Derfor vises Trango-klippene først nå

For klatreren hadde det uansett lite å si. Dæhli og Doseth kom aldri hjem fra Trango, og en knust Aasheim følte lite behov for å gjøre sensasjon ut av det som for han og klatremiljøet, var en dyp tragedie.

– Jeg og Dag har aldri søkt oppmerksomhet rundt Trango. Dag enda mindre enn meg. Jeg har tross alt levd av å formidle opplevelser og ekspedisjoner jeg har hatt. Men det gikk 20 år før jeg inkluderte Trango-turen i foredragene mine, og før jeg begynte å snakke om den fra scenen, sier Aasheim.

Derfor ble filmrullene, nærmest urørt, lagt på lagring og lydopptakene samlet støv i en eske.

Men det skulle en regissør snart endre på.

Satte ny ild i Trango

'84-bestigningen gjorde sterkt inntrykk på regissøren Christopher Carvasal. Det var både på grunn av bragden, men også fordi han som ivrig klatrer selv, ikke hadde hørt den dramatiske historien.

Da han i tillegg fant ut at ingen hadde laget film om det, kulminerte det i et brennende ønske om å fortelle historien videre – Både '84-turen, men også bestigningen av nabotoppen Trango Pulpit, ledet av Robert Caspersen.

– Dette har på en måte vært en mytisk historie i klatremiljøet. Det er merkelig at det ikke er mer omtalt i Norge, med tanke på hvilke utrolige prestasjoner det var, sier regissøren.

En ivrig Carvasal tok kontakt med Aasheim og Kolsrud for å pitche ideen. Men han gruet seg, for han visste at begge klatrerne var ambivalent til historien.

– De var ikke begeistret for å lage film, sier regissøren.

Aasheim bekrefter at responsen fra ham var lunken, men han pekte likevel Carvasal i retning mot NRKs filmarkiver, som hadde digitalisert filmene.

– Det er jo ikke noe vi ønsker å holde hemmelig. Det er ikke noen grunn til å legge noen kjepper i hjulet for folk som vil lage et seriøst tilbakeblikk på historien, sier Aasheim.

Les også

Trango-bestigningen i 2008: – Alt i livet blir før og etter denne turen

Rolf Bae, Stein-Ivar Gravdal, Sigurd Felde og Bjarte Bø er de eneste som har repetert den legendariske Norskeruta på Trango. Her får du Bjarte og Sigurds historie fra den vanvittige klatreturen i på Trango i Himalaya.

NRK slettet teipene

Carvasal fikk kontakt med statskanalen, og da fikk han en opprørende beskjed. Det skulle vise seg at å hente materiale fra den originale Trangoturen var mye vanskeligere enn først antatt.

– De hadde slettet alt materialet. Hva i all verden, hvorfor det? Men de filmrullene må jo ligge et sted, sier Carvasal.

Han tok igjen kontakt med Stein P., som pekte han i en ny retning.

Med kryssede fingre, dro han til lagringsrommet til Tindemuseet i Åndalsnes, som ligger rett over fjorden fra Aasheims hjem. Han fikk med seg klipperen Henrik Pedersen, og i to dager gjorde de søk av hundrevis av filmruller, stills og esker for å finne Trangofilmene.  

– Plutselig så roper Henrik: «Jeg tror jeg fant det!», ifølge regissøren.

På lagerrommet til Tindemuseet i Åndalsnes, fant regissøren og klipperen hva de var ute etter

De fant Trangoklippene sammen med materiale fra Aasheims Everestekspedisjon i 1985.

Foran seg hadde han en rusten filmkanne med de originale fremkalte 16mms klippene fra triumfen og tragedien i Trango. De eneste klippene de ikke fikk tak i, er de som ble borte med Dæhli og Doseth. 

Med suksessfunnet i Åndalsnes, og materialet fra 1999 ekspedisjonen av Trango Pulpit, var Carvasal klar for å lage film. «Trango» skulle handle om to prestasjoner som han følte ikke hadde fått det publikumet de fortjente.

Blir ubekvem av tanken på publikumsapplaus

Men tid leger ikke alle sår, og regissøren er tydelig på at han kjenner et ansvar for å fremstille historien i 1984, som har satt dype spor hos de pårørende, med verdighet.

For når de glemte filmrullene dras fram, børstes også støvet av vonde minner.

– Hva er det pårørende tenker om det når de ser materialet. Det blir som å gjenoppleve ting som har vært vondt. Det tenker man på underveis i prosessen. Jeg har et stort ansvar for å fortelle det på riktig måte, sier Carvasal.

Nå, to år senere, nærmer filmen seg klar. Traileren er sluppet, og på en av premierene av «Trango», har Stein P. lovet å møte opp. Det blir ikke nødvendigvis enkelt for klatreren, som fortsatt er preget av hendelsen.

– Jeg er ganske ubekvem med tanken på at jeg skal stå på en scene, i forbindelse med lanseringen av denne filmen, og at folk skal klappe. Og jeg skal få applaus for noe som jeg skulle ønske aldri hadde skjedd, sier Aasheim.

– Er det viktig for deg at det kommer frem et spesielt budskap med filmen?

– Jeg ser på det som et fint minne over Hans Christian og Finn, først og fremst. Jeg har egentlig ikke tenkt på budskapet utover det.

Filmen, og de nye klippene fra den historiske klatreturen i '84, har offisiell kinopremiere 10. oktober.

Denne saken er skrevet av

Sebastian Kaufmann Jacobsen

Journalist

Som en del av den yngre garden i Fri Flyts arsenal, er Sebastian en fjellvant skikjører som helst tilbringer dagene sine i Nordens perletopper eller i Lofotens vertikale vegger. Han brenner for Fri Flyts kjerneaktiviteter, og tar gjerne imot tips om alt som rører seg i snø, luft, vann og vegg.

LES OGSÅ

Norgeshistoriens råeste klatreprestasjon: Trango i 1984

5. august 1984 sto to norske klatrere på Great Trangos østtopp i Himalaya etter å ha fullført det som skulle bli omtalt som «verdens kanskje hardeste storveggsbestigning». Men Hans Christian Doseth og Finn Dæhli kom aldri hjem igjen fra Trango.

Dag Kolsrud: – Ambivalent til myten om Trango

– Trango var et stort eventyr som dessverre endte tragisk, sier Dag Kolsrud om ekspedisjonen i Himalaya i 1984. – Etter 30 år er det naturlig at jeg ser litt annerledes på livet og klatring, men jeg ville neppe gjort noe annerledes om jeg fikk sjansen igjen.

Toppet ut på Trango

Mandag toppet fire nordmenn ut Great Trango Tower i Pakistan etter å ha repetert Norskeruta. Klatrelaget bak den store bragden består av Stein Ivar Gravdal, Bjarte Bø, Sigurd Felde og Rolf Bae