Øker de enkleste tech-bindingene risikoen for beinbrudd?

Dersom pasientene var over 18 år på skadetidspunktet og hadde en skiskade ble de inkludert.

Av de 327 mulige kandidatene var det 38 skiskader. Vi fikk inn svar fra 31 stk. Pasientene ble delt inn i to grupper. Gruppe A, Leggbrudd etter skiskade hvor bindingen løste seg ut 9 stk. Gruppe B, Leggbrudd etter skiskade hvor bindingen ikke løste seg ut 22 stk. Se fig. 1.

Dersom vi kun ser på de deltakerne som fikk skaftfrakturer ser vi at det har vært en signifikant økning (poisson regresjon p=0.014) mot slutten av denne 10-års perioden. Se fig. 2.

Det er stadig flere som bruker randoneebindinger når de går på topptur eller står på ski i trekk. De første randoneebindingene hadde dårligere utløsermekanismer og hadde statisk bakbinding og statisk forbinding. Da var det hovedsaklig utløserfunksjon forover. Deretter ble det vanlig med roterende bakbinding og statisk frambinding. Etter hvert ble det også laget roterende frambinding. Det har altså blitt større fokus på gode utløsermekanismer også sideveis på randoneebindinger.

Randoneebindinger produseres for å være så små og lette som mulig. For å få til dette har produsentene tidligere sannsynligvis nedprioritert utløserfunksjonen sammenlignet med vanlige slalombindinger. Randoneebindinger trenger ikke å bli godkjent av ISO/DIN sertifisering slik som alle slalåmbindinger må. De siste par årene har det kommet flere nye randoneebindinger som har gode nok utløserfunksjoner til å passere ISO/DIN sertifiseringen. Forhåpentligvis vil de nye bindingene med bedre utløserfunksjon føre til at skikjørere får sjeldnere leggbrudd etter fall på ski.

Noen skikjørere er redd for at bindingen skal løse seg ut dersom de kjører ned bratte fjellsider. De setter derfor bindingen i gåmodus. Av deltakerne i studien var det bare en som hadde fått skiskaden der bindingen var i gåmodus. Denne deltakeren hadde også svart at bindingen ikke løste seg ut.

I denne studien ble deltakerne delt i to grupper avhengig av om bindingen løste seg ut eller ikke. Det er uvisst om deltakerne i Gruppe A fikk bruddet mens bindingen var fast, men fortsatte å rulle nedover bakken og at bindingen løste seg ut etter hvert. Alternativt kan skien ha løst seg ut og så har deltakeren fått leggbruddet senere i fallet. Det er uansett en betydelig høyere andel av deltakere med leggbrudd hvor bindingene ikke løste seg ut (71%). Så det er sannsynligvis økt fare for leggbrudd dersom man bruker en skibinding som ikke løser seg ut når den skal.

Konklusjon

Denne studien viser at det er økende antall leggbrudd etter skiskader i vårt område. 22 stk (71%) av studiedeltakerne hadde bindinger som ikke løste seg ut. Når vi sammenligner gruppene er det en tendens til mer alvorlige skader og mer plager i gruppen hvor bindingen ikke har løst seg ut. 74% av alle deltakerne angir at de ikke er helt bra i kneet/leggen etter skaden. Ca 50% angir at de har smerter ved tung aktivitet. Så en skiskade kan hos mange bety langvarige plager.

Mange gamle randoneebindinger har dårligere utløsermekanismer og kan ha bidratt til økningen i antall leggbrudd pga skiskader på Sunnmøre. Det er sannsynligvis en god investering å bytte ut gamle randoneebindinger med dårlig utløsermekanisme med nye og bedre bindinger for å redusere risikoen for fremtidige leggbrudd.

Referanser

Burkner A: Fractures of the lower extremity in skiing – the influence of ski boots and injury pattern. Sportverletz Sportschaden 2008 Dec 22 (4): 207-12