Toppturbinding og randonee-bindinger – best i test

Blant mer kjøreorienterte bindinger er Fritschi Tecton veldig fin. Den litt sære Skitrab TR 2, som krever spesielle støvler, er god å både gå og kjøre med.

Mens Salomon Shift er som en alpinbinding med gåfunksjon. Marker Kingpin er lettere enn Shift, men likvel er kjøreorientert techbinding. Nye Dynafit Rotation 14 er også et solid valg i samme vektklasse som Kingpin.

Dynafit TLT Superlite og ATK Crest er toppvalg for deg som vil ha det skikkelig lett.

I første omgang er det greit å skille rammebindinger og techbindinger. En rammebinding er en ordinær alpinbinding hvor en ramme holder sammen fram- og bakbindingen. Slike bindinger er ikke veldig populære lenger.

Techbindinger – ofte kalt toppturbindinger - har helt eget system for både gå- og kjørefunksjonen: 

Foran stikker to pinner inn i støvelen fra hver side, og bak tilsvarende pinner som stikkes inn rett bakfra i kjøremodus, og trekkes ut i oppovermodus (noen modeller, som Marker Kingpin og Salomon Shift, har annerledes system i bakbindingen, men den praktiske funksjonen er lik).

Når du går oppover frigjøres skoen fullstendig fra hælbindingen. Fordelene med tech-systemet er lav vekt, mer komfort, de krever langt mindre kraft i oppoverbakkene og gir bedre rotasjonspunkt i oppoverbakke.

De siste årene har techbindinger blitt svært populære i Norge, i takt med at de leverer bedre og bedre kjøreegenskaper sammen med riktige ski og støvler, og at vekten blir lavere. De får også stadig bedre funksjon for utløsing og justering.

For de aller fleste som ønsker muligheten til å gå til topps selv er techbindinger sammen med støvler og ski som passer bindingene det beste valget.

Toppturbindinger kan enklest beskrives fra lettest til tyngst, hvor de tyngste fortsatt er mye lettere enn vanlige alpinbindinger og rammebindinger.

Jo lettere de er, jo mer retta er de mot oppoverbakker, og jo tyngre, jo mer kjøreorienterte er de. Slik er det også med ski og støvler, og de letteste bindingene fungerer best med de letteste skiene og støvlene – og motsatt. Det gjelder å velge bindinger, støvler og ski som passer sammen og er i omtrent samme vektkategori.

De tyngste og bredeste frikjøringsskiene vil være vanskelige å kontrollere med techbindinger.

Mer om:

Utløsing:

Vanlige alpinbindinger har både sideveis og vertikal utløsing i både fram- og bakbindingen. Poenget er at bindingen skal slippe for å skåne knærne ved et fall, men samtidig ikke løse ut når det ikke trengs.

Dette er ikke lett å få til på superlette toppturbindinger, men alle de folkelige toppturbindingene har varianter av utløsing.

Generelt kan man si at jo høyere vekt, jo flere retninger kan bindingen løse ut, og jo mer vandring vil den ha (vandring er hvor mye bindingen kan bevege seg før den slipper). 

Kraftoverføring:

De fleste toppturbindinger har pinner som stikker inn i skoen både foran og bak – det er dette som kalles tech.

Denne løsningen gjør det utfordrende å skape like god kraftoverføring fra støvelen til skien sammenlignet med ordinære alpinbindinger. Noen tyngre varianter, som Marker Kingpin (bakbindingen) Salomon Shift (begge) løser dette ved at en eller begge bindingene fungerer som ordinære alpinbindinger i nedovermodus.

Men for de fleste toppturfolk vil en betydelig lettere techbinding med pinner gi god nok kraftoverføring til skiene.  

Kontroll:

I nedkjøringene er det viktig at bindingen bidrar til å gi kontroll og følelse med underlaget på samme måte som bindingen skal gi effektiv kraftoverføring.

For å oppnå dette er det viktig at bindingene passer med støvlene og skiene, og er i omtrent samme vektklasse.

Vekt:

Jo lettere bindingen er, jo mindre vekt må du drasse på i motbakkene. Så langt er det temmelig enkelt, men jo lavere vekt jo flere funksjoner må man være villig til å ofre.

De aller letteste konkurransebindingene har ingen justeringsmuligheter, mangler skistopper og har i beste fall begrenset utløsingsfunksjon.

I motsatt ende av skalaen har du de store, tunge toppturbindingene med masse justering, avansert utløsing og alskens løsninger for å gi gode kjøreegenskaper.

Kompatibilitet:

Selv om de fleste techbindinger passer med de fleste techstøvler, er ikke alt kompatibelt. Det fins til og med støvler som ikke passer med bindinger fra samme merke. Pass på dette når du kjøper bindinger og støvler!

Det er også viktig å matche ski, støvler og bindinger i samme vektkategori, slik at du får utnyttet utstyret maksimalt.

De fire kategoriene toppturbinding:

Ultralette racingbindinger:

Dyre og superlette bindinger (gjerne under 100 gram) for konkurransebruk. Disse er strippet for det meste, og har smalt bruksområde. Vekta er under 200 gram - i noen tilfeller helt ned mot 70-80 gram. 

Krever vanligvis at eieren er innenfor en viss kroppsvekt, og fungerer bare sammen med tilsvarende ski og støvler. Det betyr i praksis støvler som veier godt under kiloen, og ski som er kortere enn deg selv og ikke bredere enn 70-80 millimeter under foten.

Disse bindingene passer dyktige utøvere som skal gå konkurranse med fokus på voldsom fart, særlig i oppoverbakkene. 

Lette techbindinger:

Dette er tyngre, rimeligere, og mer allsidige bindinger enn racingversjonene, men fortsatt svært lette bindinger for allsidig bruk i fjellet. Disse veier mellom 200 og 300 gram.

I denne kategorien techbinding kan du få med detaljer som skistoppere (ofte kan du velge stoppere eller fangreimer) og justerbar utløsing, med utløserverdi opp til 12. Dermed er dette også bindinger som er mye tryggere for knærne enn de letteste alternativene. 

Slike bindinger passer deg som holder farten og ambisjonene i nedoverbakkene moderate, men som trives på lange turer til fjells og syns motbakker og trim er en fin bonus. Passer best sammen med relativt lette og smale ski og lette støvler, rundt kilosmerket. 

Allsidige techbindinger:

Dette er bindinger som gir alt; supre gåegenskaper, lav vekt, komfort og gode kjøreegenskaper på vei ned. Her er justering av utløserfjæra og skistoppere stort sett inkludert. Den mest populære typen techbinding er også i ferd med å bli den mest populære typen alpinskibinding. Vekten på disse bindingene er mellom 300 og 600 gram.

I den lette enden av det nokså store vektspennet finner din bindinger med lavere utløserverdi (det skal mindre til for at bindingene løser ut) og færre funksjoner for å bedre utløsingsfunksjonen og bindingens evne til å takle slagete kjøring og krevende forhold. De tyngre bindingene i denne kategorien er tyngre fordi de har funksjoner som gir tryggere utløsingsfunksjon, mer motstand mot uønsket utløsing og såkalt framovertrykk. I den tyngre enden av spekteret er bindingene med andre ord mer retta mot nedkjøringene.

Mer om framovertrykk og utløsing finner du under artikkelen!  

Dette er bindinger som passer med de fleste ski, selv om de vil være best på ski som er lettere enn tradisjonelle alpin- og frikjøringsski, og smalere enn 115 millimeter på midten. Disse bindingene passer perfekt med støvler mellom 1100 og 1600 gram.

Allsidige techbindinger passer alle som vil bedrive frikjøring uten å ta heis til topps –men også deg som bruker en tredjedel av skidagene dine i alpinsentre. 

Kraftige toppturbindinger:

De tyngste techbindingene er fortsatt langt lettere og mye bedre å gå med enn alle rammebindinger. De fleste modellene i denne kategorien er en slags blanding mellom alpinbinding og toppturbinding, men alle har techsystemet. Vekten er fra 600 gram og opp.

Kraftig konstruksjon og DIN opp til 16 at disse bindingene leverer kjøreegenskaper gode nok for de aller fleste. Disse bindingene fungerer med all slags bindinger og ski, men skal bindingens kraftoverføringsevner komme til sin rett bør ski og bindinger være av den litt tyngre og bredere sorten. Det betyr over halvannen kilo for begge.

Kjøreorienterte techbindinger passer alle som setter nedkjøringa høyest, men som likevel vil ha muligheten til å gå til topps –gjerne lange turer.