Toppturbinding og randonee-bindinger – best i test

Dette er de beste toppturbindingene

Toppturbindinger er alpinbindinger med oppoverfunksjon –altså at du kan løsne hælen og gå oppoverbakke med feller under skiene, altså gåfunksjon.

Vi har testet toppturbindinger
ALT OM BINDINGER TIL TOPPTUREN: I denne artikkelen får du vite det du trenger å vite om toppturbindinger - og hvilke som er best i våre tester. Foto: Tore Meirik

Toppturbindinger er alpinbindinger med oppoverfunksjon – altså at du kan løsne hælen og gå oppoverbakke med feller under skiene. Denne egenskapen kalles gåfunksjon.

På toppen fester du hælen, og kan kjøre ned igjen med tilnærmet samme kontroll som vanlige alpinbindinger gir.

Dermed blir du uavhengig av skiheis, og med toppturbindinger er alle fjell og skilinjer overalt mer eller mindre innen rekkevidde – hvis du har kunnskapene og ferdighetene som trengs.

Bindinger for topptur fins i et utall typer, merker og kategorier. Svært mange har vi testet i Fri Flyt, og allsidige bindinger som Marker Alpinist, Skitrab Titan Vario, Atomic/ Salomon MTN og G3 Zed har imponert. 

Blant mer kjøreorienterte bindinger er Fritschi Tecton veldig fin. Den litt sære Skitrab TR 2, som krever spesielle støvler, er god å både gå og kjøre med.

Mens Salomon Shift er som en alpinbinding med gåfunksjon. Marker Kingpin er lettere enn Shift, men likvel er kjøreorientert techbinding. Nye Dynafit Rotation 14 er også et solid valg i samme vektklasse som Kingpin.

Dynafit TLT Superlite og ATK Crest er toppvalg for deg som vil ha det skikkelig lett.

Vi har testet toppturbindinger
EN DEL AV GAMET: Strålende funksjonalitet i oppoverbakkene og lav vekt er techutstyrets store fortrinn. De letteste variantene veier bare litt mer enn langrennutstyr. Her er Stian Hagen og Trygve Sande på vei opp mot Breche Piseux i Chamonix. Foto: Tore Meirik

I første omgang er det greit å skille rammebindinger og techbindinger. En rammebinding er en ordinær alpinbinding hvor en ramme holder sammen fram- og bakbindingen. Slike bindinger er ikke veldig populære lenger.

Techbindinger – ofte kalt toppturbindinger - har helt eget system for både gå- og kjørefunksjonen: 

Foran stikker to pinner inn i støvelen fra hver side, og bak tilsvarende pinner som stikkes inn rett bakfra i kjøremodus, og trekkes ut i oppovermodus (noen modeller, som Marker Kingpin og Salomon Shift, har annerledes system i bakbindingen, men den praktiske funksjonen er lik).

Når du går oppover frigjøres skoen fullstendig fra hælbindingen. Fordelene med tech-systemet er lav vekt, mer komfort, de krever langt mindre kraft i oppoverbakkene og gir bedre rotasjonspunkt i oppoverbakke.

Vi har testet toppturbindinger
LØS HÆL: Med toppturbindinger kan du løsne hælen og gå komfortabelt i motbakke. Foto: Martin Innerdal Dalen

De siste årene har techbindinger blitt svært populære i Norge, i takt med at de leverer bedre og bedre kjøreegenskaper sammen med riktige ski og støvler, og at vekten blir lavere. De får også stadig bedre funksjon for utløsing og justering.

For de aller fleste som ønsker muligheten til å gå til topps selv er techbindinger sammen med støvler og ski som passer bindingene det beste valget.

Toppturbindinger kan enklest beskrives fra lettest til tyngst, hvor de tyngste fortsatt er mye lettere enn vanlige alpinbindinger og rammebindinger.

Jo lettere de er, jo mer retta er de mot oppoverbakker, og jo tyngre, jo mer kjøreorienterte er de. Slik er det også med ski og støvler, og de letteste bindingene fungerer best med de letteste skiene og støvlene – og motsatt. Det gjelder å velge bindinger, støvler og ski som passer sammen og er i omtrent samme vektkategori.

De tyngste og bredeste frikjøringsskiene vil være vanskelige å kontrollere med techbindinger.

VI har testet toppturbindinger
NED: Toppturbindinger - særlig de med litt vekt - har gode kjøreegenskaper. Foto: Tore Meirik

Mer om:

Utløsing:

Vanlige alpinbindinger har både sideveis og vertikal utløsing i både fram- og bakbindingen. Poenget er at bindingen skal slippe for å skåne knærne ved et fall, men samtidig ikke løse ut når det ikke trengs.

Dette er ikke lett å få til på superlette toppturbindinger, men alle de folkelige toppturbindingene har varianter av utløsing.

Generelt kan man si at jo høyere vekt, jo flere retninger kan bindingen løse ut, og jo mer vandring vil den ha (vandring er hvor mye bindingen kan bevege seg før den slipper). 

Kraftoverføring:

De fleste toppturbindinger har pinner som stikker inn i skoen både foran og bak – det er dette som kalles tech.

Denne løsningen gjør det utfordrende å skape like god kraftoverføring fra støvelen til skien sammenlignet med ordinære alpinbindinger. Noen tyngre varianter, som Marker Kingpin (bakbindingen) Salomon Shift (begge) løser dette ved at en eller begge bindingene fungerer som ordinære alpinbindinger i nedovermodus.

Men for de fleste toppturfolk vil en betydelig lettere techbinding med pinner gi god nok kraftoverføring til skiene.  

Kontroll:

I nedkjøringene er det viktig at bindingen bidrar til å gi kontroll og følelse med underlaget på samme måte som bindingen skal gi effektiv kraftoverføring.

For å oppnå dette er det viktig at bindingene passer med støvlene og skiene, og er i omtrent samme vektklasse.

Vekt:

Jo lettere bindingen er, jo mindre vekt må du drasse på i motbakkene. Så langt er det temmelig enkelt, men jo lavere vekt jo flere funksjoner må man være villig til å ofre.

De aller letteste konkurransebindingene har ingen justeringsmuligheter, mangler skistopper og har i beste fall begrenset utløsingsfunksjon.

I motsatt ende av skalaen har du de store, tunge toppturbindingene med masse justering, avansert utløsing og alskens løsninger for å gi gode kjøreegenskaper.

Kompatibilitet:

Selv om de fleste techbindinger passer med de fleste techstøvler, er ikke alt kompatibelt. Det fins til og med støvler som ikke passer med bindinger fra samme merke. Pass på dette når du kjøper bindinger og støvler!

Det er også viktig å matche ski, støvler og bindinger i samme vektkategori, slik at du får utnyttet utstyret maksimalt.

Vi har testet toppturbindinger
OPPTUR: På topptur i Østerrike. Foto: Tore Meirik

De fire kategoriene toppturbinding:

Ultralette racingbindinger:

Dyre og superlette bindinger (gjerne under 100 gram) for konkurransebruk. Disse er strippet for det meste, og har smalt bruksområde. Vekta er under 200 gram - i noen tilfeller helt ned mot 70-80 gram. 

Krever vanligvis at eieren er innenfor en viss kroppsvekt, og fungerer bare sammen med tilsvarende ski og støvler. Det betyr i praksis støvler som veier godt under kiloen, og ski som er kortere enn deg selv og ikke bredere enn 70-80 millimeter under foten.

Disse bindingene passer dyktige utøvere som skal gå konkurranse med fokus på voldsom fart, særlig i oppoverbakkene. 

Lette techbindinger:

Dette er tyngre, rimeligere, og mer allsidige bindinger enn racingversjonene, men fortsatt svært lette bindinger for allsidig bruk i fjellet. Disse veier mellom 200 og 300 gram.

I denne kategorien techbinding kan du få med detaljer som skistoppere (ofte kan du velge stoppere eller fangreimer) og justerbar utløsing, med utløserverdi opp til 12. Dermed er dette også bindinger som er mye tryggere for knærne enn de letteste alternativene. 

Slike bindinger passer deg som holder farten og ambisjonene i nedoverbakkene moderate, men som trives på lange turer til fjells og syns motbakker og trim er en fin bonus. Passer best sammen med relativt lette og smale ski og lette støvler, rundt kilosmerket. 

Allsidige techbindinger:

Dette er bindinger som gir alt; supre gåegenskaper, lav vekt, komfort og gode kjøreegenskaper på vei ned. Her er justering av utløserfjæra og skistoppere stort sett inkludert. Den mest populære typen techbinding er også i ferd med å bli den mest populære typen alpinskibinding. Vekten på disse bindingene er mellom 300 og 600 gram.

I den lette enden av det nokså store vektspennet finner din bindinger med lavere utløserverdi (det skal mindre til for at bindingene løser ut) og færre funksjoner for å bedre utløsingsfunksjonen og bindingens evne til å takle slagete kjøring og krevende forhold. De tyngre bindingene i denne kategorien er tyngre fordi de har funksjoner som gir tryggere utløsingsfunksjon, mer motstand mot uønsket utløsing og såkalt framovertrykk. I den tyngre enden av spekteret er bindingene med andre ord mer retta mot nedkjøringene.

Mer om framovertrykk og utløsing finner du under artikkelen!  

Dette er bindinger som passer med de fleste ski, selv om de vil være best på ski som er lettere enn tradisjonelle alpin- og frikjøringsski, og smalere enn 115 millimeter på midten. Disse bindingene passer perfekt med støvler mellom 1100 og 1600 gram.

Allsidige techbindinger passer alle som vil bedrive frikjøring uten å ta heis til topps –men også deg som bruker en tredjedel av skidagene dine i alpinsentre. 

Kraftige toppturbindinger:

De tyngste techbindingene er fortsatt langt lettere og mye bedre å gå med enn alle rammebindinger. De fleste modellene i denne kategorien er en slags blanding mellom alpinbinding og toppturbinding, men alle har techsystemet. Vekten er fra 600 gram og opp.

Kraftig konstruksjon og DIN opp til 16 at disse bindingene leverer kjøreegenskaper gode nok for de aller fleste. Disse bindingene fungerer med all slags bindinger og ski, men skal bindingens kraftoverføringsevner komme til sin rett bør ski og bindinger være av den litt tyngre og bredere sorten. Det betyr over halvannen kilo for begge.

Kjøreorienterte techbindinger passer alle som setter nedkjøringa høyest, men som likevel vil ha muligheten til å gå til topps –gjerne lange turer.

Test av Dynafit Rotation 14

Dynafits mest kjøreorienterte binding for topptur kom i ny og kraftigere versjon denne sesongen. Vi har testet både den og forgjengeren.

Vi har testet Dynafit Rotation 14 toppturbinding
VELPRØVD: Dynafits Rotation ST-binding har vært med noen år, men 14-utgaven er ny denne sesongen. Foto: Tore Meirik
Dynafit ST Rotation 14

Vekt med 105 mm stopper: 625 gram

5 899 kroner

DIN: 7-14

Kommer også i en litt lettere versjon med DIN 4-10 (5 499 kroner)

dynafit.com

Kampen for å lage den beste, letteste og mest kjøreorienterte toppturbindingen er, og har vært, temmelig intens mellom de forskjellige bindingsmerkene i flere år. 

Dynafit-gründer Fritz Barthel tok første patent på en rammeløs toppturbinding i 1984, og 1986 tok han patent på techbindingen hvor prinsippet er likt det de toppturbindinger har i dag. Dynafit mistet eneretten i 2013.

Vi har testet Dynafit Rotation ST 14 toppturbinding
FULL AV SPØRSMÅL: Det er mye å lure på som nybegynner, som hvor stramme støvler man skal gå med, og hvordan helløfterene skal brukes. Foto: Martin Innerdal Dalen

Vi har gjort en lang og grundig test av Dynafits ST Rotation binding, som er Dynafits mest kjøreorienterte toppturbinding.

I dag finnes Rotation ST i tre utgaver; en barnebinding med DIN til 7, og altså 10 og 14. Til sammen har Rotation ST 10, 12 og 14 solgt nesten 13 000 bindinger i Norge siden de første  modellene med roterende frambinding (den gangen het de Radical ST og FT) ble lansert høsten 2015. Rotation tok over for de kjøreorienterte bindingene Dynafit Beast.

Det gjør Rotation-modellene til de nest mest solgte Dynafit-bindingene i Norge, etter den enklere og rimeligere modellen Radical.

Vi har testet både 12-versjonen og den nye 14. Denne sesongen har 12-versjonen gått inn i historien til fordel for Rotation 14. Forskjellene er noen små, kosmetiske endringer på låsespaken foran, og selvsagt utløserfjæra bak, som er litt kraftigere for å øke DIN-utløserverdien til 14.

Vi har testet Dynafit Rotation ST 14 toppturbinding
Rotation 14 åpner for ambisiøs kjøring. Her fra testing på Trolltind på Nordmøre en fantastisk skidag tidlig i desember. Foto: Martin Innerdal Dalen

Navnet Rotation viser til den roterende frambindingen, som er den mest spesielle designgrepet som skiller denne bindingene fra andre. At frambindingen roterer gjør at bindingen takler mer slag og bevegelse før skien løser ut.

På techbindinger sitter utløsingen i bakbindingen, som beveger seg sideveis inntil den til slutt slipper støvelen og skien løser ut. Når frambindingen kan være med på denne bevegelsen gjør det at støvelen kan vandre litt foran før den løser ut. Det gjør også at gripeevnen til pinnene i frambindingen ikke svekkes når skien bøyes.

Dermed skal du kunne kjøre mer aggressivt uten uønsket utløsing, samtidig som bindingen løser ut når den skal beskytte knærne dine.

VI har testet toppturbindingen Dynafit Rotation ST 14
Bindingen er relativt enkel å håndtere. Foto: Martin Innerdal Dalen

Bakbindingen er lett gjenkjennelig, med sine to pinner som stikkes inn i sporet på støvelen.

Bindingen har framovertrykk – bakbindingen er altså fjærbelastet og kan bevege seg framover og bakover i takt med at skia bøyes under kjøring. Det gjør at bindingen kan justeres med hælbindingen helt inntil støvelen. Det er en enkel jobb med Torx 20-verktøy.

I bruk merkes den roterende frambindingen ganske kjapt – når du tråkker inn i frambindingen for å starte på motbakken må bindingen peke rett fram for å låses. Det er en smal sak å både tråkke inn i den og låse den, og man lærer fort at bindingen må peke rett fram for å låse. 

På vei opp oppleves Rotation 14 som helt uten motstand i bevegelsen – slik de fleste techbindinger gjør. Hælløfterne er svært enkle å betjene, de er fjærbelastet og «popper» effektivt på plass i begge retninger. Det høyeste nivået er riktignok sjelden aktuelt å bruke – etter tre år med mange toppturer har jeg fortsatt til gode å bruke høyeste hælløfternivå.

Bindingen er temmelig smekker, og gir god stivhet og kontroll under gåing i skrått terreng på hardt føre.

Test av Dynafit ST Rotation 14 toppturbinding
Dynafit ST Rotation 14. Foto: Martin Innerdal Dalen

Det er når man tråkker inn i bindingen på toppen for å kjøre ned med en viss ambisjon man skal få igjen for de ekstra grammene – det fins tross alt mye lettere bindinger enn denne. 

Hvis frambindingen roterer litt idet man tråkker inn tåa, kan sporet på støvelhælen bomme på pinnene i bakbindingen. Det er ikke noe stort problem, og enkelt å fikse ved å låse frambindingen slik at den spores riktig (husk å åpne den igjen!) eller bare prøve på nytt.

Under kjøring gir bindingen svært god kontakt med ski og underlag, og kraftoverføringen oppleves som minst like bra som på konkurrerende bindinger. Vi har testet 12 og 14-bindingene på et utall toppturer og flere dager med ambisiøs kjøring i skiheis, og bindingen har aldri løst ut. Undertegnede veier omtrent 80 kilo, og bindingene har stått på DIN 12. 

Heldigvis har jeg heller ikke gått på trynet slik at bindingen burde løst ut, og det har nok sammenheng med begrensningene som tross alt ligger i toppturutstyr. Selv om Rotation utvilsomt er en veldig kapabel kjørebinding for topptur, er det likevel et stykke igjen til kjørefølelsen er like god som med tunge og kompromissløse ski, støvler og bindinger.

Samtidig kan det også være mye å hente på å velge lettere bindinger – du skal være temmelig opptatt av kjørefølelse og utløsing for å velge denne bindingen foran de mange lettere alternativene som fins. Kjørefølelsen i en 3-400 grams binding kan være vel så god, men du ofrer en del utløseregenskaper i lettere bindinger. 

Likevel er konklusjonen at de aller fleste vil oppleve få begrensninger med denne bindingen, både på vei opp og ned. Hvis du skal reise på skiferie og kjøre både i skiheis og gå topptur – gjerne relativt lange turer – kan Rotation 10 eller 14 med passende støvler (rundt halvannen kilo) og ski i samme vektklasse være et trygt valg som holder de fleste dører åpne. 

Du vinner nok ikke Røldal Freeride Challenge på kjipt føre eller VM i randoneé med Dynafit Rotation-binding, men du klarer nok må ha det temmelig gøy på det meste annet med denne bindingen.

Test av Fritschi Tecton

Fritschi Tecton 12 er en svært aktuell tech-binding for deg som prioriterer gode kjøreegenskaper på topptur og randonee. Den har utløserfunksjon i framindingen og utfordrer både Marker Kingpin og Salomon Shift.

Test Fritschi Tecton toppturbinding topptur
TESTET: Tecton 12 er en kjøreorientert toppturbinding fra sveitsiske Fritschi. Foto: Tore Meirik
Fritschi Tecton 12
  • Vekt: 682 gram inkl. skruer og skistopper

  • Pris: 6 399 kroner

  • Nett: fritschi.swiss

skala
9/10

Sveitsiske Fritschi var tidlig ute med toppturbindinger, og på 90-tallet var rammebindingen Diamir det som gjaldt for topptur. 

Men Fritschi holdt muligens litt lenge på rammebindingen, for da tech-systemet fikk økt brukervennlighet og flere støvelmodeller, ble det overlegent både på vekt og funksjon.

Fritschi ville ikke lage noen kopi, men insisterte på å lage sin egen variant med utløsning foran, og dermed kom de seint på banen. I dag er for øvrig rammebindinger temmelig utdaterte.

Fritschi Tecton 12 test topptur
TESTET: Fritschi Tecton 12.

Men Fritschi har tatt noen lange sjumilssteg de siste årene for å ta igjen konkurrentene, og det gjør de med tre nokså kjøreorienterte techbindinger, som alle har Fritschis lett igjenkjennelige utseende. Den originale Vipec har utløsning foran. Så har de vanlig tech-løsning på det siste tilskuddet Xenic, mens Tecton er hakket tyngre.

Tecton 12 er en kjøreorientert techbinding med – som navnet tilsier – utløserverdi som går til 12, og med utløsning i både fram- og bakbindingen. Dette skiller den fra lettere techbindinger, hvor utløsingen foregår i bakbindingen. Tecton har også framovertrykk.

fritschi Tecton 12 test topptur
KJØREORIENTERT: Bindingstester Tore Meirik på vei ned fra Dronningkrona på Nordmøre med Fritschi Tecton 12.

Når det gjelder vekt og betjening er Tecton i samme klasse som Marker Kingpin, mens andre egenskaper gjør at den er mer sammenlignbar med den tyngre Salomon Shift og mye tyngre Marker Duke. Tecton har også en del vandring (elastikk) i bindingene for å hindre uønsket utløsing og den har framovertrykk i bakbindingen, slik at støvelen kan plasseres helt inntil hælen.

Som på Kingpin har Tecton vanlig pinnesystem (tech) i frambindingen, og hælen holdes på plass av en slå som trykker hælen ned mot skia i kjøremodus (det er altså ikke pinner bak), slik man kjenner igjen fra vanlige alpinbindinger.

fritschi Tecton 12 test topptur
HÆLBINDING I KJØREMODUS: Tecton har vanlig alpinbinding bak, og ikke pinner slik en del lettere techbindinger har.

Bindingen har vært på markedet noen år, men er fortsatt høyaktuell for alle som er ute etter en kjøreorientert toppturbinding. Vi har testet bindingen på flere tusen høydemeter topptur og kjøring i skianlegg denne vinteren, på et par EVI Collusion ski på 185 centimeter. Vekten har vi målt selv. 

I BRUK

Det første man legger merke til er hvor lett Tecton er å håndtere. Det er riktignok uvant å dytte bakbindingen opp i en slags stående posisjon for å sette den i gåmodus, men det er enkelt å få til selv med votter på.

fritschi Tecton 12 test topptur
STÅENDE: Bakbindingen står opp i gåmodus.

Litt kraft må du bruke, men bakbindingen gir såpass moment til bevegelsen at det er enklere enn på mange konkurrenter.

Å justere DIN og framovertrykk var også temmelig enkelt, selv om det er litt kinkig å komme til med skrujernet på justeringen foran.

fritschi Tecton 12 test topptur
OPP: selv om Tecton ikke er en lett binding, er den likevel verdt å dra med seg til topps hvis du er gira på å gi litt gass ned igjen.

Å gjøre motsatt prosess på toppen er enda lettere; det er bare å tråkke ned bakbindingen, så er du i gang.

Det er også veldig lett å tråkke inn i bindingen – såfremt den ikke har pakket seg med har snø og/ eller is. Frambindingen har en del hulrom hvor is og snø kan hope seg opp, som kan gjøre det vanskeligere å tråkke inn i den. Heldigvis opplevde vi ikke det særlig ofte.

Under gåing fungerer bindingen knirkefritt, og selv om det var bittelitt slark i frambindingen, så merket vi ikke det i praksis. Det skal være ekstremt hardt og skrått for at det skal bli et problem.

fritschi Tecton 12 test topptur
ENKEL I BRUK: Frambindingen er lett å tråkke inn i.

Hælløfterne er enkle å håndtere med skistaven, men de er litt høye. Det høyeste nivået brukte jeg aldri – kanskje kunne begge vært noen millimeter lavere?

fritschi Tecton 12 test topptur
HØYE HÆLER: Hælløfterne kunne kanskje vært litt lavere.

Å låse tåbindingen er svært enkelt med den lange hendelen som gir godt moment.

Det er i nedkjøringene at Fritschi Tecton skal ha sine største fortrinn, og på vei ned imponerer bindingen rett og slett ved at vi ikke la merke til at den var der. At elastisiteten i bindingen fungerer er temmelig klart, for den har vært med på flere tusen høydemeter nedkjøring i variert føre uten å være i nærheten av noen uønsket utløsing.

Fritschi Tecton leverer alt du trenger i en kjøreorientert toppturbinding på lavere vekt og med mer brukervennlighet. Dermed kan det hende Tecton hadde fortjent noe av oppmerksomheten som særlig Shift har fått.  

VURDERING
Opp
Ned
Brukervennlighet
Total
PLUSS

+ Svært gode kjøreegenskaper + Lett å tråkke inn i + Enkelt å skifte mellom gå- og kjøremodus + Solid + Lett å justere DIN + Hælløftere enkle å bruke

MINUS

– Det fins lettere alternativer – Is kan hope seg opp i frambindingen – Noe slark i frambindingen i oppovermodus – Litt høye hælløftere

Test av ATK Crest

Italienske ATK Crest er testens desidert letteste toppturbinding med sine 296 gram. Crest er en kombinasjon av modellene Trofe 1 foran og RT 2.0 bak.

ATK Crest
ATK Crest
ATK Crest
  • 296 gram (stopper kan ikke tas av)

  • 5 295 kroner

  • atkbindings.com

  • Høyde foran: 29 mm

  • Høyde bak: 41 mm

skala
7/10

ATK er en italiensk familiebedrift som setter sin ære i å lage de letteste toppturbindingene i maskinfrest aluminium.

Stort sett klarer de det i hver eneste vektklasse, og dette er ganske suverent den letteste bindingene som leverer hele pakken med skistopper, justerbar utløsning og framovertrykk (klarer du deg uten skistopper, kan du velge en annen av deres mange modeller).

Crest er en kombinasjon av modellene Trofe 1 foran og RT 2.0 bak.

For å spare vekt har ATC en elegant løsning med fjær bare på den ene siden av forbindingen (kalt Monolink).

Crest er lett å steppe inn i. Du kan gå helt flatt eller velge mellom to ulike høyder på hæl løfteren.

Med litt øving, er det lett å bytte mellom gå og kjøremodus på skistopperen, som ATC omsider har flyttet bak til hæl bindingen (tidligere modeller har en rottefelleaktig mekanisme foran).

Denne mekanismen framstår likevel som noe sårbar for snø og ising. Bakhuset i metall er blant de mest stabile i testen.

Men vi fikk problemer da en av bindingens ytterst få plastdeler brakk ved justeringsskruen bak.

Dette kan ha vært en brukerfeil under skitesting, men indikerer i alle fall at man må være spesielt nøyaktig og ha riktig verktøy når disse bindingene til ulike sko.

ATK Crest justeres slik at du har et par millimeter klaring bak for at støvelen kan bevege seg. Ved ytterligere bevegelse kan bindingshuset bevege seg om lag tre millimeter.

Effekten av framovertrykk er med andre ord begrenset, men til stede. ATK har 12 mm forskjell i høyde mellom for- og bakbinding. 

ATK Crest er et bra valg for feinschmeckeren som vil ha det letteste alternativet med alle funksjoner. 

VURDERING
Brukervennlighet
Tekniske løsninger
Vekt
Total

Test av Marker Alpinist

Marker Alpinist er nykommeren fra Marker, som også er testvinner. Marker Alpinist er en lett topptur og randoneebinding med skistopper.

Marker Alpinist
Marker Alpinist
Marker Alpinist
  • 377 gram (280 uten skistopper)

  • 4 237 kroner

  • marker.net 

  • Høyde foran: 34 mm

  • Høyde bak: 36 mm

skala
8/10

Marker slo seg inn på toppturmarkedet for fullt med Kingpin i 2013, hvor bakbindingen med pinner er erstattet med noe som ligner en alpin bakbinding.

For de mest vektorienterte er imidlertid Kingpin alt for tung og foran denne sesongen kom en vesentlig lettere løsning.

Alpinist er med god margin den nest letteste i denne testen med skistopper, og du kan kvitte deg med ytterligere hundre gram om du tar den av. 

I motsetning til Kingpin ligner Alpinist på tech-bindinger fra andre merker, men en forskjell er flere deler av plast.

I frambindingen er plasten karbonforsterket, og bak er metallfjæra som styrer framovertrykk og utløsing pakket inn i et metallhus. Øvrige deler er plast

Vi opplever Alpinist som vanskeligere å tråkke inn i enn noen av de andre. Ellers er den fin å gå med. For å få helt flatt gåmodus, snur du bakbindingen rundt.

Da kan du også vippe fram en bøyle og få hælløfteren i den høyeste posisjonen. Dersom du vil ha mellomnivået, må du snu bindingshuset rundt igjen, slik at pinnene kommer fram.

Det kan framstå som en ulempe at du ikke har alle tre nivåer tilgjengelig uten videre, men vi synes ikke det er noe problem i praksis.

Går du mest i motbakke og liker å bruke hælløfter, vil du trolig velge mellomposisjonen det meste av tiden.  Skistopperen låses (for gåmodus) og løsnes (for kjøremodus) med en bøyle bak.

Mekanismen virker bra, men framstår som noe sårbar. Bindingen har framovertrykk og bakbindingen justeres slik at hælen kommer helt inntil.

Bakbindingen kan bevege seg 4-5 millimeter. Et særtrekk ved Marker-bindingen er svært liten høydeforskjell mellom fram- og bakbinding. Dette er verdt å merke seg dersom du er opptatt av å stå flatt.

Marker Alpinist er en elegant og lett binding som kommer til å selge i bøtter og spann i vinter.

Forbindingen kunne vært utformet bedre med tanke på å gjøre den lett å tråkke inn, og vi er noe spent på både materialvalg og løsningen for å fiksere skistopperen, men kombinasjonen av vekt og funksjon er til sammen så overbevisende at Marker Alpinist er en er verdig testvinner. 

VURDERING
Brukervennlighet
Tekniske løsninger
Vekt
Total

Test av Atomic Backland Tour

Atomic Backland Tour er en enkel og trofast toppturbinding. Atomic Backland Tour er en slags hybrid mellom alpin og techbinding som er brukervennlig.

Atomic Backland Tour
Atomic Backland Tour
Atomic Backland Tour

402 gram (stopper kan ikke tas av)

4 899 kroner

atomic.com 

  • Høyde foran: 30,5 mm

  • Høyde bak: 39,5mm

skala
7/10

I motsetning til Atomic og Salomons Shift-binding, som er en smart hybrid mellom alpin- og techbinding, er dette rene tech-alternativet aldri blitt noen snakkis.

Til det er bindingen litt for anonym. I denne testen har Atomic Backland (som finnes i identisk utgave med navnet Salomon MTN) de minst avanserte tekniske løsningene, samtidig som den vektmessig er i den tyngre enden av skalaen.

I motsetning til alle de andre bindingene i denne testen og en rekke lettere modeller, har ikke disse bindingene justeringsskrue for utløsningsmekanismen.

I stedet kan utløserverdien endres ved at du bytter ut U-profilen med de to pinnene som stikker inn i støvelhælen.

Det følger med to slike U-profiler, en stivere og en mykere.

Dette er utvilsomt en billigere og mindre avansert løsning enn det de andre har, men i bruk hadde vi ingen problemer med den stiveste profilen som var montert da vi fikk skiene.

Bindingen har heller ikke framovertrykk, her må du justere slik at det er 4-5 millimeter klaring mellom støvelhæl og bindingshus.

Atomic-bindingen gir et solid inntrykk med mye metall. Lengdejusteringsskruen bak er en favoritt.

Den tar et stort stjerneskrujern med 30 millimeter justeringsrom fra forreste til bakerste posisjon. Backland Tour er enkel å tråkke inn i og grei i bruk.

Mekanismen for å låse skistopperen i gåmodus er den eneste løsningen vi finner på denne bindingen som virker original. Det er en hendel som du brekker bakover.

Her er funksjonaliteten overbevisende, men hendelen gjør at det ikke er mulig å gå helt flatt på denne bindingen, den løfter hælen noen millimeter opp.

Bindingen har nesten en centimeter høydeforskjell på fram- og bakbinding. 

Salomon/Atomic har nok ikke tenkt å lede an i utviklingen med denne bindingen, jobben til dette produktet er å sørge for at leverandøren kan tilby full pakke sammen med støvler og ski.

Ingen testvinner, men får du bindingen i en pakke med lette støvler og ski, har du sannsynligvis gjort et godt og ganske problemfritt valg.

VURDERING
Brukervennlighet
Tekniske løsninger
Vekt
Total

Test av Skitrab Titan Vario 2.0

Italienske Skitrab er velkjente for sine ski og bindinger med avanserte løsninger. Vi har testet deres nyeste toppturbinding Skitrab Titan Vario 2.0.

EKSKLUSIV: Hvis du syns det er verdt pengene, får du veldig god funksjon i Skitrabs nye toppturbinding. Bilde: Tore Meirik
EKSKLUSIV: Hvis du syns det er verdt pengene, får du veldig god funksjon i Skitrabs nye toppturbinding. Bilde: Tore Meirik
Skitrab Titan Vario 2.0

Pris: 7 199 kroner

Vekt: 317 gram (inkl. stopper)

Nett: skitrab.com

Høyde foran: 36 mm

Høyde bak (gå/ kjøremodus): 55/ 43 mm

skala
9/10

Bindingen TR2 er for eksempel svært anerkjent, men krever modifiserte støvler for å fungere, og har derfor ikke slått an så godt som den kanskje fortjener.

Slik er det ikke med nye Titan Vario 2.0. Dette er en svært lett og eksklusiv binding laget i titan, plast og noe stål, og den passer alle techstøvler.

Den kan kjøpes uten både stopper og plate, noe som vil presse vekta ned uten å gå ut over annen funksjon enn justering (platen) og krav om fangreim (stopperen).

Vi har testet den med full pakke. Titan Vario har framovertrykk, men må likevel monteres med fem millimeter klaring til bakhuset, fordi vandringen er nokså kort.

Den har heller ikke justerbar utløsing – bindingen kommer i tre varianter alt etter hvor sterk utløsing du ønsker.

1-Skitrab-Titan-Vario
GENISTREK: Plastkula holdes på plass av fjærer i bakbindingen, og sammen sørger de for at friksjonen holdes nede og dermed utløserfunksjonen god. Bilde: Martin Innerdal Dalen

Det første man legger merke til er at tåbindingen må holdes ned for å kunne tråkkes inn i. Dette kan være litt skummelt hvis du skal ta på skiene på trange eller eksponerte steder, og er nok en egenskap Skitrab valgte å akseptere for å holde designet enkelt, vekta nede og komponentene få.

Skifte mellom gå- og kjørefunksjon gjøres ved å flippe en plastbro over bakbindingen. Dette er enkelt, selv med hansker på.

Du kan også vri bakhuset for å komme bitte litt lavere, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Hælløfteren er enkel å betjene.

Bindingen er konstruert slik at alle deler er framme i dagen, og det er enkelt å se og forstå hvordan bindingen fungerer, og dermed også forutse slitasjeproblemer og ordne eventuelle reparasjoner.

Dette gjør også bindingen tolerant for snø og is som forviller seg inn i systemet. Den geniale «fjæra» i frambindingen skaper en viss elastikk, og sammen med framovertrykket i bakbindingen gjør det at Titan Vario 2 har imponerende motstand mot uønsket utløsing i slagete terreng.

Selv om den er litt tyngre enn hva Skitrab selv hevder (299 gram), så er bindingen fortsatt svært lett – særlig når man tar i betraktning alle funksjonene den har.

Av de totalt sju bindingene vi har teste de siste vintrene i denne kategorien ville denne blitt en temmelig klar testvinner.

Skitrab Titan Vario 2.0 er toppturbindingen for deg som syns det er verdt å betale litt ekstra for å få bransjens beste kombinasjon av sikkerhetsfunksjoner, kjøreegenskaper og lav vekt.

VURDERING
Brukervennlighet
Tekniske løsningen
Vekt
Total

Test av G3 Zed

G3 Zed er en toppturbinding med mange funksjoner, men den er ikke den letteste bindingen i klassen, og er snarere en solid allroundbinding.

G3 Zed
G3 Zed
G3 Zed
  • 456 gram (369 uten skistopper)

  • 5 798 kroner

  • genuineguidegear.com

  • Høyde foran: 38,5 mm

  • Høyde bak: 43 mm

skala
8/10

G3 Zed ble introdusert som den letteste bindingen med alle funksjoner, men den nærmer seg en halv kilo og dermed allroundbindingene vektmessig.

Kanadierne bedyrer samtidig at de prioriterer funksjoner og robusthet framfor lav vekt.

Den er rundt 100 gram lettere enn Ion, som var deres forrige lansering, og funksjonene er stort sett de samme.

Zed har framovertrykk som gjør at du kan justere bakbindingen helt inntil støvelhælen.

I denne testen er dette bakbindingen med desidert mest bevegelse – en hel centimeter. Zed har ikke u-formete pinner i bakbindingen, men to pinner som ikke henger sammen.

Dermed kan de rotere rundt seg selv, og utløsingen styres av ei fjær og ikke stivheten i u´en.

Det medfører utløsing i flere retninger, og bindingen blir enklere å justere. Alle justeringer på Zed kan gjøres med samme skrujern.

Som på G3 Ion står du forholdvis høyt, tåpartiet er nesten en centimeter høyere enn på de fleste andre. Høyden er ikke å anse som noen fordel, men vi kan heller ikke si det er merkbart negativt.

Høydeforskjellen mellom for og bakbinding er bare 4,5 millimeter og nest minst i testen.

Zed er lett å tråkke inn og lett å bruke. Hælløfterne er veldig enkel å håndtere med skistaven. Skistopperen låses i gåmodus ved at du vrir rundt bindingshuset bak.

Testens lengste «vandring» på framovertrykket (10 millimeter) oppleves som en fordel både når man justerer (det skal mye til å justere bindingen feil) og når man kjører (bakbindingen trykkes mot støvelhælen selv når det rister og slår mye).

Men det er forholdsvis mye slark i bakbindingen, slik vi påpekte også da vi testet Ion. Ut over det virker funksjonen på Zed bra.

Her virker det meste solid, og det kan være med på å forsvare den forholdsvis høye vekten. Pluss for at alle skruer kan håndteres med samme verktøy.

G3 Zed er et bra valg for den som ikke trenger det letteste, men snarere en solid allroundbinding i den lette enden av den skalaen. 

VURDERING
Brukervennlighet
Tekniske løsninger
Vekt
Total

Test av Skitrab TR2

De som har ledd av SkiTrabs rare binding, kan tørke av seg fliret.

EGEN LØSNING: Skitrabs bakbinding låser hælen mot en plattform. Foto: Vegard Breie
EGEN LØSNING: Skitrabs bakbinding låser hælen mot en plattform. Foto: Vegard Breie
Skitrab TR2

Italienske SkiTrab har holdt på i en årrekke med utviklingen på sin binding, som mange for lengst har avskrevet fordi den krever spesialtilpasning av støvlene. Det kan stilles spørsmålstegn ved om dette i det hele tatt er en techbinding. Her henger ikke støvelen på de to klassiske pinnene bak – i stedet er bakbindingen en klo som klemmer støvelsålen ned mot plata som hælen står på.

Dette er hovedpoenget med konstruksjonen: Å låse hælen mot en fast plattform uten mulighet for vridning, slik at kraftoverføringen blir bedre. Forbindingen ligner heller ikke på en vanlig techbinding, men har en ærbelastet klo som griper inn i maljene foran. Utløsningen skjer ved at vingene foran går til siden. De er laget for å absorbere slag, uten å løse ut, akkurat som på en alpinbinding.

Du står forholdsvis lavt over skia, noe mange ønsker seg. Italienerne har fått til en imponerende lav vekt på denne bindingen, den er lettere enn konkurrenter som Fritschi Diamir Vipec 12, Marker Kingpin og Dynastar Radical 2 og Beast 14. Men i motsetning til disse, har den ikke ISO-sertifisert utløsning.

PLUSS: God kraftoverføring, pålitelig funksjon, lett i forhold til ytelsen. 

MINUS: Krever egne eller spesialtilpassede støvler, noe høyere brukerterskel, mangler att gåmodus, ikke ISO-standardisert utløsning. 

På snø

Om Skitrab TR2

  • MÅLT VEKT: 523 gram inkludert skruer og skistopper.

  • PRIS: 6000 kroner.

  • KOMPATIBLE SKO: Krever spesialtilpassede støvler. Velg blant fire La Sportiva-modeller og to Scarpa-modeller eller få dine gamle støvler modifisert.

  • FUNKSJONER: Utløser i forbindingen med DIN 11 ( nnes også med DIN 13), hælløfter med ett trinn, skistopper, mulighet for skarejern.

SkiTrab TR2 er såpass annerledes at det blir litt plunder for å få tilpasset til riktig skostørrelse. En viss skrekk for å klemme fingrene melder seg i arbeidet med å finne ut av bakbindingen. Men nå vi først får den i gang, er denne italienske bindingen et hyggelig bekjentskap.

At hælen er låst fast er virkelig merkbart her, og det resulterer umiddelbart i et bedre kantgrep på hard snø. Vi opplevde ingen problemer med funksjonen til bindingen. I gåmodus fungerer den også fint, selv om du ikke har mulighet til å få hælen helt ned. Den store ulempen gjenstår selvsagt: Du må ha nye støvler, eventuelt modifisere dine gamle, for å ta disse bindingene i bruk.

Skitrab lager attpåtil to versjoner av forbindingen, en som fungerer med La Sportivas serie av TR2-tilpassede støvler og en som fungerer med støvler som er modifisert i etterkant. Men vi ser ikke bort fra at mange vil konkludere med at fordelene oppveier ulempene, i denne lette, robuste og funksjonelle toppturbindingen. TR2 krever litt tilvenning og kanskje en porsjon ekstra entusiasme. Men bindingen leverer det den lover, og de som har ledd av SkiTrabs rare binding, kan tørke av seg fliret.

Test av Dynafit TLT Superlite 2.0

Et førstevalg for mange som vil matche lette ski og støvler med tilsvarende bindinger.

MINIMALISTISK: Inni denne lille bakbindingen sitter en fjær som kan justeres til 12. Foto: Vegard Breie
MINIMALISTISK: Inni denne lille bakbindingen sitter en fjær som kan justeres til 12. Foto: Vegard Breie
Dynafit TLT Superlite 2.0

Dynafit har de siste årene jobbet mye bindinger i den øvre delen av vektskalaen for techbindinger, og det er etterlengtet når de nå har en nyvinning i segmentet mellom de tyngre turbindingene og de superlette konkurransebindingene.

Dette ser ut som en videreføring av Fritz Barthels opprinnelige lowtechbinding. En klo foran og to pinner bak holder støvelen fast. Utløsermekanismen sitter i bakbindingen, og når støvelen kommer i en viss vinkel, slipper også forbindingen taket.

Men i motsetning til de aller mest minimalistiske modellene har den mulighet for å justere kraften du trenger for å løse den ut samt muligheter for å sette på en vanlig skistopper. Bindingen er laget i lett aluminium, men låsemekanismen foran og huset som skjuler fjæren bak er laget i hardplast. Vekten vi målte med skruer er 25 gram mer enn produsenten oppgir. Paret vi testet var uten den spesielle avtagbare skistopperen, som er oppgitt til 75 gram. Bindingen leveres i utgangspunktet uten justeringsplate, slik at det ikke er mulighet for å flytte på bindingen.

PLUSS: Lav vekt, kombinert med pålitelig funksjon, justerbar utløsning og mulighet for skistopper, lav posisjon over skien.

MINUS: Sideveis bevegelse bak, mangler helt flatt gåmodus, ikke ISO-standardisert utløsning, høy pris om du skal ha med stopper, ikke justering for støvelstørrelse. 

På snø

Om Dynafit TLT Superlite 2.0

  • MÅLT VEKT: 200 gram inkludert skruer.

  • PRIS: 5499 kroner (skistopper på 75 gram koster 899).

  • KOMPATIBLE SKO: Alle sko med tech-inserts.

  • FUNKSJONER: Justerbar sideveis utløsning i bakbindingen med DIN 12, hælløfter med ett trinn, mulighet for å sette på skistopper og skarejern.

TLT Superlight 2.0 er et innbydende stykke industriprodukt, som gir assosiasjoner til lettvektsdeler på sykkel. Funksjonsmessig leverer den som den skal.

Vi kjørte den uten å låse forbindingen på til dels hardt og vekslende føre, uten noen problemer. Men uten noe støtte under hælen gir den en del sideveis bevegelse i bakbindingen – kjent som en av techsystemets største svakheter.

Dette gjør at den mangler litt av den kontante følelsen som vi er blitt vant til på tech-bindinger med støtte under hælen. Bindingen er ikke laget for at du skal ha et helt flatt gåmodus, selv om du i praksis ofte kan få det til ved å vri bindingshuset 90 grader.

Laveste normale nivå er et sted mellom flatt og for eksempel mellomste nivå på en Radical ST. Dessverre fikk vi ikke testet den avtakbare skistopperen, en mulighet Dynafit tidligere ikke har hatt i den letteste klassen bindinger. Alt i alt er dette en velkommen nykommer, som blir førstevalg for mange som vil matche lette ski og støvler med tilsvarende bindinger. 

Test av Marker Kingpin

Marker Kingpin var fjorårets mest omtalte utstyrslansering i topptur- og frikjøringssegmentet.

UNIK: Marker Kingpin er eneste binding i testen som har en tradisjonell alpinbakbinding. Foto: Hans Petter Hval
UNIK: Marker Kingpin er eneste binding i testen som har en tradisjonell alpinbakbinding. Foto: Hans Petter Hval
FF_anbefaler
Marker Kingpin

Følelsen av å klikke seg inn i en Kingpin-binding er ikke ulik en vanlig alpinbinding. Klikk! Det gir tillitt. Kingpin har en veldig bra hælløfter. Den føles veldig smooth og er enkel å operere med staven. Bonus at man kan slå på plass begge hælløfterne samtidig om man skulle gå bratt fra flatt.

Den solide bakbindingen presser støvelen ned mot skia og gir en bedre kraftoverføring. Både den umiddelbare opplevelsen og kjøkkenbenktesten, der vi spenner fast støvelen og rugger den fra side til side, tilsier at dette fungerer. Den tillater også en mindre torsjonsstiv støvel i forhold til en mer tradisjonell tech-binding, der du mer eller mindre henger i løse lufta med hælen på støvelen. 

2
2

SOLID: De nye bindingene fra Marker er DIN-sertifisert. Vi testet DIN 13-modellen. Foto: Hans Petter Hval

I motsetning til en alpin bakbinding, som bare har utløsning oppover, har Kingpins bakbinding utløsning både oppover og sideveis, slik at den fungerer sammen med en ganske tradisjonell tech-forbinding. Framovertrykket sørger for at bindingen er i samme posisjon i forhold til støvelen når skien bøyer seg.

På tåbindingen finner du to justerbare tapper foran som gjør at du kan fininstille bindingen til din egen støvel slik at innsteget blir lettere. Skarejern plasseres i sporet bak på tåbindingen. Kingpin kommer i to versjoner: DIN 5-10 og 7-13, samt i en demo/utleieversjon med DIN 5-10.

Den første versjonen av Kingpin hadde problemer med tåbindingen. En del opplevde at de to pinnene på frambindingen ble presset ut av festet sitt. Marker svarte med å gjøre om på produksjonen og forsterket alle festene til pinnene og sendte ut nye komplette tåbindinger, og problemet skal nå være tilbakelagt. De som vil bruke den til frikjøring skal være klar over at faren for uønsket utløsning ikke er så mye mindre enn på andre tech-bindinger. Men Marker Kingpin er et svært gjennomarbeidet og produkt, der styrkene er kraftoverføringen, kjørefølelsen og brukervennligheten.

+ Topp kraftoverføring og brukervennlighet

– Relativt høy vekt

Marker Kingpin

Høyde bakbinding: 21 mm

Høyde frambinding: 13 mm

Høyde hælløftere: 54 mm – 77 mm

Justering: 23 mm

DIN: 6-13

Vekt: 769 gram

Pris: 5499 kroner

3
3

LØFT MEG OPP: Kingpins hælløftere er solide og enkle å håndtere. Foto: Hans Petter Hval

Allerede abonnent? Logg inn her

Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.

Friflyt.no skriver om heis- og toppturbaserte skiopplevelser som vil inspirere deg til egne turer. Vi gjør grundige utstyrstester, gir deg gode kjøpstips og du får tilgang til toppturguider i hele Norge.

Velg mellom rent digitalt abonnement eller abonnement som også inkluderer Norges beste sportsmagasin, Fri Flyt.

Bestill abonnement friflyt.no og få tilgang til artikkelen.