Vi har testet drøssevis av frikjøringsski med midtbredde mellom 10 og 11 centimeter med alpinbinding. Her er 12 ferske tester av freeride ski - og våre favoritter fra tidligere sesonger.
STORE KRAV: Allsidige frikjøringsski skal fikse alt - men særlig alskens offpistkjøring på variertsnø. Her er skitester Sondre Lindkjølen i aksjon i Skarbekkdalen i Oppdal. Foto: Sigurd Ekeli Grimsby
Er du på jakt etter en storfjellsski, er du sannsynligvis kommet riktig, og det gjelder helt sikkert om du er typen som kjører offpist hele vinteren nesten uansett føre.
Frikjøringsski er i vår definisjon ski beregnet på løssnø – eller offpist eller villsnø om du vil – med alpinbindinger og midtbredde mellom 100 og 109 millimeter.
En god frikjøringsski gir flyt og stabilitet i alt av offpist og upreparert snø. Foran denne vinteren har vi testet 14 nye frikjøringsski.
Atomic Maverick 105 CTI: Solide kjøreski med strålende egenskaper i høy fart på slagete føre. Men veldig lekne er de ikke
Nordica Enforcer 104: Store, tunge og fartsstabile ski - som ikke legger opp til småtriks i parken. Som forventet i denne klassen fra Nordica
Line Optic 104: Line er gode på lekne og lettkjørte frikjøringsski, og slik sett er Optic 104 midt i blinken. Dette er gøyale og allsidige ski
Faction Studio 2: Factions bidrag i årets frikjøringstest føles som en klassisk parkski - leken og lettkjørt, men ingen storfjellskanon
Extrem Factory 102: Den svenske frikjøringsskia får varierte tilbakemeldinger fra testerne - både unison hyllest og tyn
Candide Resort 101: Dette er Candide Thovex’ parkski, og testlaget er enige med legenden: Denne lekne skia passer best i terrengparken
Armada ARV 106: Klassikeren som gjør det meste rett - særlig hvis sjåføren kjører med litt kraft og ambisjon
GODE I LUFTA: Sondre Lindkjølen tester 2023/ 24-ski på Strandafjellet. Foto: Vegard Breie
Dette kjennetegner frikjøringsski
Frikjøringsskiene i denne testen er altså bredere enn de allsidige all mountain-skiene (85-99 millimeter på midten) og smalere enn de spesialiserte pudderskiene (fra 110 millimeter på midten og oppover).
I tillegg til den rause midtbredden har disse skiene til felles at tuppen begynner langt bak, for at skien skal flyte bedre og svinge lettere i løssnø.
Dette kalles gjerne rocker, early rise eller lignende, men er et prinsipp du ser på gamle ski fra flere tusen år tilbake.
LIVE THE MOMENT: Hvis du er trenger litt inspirasjon til livsfilosofi, så kan du ta en titt på sideveggen på skiene dine og se om det hjelper. Foto: Vegard Breie
I motsetning til de enda bredere pudderplankene kan de også være fine i preparerte traseer, særlig når det er vårsløsj eller oppkjørt snø.
Innenfor kategorien frikjøringsski finnes det egentlig flere underkategorier. Noen er bygget med tyngre konstruksjon og gjerne metallforsterkning, for å gi ekstra fartsstabilitet.
Testing av frikjøringsski i Oppdal
De bredere frikjøringsskiene er enda råere når det gjelder å spise alskens føre utenfor de preparerte bakkene. Dette kan være svært bra ski om du vil kaste deg utfor bratthenget i en frikjøringskonkurranse.
Alle tester av frikjøringsski
Allerede abonnent?
Norges største og beste magasin om ski, topptur og bratt friluftsliv - siden 1998
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 5 utgaver av Fri Flyt magasin
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
