Fra 1. november er Fri Flyt en del av VG.
– For meg var dette noe av det største jeg har surfet noen gang. Det har kanskje vært større og bedre, men ikke som jeg har opplevd, sier Joacim Nyhaugen om de gigantiske bølgene på Unstad i Lofoten.
Nyhaugen flyttet til Lofoten for noen år siden, og er nesten som lokal å regne på den verdenskjente surfspotten.
Mandag ble en helt spesiell dag for surfere som tok seg turen til Unstad i Lofoten. Dette var dagen da stjernene la seg på linje og det meste klaffet. Stormen Barra presset opp bølger fra Portugal i sør og Lofoten i nord.
Monsterbølger rullet inn bukta med 18 sekunders periode (mellomrom mellom bølgetoppene), relativt lett fralandsvind og gunstig tidevann – viktige faktorer for at det skal bli optimale forhold på Unstad.
På tross av korte dager og mørketid i Lofoten, var det flere som hadde reist langveisfra for å få med seg de store bølgene.
Her får du tips til gode steder å surfe i Norge.
– Det minnet meg om utsiden av Uluwatu på Bali, sier Joel Stevenson som ikke legger til at vannet holdt 8 grader og luften 2, men det er heller ikke den største utfordringen for garvede helårs-surfere som ham.
Joel er opprinnelig fra Australia, men bor i Fredrikstad og er kjent som «han som surfer Icebox». En fryktet bølge som ligger i skjærgården, et hemmelig sted på Hvaler.
Kun timer før avreise bestemte Joel seg for reise til Unstad for å surfe på de enorme bølgene som var meldt.
Det finnes mange steder å surfe i Norge, men det er likevel bare Unstad som har klart å fange oppmerksomheten i surfeverdenen. For fem år siden var tre ganger verdensmester i surfing, Mick Fanning på Unstad og surfet i nordlyset.
Les mer om tips til surfing i kaldt vann.
Da Fri Flyt snakket med Joel på telefonen, var det var en tydelig sliten surfer i andre enden. Ikke så overraskende, med tanke på hva han har utsatt kroppen sin for for bare noen få timer siden i det kalde vannet nord for polarsirkelen.
– Jeg har ikke sett noen surfe større enn dette i Norge, tror jeg. Unstad er et sted som tåler store bølger uten at den kollapser. Men bølgen er rask, så man må virkelig holde farten oppe for ikke å bli slukt, sier Joel.
Den dyktige surferen forteller at han fikk skikkelig juling av de store bølgene, og at han halter på begge bena med såre knær etter at leppen på en av de brytende bølgene traff ham rett i leggen.
– Lyle Meek og jeg lå lengst ut for å ta de største. Det fikk vi betalt for, men det kostet også, sier Joel.
De største bølgene brøt lengst ute, men krevde også både ekstra mot og kyndighet. For de aller fleste var det mer enn nok litt lenger inn. Der var det litt mindre, med bedre muligheter for å komme seg unna når de største monstrene rullet inn.
– Hva var det som gjorde det så stort? Kan du si noe om meldingen?
– Det var et enormt lavtrykk som har reist over hele Atlanterhavet, og til slutt tok turen opp Norskehavet. Store bølger med høy perioden og svak vind. Perfekt kombo, fortsetter Nyhaugen.
– Hva krever det av en surfer på en dag som dette?
– Det krever at du kan surfe ganske bra, men det går mest på om man tør eller ikke, fortsetter han.
– Det kom folk langveisfra?
– Ja, selveste Joel Stevenson tok turen. Han fikk et par veldig fine bølger, så tipper han var fornøyd. Det var også en franskmann uti, samt sørafrikanske Lyle Meek som viste oss at det gikk an å droppe inn på de største settene. Meek bor her oppe, ripper og pusher oss andre når bølgene blir store, sier Nyhaugen.
– Hvordan gikk det for deg? Fikk du noe?
– Jeg fikk et par fine. Veldig fornøyd. Det er synd at sånne forhold skjer en gang i skuddåret. Skulle likt å vært mer komfortabel når bølgene blir så store. Da får man utnyttet bølgens potensiale bedre, sier Nyhaugen som melder om korte dager i Lofoten, og at øktene i vannet av naturlige grunner ikke blir lenger enn to, tre timer.
– Derfor blir det ekstra spesielt når alt klaffer med tidevann, bølger og vind. Jeg vil si det var gode norske forhold, ler Nyhaugen spøkefullt og legger til at han trenger et større brett neste gang.
