– Blant de største sportsklatreprestasjonene til en norsk klatrer noensinne

Les også

Leo Bøe med historisk bestigning av Change

Ett år etter at Leo Bøe plasserte hendene sine på de nederste takene på en av verdens vanskeligste klatreruter, klarte han å gå Change (9b+) i Flatanger tidlig i oktober.

Adam Ondra brukte ikke kneepads da han førstebesteg Change i 2012. Ruta fikk sin førsterepetisjon først i 2020, av Stefano Ghisolfi, som brukte kneepads og bekreftet graden.

Senere ble ruta gått av sterkingene Seb Bouin, Alex Megos og Jorge Díaz-Rullo.

Alle de tre klatrerne foreslo en nedgradering til 9b/+ siden kneepads og ny beta (metoder og teknikker for å greie bevegelsene) kan ha gjort ruten enklere.

Kneepads

Dette er en slags gummimatter som festes på lårene. De gjør det enklere å gjøre knelåser, siden man har en slags «klatreskogummi» på lårene som presses mot fjellet for å avlaste hendene.

I en kjempelang (55 meter) og styggbratt rute som Change har knelåser for å avlaste hendene enorm betydning for hvor tung og vanskelig ruta oppleves.

Kneepads har skapt en viss debatt om etikk rundt bestigninger, og det finnes mange eksempler på ruter som har fått lavere vanskegrad etter at de har blitt klatret med kneepads.

Vis mer

– Men det endrer ikke på at dette er en av de største sportsklatreprestasjonene til en norsk klatrer. Det er en fantastisk bestigning fra dette tiårets fremste norske sportsklatrer. Skulle ruta justeres mot 9b-graden så er det ikke fullt så enestående, selv om det fortsatt er internasjonal toppklasse. Magnus Midtbø repeterte 9b i 2010 bare noen år etter at graden ble innført selv om det var en litt annen rute for det meste uten tau i en lav hule, og den har også blitt tatt ned et knepp etter at kneepads har gitt ny beta og blitt vanlig. Hvis Change lander på 9b, så har Leo kanskje tangert Magnus og det er i seg selv enestående, sier Bore.

– Gjør Leos bestigning at han troner opp som tidenes beste norske klippeklatrer og dytter Magnus Midtbø ned på andreplass? 

– Leo er en fantastisk klatrer som definerer sportsklatring i Norge og Norden på 2020-tallet med så mange og så harde bestigninger fra 9a og oppover. Men det er vanskelig å måle Leo mot Magnus, som åpenbart er tidenes norske sportsklatrer med sine prestasjoner i verdensklasse en av de beste konkurranseklatrerne i sin tid. Magnus har svært mange imponerende sportsklatrebestigninger rett under det aller vanskeligste nivået, noen få år etter at 9b-graden ble etablert. Legg til at han var den fjerde i verden til å onsighte 8c+, så har du et historisk ikon i norsk og nordisk klatrehistorie. Det er vanskelig å rangere klatreprestasjoner fordi gradene utvikler seg over tid og må sees opp mot sin samtid. Det er vanskelig å sette klatregrener og klatrestiler opp mot hverandre, så det er bare å la seg imponere, uten å prøve å rangere så mye, mener Bore.

Les også

Mer om klatring her!

Nyheter og artikler om klatring. Vi dekker sportsklatring, buldring og og trad klatring. Les også guider og reportasjer fra klatreturer her.

Selv om Leos bestigning av Change er historisk sett med norske øyne, finnes det sammenlignbare prestasjoner i norsk klatrehistorie i både nær og fjern fortid. 

– Jeg er like imponert over Thilo Schröter som har førstebesteget to 8C+-buldre det siste året, en grad under toppnivået på 9A. Eller for å se mer helhetlig på det og nevne de to historiske multitalentene fra Romsdal: Hans Christian Doseth som etablerte norsk sportsklatring til et bra internasjonalt nivå, førstebesteg Trollveggen om vinteren og i fri, og åpnet to harde ruter i Himalaya før han døde. Sindre Sæther sportsklatret 9a, friklatret harde trollveggruter og gikk hårete islinjer uten å si et ord til noen. Eller Robert Caspersen som på få år på 90-tallet etablerte 8c-graden i Norden samtidig som han åpnet Antarktis for harde tekniske storveggsruter, etablerte Trango Pulpit og onsightet 8a+ på kalkstein, beretter Geir Arne Bore.

Les også

Om repetisjonen av ruta som er tidenes norske klatreprestasjon

Rolf Bae, Stein-Ivar Gravdal, Sigurd Felde og Bjarte Bø er de eneste som har repetert den legendariske Norskeruta på Trango. Her får du Bjarte og Sigurds historie fra den vanvittige klatreturen i på Trango i Himalaya.

– Ja, kan man sammenligne vanskelig storveggsklatring på 80-tallet med knallharde sportsruter i dag?

– Vel, apropos aktuelle Trango, så viser de 26 og 41 år gamle førstebestigningene utviklingen og vurderingen over tid. Trango i 1999 er åpenbart en mye mer krevende og komplisert rute enn 1984, men i sin samtid var '84 mye mer epokegjørende fordi den var så tidlig ute med hard mekking i Karakoram og fordi sikringsutstyrer selvsagt også har utviklet seg. Samtidig fikk 99-bestigningen for lite oppmerksomhet internasjonalt fordi det var fire beskjedne, unge norske klatrere og ikke internasjonale stjerner backet av kjente tidsskrifter. Og når vi først vurderer historiske bestigninger i i Karakoram: Den andre Tirich Mir-ekspedisjonen til Arne Næss var i mer imponerende stil og mer krevende enn den første, men den første var tidligere ute og en av de høyeste førstebestigningene i verden. Derfor huskes nok denne best internasjonalt.

Denne saken er skrevet av

Tore Meirik

Journalist

Tore Meirik er journalist, utstyrstester og (mye) mer på tur enn de fleste – med ski, klatretau og elvekajakk. Han er sentral i Fri Flyt når det gjelder alt fra skitesting til dekning av snøskred og reisereportasjer fra inn- og utland. Med bosted i Oppdal er skisenteret og Sunndalsfjella hans hjemmebane. Har du et tips Tore kan være interessert i? Send han en e-post: