Surfing i Spania - stor guide

– Hvor surfet du helst da du traktet til Baskerland?

– For meg var det sosiale minst like viktig. Derfor ble det helst surfing på beachbreaks i nærheten av San Sebastian, som Zarautz. Det ligger rett vest for San Sebastian i retning Bilbao. Ellers er det jo veldig kort vei over grensa til Frankrike, der Guethary og Lafitenia er gamle personlige favoritter, sier Balhald.

2008: Brettpionér Elling Balhald nøyer seg ikke med noe annet enn promodeller

– Hva er din hjemmespot her nede?

– Da jeg var nitten år og bodde her i to sesonger, var det Mundaka. Mundaka var også grunnen til at jeg kjørte ned til Baskerland dagen etter at jeg tok artium, ettersom en passe hemmelighetsfull artikkel i Surfer Magazine om «the rivermouth in the Basque country» var en fristelse som jeg ikke kunne motstå, fortsetter Balhald.

Kraftig swell fra nord-vestlige, bryter heftig over sandbankene hundrevis av meter på de beste dagene.

– Men ikke gjør den tabben å tro at det ufarlig her selv om det er sandbunn. Jeg fikk mer juling her enn noe annet sted. Vinteren er den beste tiden for å oppleve verdens kanskje beste «rivermouth» bølge, råder Balhald som mener at det er mye drittvær her på høsten, men at mer vann i elva fører med seg mer sand og gjør at sandbankene fungerer ennå bedre.

– Hvilke anbefalinger har du til en nordmann som skal på surfeferie til Spania?  

– Ha med brett for både små og større bølger. Med mindre du planlegger å leie utstyr. g en bra våtdrakt hvis du reiser sent på høsten. Men det viktigste er å ankomme med respekt for de lokale surferne og godt humør. Uansett ferdighetsnivå får du bedre behandling og flere bølger hvis du har et smil på munnen, sier Balhald, som tydeligvis har knekt koden på hvordan du får innpass i en lineup blant lokale surfere. Localizm finnes i hver eneste surfekrok på kloden.

– Vis klart og tydelig at du forstår hvor du er på rangstigen ved å la de lokale gutta få bølgene sine. Spis lokal mat, la deg bli sugd inn i den tilstanden det er å være surfer her nede. Er du heldig, finner du ut hva «dantzatu nahi al duzu nirekin?» og «maite zaitut» betyr, spøker Balhald.

WHAT´S THE FUZZ ALL ABOUT? Et bilde sier mer enn 1000 ord, men dette er altså Mundaka. Foto: Mundakaturismo

San Sebastian

Helt inne i armkroken på Biscayabukta ligger den den fantastiske byen San Sebastian – det spanske askerlands desiderte høyborg for surfe- og matkultur.

De til tider gode bølgene på sentrumsstranden Playa de Zurriola, er omkranset av en velsmakende by (hvis det går an å si) som kan by på verdensrekord i Michelin-stjerner per innbygger.

Det er korte bilturer til gode og ikke så folksomme bølger rundt San Sebastian. En drøy halvtime over grensen nordøst til Biarritz og 1,5 timer vestover, til kronjuvelen i spansk surf: Mundaka. 

SAN SEBASTIAN: Hvis du ikke reiser til til Baskerland for bølgene, så kan du oppleve en fantastisk kultur, og det baskiske kjøkkenet er verdt en reise i seg selv. Foto: Frode Sandbech

Mundaka og Bakio

Dype, sylinderformede rør av vann (tubes) leveres med høy frekvens i løpet av høysesongen. Det gjør Mundaka til en av Europas desidert beste og mest omtalte bølger.

En matematisk perfekt sandbanke får konstant påfyll fra elven som løper ut foran venstrebølgen. Den ser enkel ut fra land, men ikke la deg lure. Bølgen er kjapp og krevende. Dessuten er den harde sandbunnen utilgivelig.

Alle fortjener å se spansk perfeksjon i aksjon ved munningen av den pittoreske lille fiskelandsbyen, men kanskje ikke alle burd hoppe i vannet når kraftige grunnsvell får Mundaka til å gjøre greia si

Men rett vest for Mundaka ligger Bakio, et snillere beachbreak med flere muligheter hvis Mundaka er flatt. Bakio er dessuten en trivelig, liten landsby.

Bakio funker ofte, og har blitt brukt som reserve når store internasjonale konkurranser ikke har truffet bølger i Mundaka.       

MONDAKA: Også omtalt som verdens beste beachbreak.

Nordvestkysten

De fleste surfere kjenner til bølgene nevnt til nå, men videre vestover ligger en uant skattekiste av surf for .

Fra Mundaka og innlandsbyen Bilbao, strekker det seg hundrevis av kilometer med røff kyst og strender som er som støpt for bølger i alle kategorier.

Når den atlantiske bølgegeneratoren starter i oktober og november, er små byer som Rodiles i regionen Asturias et fint utgangspunkt.

Hovedbølgen i Rodiles er en snillere, men likevek en folksom miniutgave av Mundaka. Lei en bil og let. Folketomme linjer venter.   

NORDVEST: Hovedbølgen i Rodiles er en snillere, men folksom miniutgave av Mundaka

Andalucia (sør)

Den relativt korte kyststrekningen mellom inngangen til Middelhavet og grensen til Portugal får ofte bølgene bremset av det portugisiske «neset», i tillegg til at disse bølgene ofte blir blåst ed av sterk vind fra Afrika. Av og til kan havet likevel overraske stort sommer som vinter, og det finnes et utall spotter langs kysten rundt Cadiz og ned til Tarifa.  

I Cadiz er manges favoritt El Palmar, som tar imot atlanterhav-swellet fra vest. Her er det mye aktivitet med surfskoler, surfbutikker og utleie med muligheter for surfere på alle nivåer.

Andre gode spotter å vurdere er La Yerbabuena, Conil, Barbate og Playa de Camposoto, som er blant de mest bølgeutsatte stedene på Costa de la Luz.

ANDALUZIA: I Cadiz er manges favoritt El Palmar, som tar imot atlanterhavs-swellet fra vest

KANARIØYENE (kommer mer info)

Kanariøyene er som et dekket bord for alle surfere sultne på kvalitetstid i vannet. Øyriket befinner seg langt ute i Atlanterhavet og godt på høyde med Marokko i øst.

Derfor er det også et svært behagelig klima på alle øyene året rundt, både i det delikate azurblåe vannet og i den friske luften.

Lanzarote

Mange mener nok at Lanzarote og stikker seg ut som surfestjernen blant øyene.

Øya er liten og lett å navigere med leiebil. Geografien gjør også at det nesten alltid er de rette vindforhold og bra bølger her.

Nordsiden får mest bølger. Playa de Famara er fin for nybegynnere, mens La Santa og El Quemao utfordrer verdens beste surfere på store dønninger fra vest og nord.

Østsiden av øya har trivelige små landsbyer som Punta Mujeres og Arrieta, med gode bølger på vintersvell som blir for store for nordsiden. I sør dukker det ofte opp gode bølger på sommeren, selv om vintersesongen er best, også på Kanariøyene.

Ta med sko og gode lunger. Det beste bølgene bryter gjerne over skarpe vulkanske rev, som det finnes mange av både på Lanzarote og resten av øyriket.

Fuerteventura

Flere kvalitetspotter krydrer øya Fuerteventura, som generelt sett har sterkere vind enn Lanzarote på grunn av sin flate geografi. Fuerte ventura betyr faktisk hard vind på spansk, så da er du forberedt.

Øya er liten og det er lett å komme seg rundt med en leiebil. De lokale er dessuten kneppet mindre terretorielle enn de andre øyene.

Plasser som stikker seg ut i mengden er El Hierro i nord og nybegynnermekkaet El Cotillo på vestkysten. 

Fuerteventuras mest kjente spot en nok er høyrebølgen på Los Lobos. En utfordrende bølge i fascinerende månelandskap. Den ligger riktignok rett utenfor Fureteventura, men du kommer tid med en 10 minutters båttur.

Tenerife og Gran Canaria 

De største charterøyene er ofte undervurderte for sine bølger. Det er generelt på nordkystene de fleste bølgene brekker, men også midt blant engelsk puber og rullatorer sør i Maspalomas om du er heldig. Kvalitet kan finnes hele året rundt. Bølger som kan nevnes er El Confital på Gran Canaria og La Izquierda og El Conquistador på Tenerife.