Du får sjeldent muligheten til å kjøre ski i identiske forhold fra én dag til en annen. Snøen er i konstant forandring. Derfor vil det være alt for enkelt å kalle snø for snø.
Samene har for eksempel 300 ord for snø. Vi skal bare ta for oss fire her, og variasjoner i de typene.
Hvis du har pudder i den ene enden av snø-type-skalaen og går i den andre enden - så finner vi den fortapte snøen. Den råtne snøen, som ikke må forveksles med sløsj.
Mellom pudder og slusj finner vi også de svært utfordrende snøtypene for en skikjører - nemlig skaresnø og fokksnø.
SNØTYPER: Pudder, skare, sløsj og fokksnø.
Denne saken er republisert.
Dessverre kan ikke en skikjører alltid velge snø fra øverste hylle. Du må tilpasse kjørestilen.
Frikjører Espen Fadnes gir oss sine beste tips til håndtering av dager med vanskelig skiføre.
– Vil skiteknikken endre seg etter føret, eller vil det grunnleggende fortsatt være det samme?
– Hvis du tar utgangspunkt i god basisteknikk, vil det gjelde for alle føreforhold. Men vanskeligere føre gjør snøen mindre tilgivende på teknikken din. Henger du baki skaftet på støvlene under pudderdager i Paradis på Oppdal, kommer du greit ned. Problemene vil oppstå når forholdene blir vanskeligere. Å kjøre ski på drittføre er som å spille fotball mot et ekstremt bra lag. Du må være frempå, og på tåhev hele tiden, sier Fadnes.
ANDRES PREMISSER: Alle som driver med frikjøring på konkurransenivå vet hvor utfordrende det kan være være når premissene er fastlåst. Freeridekonkurransen i Hemsedal 2007 går ifølge Fadnes inn i historien som en av de aller verste. Foto: Nils-Erik Bjørholt
– På hvilken måte har skiene betydning for å takle ulike former for vanskelige snøtyper?
– Selv om de ulike skitypene har sine fordeler, er det viktigste teknikken. En finslepen skikjører kan ta seg pent ned på håpløst føre med Morgedalstøvler og Åsnes Nansen-ski. Stivere ski takler bra hardt føre. Mykere, bredere ski med rocker eller «early rise» er med på notene når du kjører gjennombruddsskare, fordi de vil søke flyt i stedet for å grave seg ned, sier Fadnes.
Han mener det er en klar fordel å kjenne sine ski godt. Etter mange dager på samme ski får du følelsen. En form for skimessig «fingerspitzgefuhl« som vil hjelpe deg å kjenne de små utslagene og muligheten til å kompensere tidsnok og finjustere seg gjennom krevende forhold.
– Er det noen former for snø som du for enhver pris unngår?
– I utgangspunktet kan all snø gi masse moro, så nei. Det skal sies at det er en type snø som jeg skyr som pesten. Det er av den klink-hard-vindglassert-ruglete varianten. Spesielt hvis det er bratt. Dette føret får ofte skiene til å hoppe, og kantene sliter med å få feste. Farten øker raskt og du risikerer å havne på «point of no return». Da går det til helvete, sier Fadnes.
Han forteller om en svenske som slo araber flikflak ned hele Glacier Ronde på sånt føre, og han var ekstremt god på ski.
PUDDER: Frikjørerens foretrukne underlag er stort sett løssnø, men puddersnø kommer i mange varianter og krever kontinuerlig tilpassing - selv på gode dager som dette i Lenzerheide (skikjører Øystein Aasheim). Foto: Christian Nerdrum
Tips til ulike snøtyper, og hvordan du bør kjøre på ski på dem
Dyp puddersø
– Det er faktisk vanskelig å kjøre når snøen er skikkelig dyp. I hvert fall når det er mer enn 70-80 cm. Ingenting kan gi bedre lykkefølelse, men få typer snø skaper flere ulykker. Dette er jo dra-på-føre nummer én. I Rocky Mountains kjører de som pingler på all annen snø, men drar til gjengjeld hardt på når pudderen er dyp.
– Her gjelder å ha bra feeling gjennom svingene. Stå gjerne med 50/50 fordelingstrykk. Altså lik vekt over begge ski. Vær forsiktig med å trykke for mye. Graver du deg ned, blir det bom stopp. Fall betyr ofte et kamp for å komme seg opp igjen. Her gjelder det å tørre å slippe på.
– Et lite triks: Når du kjører bratt, dyp pudder er det mulig å bråstoppe på bakskia. Da er det bare å vike vekk fra prinsippet om spisse knær for et sekund eller to og klemme inn en liten sving mens du trykker leggen bak i skoa. Vips går du fra 50 km/t til 0 km/t. Gjør det gjerne på en pudderpute.
Sikkerhet: Vær forsiktig med å kjøre veldig dyp pudder alene i skog. Under trær er det ofte mye luftlommer, og fall med hodet først kan være vanskelig å komme seg ut av alene. Jeg har selv opplevd å måtte ha hjelp ut av fall. Helt sykt ubehagelig.
Utstyr: Det ideelle utstyret på slikt føre er store rockerski, men en rimelig brei ski fungerer også bra.
Skare og is
– Her kommer god gammel alpinteknikk til sin rett sammen med en god porsjon fornuft. Dette er raskt føre, og kan sammenliknes med en preparert bakke. Elendig preparert, sådan. Den normale frikjører har for brede og for myke ski til dette føret. Her må du stå godt over ytterskia og skape en balansert posisjon der skia kantes godt.
– Samtidig er det viktig med fartskontroll. Kjører du for fort her, blir det armer, bein og lite kontroll. Dessuten begynner skia å slå hvis det blir for mye trykk og fart.
Sikkerhet: All form for skare kan innebære fare for å ikke stoppe ved fall. Vær ærlig om egne skievner. I Alpene bruker de aktivt graderinger på krevende skilinjer. Samtidig snakker de om «no fall zones». Soner der det er fatalt å falle, og det varierer med føre. På is blir mye fatale fallsoner.
Utstyr: Dette er faget til Aksel Lund Svindal & co. Når fjellet blir som Wengen trenger du et trygt og forutsigbart kantgrep. Smale, stive racing- ski kan faktisk være det tryggeste. Her blir det ikke like gøy med de brede rockerskiene lenger.
HALLINGSKARE: På hard skare, kommer alpin skiteknikk til sin rett, og et par bakkeski vil antakelig fungere bedre enn et par frikjøringsski. Foto: Christian Nerdrum
Dyp gjennomslagskare
– Den typen skare som du akkurat er oppå hvis du ikke trykker, eller trykker lett, men går gjennom hvis du trykker hardt, sier Fadnes.
Han mener at gjennomslagsskare, kombinert med flatt lys og varierende helning i terrenget, er utrolig krevende skikjøring.
– På sånt føre har du muligheten til å se selveste Fred Syversen kjøre som en knøl. Han vil helt sikkert benytte alt han har av erfaring, utstyr og teknikk, men stilen er vanskelig å redde. Blir det brattere, er det lettere igjen. Da er det bare å trykke seg gjennom.
Sikkerhet: Dette føret kan være mye farligere enn folk tror. Ofte vil du slå gjennom så lenge man står på skia, men fall fører til at man sklir oppå.
– Er jeg på en topp der nedkjøringen har dette føret vil jeg ofte søke mot rygg for å finne skare eller annet mer forutsigbart føre. For å gjøre denne turen så trygg som mulig er det viktig å være tilstede i kjøringen.
Knærne er alltid spisse og kroppen fremoverlent i det vi kaller aggressiv kjørestil. Vær ekstra oppmerksom på uheldige utslag på skiene og kompanser hele tiden for det uventede som snøen gjør med balansen og kjørestil.
– Jeg gir ofte mer gass på sånt føre, for så å heller ta pauser oftere, sier Fadnes.
Utstyr: Rockerski, som hele tiden vil søke opp og ut, samtidig som at skienes profil gjør at de vil svinge uten at du trenger å trykke så hardt.
Fokksø
– Fokksnø er et begrep oss som har kjørt på Oppdal ikke helt forstår. Dette er hva vi kaller Oppdals-pudder og kan by på mye moro. Fokksnø er ofte tørr, fin vindtransportert snø. «Ofte», sier jeg fordi den kan bli så hard at det ender i et mareritt av et månelandskap.
– Når fokksnø er jevn og tørr kan den den nesten minne om «griffy» kunstsnø. Fast, men myk. Har du god alpinteknikk og holder farten rimelig nede er dette en drøm å kjøre på.
Sikkerhet: Problemet med fokksnø er at den ofte tar plutselig slutt. Med litt flatt lys har du ansiktet klint ned i snøen før du vet ordet av det, eller plutselig befinner deg på tidligere omtalt klink hard vindglassert ruglete snø. Disse førene opererer ofte i lag om å lage problemer for frikjørere.
Utstyr: Fokksnø er ofte så fast at jdet kan funke best med store, breie stive på dette føret. Samtidig er det greit med litt «early rise». Under alle uforutsigbare snøforhold vil nok de fleste føle seg tryggere med full rockerski. Tuppen er til enhver tid forberedt på å løfte deg over overraskende ujevnheter, og en full rocker vil i prinsippet hjelpe deg til å svinge når snøen varierer i hardhet og konsistens - også å lav fart.
Sløsj
– Jeg hater å fryse, og mens alle (u)normale skikjørere gleder seg til Tottenskogen i 39 minus, gleder jeg meg til vårsnø. Sløsj, pils og Stryn. Slush er det enkleste føret på skalaen. Ofte får vi stuegulv som innbyr til fantastisk fartskontroll.
– Har du aldri forsøkt å kjøre raskt på skjær utenfor løypa? Ta turen til Stryn i tidlig juni. Da er du på skjær både ned korte bakside og i baren på Folven. Det kan jeg love deg.
Sikkerhet: – Sløsj-skred er treige, men veldig kraftfulle. Et lite slipp kan se ufarlig ut, men det er kritisk å ta hensyn til dette. Bresprekker åpner seg på våren, men det er ikke bare isen som beveger seg. Alt i naturen er offer for tyngdeloven, og sprekker danner seg inntil berg, ved og elver og liknende.
Utstyr: De fleste ski liker seg på sløsj. De kan med fordel ikke være for myke eller med for ekstrem svingradius. Alt svinger uansett.
VÅT DRØM: Slush kan også by på store skiopplevelser, og er kanskje det enkleste føret en kan kjøre ski på. Fadnes tilbringer mer enn gjerne forsommeren i fjellene på Stryn. Foto: Hans Petter Hval
Råtten snø
– Råtten snø er vanvittig tungt å kjøre på. Eller rettere sagt, kjøre i. Her ender du ofte dypt, med hylende lår. Råtten snø er ofte kombinert med vårskikjøring der det var kaldt på toppen (mye klær), man har gått langt på forhånd, samt at vannet ble drukket opp på veien opp. Det er ofte slitsomt.
Et tips kan være å ikke stresse. Det er ikke førstemann ned til bilen. De siste 300 høydemeterne med kjøring kan også bli morsomme, men få igjen pusten. Legg en plan for noen svinger. Vær modig med fart. Sett på litt guffe og kjør lett med slake svinger for en passe periode.
Farer: Vridningsskader skjer fra tid til annen. Det er mye krefter i den tunge snøen, du er sliten, ufokusert og slurver med teknikken. Oftest oppstår slike skader med lav fart.
Utstyr: Det er fordel med breie ski. Mye flate mot underlaget. På råtten snø kan ofte lange breie ski føles lettere enn små randoski.
