Götz Wiechmann på 4. taulengde av førstebestigningen av Copacabana (7-, 260 m.) på Hægefjell i 2007. Foto: Walter Frost
Lesetid: 4 minutter
Klatring er vondt. Underarmene verker og huden på fingrene er sår som barnerumper. Leggene danser disko og det hjelper ikke med mer kalk. Noen ganger er det veldig langt ned, mens andre ganger er det langt opp.
Likevel er klatring utrolig moro. Klatring gir spenning, utfordringer og styrketrening på en gang. Kanskje sliter du med å komme videre til neste grad. Skal du avansere fra grad 5 til 6* og 7* må du trene regelmessig.
Talent og fysikk har hjulpet deg hittil. Nå starter alvoret.
KLATRELÆRER: Markus Landrø driver med litt av hvert. Også klatring. I mange år jobbet han på Hallingdal FHS der han løftet et utall elever fra klatregrad 5 til 6 og 7. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
Grad 6: Helt avhengig av å finne de rette takene, riktig tyngdeoverføring og god balanse. Takene er ofte så små at du enten må være ekstremt fingersterk eller bevege deg veldig dynamisk for å komme opp.
Grad 7: Ytterst få muligheter i valg av tak. Krever stor fingerstyrke, god balanse og dynamiske bevegelser.
Mørke vinterkvelder med innedørsklatring er perfekte forberedelser til varme sommerdager på det lokale cragget.
Uansett hvilket nivå du er på, så er fingerstyrke er alfa og omega for klatrere. Klatrerer kaller det krimping, og det handler om nettopp dette. Treningen gjøres gjerne på fingerbrett der man kan holde seg fast i like former og tak. Øvelsen innebærer ikke nødvendigvis pull-ups, men henging.
Markus Landrø er tindevegleder, men har tidligere vært lærer på brattlinja på Hallingdal Folkehøgskole. Hvert år så han at elever uten klatrebakgrunn utvikle seg til å bli habile sportsklatrere. Han har også doktorgrad i snøskred og jobber i NVE/Varsom (og er tilknyttet UiT/Care).
– Hvis du er vanlig trent, og klatrer to til tre ganger i uka, er det vanskelig å unngå å gå fra fem til seks, sier Markus.
Her er Markus Landrø sine 8 tips
1. Varme opp kjernetemperaturen
Før du begynner å klatre er det viktig med god kjernetemperatur i kroppen. Sett bilen hjemme og løp, eller gå fort, til klatreveggen. Hvis du ikke har anledning til det, kan du klatre veldig lette ruter i begynnelsen av treningsøkta.
2. Trening
På dette nivået er det snakk om mengdetrening. Er du en femmerklatrer, velg en rute som er 4+, slik at du greier å klatre den samme ruta mange ganger etter hverandre. I begynnelsen kan det være lurt å klatre på topptau. Da får du konsentrert deg om bevegelser og klatreteknikk. Prøv også å klatre fort.
Statisk muskelarbeid der du bare holder deg fast uten å bevege deg tapper deg for krefter.
Ved dynamisk muskelarbeid unngår du lettere melkesyre. To til tre økter i uka er bra, gjerne med en hviledag i mellom. Ikke la deg friste til å gå på forrige økts prosjekt før du er varm. Da risikerer du å få såkalt kaldpump, altså opphoping av melkesyre i kald muskulatur.
3. Klippeteknikk
Klipping er noe dritt. Derfor kan det være lurt å legge seg til gode vaner tidlig. Opp til første bolt kan den som sikrer godt spotte for klatreren. Den første bolten klippes så tidlig som mulig. Andre og tredje bolt klippes i hoftehøyde.
Det kan være fort gjort å trekke opp så mye tau at du faller i bakken hvis du mister taket. Dette kan også gjelde tredje bolt. Ved selve klippingen: Øv deg i mindre pressa situasjoner. Øv også på samspillet mellom sikrer og klatrer. I stedet for at sikrer gir ut mye tau, kan han heller bevege seg litt nærmere veggen. Da vil klatreren få mer tau uten at sikreren trenger å dra ut mer gjennom taubremsen.
4. Psyken
Det handler om å dele ruta inn i arbeidsoppgaver. Tenk at du kun klatrer fra bolt til bolt. Når du er ferdig med en arbeidsoppgave, altså stykket mellom to bolter, går du i gang med neste oppgave. På den måten virker selv den største utfordring mulig.
5. Falle
Husk at også den som sikrer er nybegynner. Nybegynnere gir ofte kortere og hardere fall. Den gode sikrer gir mykere og lengre fall. Når dere har basisferdighetene inne, er trygge på utstyret og klipper bra, kan dere øve dere på dynamisk sikring.
Ved dynamisk sikring beveges sikrer i draretningen enten ved at sikrer hopper litt, eller lar seg bli dradd med opp for å bremse fallet. Dette reduserer faren for skader og du klatrer mer avslappa og friere.
6. Fotarbeid
Ruter på sva tvinger deg til å være presis med beina. Du kan også øve på såkalt hånd-fot, hvor du setter foten på taket du nettopp brukte for hånda. Da lærer du å stive av kroppen siden det ikke alltid er det gunstigste fottaket som blir tilgjengelig. Dette er en fin stabilitetsøvelse.
7. Skader
Skuldre og albuer er utsatt i klatring. Klatring består hovedsakelig av å dra seg opp. Styrketrening, hvor du konsentrerer deg om skyveøvelser, kan kompensere for dette. Husk å tøye ut etter klatreøkta.
8. Hvile
Løp eller vær i annen aktivitet de dagene du ikke klatrer. Hvis du har en softball å klemme på kan det hjelpe til å løse opp muskulaturen i underarmene.
Selv mener han at han ikke var så veldig «hot». Men Dag Kolsrud har hatt en egen evne til å være der det skjer, enten det er på Trango, på Fjell eller med en drill i hende.
Ett år etter at Leo Bøe plasserte hendene sine på de nederste takene på en av verdens vanskeligste klatreruter, klarte han å gå Change (9b+) i Flatanger tidlig i oktober.
