surfere funnet sitt surfeparadis i Norges største elv.

Ellie - og de andre kvinnene i Bunkers liv

Kvinner var en sentral del av Bunkers liv. Hans kjæreste Ellie hang med på alle turer og figurerte på mange av Brewers bilder sammen med Bunker. De ble omtalt som surfingens Mick og Bianca Jagger. Bunker fikk faktisk tak i Mick Jaggers jumpsuit som han nettopp hadde brukt på konsert. En hvit og rød heldress med åpent bryst. Siden Bunker var stor og Jagger liten, passet ikke dressen til Bunker og han gav den videre til kompis og skatelegende Tony Alva. Alva brukte dressen senere i skatekonkurranse. 

Videre i samtalene med Stecyk reflekterer Bunker rundt den mørkeste tiden med rus, festing og damer  

Ellie, Bunker og søsteren til Bunker, Joan.

«I used to fuck a lot. Still do. My record? Let's see. I nailed 64 chicks in one week. That was pretty interesting.»

I den aller siste samtalen Bunker gjorde med Stecyk på Hawaii, virket han å ha gått oppriktig lei livet med rus, festing og surfing. Han fremstod som mer bestemt enn Stecyk hadde opplevd han tidligere, og fortalte han hadde bestemt sluttdato for livet på øya til 15. januar 1977. Da skulle han returnere til fastlands-USA og starte et helt nytt og annerledes liv. 

«I`ve done everything I can do in surfing and I am ready for something different. I`ll come back to wave riding some day, but for now, I`m shifting my focus. On January 15, 1977, I will return to the mainland and begin a completely new lifestyle.» 

På nøyaktig samme dato, 15. januar 1977, skjøv Stecyk liket av Bunker Spreckels inn i veggen på kjølerommet på et mausoleum på Hawaii. Bunker Spreckels gikk ut av livet som 27-åring etter en overdose morfin, og plasserte seg i den myteomspunne «27 Club», bestående av avdøde ikoner som Jim Morrisson, Jimi Hendrix, Janis Joplin, og i nyere tid Kurt Cobain og Amy Winehouse.

Han som hadde full kontroll på ruslivet hadde ikke kontroll allikevel. Han som skulle endre livsførsel, rakk aldri å endre. For Bunker Spreckels, som en gang var regnet som surfingens stjerneskudd, ble livet etter rikdommen som nettopp det, et stjerneskudd. Full fyr og fort oppbrent. 

7. januar 1977 hadde Adolph Bernard «Bunker» Spreckels III surfet sin siste bølge. 

Sjekk ut: Bunker 77. Dokumentarfilmen om Bunker Spreckels fra 2016. Kan kjøpes via Amazon Prime, iTunes eller direkte fra regissør hos Vimeo.