Teknikktips til gode skikjørere

Det høres kanskje rart ut, at en tidligere norgesmester i frikjøring har huller i skiteknikken, men det har han altså. Masse huller. Huller Øystein er pent nødt til å tette, hvis han har planer om å bli en skikkelig alpinist.

Innendørs på Snø i Lørenskog skal frikjører Øystein Aasheim prøve sine bittesmå slalåmski for første gang. De rekker ham til brystet.

I bunn av bakken står skiekspert Herman Ottesen og følger med på teknikken. Vel vitende at slalåmskiene er alt for små for den 190-cm lange mannen fra Vågå, og at de kommer til å gi ham en real utfordring.  

– For din del kan det være at det er noe du har dratt med deg fra frikjøring, som ikke vil funke når du kjører løype, sier alpinist Aleksander Aamodt Kilde som mistenker mange av de utfordringene som Aasheim i forbindelse Prosjekt Skiteknikk.  

Nå står han på toppen av Snø. Relativt uvitende om hva slags krefter de korte skiene vil gi ham.  

Noen vil kanskje tenke det er skuffende at han ikke havner på ryggkulen i første sving, men er det noe Øystein har med seg, så er det balanse. Dessuten er ikke snøen spesielt utfordrende akkurat i dag.  

– Hva tror vi? spør mentor og trener Herman Ottesen. 

– Fy faen det er vanskelig. Jeg føler ikke jeg klarer å kjøre en hel sving før jeg mister trykket, svarer Øystein. 

TEKNIKKTIPS 1: Kjør svingen ut. Overroter og overdriv bevegelsen

–  Ja, nå er det mykt her, så du får ikke noe hjelp av snøen fordi de nettopp har preppa. Det jeg ville tenkt på i neste runde er at du får med deg hofta og prøver å overrotere.  

Så får du en hel sving ut av det. Om det føles ut som to eller tre trykk, så er det ikke så nøye. Bare du får kjørt de helsvingene.  

Prøv å dra på tvers av bakken så mye som mulig.  

Og at du får meg deg hofta rundt. Gå på i hofta og følg på i ytterskia gjennom hele.  

Heller at du overdriver, for å få det til.  

– Armene da? spør Øystein 

– Jeg ville fokusert på en ting av gangen. Armene frem er et fint sted å starte. Men skal du tenke armer, hofte, kne, ankel, skuldre i én bevegelse, så koker det bort i kålen, svarer Herman.  

TEKNIKKTIPS 2: Få hofta og ytterskia frem

Mens Øystein og Herman holder på i hallen kommer tidligere landslags-trener Trym Klingenberg inn med en kjapp analyse av Øysteins hovedutfordring. Trym påpeker hoftene og ytterskia som må frem. Et innspill som Herman også nevner etter første tur. Antakelig blir dette da den viktigste arbeidsoppgaven til Øystein akkurat nå. 

– Du får ikke fart ut av svingen. Fordi det beinet som skal gå fortest går faktisk saktest. Så det bremser. Det blir motsatt. Du må få retta opp i hofta, påpeker Trym som likevel har noe positivt å si om skiteknikken.  

– Også så jeg at du hadde fin knevinkel og alt det andre var ganske bra. Men så er det å få et helt rent skjær. Få balansen gjennom hele så du bare får en tynn strek etter deg, fortsetter Klingenberg som i dag jobber som driftsleder på Snø i Lørenskog. 

– Virker som det blir hovedoppgaven min, da. Få denne hofta fram. Og rett.  

Bakfot, kalte de det, sier Øystein.  

Øystein har ikke helt fått dreisen enda og kjenner seg frustrert i forkant av neste tur, der fokus nå er å få hofta fram.  

– Ja, hvordan føltes det nå? Prøvde du? spør Herman når han kommer ned.  

– Nå prøvde jeg å overdrive med hofta, svarer Øystein.  

– Det så sånn ut.  

– Også ble det mye bevegelse fra hofta og opp, som jeg ikke er vant med. Det føltes jævlig rart.  

– Hva skjedde fra hofta og oppover? 

– Jeg tror jeg vridde meg mye og bikka på meg. 

– Hvilken retning? Si du skal svinge en høyrefoter nå, da.  

– En venstresving, altså? Ja, vi snakker i føtter.  

– En høyrefoter, så tror jeg overkroppen bikket til høyre.  

– Hva betyr det? Hvor flytter du massen? 

– Ut fra skia?  

– Ja, er det bra eller dårlig tror du? 

– Det er bra. 

– Ja, det er fint.  

– Så det var bra? 

– Ja, du så jo virkelig at du prøvde i hvert fall. Det er superbra, men jeg tror du ville fått mer svar om du hadde mer underlag å tråkke i. Men du ser jo på sporene du har kjørt at det lengst til hyre der fra siste tur. Ser du hvor mye dypere ytterskia di går i den svingen contra den svingen?  

Det betyr at du har mye mer vekt inn, og det utgangspunktet er bra. Det er den retningen vi vil flytte deg.  

– Men hvis jeg skal få si noe, så føler jeg at når jeg fikk det til noen ganger – ble denne her arbeidsledig (innerskia). 

– Ja, det blir den.  

– Den lå ikke på kant engang. Den bare lå der.  

– Den skal på kant etter hvert, svarer Herman.  

TEKNIKKTIPS 3: Få innerste skulder frem

– Nå setter du i gang mye rotasjon. Egentlig mer enn jeg hadde sett for meg at du fikk til på første tur.  

Da må man ha en slags motvekt. Sånn at du får stoppet bevegelsen når du trenger. Du vil være fram med hofta. Men så kiler du mot med innerskulderen og innerarmen. Pass på at den ikke blir med helt.  

Den rotasjonen må du stoppe, så du får gått på ny sving med en gang du ønsker det.  

– Jevne armer, da kanskje? Spør Øystein.  

– Ja, det kan være fint å tenke det som et utgangspunkt. Ser du på world cup. Så er det mye armer og bein i hytt og pine. Men ser du beste løperne og overkroppen deres, fra skulder til skulder til livet. Så er den ofte veldig stabil. Så når de kommer ut av balanse, så bruker de armene som katten bruker halen.  

Men med en gang overkroppen er ute og kjøre, så er løperen ute og kjøre. Armene kan være litt ute og jobbe. Men ideelt sett skal armene være stabilt foran deg, og i samme høyde, svarer Herman.  

Dette blir tredje tur for Øystein. Det han skal jobbe med nå er:  

1. Frem med hoftene, slik at skituppene blir mer parallelle. 

2. Frem med innerskulderen, for å motvirke rotasjon i svingen. 

– Nå flytter jeg vektpunktet mitt frem, tror jeg. Jeg kommer mer frempå. Det var mye bedre, sier Øystein.  

– Soleklart mye bedre nå. Du jobber bra med hofta. Du går på så mye med hofta at du nesten overroterer nå, svarer Herman.  

– Jeg tenkte litt på den skuldra på toppen, men etter hvert som jeg kjørte så ga jeg faen i det. Fokuserte bare på hofta.  

– Ja, jeg så det her nede at overkroppen din var litt frakoblet. Men trøkket du setter i skia contra førsteturen din. Det er stor forskjell. Stor forskjell.  

I stad så sto du og sendte skia foran deg og kjørte med bakfot og hofta bak. Men nå drar du på ordentlig. Nå skaper du noe i svingen. Masse forbedring bare der, skryter Herman.  

Dette er Øysteins første dag som alpinist, og han har enda ikke fått følelsen av hvor stor overføringsverdi teknikktreningen har for frikjøring. Men han er sikker på at det har stor verdi for treningen.   

– Kanskje spesielt grunnstillingen. Angrepsstillingen de bruker, sier Øystein.  

ØVELSE (SLOW DRILL): Løfte gammel ytterski

– Fokus nå; ta det litt videre og utfordre balansen din før vi runder av.  

Du skal late som at dette er støvlene. I det du kommer ut av svingen, så løfter du gammel ytterski på vei ut av svingen sånn at den nye ytterskia, altså den gamle innerskia, er der du holder balansen.  

Når du da ruller over, så er du på ny ytterski med en gang og får veldig respons ut av den samtidig som du får utfordre balansen din litt. Hvis du ikke klarer å løfte den skia, så vet du at du må jobbe med et eller annet.  

Enten faller du bak eller inn. Det er en øvelse jeg har brukt masse på barn når jeg har vært trener.  

Det gjør at de plutselig skjønner hvor ytterskia si ligger. Nå har du bra tak i den, men jeg tror det er en bra øvelse likevel  

Nå skal du ikke tenke på at svingene skal være kjappe og korte. De skal være lange og gå mye på tvers. Sånn at du bruker hele bakken. Da får du holdt farta så mye nede at du rekker å bruke en liten ekstra meter mellom svingene.  

For å få stokka beina rett. Så blir det en slags rytme etter hvert. Da er det ganske deilig å kjøre sånn. Det er en fin oppvarming før en økt i løypa. Kjøre to turer sånn, sånn at du får litt feeling kan være ganske smart.  

Nå skal i løfte ytterski i avslutningen på svingen, slik at jeg får vekta på den nye ytterskia, sier Herman.  

Øvelsen Øystein nå skal gjøre er noe alle skikjørere godt kan gjøre en gang i blant. Det kalles slow drills. Poenget er ikke å kjøre de raskeste og beste svingene med mest trøkk i, men å kjenne etter balanse og klare å ha kroppen der den skal være og utfordre på andre måter.  

– Er det dårlige forhold, dårlig sikt eller noe annet som gjør at vi må bruke tida litt kreativt, så er det bar å legge inn på frikjøring. Gjerne at du sladder i tillegg. Holder farta helt nede i plogefart.  

Nå som du har prøvd dette på slalåmski, så blir det spennende å se om du får overført det til storslalåmskiene som svinger mye tregere. Da må du være mye mer tålmodig. I morgen tenker jeg du kan ta med deg disse øvelsene og oppgavene rett inn der.  

Men vær litt mer på hugget. Du må søke litt mer frem og ned i tuppen din. Du ser litt lat ut når du kjører nå. Det skjer mye under, men overkroppen din må kobles litt på, sier Herman.  

– Det vil gå mye fortere og da? Litt mer skremmende i tillegg? Det blir et redselsmoment i bildet, spør Øysten.  

– Vi får håpe det er gode forhold og god plass, svarer Herman.  

Nå som Øystein har fått teknikken kraftig justert, skal han prøve seg i Varingskollen i Hakadal. Stompeskiene får Herman beholde. Nå er det nypreparerte storslalåmski som gjelder -  satt opp NESTEN slik Aleksander Aamodt Kilde og resten av verdenseliten krever det. 

Øystein Aasheim om Prosjekt skiteknikk: Fra frikjører til alpinist

– Jeg driver med en idrett som er helt annerledes enn alpint, samtidig foregår det på ski.  

Da er det en grunnteknikk på ski som jeg føler må være der. Selv om jeg ikke har hatt bruk for det tidligere. Det en nesten noen som henger over meg. Du kan jo ikke gå gjennom livet og brukt dine beste år på skikjøring og aldri lært å kjøre ski. 

Episode 1: Fra frikjører til alpinist

Episode 2: Teknikktips til en som er (drit)god på ski

Episode 3: - Du må jage ytterskiene med skituppen 

Episode 4: Teknikktips fra Alexander Aamodt Kilde

Episode 5: Lucas Braathen om skiteknikk