Pudderski - best i test

Om du leser Fri Flyts skitest, og egentlig bare har ett spørsmål: Hvilken ski gir mest flyt i løssnø av skiene dere har testet i år? Da har du svaret her.

Whitewalker 121 flyter best – ingen tvil. Vi hadde noen veldig gode testdager i Oppdal med nysnø og sikt. Denne gjør seg spesielt godt i heng med løssnø, det er utrolig lett å drifte/surfe i høy fart. Det er også veldig lett å variere mellom sving i buer og drifting. Så Whitewalker gir både best flyt og best svingerfaring i løssnø.

Den er også ganske lettkjørt; lav vekt og lette tupper gjør at det koster lite å få den med seg. Den er også veldig selvtillitsbyggende. Armada Whitewalker er nemlig svært stabil og forutsigbar i stor fart i løssnø.

Om man skal trekke for noe, er det svinger på hardt føre, der er en så stor og såpass lett ski ikke i sitt ess. I blant kan proffmodeller være sære og tungkjørte, men denne er derimot lettkjørt, kvikk og lett å like.

Årets testvinner!

Hvert år er det enkelte ski det knytter seg ekstra forventning til i testen. Flere i testlaget har gode opplevelser med hhv 100 og 120-utgaven, så frågan er om 110 treffer et slags sweet spot midt mellom disse. Det korte svaret er at den føles mer som en litt mindre 120-Bent enn noe midt i mellom.

Mer interessant er kanskje at samtlige testere hadde denne på topp tre i testen. Bent 110 er lettkjørt, flyter bra, takler skog, er kvikk, tåler fart godt og er fin å ta med på hopp. Om vi skal trekke for noe, er det at denne typen ski – bred twintip der du står ganske langt fram – ikke er så god på skjærende sving. Men det er kanskje ikke derfor du kjøper denne. Bra flyt, men ikke noen wow, noe som gjør at den ikke kommer helt til topps der.

Derimot scorer den bra på leik! Liker du best løssnø og topptur, men vil kjøre fort og kanskje legge inn noen triks? Da er dette en brennhet kandidat.

Blizzard Hustle 11 er en ski som trenger litt fart for å komme i gang. En lang og tung ski med lang radie i fram- skia er ikke det kjappeste verktøyet å få igang i bakken. Den er heller ikke så lett å surfe med som noen av de andre skiene i testen.

Dette er en ski for deg som vil kjøre store, skjærende svinger i offpisten, uansett føre.

Hustle 11 er derimot ikke et førstevalg for deg som liker sidehits, trang norsk bjørkeskog eller 1200 høydemeter før frokost.

Dette er også en ski som hadde vært mer interessant hvis den hadde vært så lett som produsenten selv oppgir.

Dispatch 120 er en konseptski som på papiret kan virke forlokkende. En virkelig brei ski som er ganske lett, og som har lang radie – ofte knyttet til fartsglade ski?

Der K2 lager topptur- og frikjøringsski som passer mange, er dette en ski for mer spesielt interesserte. Man skulle kanskje tro at en ski med lang radie og mye rocker var fartsstabil – og det er den jo forsåvidt, men en fartsstabil ski bør inngi tillit, og det store flertallet i testlaget opplevde at bakskia med mye rocker og taper var vanskelig å ha med å gjøre. Plutselig i sving glapp bakskia ut, og framskia nappet opp i bakken. Helt motsatt for eksempel Aramada Whitewalker 121, der det er utrolig lett og intuitivt å bytte mellom skjærende sving og drifting.

Dispatch 120 har tilfredsstillende flyt, midtbredden tatt i betraktning. På flatere og hardere terreng fungerer den OK til storski å være, men den er ikke spesielt lettkjørt eller inspirerende. Med god midtbredde og lang radie er det liksom lagt opp til både flyt og gønning, men den scorer ikke maks på noe.

Det er mye fokus på flyt når det gjelder breie ski. Men det er også en annen skala som er viktig for mange; nemlig dundreskalaen.

M-Pro 108 er en skikkelig dundreski, den er tung, lang, ganske myk og du står langt bak. Det er altså en ski som er laget for å gi deg null overraskelser i fart, og der lykkes Dynastar veldig godt. Om dette var en ren dundre-test, ville M-pro vunnet.

Men det er en pris å betale for å lage en såpass fartsstabil ski. Den er ganske treig fra kant til kant og understyrer endel, noe monteringsposisjonen på skia bidrar til. Så det skjer lite under Super-G-radius. Den er heller ikke blant de aller råeste på flyt.

Men for deg som liker fart? O la la.

 Impulse 112 er en ski med imponerende god flyteevne. Den flyter best i test – og det selv om den ikke er blant de største skiene i testen. Derimot er den veldig godt balansert og byr på veldig få overraskelser. Den tåler fart godt, og spiser opp mye ujevnheter i underlaget. Siden den er noe smalere enn de største skiene i testen, er den noe lettere å få på kant på hardt underlag. Det ene som særmerker Impulse 112 er at den både trives når den får utfordringer og når farten tas ned og man skal ta kortere svinger i trangt lende. Det andre er at den krever ganske lite input fra kjøreren – den er vesentlig mer lettkjørt enn flere av de andre skiene i testen. Best på flyt, stabil OG lettkjørt, sier du? Dette er årets testvinner.

«Usedvanlig bra kombinasjon av flyt og fartsstabilitet, men også gode egenskaper i trangt lende og mindre svinger.»

M-Free er en massiv ski som liker seg når farten øker. Den tåler all slags snø, er stødig uansett føre og holder kanten godt. I medium fart kan den være litt tungkjørt, mer enn for de andre skiene i testen, og trolig har dette sammenheng med det markante spennet. Den er også ganske stor om du vil svinge litt på preppet underlag eller skøyte på en transportstrekke. Men om du vil sette på fart i åpent landskap? Da er M-Free 118 med deg hele veien. Den er stabil, holder svingen godt, og kan spise mange høydemeter på en dag dersom lårene dine holder. M-Free 118 er en ski som krever endel, men som gir mye tilbake. Den er et godt valg for deg med litt erfaring, krutt i beina og tilgang på store flater med løssnø. 

«Passer for gønniser som liker fart, men også vil legge svinger i ny og ne. Med sine 118 mm under fot er det en fordel om man har tilgang på gode (dype) snøforhold.»

Midtmontert pudderski er det alltid delte meninger om. For noen er det et krav til brede ski at de kan kjøres switch. Har du dette som krav, bør du sjekke ut Gamer! Er du derimot vant med å starte svingene med litt framvekt i støvlene, kan du fort oppdage at Gamer dykker eller stuker i mot, selv om den er aldri så bred. At du står ganske midt på skia gjør også noe med svingfølelsen. Gamer er kjapp å få i sving, men du har mye bakski som skal bli med rundt om du vil binde buene sammen. Samtidig er dette en ganske leiken ski. Den er fin å ta med i lufta, er ganske spretne og kan lett kastes ut i sladd. Lekenheten bidrar dermed til å heve totalkarakteren. Ikke en ski for hvermannsen, men en ski rett kjører kan bli veldig glad i.

«Soleklart valg for jibbere som vil ha så breie ski!»

Når du først får skiene i hånden, tenker man at tuppene kanskje skal blafre og/eller brøyte. Men de gjør ikke det, trolig er rockerovergangen myk nok til tuppene oppfører slik en ønsker. Og her er det ikke noe brøyting, bare flyt i massevis, kombinert med at skiene er veldig lettmanøvrert. Det er en stor ski, men samtidig er den veldig lett å dra med rundt i norsk bjørkeskog. Flyt og lettmanøvrert er bra nok i seg selv – men kombinert med overraskende gode egenskaper i høy fart og på hardere føre blir dette veldig bra. Når du legger skiene på kant, oppleves de lange og stabile med god snøkontakt (siden rockerovergangen er så myk.

Helio Carbon 115 er en lett ski, men den ligger overraskende godt mot snøen. Den er stabil og gir deg få overraskelser, tross lett vekt – de lange tuppene, det markante setbacket og den lange innsvingsradiusen bekrefter alle inntrykket av en ski som er lagd for å være stabil. Men samtidig blir dette altså ikke den kjappeste skien inn i sving, og det er heller ikke den mest leikne skia.

Derimot er den altså stabil, trygg, forutsigbar. Og om den ikke er kjapp på kortsvinger, lar den seg sladde ganske lett om du vil ta ned farten. Vil du gå opp sjøl og kjøre lange svinger i relativt høy fart i løssnø over tregrensa? Da er dette et godt valg.

Du kan lese flere tester av Black Diamond ski her.

Årets Wolf minner veldig om de vi har testet før, og det er ikke så rart siden målene viser at forandringene er minimale. Og det er ikke feil, for Wolf er fortsatt svært kapable ski, med imponerende lav vekt. Jevn fleks og lang rocker gjør skiene relativt fartsstabile (vekten tatt i betraktning) med god flyt, samtidig som den nokså myke fleksen gjør de enkle å håndtere. Vekta er såpass lav at skiene må gjetes en del. Tuppene blafrer når farta går opp, og Wolf er klart best når snøen er myk og forutsigbar. I sum er Stereo Wolf – akkurat som tidligere – gode og forutsigbare ski som vil funke bra for frikjørere som vil ha lette og store toppturski.

«Solid storfjellsski, som gjør det lett å finne sweetspot, og er dønn pålitelig.»

SGN Tunnelvisjon har en særegen kjørefølelse. Det er en storfjellsski der du står ganske langt fram på skiene. Den ligger fint i stor fart i tørr og upåvirket snø, og det er lett å ta ned farten ved å vri ut bakskien. De generelle kjøreegenskapene på variert føre er vi ikke like imponert over. Vi oppfatter den som litt tungsvingt. På hardt underlag blafrer de lange myke tuppene, og de kan også gi deg noen overraskelser om du er frampå i en landing eller inn i en sving. Det er veldig lite flate på skia foran foten, siden du står langt fram og rockeren starter tidlig. Nye SGN Tunnelvisjon følger i sporene til forgjengeren og er en spesialisert pudderski som er best i høy fart.