Her skal vi forsøke oss på en sammenlikning mellom skikjøring og noen av de mest populære aktivitetene for skikjøring - stisykling, stiløping, klatring, surfing og windsurfing - og finne ut av hvor relevante de er som treningsform.
Noen av aktivitetene skårer veldig høyt på enkelte punkter, og lavt på andre. Det kan være en indikasjon på at opplevelsen av sportenes natur kan være ganske forskjellig. Men det betyr også at punktene der det skåres høyt kan være svært relevant for deg som skikjører om du er ute etter spesifikk trening til skisesongen.
Skalaen er satt fra 0 – 10, der 0 er irrelevant og 10 meget relevant mot skikjøring. Det er også lagt inn et eget punkt om relevans mot topptur.
P.S. Grunnlaget til karaktersettingen i sammenlikningen er basert på egne erfaringer og en stor porsjon synsing.
Antakelig den mest relevante aktiviteten en kan drive med som skikjører. Terrenget kommer fort på, og du må ta kontinuerlige vurderinger av underlaget for å kunne opprettholde flyt og fart. Gode linjevalg er alfa og omega for både flyt og fart. Følelsen du sikker igjen med etter en dag på stisykkelen er ikke veldig ulik en god dag på ski.
Terrenget skal brukes til din fordel – og med en god sommersesong på stisykkelen, vil du kjenne at reaksjonstiden din og evnen til å tilpasse deg vil være minst like god som på slutten av forrige vintersesong.
Stisykling innebærer fart, spenning og trening både aerobt og anaerobt.
Her får du kjørt mange av de samme muskelgruppene som med skikjøring. De mest åpenbare er de store muskelgruppene i bena, inkludert legger og rumpe. For skikjøringens relevans er det også solide utfordringer for korsryggen i den nedre del av ryggen.
Fokus: 9
Fart: 8
Linjevalg: 10
Utholdenhet: 9
Styrke: 8
Relevans for topptur: 9
Sikkerhetsvurdering: 5
Å løpe på sti innebærer ikke like mye fart som stisykling, men det krever minst like mye fokus. For hvert eneste steg må det tas en vurdering, slik at du lander på en trygg plattform du kan sparke deg videre fra. Variasjonene i terrenget vil aldri være likt.
Fra ett steg til et annet må du lande på en glatt rot, en stein eller hoppe over en vanndam. Selv ikke når du står på ski i tett skog vil det kreve like mye fokus som når du løper på sti.
Selv om du ikke bygger store muskler ved å løpe, blir du sterk og utholdende i stiløpingens involverte muskler – for ikke å snakke om sener. Så lenge kroppen din aksepterer denne formen for aktivitet, vil løping i terrenget ruste deg med sterke knær, rygg og hofte - steder du virkelig vil ha litt ekstra marginer som skikjører.
Kondisjonstreningen ligger antakelig også langt over «behovet» du vil ha som skikjører, men ekstra lungekapasitet er aldri feil. Og er du i toppturmodus og innstilt på raske turer i fjellet, blir relevansen enda bedre.
Vil du ta stiløpingen ett steg nærmere ski, så kan du bruke staver når du løper. Da får du i tillegg aktivisert større deler av overkroppen og overføringsverdien blir bortimot optimal.
Fokus: 10
Fart: 6
Linjevalg: 7
Utholdenhet: 10
Styrke: 7
Relevans for topptur: 10
Sikkerhetsvurdering: 3
For mange skikjørere, er klatring sommerens hovedaktivitet. Klatring har en sterk historisk forankring i det alpine miljøet og siden tradisjonell klatring stort sett innebærer fjell, finnes det en naturlig bro mellom skikjøring og klatring.
For de fleste er kanskje ikke overføringsverdien mellom klatring og skikjøring fullt så relevant som stiløp og stissykling. Selv om det også her handler om styrke, utholdenhet, sikkerhet og linjevalg, er klatring er en sport der alt stort sett går sakte omstendelig for seg om man sammenlikner med ski.
Men for mange skikjørere, handler skikjøring også om å utfordre fjellet, der skiturene kan innebære både klatring og rappeller.
Dette krever kunnskap, sterk selvdisiplin og planmessig gjennomføring der det er lite rom for feil. Marginene forsvinner raskt og uten gode vurderinger, kommer du ikke langt i klatring.
Fysisk sett er likevel overlappen relevant mot ski. Med god klatreteknikk er det de store muskelgruppene som tar støyten - som lår og rumpe. I tillegg utfordrer klatring det meste av kroppens muskelfiber.
Spesielt gunstig er kanskje at klatringen krever en sterk kjerne og sterk rygg. Noe som aldri er feil når du skal kjøre bra på ski.
Pulssonen kan være tilsvarende, men for de fleste litt lavere. Spesielt om man vil sammenlikne med topptur.
Fokus: 10
Fart: 2
Linjevalg: 6
Utholdenhet: 9
Styrke: 7
Relevans for topptur: 7
Sikkerhetsvurdering: 10
Det er vanlig å undervurdere behovet om sterke ben når det kommer til surfing. Tar du med dette i sammenlikningen med skikjøring, blir plutselig surfing en langt mer relevant aktivitet for skikjørere, enn om du stort sett padler rundt.
Surfing er en sport som krever ekstremt mye fokus og tilstedeværelse. En surfer må ta kontinuerlige beslutninger og ha et stort spekter av kunnskap og verktøy for å i det hele tatt komme ut i vannet - og med en bølge stående på brettet.
Viktige vurderinger må gjøres til enhver tid, som: Klarer jeg å surfe i disse forholdene? Hvor skal jeg ligge for å fange bølgene? Er dette bølgen jeg skal padle på?
Dette er god trening for bedre å kunne avstemme forventninger mot egen kapasitet og sikkerhet.
En økt i vannet krever mye av både hode og kropp. En økt på to-tre timer vil være en solid treningsøkt. For de fleste som surfer i Norge, er surfing en aktivitet i hovedsak krever styrke og utholdenhet i armer, rygg – hele veien fra (og med) rumpa til korsryggen og resten av ryggen.
For skikjøringen, vil det ha veldig positive effekter. Om du er en dreven surfer og forholdene gir deg litt tid på bølgene, vil dessuten bena få god trening i alle relevante muskelgrupper - Selv om du står sidelengs på brettet.
Fokus: 10
Fart: 6
Linjevalg: 9
Utholdenhet: 9
Styrke: 7
Relevans for topptur: 6
Sikkerhetsvurdering: 7
Det finnes mange former for windsurfing, og hvis vi skal ta for oss freeride i gode vindforhold og relativt røff sjø, så vil du finne sterke likhetstrekk mellom skikjøring.
For de fleste som seiler på flat vann, vil opplevelsen handle om fart og mer fart. Skal du seile fort, kreves det både finjustert utstyr mot, fokus og rett teknikk. Alle kan kjøre (relativt) fort på ski, men skal du windsurfe fort - så må du gjøre ting riktig.
Du må også ta lynraske vurderinger og justeringer av linjer og vinkler - justeringer som til tider ligger helt på instinktnivå.
Som for ski, er det egentlig ikke så mange variasjoner av teknikker som funker. For at brettet skal fly, handler det om å finne de riktige vinklene med seil og brett i forhold til vinden. Kjenne på det og finjustere. Akkurat som en dyktig alpinist, kommer du ikke langt uten å gå dypt inn i detaljene.
En sterk windsurfer har behov for en solid kjernemuskulatur, sterke under- og overarmer og rygg. En windsurfer får kjørt lårene sine også, en har stort sett en litt høyere og mer statisk posisjon enn en skikjører.
Pulsen for en windsurfer kan til tider bli høy, men de færreste vil anse dette som en kondisjonskrevende idrett. Sånn sett ikke veldig relevant for trening til topptur.
Fokus: 10
Fart: 10
Linjevalg: 6
Utholdenhet: 6
Styrke: 7
Relevans for topptur: 4
Sikkerhetsvurdering: 5
I denne saken kunne vi selvsagt sammenliknet med flere andre sporter. Og kanskje er elvepadling, kiting, SUP og yoga like relevant som de nevnte, men det får bli en annen artikkel.
Populære tjenesterToppturguiderFri Flyt Skitest Utstyrstester Skisteder |
Om friflyt.nofriflyt.no gir deg reportasjer og nyheter om ski og andre bratte aktiviteter, hovedsaklig med norsk natur som arena. 8 ganger i året gir vi ut Fri Flyt superutgaver, som inneholder det beste av det beste fra vår redaksjon. Vi følger sesongene med mye sykkel, friluftsliv og klatring på sommerstid, og ski og topptur om vinteren. Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Fri Flyts reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn. Alt om ditt abonnementLes Fri Flyt som emagasin Bestill bøker og billetter PERSONVERNPersonvernerklæringVi bruker cookies. Sitemap |
KontaktFri Flyt AS KUNDESERVICEKontakt ossVi svarer raskt på mail. NYHETSBREVMeld deg påANNONSERE Effektiv og målrettet markedsføringCase og kundereferanser |
