Pudderski - best i test

 Impulse 112 er en ski med imponerende god flyteevne. Den flyter best i test – og det selv om den ikke er blant de største skiene i testen. Derimot er den veldig godt balansert og byr på veldig få overraskelser. Den tåler fart godt, og spiser opp mye ujevnheter i underlaget. Siden den er noe smalere enn de største skiene i testen, er den noe lettere å få på kant på hardt underlag. Det ene som særmerker Impulse 112 er at den både trives når den får utfordringer og når farten tas ned og man skal ta kortere svinger i trangt lende. Det andre er at den krever ganske lite input fra kjøreren – den er vesentlig mer lettkjørt enn flere av de andre skiene i testen. Best på flyt, stabil OG lettkjørt, sier du? Dette er årets testvinner.

Kore 111 har mange av de samme egenskapene som lillesøsteren, men denne versjonen er lettere med lengre svingradius, og naturlig nok større areal. Dermed får den spissegenskapene 105-versjonen mangler, og samlet honnør fra testlaget. Kore 111 er riktignok litt for stor, stiv og rak til å bli veldig leken, men de samme egenskapene gir svært god fartsstabilitet og flyt. Kore 111 inspirerer rett og slett til å gønne på med store svinger og store fart – gjerne på krevende forhold. Vekta er litt høy, men likevel under mange av konkurrentene i testen, og da blir Kore 111 nokså klar testvinner med sine gode kjøreegenskaper.

Völkl Blaze faller i smak hos alle testerne. Den svære tuppen kombinert med nokså høy vekt gir de en litt strevsom følelse i motbakkene, men når du skal ned er Blaze 106 svært fartsstabil og tillitsvekkende. Svingradiusen sammen med myk og jevn fleks og lang rocker gir god flyt og absorbsjonsevne – i det hele tatt en deilig følelse. Hvis du syns det er verdt å dra på litt ekstra vekt i motbakkene for å få en enda bedre opplevelse ned igjen, så er Blaze 1096 et valg som umulig kan bli feil.

M-Free er en massiv ski som liker seg når farten øker. Den tåler all slags snø, er stødig uansett føre og holder kanten godt. I medium fart kan den være litt tungkjørt, mer enn for de andre skiene i testen, og trolig har dette sammenheng med det markante spennet. Den er også ganske stor om du vil svinge litt på preppet underlag eller skøyte på en transportstrekke. Men om du vil sette på fart i åpent landskap? Da er M-Free 118 med deg hele veien. Den er stabil, holder svingen godt, og kan spise mange høydemeter på en dag dersom lårene dine holder. M-Free 118 er en ski som krever endel, men som gir mye tilbake. Den er et godt valg for deg med litt erfaring, krutt i beina og tilgang på store flater med løssnø. 

Midtmontert pudderski er det alltid delte meninger om. For noen er det et krav til brede ski at de kan kjøres switch. Har du dette som krav, bør du sjekke ut Gamer! Er du derimot vant med å starte svingene med litt framvekt i støvlene, kan du fort oppdage at Gamer dykker eller stuker i mot, selv om den er aldri så bred. At du står ganske midt på skia gjør også noe med svingfølelsen. Gamer er kjapp å få i sving, men du har mye bakski som skal bli med rundt om du vil binde buene sammen. Samtidig er dette en ganske leiken ski. Den er fin å ta med i lufta, er ganske spretne og kan lett kastes ut i sladd. Lekenheten bidrar dermed til å heve totalkarakteren. Ikke en ski for hvermannsen, men en ski rett kjører kan bli veldig glad i.

Når du først får skiene i hånden, tenker man at tuppene kanskje skal blafre og/eller brøyte. Men de gjør ikke det, trolig er rockerovergangen myk nok til tuppene oppfører slik en ønsker. Og her er det ikke noe brøyting, bare flyt i massevis, kombinert med at skiene er veldig lettmanøvrert. Det er en stor ski, men samtidig er den veldig lett å dra med rundt i norsk bjørkeskog. Flyt og lettmanøvrert er bra nok i seg selv – men kombinert med overraskende gode egenskaper i høy fart og på hardere føre blir dette veldig bra. Når du legger skiene på kant, oppleves de lange og stabile med god snøkontakt (siden rockerovergangen er så myk.

Helio Carbon 115 er en lett ski, men den ligger overraskende godt mot snøen. Den er stabil og gir deg få overraskelser, tross lett vekt – de lange tuppene, det markante setbacket og den lange innsvingsradiusen bekrefter alle inntrykket av en ski som er lagd for å være stabil. Men samtidig blir dette altså ikke den kjappeste skien inn i sving, og det er heller ikke den mest leikne skia.

Derimot er den altså stabil, trygg, forutsigbar. Og om den ikke er kjapp på kortsvinger, lar den seg sladde ganske lett om du vil ta ned farten. Vil du gå opp sjøl og kjøre lange svinger i relativt høy fart i løssnø over tregrensa? Da er dette et godt valg.

Du kan lese flere tester av Black Diamond ski her.

Årets Wolf minner veldig om de vi har testet før, og det er ikke så rart siden målene viser at forandringene er minimale. Og det er ikke feil, for Wolf er fortsatt svært kapable ski, med imponerende lav vekt. Jevn fleks og lang rocker gjør skiene relativt fartsstabile (vekten tatt i betraktning) med god flyt, samtidig som den nokså myke fleksen gjør de enkle å håndtere. Vekta er såpass lav at skiene må gjetes en del. Tuppene blafrer når farta går opp, og Wolf er klart best når snøen er myk og forutsigbar. I sum er Stereo Wolf – akkurat som tidligere – gode og forutsigbare ski som vil funke bra for frikjørere som vil ha lette og store toppturski.

SGN Tunnelvisjon har en særegen kjørefølelse. Det er en storfjellsski der du står ganske langt fram på skiene. Den ligger fint i stor fart i tørr og upåvirket snø, og det er lett å ta ned farten ved å vri ut bakskien. De generelle kjøreegenskapene på variert føre er vi ikke like imponert over. Vi oppfatter den som litt tungsvingt. På hardt underlag blafrer de lange myke tuppene, og de kan også gi deg noen overraskelser om du er frampå i en landing eller inn i en sving. Det er veldig lite flate på skia foran foten, siden du står langt fram og rockeren starter tidlig. Nye SGN Tunnelvisjon følger i sporene til forgjengeren og er en spesialisert pudderski som er best i høy fart.