Leo Bøes Hafgúfa i Flatanger er den hardeste klatreruta noen gang etablert av en norsk klatrer. Førstebestigeren føler seg sikker på at graden stemmer.
SENDETID: Her er Leo ferdig med cruxet og nærmer seg førstebestigningen av den hardeste ruta noen gang etablert av en norsk klatrer. Foto: Privat
Lesetid: 4 minutter
– Jeg er veldig sikker på at graden faktisk er 9a+. Ruten er veldig buldrete og pumpende, med tre harde bulder etter hverandre. Det første er 7C+ eller 8A, så er det ingen pause og rett inn i en dyno som er 8A eller 8A+. Disse bulderne har Thilo Schröter og Erik Grandelius bekreftet omtrent samme grader på, så de stemmer nok, forteller Leo Bøe.
Resten av hans styggbratte, nye rute beskriver Leo slik:
– Så en dobbelknelås, hvor jeg fikk servert tauet, og etter det et lengre og mer vedvarende 7C+-bulder til kanten på overhenget. Til slutt kommer en kort 7c+/8a rute til en hylle og man topper ut ved å tre av på hyllen. Å klatre hele ruta tok omtrent fire minutter, og det første minuttet var veldig intenst, da må du bare gønne på.
PÅ MED TAU: Etter dyno´en fikk Leo levert tauet og klatret med sikring derfra. Foto: Privat
DYNO: Dette er et temmelig avgjørende flytt på den nye ruta. Foto: Privat
– Helt fantastisk
Leo Bøe brukte rundt femten økter på å bolte, øve inn og til slutt klatre ruta, som ligger på ei ubebodd øy i Flatanger i Trøndelag.
– Hvordan føltes det å endelig klare den?
– Helt fantastisk! De andre hadde dratt og det var bare kjæresten min Johanna og jeg som var igjen på øya. Det var en fin solnedgang med nydelig lys da jeg gikk den.
– Men kan den være 9b?
– Nei, jeg tror ikke det.
Grader
Graden 9a+ følger den franske skalaen, som foreløpig stopper på 9c. Kun tre ruter i verden har grad 9c, og to av dem ligger i Flatanger. Ingen av dem er repetert.
Grad 9a+ lar seg ikke helt oversette til den norske graderingsskalaen, som stopper på 10 - det tilsvarer omtrent 9a.
Buldregrader skrives med stor bokstav, og de hardeste bulderne som er gått har grad 9A.
Å greie både klatregrad 9a+ og buldregrad 8A+ betyr at man tilhører verdenseliten i klatring.
Gikk starten uten tau
Leo ga ruta navnet Hafgúfa, som er et monster i havet fra norrøn mytologi – som en hval på størrelse med ei øy. Bøe forteller om mange båtturer ut til øya hvor ruta er – og en aldri så liten overraskelse på sendedagen. Også Erik Grandelius og Thilo Schröter har altså prøvd seg på ruten.
– Johanna og jeg hadde vært en tur til Lofoten, og da vi kom tilbake hadde de andre gjort en kjempejobb med å bygge landing under de første cruxene – de må ha flytta flere tonn stein. Sammen med haugevis med buldrepads åpnet det for å gå de første, harde flyttene uten tau. Det ble litt nytt med den bygde landingen, og jeg var redd det skulle tukle med hodet. Men uten tau i starten kunne jeg gå de første harde flyttene og slippe fire tunge klipp, forteller Leo.
MANGE PADS OG MYE STEIN: Å sørge for forsvarlige landingsforhold i starten av ruta krevde en del innsats. Foto: Privat
BÅTTUR: Anmarsjen bestod blant annet av et kvarters tid i båt. Her er Leo og kjæresten Johanna Lupin underveis. Foto: Louie Bastin
BRATT: Hafgúfa er så bratt at man aldri er særlig høyt over bakken. Foto: Louie Bastin
Nærmere bakken etter de første cruxene
Ruta følger et nærmest horisontalt tak, og er så bratt at Leo er nærmere bakken etter de første flyttene enn han er i starten på ruta. Etter den harde dynoen fikk han tauet servert med en skrukarabin, og klatra til topps.
– Da jeg gikk ruta var faktisk første gang vi brukte dette trikset, så det funka fint!
– Hvordan sto det til med sendenervene etter at du gikk på tauet?
– Det er tungt! Den siste delen er lenger og jevnere enn den mer intense starten. Selv om man får en hvil med en dobbel knelås, er det fortsatt veldig tungt for kjernemuskulaturen. Slutten ble en kamp mot pumpen!
Leo Bøe gikk to 9a-ruter på fire dager i august. Nå ser han frem til nye og hardere prosjekter i Flatanger.
Nære på Change
Bøe har tilbragt fire måneder i Flatanger denne klatresesongen, med Adam Ondras superklassiker Change som hovedprosjekt. Den er grad 9b+, og var verdens hardeste ruta da den ble gått første gang i 2012.
– På mitt siste forsøk på Change falt jeg på det siste flyttet det er mulig å falle på. Det var ganske kjipt, og jeg er inne i den tøffeste delen av prosjekteringen nå når det nærmer seg. Det blir et press og vanskelig å slippe seg løs, men jeg vet også at jeg er god nok til å klare Change, sier Bøe.
Når er graden på ruta bestemt? Er det når førstebestigeren har satt graden eller når det er skrevet i en fører? Og ER egentlig Change i Flatanger verdens første 9b+?
Ny trad-variant i Hanshallaren
Han har også etablert sin egen variant i den legendariske hula Hanshallaren i Flatanger, hvor det har vært forbud mot nye bolter de siste årene.
– Det var ganske tilfeldig egentlig, jeg var gira på å gjøre noe annet. Tok frem tradgreiene for å se etter nye linjer, og klarte å linke sammen rutene Nordic Flower og Valkyrien med tre sikringsplasseringer hvor den ene var ganske bra. Dermed fikk Valkyrien en mulig start fra bakken (ruta starter høyt i veggen, og krever at man klatrer opp fast tau for å nå starten, journ. anm.), forteller Bøe.
– Tja, det er en 8c-rute som går inn i en ny 8c, så kanskje 9a?
Leo lot sikringene henge igjen, så for de som tar turen til Hanshallaren med tradnissehatten på, finnes det muligheter.
Hva synes du om denne saken?
Denne saken er skrevet av
Tore Meirik
Journalist
Tore Meirik er journalist, utstyrstester og (mye) mer på tur enn de fleste – med ski, klatretau og elvekajakk. Han er sentral i Fri Flyt når det gjelder alt fra skitesting til dekning av snøskred og reisereportasjer fra inn- og utland. Med bosted i Oppdal er skisenteret og Sunndalsfjella hans hjemmebane.
Har du et tips Tore kan være interessert i? Send han en e-post:
