Randoneeski og toppturski - best i test

Pagoda Tour er lettkjørte og enkle å ha med og gjøre. Avsmalningen bakover bidrar til å gjøre skiene enkle å svinge og lekne. Samtidig gjør litt høy vekt sammen med jevne former som ikke er ekstreme at skia beholder en viss stabilitet.

Likevel gjør breddeforskjellen at Pagoda Tour 94 er klart best i lav fart og mindre svinger - de er litt ustabile og blafrete når det går fort og føret krever mer av ski og sjåfør.

Pagoda Tour er snille toppturski som vil være veldig godt egnet for mange, ærlig ferske skikjørere. Men det fins bedre alternativer for de som vil dra på når forholdene blir krevende.

Nutcracker både ser spesiell ut, og oppleves slik. Den føles vanskelig å svinge, og er ustabil og virrete i lav fart. Det siste skyldes de brå lommene i spennet, og den rare tuppen gjør det vanskelig å sette i gang svingen. Tuppen har også en tendens til å stuke i motbakkene.

Samtidig ligger skien relativt dødt på snøen når det går fortere, de er fine og forutsigbare i fallretningen. Jevn fleks og innsving bidrar nok til å gjøre skiene bra når det går fort.

Men skiene er ikke særlig lekne, og heller ikke veldig godt egnet til kjøring med lavere fart og mindre svinger.

Earlybird Nutcracker er et fornuftig valg for fartsglade toppturentusiaster som vil ha eksotiske ski med spesielt utseende - og veldig flate tupper.

Black Crows og skidesigner (og newschool-legende) Julien Regnier har lyktes tidligere med Camox, og årets utgave av toppturversjonen Camox Freebird er ikke noe unntak. Skia er myk og tilgivelig med jevne former og fin rocker som gjør den lettkjørt og leken.

De føles litt veike når man prøver å dra på - særlig på krevende snøforhold - men det er enkelt å kose seg med disse skiene når terrenget og føret er av den snillere sorten - og freeride-ambisjonene ikke så voldsomme. Nokså kort svingradius gjør de veldig lettsvingte.

Camox Freebird er et ypperlig valg for litt uerfarne skikjørere.

Alle testerne mistenker - med rette - at Enforcer Unlimited er tunge. De har nemlig enestående kjøreegenskaper, særlig når det går fort. Med nokså jevn fleks med litt stivere bakski kombinert med relativt høy vekt og veldig vellykket innsving er dette blant de beste kjøreskiene vi har prøvd.

Siden de ikke er blytunge - bare tunge - vil de være et godt alternativ for mange toppturfolk som syns det er verdt å bære litt ekstra i motbakkene for en maksimal opplevelse ned. Fartsstabilitet og kantgrep er i toppklassen, og flyten upåklagelig med tanke på bredden.

Et trygt valg for ambisiøse skikjørere som ikke er desperate etter lav vekt.

Boost har en miks av mange veldig vanlige designgrep og noen litt mer sære. Men de siste utjevnes litt av de første, slik at skien oppleves som bra men også ganske ordinær.

Fleksmønsteret med litt mykere foran og stivere bak kombinert med fin form på tuppene gjør skiene forutsigbare og gode i lav og moderat fart. Den økte vekst hjelper også på.

Men samtidig skaper stor forskjell i bredde foran og bak sammen med montering langt bak en viss asymmetri som merkes når farten øker - da blir skiene litt vanskelige å holde styr på.

I sum er Hagan Boost 94 er trygt valg som ikke vil overraske i verken den ene eller andre retningen.

Ripstick Tour svinger godt - alle testerne melder om bra kantgrep og at det er enkelt å starte og holde svingen på fast underlag. Vi tipper dette har mer med flekskurven, jevnt innsving og at bindingene er montert et stykke foran, mer enn det skyldes den påståtte asymmetrien i rocker- og spennprofilen.

Selv om skiene ikke er spesielt lett, føles de litt vevre når farten øker, og de kan dykke litt i dyp snø. Pudderegenskapene lider nok litt av at de er såpass frammontert.

I sum er Ripstick Tour 94 bra ski, særlig for de som setter pris på gode svinger på fast føre, kanskje uten at hastigheten er så voldsom.

Det er ikke så store forskjeller å spore på de to DPS-skiene - denne litt bredere versjonen mer mer rocker flyter litt bedre, men spennet og den korte svingradiusen gjør at også Pagoda Tour 100 er best i lav fart.

De er lekne og veldig enkle å svinge når det ikke går så fort, og til spretten kjøring i en nedsnødd skog vil disse være veldig bra. Men de blir litt virrete og vanskelige å kontrollere i høyere fart og på mer krevende snøforhold.

Dermed er DPS Pagoda Tour et bra valg for frikjørende toppturfolk som er glade i en god sving, men også i fine opplevelser i myk snø - uten at de skal dra på så voldsomt.

Black Diamonds Helio-modeller i diverse utgaver gjør det støtt bra i våre tester, og denne skia er ikke noe unntak.

Jevn fleks med litt stivhet i tuppene sammen med den lange tuppen skaper veldig god fartsstabilitet og flyt når farten øker. Skien er trygg og forutsigbar, men trenger litt fart for å våkne til liv - den er best når man prøver på dra på litt, og dette skyldes harmonisk form og fleks, sammen med fin innsvingradius.

Dette er for øvrig egenskaper vi kjenner igjen fra tildligere utgaver av samme ski, og nok en gang er konklusjonen at Helio Carbon 95 er et trygt og godt valg for toppturfolk som ønsker på dra på litt.

Locator 104 oppfører seg veldig lik 96´ern. Tester Sondre er veldig begeistra for begge modellene, og setter stor pris på hvordan den myke fleksen og litt lange rockeren gjør skia stabil og forutsigbar på myk snø.

Samtidig oppleves også denne modellen som veldig lett av flere testere, noe som skyldes at den oppfølger seg litt ustabilt og virrete på variert og mer krevende føre - selv om vekten er veldig gjennomsnittlig.

Skiene krever litt innsats for å starte svingen, særlig hvis det går fort. Dette skyldes nok myke tupper, lavt spenn og litt lang rocker foran. Ellers oppleves også denne som uten særpreg.

Det skal mye til at Locator 104 overrasker veldig, og du skal være kresen for å mislike disse på godt føre. Men når det drar seg til med mer krevende forhold fins det ski som er mer stabile og lettsvingte.

Neve oppleves som lette, men det skyldes nok at de ble testet med veldig lette bindinger - for vekten på selve skia er gjennomsnittlig. De er litt virrete og ustabile i fart, og klart best når føret er enkelt og farten ganske rolig.

Siden fleksen er mykest der innsvinget er størst blir det litt vanskelig å utnytte denne delen av innsvinget, som igjen skaper uro og gjør det litt krevende å starte svingene.

Skien føles litt gammeldags, og vi skulle gjerne sett litt mer rocker og taper som kunne gjort skien mer fartsstabil og roligere.

Samtidig er skiene vellaget fra Skitrabs egen fabrikk, og for en Skitrab-entusiast som vil ha fin finish og noen flere millimeter under foten er Neve er fint alternativ.

Denne skia oppleves ganske forskjellig ut fra sjåførenes omfang. De letteste testkjørerne syns de overrasker positivt med god fartsstabilitet - noe som er ganske typisk for ski med dette innsvinget og fleksmønsteret. Samtidig opplever de tyngre kjørerne at skia er ustabil og krevende i fart, noe som er vanligere på lettere ski.

Men de fleste testerne opplever Salomon MTN Carbon som lite engasjerende; Ikke dårlig på noe, men spissegenskaper har de heller ikke.

Dermed er skiene et trygt og godt valg for mange, men er du ute etter visse spesial-egenskaper fins det mer spennende alternativer.

Escaper overrasker litt - visuelt ser nde emlig tunge og veldig kjøreorienterte ut, men mange syns de svikter litt når man gønner på i variert føre.

Men dette forklares av den lave vekten - og den tatt i betraktning er disse skiene overraskende fartsstabile. Jevn fleks med lit stiv bakski kombinert med jevn svingradius gjør skiene lettkjørte og stabile til tross for den lave vekten.

I sum blir kanskje Escaper en slags middelhavsfarer i kategorien, men samtidig er det sjelden så lette ski leverer såpass gode kjøreegenskaper.

Dermed kan Escaper være et ypperlig valg for vektbevisste, men også ambisiøse topptur-frikjørere.

Dette er en av de beste kjøreskiene i årets test, og den er mer medgjørlig enn den smalere Unlimited-skia vi testet samtidig. Det skyldes mykere fleks og litt lettere konstruksjon, og at skien har temmelig mye innsving med tanke på bredden.

Den blir dermed ikke like fartsstabil og god når det kjøres aggressivt på krevende føre, men samtidig er den bredeste skien i serien litt mer lettkjørt og leken.

Denne vil passe veldig mange som er ute etter litt brede toppturski, og ikke er veldig opptatt av lav vekt.

Det er ikke veldig store forskjeller å spore på de to Hagan Boost-modellene vi har testet, men denne litt bredere skia med lengre svingradius oppleves som hakket mer fartsstabil. Også flyten er litt bedre. I det hele tatt virker det ikke som den litt lettere konstruksjonen har gått ut over kjøreegenskapene.

Skien har fin fleks og fin svingradius, og siden målene er litt mindre voldsomme, opp- leves også skien som hakket roligere og mer harmonisk.

Boost 99 er et godt valg for kjøreorienterte toppturfolk som er litt opptatt av lav vekt.

Den bredeste Ripstick har lettere konstruksjon enn sin smalere lillesøster, og det merkes når vi kjører; skien er bred og litt lett, som gjør den litt virrete og ustabil i fart og på slagete føre - selv om svingradiusen er ganske lang.

Den ganske symmetriske formen med en del bredde i bakskia gjør nok også sitt til at den ikke slipper svingen så lett når man kjører fort med større svinger.

Men skien er også letthåndterlig, og som på den smalere utgaven sitter de godt i svinger på fast underlag.

Flere av testerne karakteriserte Glen Plakes promodell som en veldig bra pensjonistski - de er nemlig godt egna for gode skikjørere som ikke lenger vil sette helsa på spill med stor fart og aggressiv kjøring.

Dynastar har virkelig truffet blink med denne skia, som får unison hyllest av testerne. De er usedvanlig fartsstabile, og kjennes mye tyngre ut enn de er. Fleks som er mykere foran og litt stivere bak passer veldig godt med litt lang svingradius og mye rocker foran; Skiene har veldig bra kantgrep, og inspirerer til å dra på.

Det er heller ikke noe problem å gjøre mindre svinger og kjøre saktere, men det er først og fremst når man gønner på at disse skiene virkelig skinner.

Ja, de kunne vært mer lekne, men det er likevel sjelden vi opplever at toppturski inspirerer så til de grader til å dra på som disse.

Hustle er tung, og siden den ble testet med den tyngste demo-topp- turbindingen på markedet ble totalpakken ganske voldsom hva vekt angår.

Dermed ble dette en av de mest stabile skiene i kategorien, og et par ski som aldri hindret testerne å dra på med fart og store svinger på vanskelig føre.

Samtidig er skiene tungsvingte - lang radius i framskia må ta skylden for det - og mangler lekenhet. I trangt terreng og lav fart er disse voldsomme skiene rett og slett ganske uhåndterlige.

Blizzard Hustle 10 er et godt valg som frikjøringsski for kjørere som vil gønne på, men til topptur er de så tunge at de vanskelig kan anbe- fales foran lettere alternativer.

Black Diamond Helio Carbon 104 får unisont gode tilbakemeldinger fra testlaget. Innsving, spenn, rocker og fleks er veldig fint avstemt mot hverandre, med jevne overganger. Det gir ski som er stabile i fart og flyter og absorberer sjeldent godt.

De krever riktignok litt innsats fra sjåføren for å gi maks tilbake, og er kanskje ikke noen nybegynnerski, men når Helio Carbon 104 kjøres aktivt er det ski som aldri blir feil. Selv om de er best i stor fart og store svinger, er skiene også kjekke i trangere terreng.

I sum er Helio Carbon 104 et ypperlig valg for ambisiøse toppturfolk som er opptatt av å kjøre med fart og flyt ned.

Den nest smaleste Locator får litt blandet tilbakemelding fra Fri Flyts testlag. Alle opplever de som lettere enn de faktisk er, og de fleste er enige om at skiene fungerer best i relativt lav fart, og at den litt lange svingradiusen gjør de litt tungsvingte.

Samtidig er det variasjon i hvordan testerne opplever fartsstabiliteten - noen syns de er virrete og vanskelige å håndtere i farta, men andre syns de absorberer variert føre godt.

Skiene har veldig vanlig konstruksjon, og mangler særpreg. Dermed vil opplevelsen avhenge av hvem som kjører de, og ikke minst hvordan. Men uansett sjåfør skal det mye til at Locator 96 overrasker veldig, og du skal være kresen for å mislike disse på godt føre. Men når det drar seg til med mer krevende forhold fins det ski som er mer stabile og lettsvingte.

Ifølge Kästle er denne skia mynta på uerfarne toppturister, men vi kan trygt slå fast at Tx Up passer hvem som helst – også svært dyktige kjørere. Skien er uvanlig god på det aller meste, her har østerrikerne truffet blink med fleksmønster og innsving.

Den er allsidig og lettkjørt og fin å variere svingtype med. Noen vil kanskje savne litt fartsstabilitet, men du skal være veldig kresen for å finne mye å pirke på med disse skiene.

Vi prøvde, men nesten ingen av testerne klarte på finne noe å trekke for. Årets testvinner vil være et ypperlig valg for alle toppturfolk, fra nybegynneren til frikjøreren som har gått motbakke i 30 år.

«Veldig lett å variere sving, lå godt på snøen uansett, lettkjørt, mye ski per centimeter. Skia holder kanten godt og gir deg et smil!»

Sjelden har testteamet vært mer samstemte: Nye Völkl Blaze er en drøm å svinge. Den er lett å få på kant, gir bra repons i svingen og tilgir deg enkelt om du ønsker å sladde en gang i blant. Fartsstabil? Ja. Forutsigbar? Ja. Tilgivende? Ja. Den minner noe om storebroren Mantra – men der storebroren kan være nesten for responsiv, er Blaze mer lettkjørt. Det eneste vi kan trekke noe for er vekta, den ligger klart i øvre sjiktet i denne testen. Men i Blaze får du så mye kjøreglede i hvert gram! Og skiene er dessuten blant de billigste i årets test. I sum: Klar testvinner!

Tracer 98 ligger godt på snøen. Den er relativt tung og mjuk og har langt skjær. Den oppfattes som veldig stabil av vårt testlag. Selv om det er ei mjuk ski, holder den kanten godt, også på hardt føre. Det lange skjæret gjør at den ikke er blant de aller mest lettsvingte, og den er heller ikke like lett å tverre som man kanskje forventer av en ski det står Armada på. Flere i testlaget mistenker skia for å være tung siden den er så stabil, men vekta er ikke helt avskrekkende. Så da er det vel heller en mistenkelig bra ski!

De siste årene har Dynastar lagd mange fine, lette ski i Mythic-serien, så de har god erfaring med ski i denne sjangeren. M-Tour 99 er en veldig lett ski. Dermed sier det seg selv at den ikke er blant de aller mest fartsstabile i testen. Skiene har en litt særegen svingfølelse som ikke alle i testlaget fant ut av. Dette kan ha en sammenheng med at den er myk og at du står veldig langt bak på skjæret. Men de som fant ut av det, meldte om en kvikk og fin ski. Om du ser etter en ski som er kvikk oppover og nedover, kan denne gå inn på lista over kandidater.

Helio Carbon skiller seg ut i testen – den har mye rocker og taper og er fin å vri og vende i all slags snø. Om du kjører mer firkjøringsorientert enn carveorientert, kan dette være en ski for deg. Men når du legger den på kant, kan denne også svinge fint.

Opp gjennom årene har vi testet mange utgaver av Helio, og vi synes at Black Diamond har gjort rett i å stadig forfine denne skia. Den tilgivende formen gjør at den også takler fart fint. Er du veldig opptatt av rene svingbuer, finnes det en bedre ski i denne testen – til alt annet kommer denne høyt opp.

Samleside for Black Diamond.

I likhet med i de andre breddekategoriene i årets skitest imponerer også den bredere versjonen av Helio Carbon. Kombinasjonen av rocker, taper, fleks og svingradius oppleves som veldig vellykka; skiene flyter godt i pudder og er veldig fartsstabile. Den litt lange svingradiusen gjør de kanskje litt mindre lettsvingte enn noen konkurrenter, og det fins tyngre ski i testen som er enda mer fartsstabile. Likevel har Black Diamond lyktes svært godt med denne skia, som vil passe svært mange under alskens forhold.

Les flere tester av Black Diamond ski.

«Denne skia kan du stole på under de fleste forhold.»

Völkl VTA 98 får gode tilbakemeldinger fra hele testlaget. De er gode i høy og lav fart, og fungerer godt til både store og lange svinger. De er pålitelige med godt kantgrep. Lang rocker kombinert med mykest fleks bak gjør at man får med seg kraft inn i svingen, og at det blir enklere å utnytte hele det lange skjæret.

Skiene er også morsomme å slædde rundt, og de imponerer med stor allsidighet. Den lave vekten gjør de riktignok litt nervøse, men det er lettere å la seg imponere av at så lette ski har så gode kjøreegenskaper. Völkl VTA 98 er gode toppturski som vil fungere svært godt for de aller fleste.

Völkl VTA 98 lages ikke lenger i nye versjoner, men etterkommeren Blaze 94 ble testvinner i 2021.

Vi liker K2s litt lange tupp, og opplever denne temmelig rimelige og ikke alt for tunge toppturskia som rolig og behagelig på snøen. Det siste skyldes den fine rockeren foran, som må sies å være overraskende moderat til K2 å være. Men også langt skjær og jevnt og ikke så stort innsving bidrar til å gjøre skia stabil. Ulempen er at de ikke de mest letthåndterlige skiene i trang skog. Det finnes også kvassere ski på hardt føre. Men K2 viser her at de har klart å kutte vekt, uten å gi slipp på de pålitelige egenskapene til tidligere modeller. K2 Wayback 96 vil passe svært mange som vil ha et par halvbrede og moderne toppturski som funker til det meste.