Regissør Christopher Carvasal forklarer hvorfor 2008-ekspedisjonen med den eneste repetisjonen av Norskeruta fra 1984 ikke er med i suksessfilmen om de norske Trango-ekspedisjonene.
BRAKSUKSESS: Field Productions sin dokumentarfilm om Trango har fått strålende kritikker og er sett av svært mange på kino. Her er legenden Hans Christian Doseth i aksjon på Trango i 1984. Foto: Stein P. Aasheim
Lesetid: 4 minutter
Trango-regissør Christopher Carvasal har fått svært gode kritikker for dokumentarfilmen om de to norske ekspedisjonene til Trango – ikke minst gjennom filmanmeldelsen i Fri Flyt. Over 18 000 har sett filmen Trango – et ønske om å leve sterkt på kino.
Samtidig har det kommet reaksjoner om hvorfor repetisjonen av Norskeruta i 2008 ikke har fått mer oppmerksomhet i filmen.
Tre ganger har norske klatreekspedisjoner besøkt Trango-massivet i Karakoram i Himalaya, og alle de tre klatrelagene står igjen som banebrytende bestigninger i noen av verdens høyeste stup:
Se faktaboks om de norske klatreekspedisjonene til Trango nederst i artikkelen!
– 2008-ekspedisjonen er kun nevnt med en setning før rulleteksten til slutt i Trango-filmen. Hvorfor har ikke denne turen mer oppmerksomhet?
– Det var rett og slett ikke plass. Fokus var på de to førstebestigningene, og med to ekspedisjoner med til sammen 11 klatrere. Da jeg fikk tak i filmmaterialet fra 1984 og 1999, så jeg det var veldig mye å ta tak i. Det ville ikke funket med tre ekspedisjoner i samme film – det ville ikke gått å fortelle historien. Dessuten vet jeg ikke hvor mye film som finnes fra turen i 2008, sier Carvasal til Fri Flyt.
Da han startet arbeidet med filmen hadde han omtrent 16 timer råfilm fra turen i 1999 og to timer fra 1984.
FØRSTE REPETISJON: Fra venstre: Rolf Bae, Stein-Ivar Gravdal, Sigurd Felde og Bjarte Bø på toppen av Great Trango etter å ha gjort den første repetisjonen av Norskeruta. Denne ekspedisjonen er ikke med i dokumentarfilmen. Foto: Den norske Trango-ekspedisjonen 2008
UTSIKT: Ekspedisjonsleder Robert Caspersen ser ned på en av leirene under bestigningen av Trango Pulpit i 1999. Foto: Robert Caspersen
Finn Dæhli og Hans-Christian Doseth kom aldri hjem etter de fullførte Norskeruta.
Avviser sponsor-påvirkning
Norrøna var sponsor på Trango-ekspedisjonene i 1984 og 1999, og er også en av sponsorene til dokumentarfilmen. Norrønas konkurrent Bergans var sponsor på ekspedisjonen i 2008.
Regissøren understreker at Norrøna ikke på noe tidspunkt var involvert i produksjonen.
– De hadde null innvirkning. Norrøna kom ombord som sponsor etter at filmen var ferdig klippet og har aldri lagt noen føringer for den kreative prosessen, sier Carvasal.
HØSTER STRÅLENDE KRITIKKER: Christopher Carvasal er regissøren og initiativtageren bak kinofilmen Trango.
SJEFENE: Field Productions-sjef Filip Christensen og regissør Christopher Carvasal. Foto: Jonas Kalkvik/Norsk filmdistribusjon
PREMIEREFEST: Christopher Carvasal under premieren på Colusseum kino i Oslo. Foto: Jonas Kalkvik/Norsk filmdistribusjon
Felde: – Rart
Fjellklatrer Sigurd Felde er den ene av to gjenlevende mennesker som har vært i toppen av Norskeruta fra 1984. Han reagerer på at turen deres ikke fikk plass i dokumentarfilmen.
– At vår tur ikke blir via mer oppmerksomhet syns jeg er litt rart, da det ville satt 1984-turen og den prestasjonen i mye større respekt. Det tok tross alt 24 år før noen – vi – klarte å repetere hele ruta, til tross for at mange lag hadde prøvd mellom 1984 og 2008. Men, det er jo regissørens rett å velge vinkling. Vi får se om det kommer en Trango 2, gliser Felde.
ØYENVITNE: Sigurd Felde i aksjon på Norskeruta i 2008. Foto: Den norske Trango-ekspedisjonen 2008
– Da dere klatret toppveggen, hva fortalte sporene etter Doseth og Dæhli om vanskegrad, etiske vurderinger og slike ting om turen i 1984?
– Øvreveggen starta med en heftig bathook-sekvens (bathooking betyr å borre små hull for å henge kroker med stiger i for å vinne høyde, ikke til sikring. Innebærer også boring av bolter for sikring. Jo færre bolter og hull, jo renere stil, journ.anm.) Her måtte de bore både hull til krokene og de meget få boltene som var der. Det vitnet om en etisk holdning som samsvarte godt med de etiske retningslinjene som regjerte i Norge på den tida, og som til en viss grad har overlevd til i dag – å forlate fjellet så sporløst som mulig. Vanskegradene i øvreveggen sto fram som mer vedvarende, helt til topplengdene der det gikk over til bratt miks- og isklatring.
Hyller Trango-pionerene for god stil
Norskeruta på Trango fikk tilført et knippe borebolter fra ulike klatreforsøk mellom 1984 og 2008.
Fraværet av borebolter fra førstebestigningen er en av flere viktige årsaker til at ruta ble gjort i svært god stil.
Den amerikanske storveggsveteranen John Middendorf, som selv deltok på førstebestegningen av naboruta Grand Voyage i 1992, har beskrevet stilen på Norskeruta som «the purest of pure forms» og «a milestone of style and commitment in big wall climbing».
Deltagerne på den norske bestigningen i 2008 plasserte nye borebolter på en leir i toppveggen, samt erstattet en eldre borebolt, men de plasserte ingen nye borebolter ut over det.
Norske prestasjoner på Trango
Førstebestigningen av Norskeruta på Great Trango i 1984
Totalt sju klatrere reiste til Karakoram for å bestige Trango. Tre via normalruta, men Stein P. Aasheim, Dag Kolsrud, Finn Dæhli og Hans Christian Doseth skulle prøve seg på førstebestigningen av østveggen - verdens høyeste stup. Aasheim og Kolsrud snudde på grunn av matmangel, men Doseth og Dæhli fullførte ruta til topps, men de falt ned og omkom på returen.
Førstebestigningen av Trango Pulpit i 1999
Trango Pulpit er naboen til Great Trango, og klatreruten opp her er enda lenger en Norskeruta. Per Ludvig Skjerven, Robert Caspersen, Gunnar Karlsen og Einar Wold brukte hele 38 (!) dager på ruta Norwegian Direct i 1999. Ruten har vanskegrad A4/7.
Eneste repetisjon av Norskeruta i 2008
Flere klatrelag hadde prøvd å repetere Norskeruta fra 1984, som mange anser som verdens fineste klatrelinje. Men ingen lyktes før Sigurd Felde, Rolf Bae, Stein-Ivar Gravdal og Bjarte Bø klatret den enorme ruta i 2008. Bae og Gravdal omkom senere på henholdsvis K2 og Kjerag, slik at Felde og Bø i dag er de eneste gjenlevende menneskene som har vært i toppdelen av Norskeruta. Ruta er 55 taulengder, med teknisk vanskegrad A4, friklatregrad 6+, isklatregrad 5 og miks-grad 6.
Vis mer
Denne saken er skrevet av
Tore Meirik
Journalist
Tore Meirik er journalist, utstyrstester og (mye) mer på tur enn de fleste – med ski, klatretau og elvekajakk. Han er sentral i Fri Flyt når det gjelder alt fra skitesting til dekning av snøskred og reisereportasjer fra inn- og utland. Med bosted i Oppdal er skisenteret og Sunndalsfjella hans hjemmebane.
Har du et tips Tore kan være interessert i? Send han en e-post:
Jeg kommer aldri til å greie å kjenne på noen form for begeistring, glede eller entusiasme overfor noe som helst som har med Trango å gjøre, har jeg tenkt.
Filmen om Trango, og den største triumfen i norsk klatrehistorie, har klipp fra '84-turen som aldri før er blitt vist. For å finne frem til filmrullene måtte regissør Christopher Carvasal på skattejakt.
– Trango var et stort eventyr som dessverre endte tragisk, sier Dag Kolsrud om ekspedisjonen i Himalaya i 1984.
Han medgir at det etter 30 år er naturlig at han ser litt annerledes på livet og klatring. – Men jeg ville neppe gjort noe annerledes om jeg fikk sjansen igjen.
Rolf Bae, Stein-Ivar Gravdal, Sigurd Felde og Bjarte Bø er de eneste som har repetert den legendariske Norskeruta på Trango. Her får du Bjarte og Sigurds historie fra den vanvittige klatreturen i på Trango i Himalaya.
