Intervju med bokdebutant Elling Balhald

– Gratulerer, hvordan føles det? 

 – Jeg er glad for at anmelderen har opplevd stemningen i boka nærmest akkurat slik jeg ønsket å formidle den, og blir selvsagt stolt for at han hører klangen fra Kerouac, Finnegan og Krakauer, tre forfattere jeg setter stor pris på. De tre bøkene fra dem, som han referer til, har jeg nok lest fem ganger hver. Så tar jeg til etterretning at han mener at noen av fortellingene kunne ha vært droppet, jeg havnet nok i et «more is more»-modus, hadde mye på hjertet og så for meg at dette var den siste sjansen jeg ville ha til å få ut «alt». Men jeg kuttet faktisk tredve sider de siste dagene før trykkstart, og ideen om ha tjue sider med gitargrep og tekster til de beste sangene rundt bålet på stranda ble også utelatt, sier forfatter Elling Balhald. 

– Du har solgt enormt med joggesko de siste årene. Hvordan går salget av bøker? 

– I starten av desember nærmet vi oss to tusen solgte, og det er jeg veldig godt fornøyd med. Jeg er selvsagt spent på oppsummeringen av julesalget. 

Les også

Surfesjelens bibel

Denne boka er som bensin på eventyrernes bål, skriver Alexander Urrang Hauge om boka «Havet vasker bort alt» av Elling Balhald.

– Hva er historien bak at Elling Balhald debuterer som romanforfatter? 

 – Manuset til «Havet vasker bort alt» lå i dvale i et hjørne av harddisken min i mange år, så kom pandemien og jeg fikk tid til å rydde i historiene. Drivkraften var ikke å gi ut en bok, men å skrive ned historiene fra surf- og windsurfmiljøene jeg var en del av på 80- og 90-tallet. Surfere har en lang «talk story» tradisjon med å fortelle gode historier rundt bålet på stranden, gjerne med en ukulele eller gitar i nærheten. Hver gang jeg møtte de gamle gutta fra den tiden kom det opp morsomme episoder jeg måtte få skrevet ned. Til slutt hadde jeg 89 kapitler. Flere av dem står på egne bein, men de kommer i kronologisk rekkefølge.

SURFMOBIL: Elling Balhalds Ford Transit hadde levd et langt liv som servicebil i Televerket før den ble surfevan.

Les også

Stor guide fra nord til sør i Frankrike

Fransk surf byr på bølger i verdensklassen, og et paradis for de som liker beachbreaks. Men enorme tidevannsforskjeller og strøm skal taes med i beregningene for valg av surfspot. La oss hjelpe deg.

– Hovedpersonen er en surfeinteressert kar som har slående likhet med Sting. Hvor selvbiografisk er dette? 

– Boka er en selvbiografisk roman som er inspirert av virkelige hendelser. Den følger hovedpersonen Erik Elvis Eriksson og bestevennen JP, som møtes på strendene i Biarritz og blir enige om å reise verden rundt på jakt etter bølger og en sommer som aldri tar slutt. Fattern var stor Elvis-fan og da jeg skjønte at det kom til å bli en bok av manuset, ville jeg gi den ut under pseudonymet Erik Elvis Eriksson, men endte opp med å gi den ut med eget navn. Fattern lignet mer på Sting enn meg, men det skjer av og til (i utlandet, aldri i Norge) at folk kommer bort og lurer på om jeg i det minste er broren. Et kapittel i boka beskriver en slik misforståelse som slo ut i min favør, for å si det sånn.

– Ja, det virker som det er en del damehistorier i boka, hva sier kona og døtrene? 

– Haha! Det er noen fine damehistorier, ja. Vi må huske at hovedpersonene i boka er 19 år når de møtes og lever etter mottoet «Surf all day, party all night, never get old!», så det er neppe noen overraskelse at de møter noen jenter underveis. Fru Hege har lest og godkjent, alt dette skjedde heldigvis mange år før vi møttes. Døtrene mine har heldigvis hatt det for travelt med studier og jobb til å få lest, men jeg har forberedt dem på at noen kapitler er x-rated. Det går nok helt fint.

– Hvilke surfesteder er det vi får bli med til? 

– Mange! Jeg tar InterRail til Newquay i England når jeg er seksten, før ferden fortsetter til Baskerland dagen jeg er ferdig på videregående. Der nede surfes det på masse spots mellom Lacanau-Océan og Mundaka. Så dukker bølgeseiling opp og reisen fortsetter til Maui. Og vi skal innom flere spots i California, Costa Rica og Mexico. Lanzarote og Fuerteventura er også med.

HAWAII: Forfatteren på Maui, 1984.

Les også

Guide til britiske bølger

Kombinasjonen av mildt klima og en bølgeutsatt kystlinje har gjort regionen Cornwall til en ener for britisk surfing.

– Du må ha brukt litt tid på å skrive i det siste? 

– Det tar lang tid å skrive 180.000 ord, ingen tvil om det. Men det har skjedd over et så langt tidsrom at det ikke virker slik. Var det drittvær en søndag, kunne jeg sitte og skrive noen timer, men det var aldri slik at jeg følte at det gikk på bekostning av jobb eller fritid. Det var morsomme minner og det å skrive dem var absolutt lystbetont. Jeg startet å skrive ned de første historiene for ti år siden.

– For å sitere Thomas Seltzer fra omslaget på boka, så sa Frank Zappa at det å skrive om musikk er like nytteløst som å danse om arkitektur. Hvordan er det å skrive om surfing? 

– Jeg tror det er like vanskelig å skrive bra om surfing som å skrive bra om sex, og jeg har prøvd å beskrive begge opplevelsene på en god måte. Det som er fint, er at leserne kommer til å føle på kroppen om jeg har lykkes.

– Hvorfor eget forlag?

– Øystein «Pølsa» Pettersen fikk høre om prosjektet og oppfordret meg til å gi ut boka selv, slik han allerede hadde gjort.

– Betyr det at du har gjort alt selv, eller har du fått noe hjelp?

– Øystein ba meg kontakte Agathe Skappel i Skappel Books, som er hans redaktør og prosjektleder. På det tidspunktet trodde jeg manuset mitt var klart til å sendes til trykking, men der tok jeg grundig feil. I og med at mange av dialogene i boka går på engelsk, kan jeg si det slik at Agathe gjorde en kjempejobb med å «turn my chicken-shit into chicken-salad». Hun gjorde også hele jobben med å overbevise Norli og ARK om at de måtte kjøpe inn en bok fra en ukjent «forfatter» på eget forlag til alle butikkene sine. Det hadde ikke blitt noen utgivelse uten henne.

Elling Balhald på topptur på Ronsfjellet i Meløy. Foto: Privat

Les også

Surfing i Europa

Atlanterhavets bølger pumper hvileløst bølger i verdensklasse mot smellvakre strender i øst. Se vår guide til Europas beste surfspots i England, Frankrike, Portugal, Spania og Kanariøyene.

– 660 sider kan skremme noen lesere, hvilke reaksjoner har du fått? 

– Jeg tror folk liker at det er en murstein på 1,6 kilo. Mye for pengene! Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at folk koser seg med boka, og tvinger seg til å porsjonere den med bare å lese noen kapitler hver kveld. Det jeg personlig synes er mest stas er når personer som har levd i andre miljøer enn surfing liker boka, som Eva Sannum ( i sin tid mye omtalt som kjæresten til den spanske kronprinsen, nå kommunikasjonsekspert, red. anm), som varmt anbefaler den og skriver på sosiale media at hun blir glad av boka fordi den beskriver en trang til å ta for seg av livet, bare reise ut og leve drømmen. Gi litt faen, og se hva som kommer. Som hun skriver, det er først når du har sittet der i solnedgangen og delt en øl med en fyr fra andre siden av verden, at du virkelig får perspektiver. Når hun skriver at hun liker inntrykkene, menneskemøtene og erfaringene man får av å reise rundt på den måten. Ikke som turist, men som del av et miljø der flere folk fra alle verdenshjørner har et felles prosjekt, føler jeg at hun koker ned det jeg hadde lyst til å formidle langt bedre enn hvordan jeg selv kunne sagt det.

– Hva tenker du er forskjellen på den verdenen du beskriver på 80- og 90-tallet og i dag? 

– Det er en enorm forskjell. Først og fremst fordi hele hverdagen vår nå er digitalisert. Da jeg kjørte ned til Baskerland i 1980 var internett og mobiltelefoner fremdeles femten år unna, verden var analog og du måtte planlegge på en helt annen måte. Det aller meste var basert på å prøve og feile, eventuelt prøve og lykkes. Nå er «alt» prøvd for oss på forhånd, slik at du bare kan google’ og finne «løsningene» på alt. De beste bølgene, de beste stedene å spise, de beste stedene å ta en øl, been there, done that.

– Det som heldigvis fremdeles er det samme, er at det er du som definerer hva som er «best» for deg. (Maui, 1984)

Forfatteren på vei fra Lanzarote til Fuerteventura i 1995.

– Fri Flyts anmelder sier han skulle ønske barna hans skal legge ut på et sånt eventyr. Går det i det hele tatt an nå til dags?

– Det går naturligvis fremdeles an, men eventyret og opplevelsen blir annerledes. På 80’ tallet kunne du bare håpe at det var bølger når du kom frem til stranden som var bestemmelsesstedet. I dag vet vi alt om hvordan bølgene kommer til å bli den neste uka, med bølgehøyde, periode og vindretning. Og surfing er så pop at det er blitt nærmest umulig å padle ut alene til fine bølger, også på Jæren og i Lofoten. Men det er også fordeler. Nå kan en av døtrene mine dra på en surfecamp i Portugal eller Costa Rica og sannsynligvis få en veldig bra opplevelse med unge mennesker som har noen av de samme interessene. En annerledes opplevelse, men like fullt en fin opplevelse. Så mitt råd er å reise av sted. Å sitte hjemme hvis man har lyst til å dra ut er ikke noe alternativ.

– Du har levd surfelivet rundt i verden, nå bor du i Trondheim og drar på hytta i Oppdal – begge deler et stykke fra de gode bølgene?

– Kjærligheten får ta skylda for det! In a good way. Men de siste tre årene har wingfoiling virkelig klart å stagge en god del av suget etter surf, det er smått utrolig hvordan man surfe vinddønningene til og med innerst i Trondheimsfjorden! Så wingfoiling fra påske til november og splitboarding på vinteren holder endorfinbehovet i sjakk, før man må få surfet igjen.

«JP» er en sentral figur i boka. Her er han og Elling Balhald på surfetur på Fuerteventura. Foto: Privat

Les også

Wingfoil

Tips til valg av utstyr, både som nybegynner og viderekommen, teknikktips med filmer og inspirasjon til den fascinerende sporten som often blir sammenliknet med å fly.

– Hvor, når og hvor mye surfer du nå? 

– Jeg surfer selvsagt altfor lite, samtidig er det akkurat det som holder fyr i flammen – alle vil ha mer av det de synes de får for lite av. Jeg har heldigvis en god venn fra Burton-dagene som har et hus nede på nordkysten av Fuerteventura med garasjen full av ulike surfebrett, så jeg prøver å få til to uker i året der nede. Kona mi jobbet heldigvis som reiseleder på Bali før vi møttes, så vi har vært tre uker der annenhver sommer i mer enn tjue år nå. Når det er sagt kan jeg godt tenke meg å utforske mer av norskekysten i en campingbil, ingenting er som å svinge rundt en odde for å sjekke om det kan være bølger der hvis alle forholdene stemmer. Har sett noen steder i Lofoten som bare må funke av og til etter en storm fra riktig retning, der det garantert ikke har vært noen med brett.

– Du gikk etterhvert fra Burton og snowboard til Hoka og løpesko, hvordan kom du inn i det? 

 – Jeg har alltid vært ute etter å finne det «neste store» som ville komme i sportsbransjen, og da jeg leste på amerikanske løpeblogger i 2011 at de beste barfotløperne i Statene restituerte i svære «marshmallow» sko, skjønte jeg at disse skoene ville være perfekte også for vanlige løpere. Jeg fant ut at gutta bak Hoka holdt til i franske Annecy, og dro ned for å møte dem. Vi fant tonen og ble enige om å samarbeide. Jeg fikk med noen par sko hjem, løp Oslo Maraton i dem og troppet opp på Löplabbet mandagen etter. Jeg fortalte dem at jeg ikke ville ha satt snowboarder-føttene mine inn i løpingens aller helligste om jeg ikke var sikker på at jeg hadde noe helt spesielt å vise dem, og det ble starten på et nytt samarbeide som fortsetter den dag i dag.

– På et sted i boka beskriver hovedpersonen seg som en kar uten framtidsutsikter, bortsett fra en plan om å surfe en kjent venstrebølge. Nå har du hatt et vesentlig mer innbringende yrkesliv enn de fleste som satset på karriere og utdanning. Hva skal vi si om den reisen? 

– Den dagen jeg kjøpte tusen t-shirts med surf-inspirerte trykk for tjue tusen francs og solgte dem på Grand Plage i Biarritz for hundre tusen francs neste dag, skjønte jeg at det var kjøp og salg av kule greier jeg ville drive med. Jeg jobbet med Burton Snowboards i trettiseks år og så kan man diskutere om jobben ble en livsstil eller om livsstilen ble en jobb, men det å jobbe med noe du brenner for er utvilsomt inspirerende og du treffer masser av folk som helt sikkert ligner deg langt mer enn de du gikk på videregående med. Men det å velge å ha livsstilen som jobb er ikke alltid det mest innbringende du kan gjøre. Men hvis du er heldig, treffer du av og til med et produkt som passer tidsånden og utviklingen perfekt.

– Hoka-suksessen har medført en del formueskatt, vil jeg tro. Hva er risikoen for at du flytter til et skatteparadis med gode bølger? 

– Finnes det? Nei, ingen planer om det. Jeg trives veldig godt i Norge. Når det er sagt, betaler nok både du og jeg nok skatt. Hva med å innføre et krav om minimum fem års arbeidserfaring for alle stortingspolitikere, slik at de har et forhold til å være sparsomme med pengene de eventuelt har til rådighet? Nå kommer de fleste rett fra utallige komitémøter i AUF, Unge Høyre, FrpU og SU og har aldri tjent egne penger de skal ha ansvar for.

– Kommer det flere bøker fra forfatteren Elling Balhald? 

– De tredve sidene som ble droppet kan muligens være en start, men jeg ser ikke for meg det. Historiene i Havet vasker bort alt er rimelig universelle, så i første omgang hadde det vært stas å finne et forlag som vil gi ut boka på engelsk.