Torgrim Vole er kjent for å være blant de råeste til å hoppe ned klipper på ski, og har til og med fått en egen klippe oppkalt etter seg i Røldal. Her kommer en grundig innføring i hvordan du også kan bli rå på å droppe klipper når du kjører ski.
– Mye fart fremover eller nedover kan ofte bedre sjansene dine, men er landinga flatere enn utgangen vil det som oftest være gunstig å slippe seg over klippa med minst mulig fart. Er landinga bratt, vil det være gunstig med mye fart fremover, forklarer han.
– Derfor er bratt landing alltid en fordel, så lenge kjøringen videre tillater mye fart. Bratt landing tilsier at vinkelen mellom din svevkurve og helningsgrad på unnarennet blir lav, ergo forblir din energi i fartsretninga og ikke ned i underlaget. Da trengs mindre pulver i beina for å stikke landinga, fortsetter Vole.
VINNER AV RFC: En fornøyd Torgrim Vole etter seier i Røldal Freeride Challenge i 2009. Foto: Hans Petter Hval
– Hvordan oppfører man seg i luften for å holde balanse og være forberedt på en god landing?
– Før du slipper deg utfor noen som helst skrent skal du ha en idé om hvordan landinga er. Ofte ser du ikke landinga før du er i lufta, og da er det mye som blir avgjort i satsen. Om du da klarer å trykke til litt i det du tar av, er det lettere å finne den mest gunstige posisjonen.
– Så er det bare grabbe, tucke eller gjøre hva du føler gir mest kred i miljøet. Om du da ikke er i balanse fra begynnelsen av er det eneste du kan gjøre å rulle med armene, noe som på fag-lingoen blir kalt å henholdsvis «rulle opp eller ned vinduet», alt ettersom om du må komme deg fremover eller bakover på skiene.
– Dette kan fint gjøres samtidig som en holder en eventuell grab, men går ting riktig over styr, må en glemme stil, slippe grab og rulle det en er kar om med begge hender.
MOTIVASJONEN: – Det feteste med å droppe klipper er følelsen av å være vektløs. Fysikkens lover tilsier at et legeme aksellerer med en hastighet på 9.81 meter pr sekund i fritt fall. Jo lenger fall jo høyere hastighet mot bakken, og for de fleste ligger suget i magen tett opptil dette, sier Torgrim Vole. Foto: Vegard Breie
– Og hvordan bør en lande over skiene?
– En tommelfingerregel at du bør være å lande mest mulig midt på skia, med vekt på hælen og ikke tåballene. Snøforholdene i landinga er vanskelig å forutse. Vet du det er hardt, lander du midt på, men ved løsere føre er det mer tilgivende å lande med vekta over helen. Selv om alle vet at «buttcheck» verken går hjem hos damer eller dommer, ser det likevel bedre ut enn å gå framlengs. Hold armer foran, litt bøyde bein og bit sammen tenna.
– Men hva om en ønsker å droppe spontant?
– Spontane dropp er noe av det artigste en gjør, men forekommer svært sjelden for de fleste av oss. Dette krever en viss kjennskap til terrenget du ferdes i og ikke minst store mengder snø.
– Om en har muligheter til å legge store svinger til siden for klippen før take-off, og på den måten skaffe seg informasjon om hvordan landingen ser ut kan du likevel ta en sjans og la det stå til, men du skal være rimelig sikker før du gjør noe slikt. Hvis du er i fjell med mange like formasjoner er det ofte min- dre sjanser for overraskelser, men som hovedregel er det ikke smart å hoppe klipper du ikke vet hvor ender.
– Hva er den optimale klippen?
– Den perfekte klippa er høy og lang, og har en landing der du må over en kul på lik linje med det du finner i en hoppbakke. Landingen har akkurat den vinkelen som gjør «nedslaget» til en naturlig forlengelse av din svevkurve.
– Hva slags forhold bør en uerfaren klippedropper se etter?
– Det er smart å ta ting gradvis, og ikke ta vann over hodet. Finn en høyde du er komfortabel med og sørg for at det er tilstrekkelig med snø. Ikke bare løs pudder, men også en hard base under som dekker eventuelle steiner og røtter. Fortsettelsen bør være tilstrekkelig åpen til at et eventuelt fall stopper før stein, skog og nye klipper kommer inn i bildet. Er alt dette på plass, er det bare ta fart og hoppe i det.
– Hva er klassiske feil?
– Den mest vanlige feilen både erfarne og uerfarne skikjørere begår er å havne bakpå, for deretter å butt- eller «ryggchecke» med påfølgende fall. Blinde utganger er ekkelt, og da føles det tryggere å legge seg litt bakpå, men sjansene for suksess er større jo nærmere midt på skia du befinner deg i landing.
HØYT, JA: Kjetil Isaksen måte tenke seg litt om før han omsider slapp seg ut fra denne klippen. Rent bortsett fra at klippen er massiv, var det også blind utgang og litt vel flat landing. Foto: Christian Nerdrum
– Hvordan forbereder du kroppen fysisk?
– En god oppvarming er viktig for å forebygge skader, og for å sørge for at kroppen er tilstrekkelig myk og kan yte det som trengs for en skikkelig «stomp». I tillegg er det viktig å ta noen svinger, små hopp og finne skifølelsen før en tar frem de store c-momentene. Det viktigste er å ikke gjøre noe sprell før både kropp og hode føler seg klar for det.
– Hvem er dine forbilder innen klippedropping?
– Hugo Harrison er en frikjører som vet hvordan man stomper ei klippe. Han er nesten aldri dyp
i landingene, selv om størrelsen kunne tilsi en real buttcheck. Likevel er det her på hjemmebane jeg finner mest inspirasjon, ved å se kjørere som Åsmund Thorsen og Eirik Finseth dra triks ut drøye klipper. Triks er den nye tuck. Det er det bare å innse.
– Hvordan kan man sprite opp et klippedropp?
– En grab eller et triks ut en klippe gjør utvilsomt droppet mer severdig. En safety-grab, grab med høyre hånd under høyre ski (eller venstre under venstre, red. anm.) er lett å utføre samtidig som droppet ser mer kontrollert ut, sier Vole som mener at rotasjon- eller flip- triks er mer spektakulært å se på, men at landingen følgelig blir vanskeligere å sette
I mine øyne er det kulere å sette et enkelt triks rent, men når en ser Sean Pettit kjøre ski er det lett å se hva som er kulest. Det viktigste er derfor å tilpasse triks etter egne evner. Når det er sagt er en real tuck heller ikke til å kimse av. En tuck gir inntrykk av at klippa er såpass høy at det ikke er noe poeng i å begynne å trikse her, og gir det hele ett mer rått uttrykk. Tjuvtriks, avslører Vole.
Forberedelser
Forberedelser er nøkkelen til at du klare de mest ambisiøse droppene. Om du ikke har muligheten til å sjekke landinga er det viktigste å få muligheten til å se den fra flest mulig vinkler. Det er fort gjort å bli lurt om du bare ser fra heisen, bilen eller lignende, og ting kan se helt annerledes ut fra andre hold. Å vite hvordan underlaget ser ut på sommerstid er også et stort pluss, men noe de færreste har mulighet til.
Værhistorikk og snødybde er spesielt viktig skal du droppe noe som er litt høyere. Selv om du ikke har alt dette tilgjengelig til enhver tid, kan du lære mye av å snu seg rundt å ta en ordentlig titt på omgivelsene. Om du fortsatt kan se mye konturer av søkk og forhøyninger i terrenget, er det lurt å la de høyeste klippene få stå i ro og heller finslipe den nye grab-en på de litt mindre.
TENKE, TENKE: Før du hopper må du ta en rekke vurderinger hvis du skal ha et snev av håp om å komme ned på egne ben. Foto: Christian Nerdrum
Utstyr og sikkerhet
God fysikk er et viktig element for å minimere risiko for skader. Som frikjører vil du før eller siden gå på trynet, og da er det en fordel å ha noe og ta imot med.
Samtidig gjelder fysiske lover også for skikjørere. E=mc2. Energi er lik masse ganger fart, og mindre masse gir mindre energi kroppen din trenger å hanskes med. Selv om store lår kan hjelpe deg å lande store dropp, gir de også ekstra bagasje som dine ledd og leddbånd må håndtere ved et fall. Korrekt innstilling på bindinger er også veldig viktig.
Se vår serie om mobilitetstrening - trening spesielt tilpasset skikjørere
En binding skal ikke løses ut for tidlig, men heller ikke for seint. Ikke spar penger på bindingene, kjør heller med fjorårets jakke en sesong til, og kjøp bindinger du vet er til å stole på. Men det viktigste for unngå skader er kanskje å vite når en skal gi seg, og ikke fortsette å kjøre på etter at motivasjon og konsentrasjon er brukt opp for dagen.
SKIENE: – Finn ei ski du mener kan fungere til litt av hvert. Å ha én ski å forholde seg til gjør at du etterhvert blir fortrolig med dens egenskaper og klarer å tilpasse din skikjøring fremfor å alltid plukke ut den skien du trenger til hvert spesifikke føre, sier Vole.
Resultatet kan være at du aldri blir vant med noen av de. Når det er sagt, er det godt å ha ei real pudderski for de virkelig store dagene. Vole anbefaler derfor å velge en som er minst 115 mm under midten.
– Alle er enige om at rocker er kommet for å bli, men personlig liker jeg best å ha en litt stivere bakski og rocker kun fra under skoa og forover. Early rise tip er vel korrekt terminologi. De tillater å lande med litt mer vekt bak uten at du automatisk havner på rumpa i landingene, og gir samtidig mer push ut av svingene enn ei ski med fullrocker, sier Vole som foretrekker at skiene er litt ekstra lange, med ikke alt for mye innsving.
Her er vår sak om hvordan velge frikjøringsski.
STAVER: Staver er i utgangspunktet skapt for stavtak, og selv om det ikke er trenden i dag, må jeg innrømme jeg ler litt når jeg i dag ser kids stå med armene ned langs sia og stavene fortsatt ikke når i bakken. Men alt til sitt bruk.
STØVLER: Sko er for mange like viktig som ski. De som står mer en gjennomsnittet, og gjerne med brå sesongstart etter høsten, kan få problemer med benhinnebetennelse på leggene. Da er for mange en foam-innersko den eneste løsningen. Det er dyrt men de pengene du bruker på å få fagfolk til å tilpasse dine sko er vel anvendte penger.
BINDINGER: – For meg har det vært å stille bindingene opp ett klikk før hver konkurranse, men ikke stille de tilbake igjen, sier Vole.
Når det gjelder innstillinger, er det viktigere at skien løser ut om du går fremover enn om du får et slag fra sia.
– Det er surt å miste skia uten at en føler den burde løst ut, men det er ditto surt å stå igjen med et kneledd som fungerer tre veier. Snakk med din lokale forhandler og sjekk på produsentens nettsider. Det er ikke bare din egen vekt, men også din høyde som bestemmer hva som er korrekt innstilling, sier Vole.
SIKKERHETSUTSTYR: Hjelm er et must ved et hvert klippedropp. I kampen kne vs. hake har kneet nemlig en tendens til å vinne. Tannbeskytter er et alternativ. Ryggplate er også kjekt å ha, men om en kjører med sekk med spade i, noe en jo skal, blir det litt mye. Bare sekk vil likevel eksponere korsryggen, så ryggplate er å anbefale.
KNEBESKYTTERE/VARMERE: Muskler og leddbånd er mindre utsatt for skader om de er varme. En tynn neopren knevarmer er en både billig forebygging og et godt plagg for et ledd som er utsatt for kulde, spesielt i stolheisen.
DIN SIKKERHET: – Det er surt å miste skia uten at en føler den burde løst ut, men det er ditto surt å stå igjen med et kneledd som fungerer tre veier, sier Torgrim Vole og oppfordrer til en bevisst justering av bindingene på skia. Foto: Tore: Meirik
Fysikk og psyke
GRUNNFYSIKK OG TRENINGSTIPS: En viss grunnfysikk må til for å droppe klipper store nok til at folk snur seg i heisen. Det som er viktig er å kunne ta imot landinger, ikke nødvendivis å se bra ut i speedo. Utholdende styrke i beina er viktigere en maksstyrke. Musklene må ikke være utslitte når landingene skal skje.
– Å stå på Sats og pumpe jern for å trene maksstyrke er ikke nødvendigvis den treningen kroppen din trenger for å rustes til skikjøring. Treg musklatur gir det òg. Treningsmetoder som ligger nærmest mulig opp mot arbeidskrav er naturligvis å foretrekke. Starter dagen med 4x20 enbens knebøy på balansematte tre dager i uka, og du er godt over gjennomsnittet forberedt for en sesong som klippehucker.
– For de som vil ta steget videre er knebøy med vekter en prima måte og få beina i form. Siden det ikke bare er lår som blir belasta under et skikkelig dropp, er det og viktig å ta med rygg, mage og stabiliseringsmuskler i overkropp. Dette forebygger skader, gjør det lettere å sette landinger, samt at når du henger der i lufta og ser ned på landinga som var litt lenger ned enn du hadde håpa på, vet du at du har fysikk til å gi det et forsøk om ikke annet, forklarer Vole.
Trening behøver ikke være trening i konvensjonelle former. Spill fotball, volleyball, sykle, skate, hopp trampoline, gjør i stor grad hva som hels, men sørg for alltid å gi litt ekstra og ta deg skikkelig ut. Lur en ellers treningsuvillig kropp til å trene i lek. Hold deg aktiv og behold drittungen i deg. På den måten beholder du en lett og kjapp musklatur.
Se våre saker på barmarkstrening.
HVORDAN FORBEREDE SEG PSYKISK: Alle må finne sin egen metode, men noe som er felles for de fleste såkalte ekstremsporter, er at det er veldig viktig å ikke ta altfor mye vann over hodet. Sørg for å holde deg innenfor dine egne grenser.
Hør hva sykkelekspert og psykolog Emil Carlson har å si om hvorfor vi blir redde.
– Blir du såpass skremt at du gruer deg så mye at du kjører rundt klippa neste gang, har du lurt deg selv. Ikke hør på andre som står nede å roper hopp, men vent til det står noen inni ditt eget hode og roper hopp. På dager med lite snø, velg klipper deretter.
Om du har trukket vinnerloddet og kommet borti massive snøfall på solid base, er det et kjempetips å utfordre egne grenser. Finn en, i dine øyne, diger klippe og kast deg utfor.
