Test av Skitrab TR1 toppturbinding

Det har de ikke nå heller, men den største akilleshælen til TR2 er fiksa i TR1, som ble lansert i høst.

Skitrab TR1. Foto: Tore Meirik

På vei opp med Skitrab TR1. Foto: Tore Meirik

Fra en av mange testturer med TR1-bindingen. Foto: Siv-Elin Skogen

TR1 passer nemlig med alle techstøvler, og det er den viktigste forskjellen fra TR2. Og det endrer selvsagt fullstendig bindingens kommersielle appeal - nå trenger du verken kjøpe en av de få dedikerte skomodellene eller modifisere støvlene dine for å bruke bindingen.

Blant det som ellers skiller TR2 fra andre techbindinger er at Skitrab har plassert sideveis utløsing i frambindingen, med en konstruksjon som gjør at de to «klørne» som holder fast støvelen kan vandre sideveis uavhengig av hverandre og dermed slippe skoen. Dette åpner for annen design på bakbindingen. 

Kraften frambindingen holder fast støvelen med øker når skoen vris (inntil den slipper) og dermed kan den brukes uten å låses i motbakke. Baksiden med denne konstruksjonen er at du må trykke ned låsespaken for å tråkke inn i bindingen - den kan med andre ord ikke holdes åpen av seg selv og tråkkes inn i.

Siden utløsningen ligger foran trenger ikke bakbindingen å kunne vris. Den er konstruert med en metallbøyle som presser støvelen ned, ikke ulikt en vanlig slalåmbinding. 

Her er også plastbroer som brukes til å bytte mellom gå- og kjøremodus, og den laveste er hælløfter i motbakkene. I gåmodus står du for øvrig på metallbøylen som er presset ned, slik at hælen er noe høyere enn tærne - du står med andre ord ikke helt flatt i gåmodus.

Skitrab TR1 i bruk

TR1 føles kraftig og tøff med sin nokså høye vekt og deler i metall og solid plast. 

Å justere utløserverdien er enkelt med en flat og stor skrutrekker, akkurat som på vanlige slalåmbindinger. Dette er ikke godkjent DIN-skala, og etter en del bruk mistenker vi at Skitrab godt kunne skrevet at utløserverdien var 9 til 16 (eller lignende) uten at noen ville protestert. Bindingen føles så solid at man bør passe på fingrene de første gangene man styrer med de kraftige fjærene.

Spaken på frambindingen må trykkes ned for at du skal kunne tråkke inn i bindingen. Foto: Siv-Elin Skogen

Frambindingen på TR1.

Bakbindingen på TR1.

Så lenge man står flatt og stabilt er det ikke noe problem at man må trykke ned låsespaken på frambindingen for å tråkke inn i bindingen (det må man uavhengig av om man har den i kjøre- eller gåmodus). Men er du på et bratt og eksponert sted hvor det er vanskeligere å holde balansen må du være forberedt på dette - det er mer knotete å tråkke inn i TR1 enn i vanlige techbindinger som kan holdes åpne av seg selv.

På vei opp er bindingen fullstendig problemfri å gå med, men går du flatt eller veldig slakt merkes det at man ikke står helt flatt i bindingen. Så snart motbakkene melder seg forsvinner problemet. Og for å si det sånn: Du kjøper ikke TR1 for å gå opp flate bakker.

Skitrab skal for øvrig ha honnør for å nøye seg med ett hælløfternivå - mer trengs ikke.  

Begge hælbindingene i kjøremodus, men den bakerste er låst med metallbøylen oppe, slik at ,man kan tråkke inn i bakbindingen uten å trykke ned plastspaken med staven. Foto: Tore Meirik

Klar for nedkjøring. Foto: Siv-Elin Skogen

På testtur. Foto: Siv-Elin Skogen

Når toppen av bakken eller fjellet er nådd er det TR1 virkelig skinner. Bindingen er så tung at du kommer kanskje ikke til topps først, men hvis du ikke kommer først ned er det i hvert fall ikke bindingen sin feil. 

Først må du riktignok knote litt med å tråkke inn i den. Spaken på framhuset må du som nevnt trykke ned, og i de fleste tilfeller er det enklest å gjøre det samme med bakbindingen, men det er mulig å gi den en ekstra dytt slik at metallbøylen holder seg oppe av seg selv, og du kan tråkke hælen direkte ned. Uansett er dette noe du må gjøre deg kjent med før du eventuelt skal tråkke inn i bindingen på et skummelt og eksponert sted.

På vei ned er TR1 i en helt egen klasse. Kontakten med ski og underlag, og kraftoverføringen, er helt fantastisk, og overgår alle andre techbindinger vi har testet.

Følelsen med underlaget er på nivå med en vanlig slalåmbinding, og det virker fullstendig fjernt å se for seg at noen ikke klarer en nedkjøring med TR1, men klarer det med for eksempel Look P18. Nettopp dette gjør at Skitrab TR1 tåler sammenligning med det meste av kjøreorienrtete tecnbindinger:

Look Pivot med Cast: TR1 er mye lettere og nesten like bra å kjøre med

Marker Duke PT: TR1 er betydelig lettere og nesten like bra å kjøre med

Salomon Shift: TR1 er lettere, bedre å kjøre med men litt mer knotete å bruke

Marker Kingpin: TR1 er betydelig bedre å kjøre med, og litt lettere

Fritschi Tecton 12: TR1 litt tyngre, men har bedre kjøreegenskaper

Dynafit Rotation 14: TR1 er en del tyngre, men mye bedre å kjøre med

Siden TR1 er tunge og veldig kjøreorenterte bindinger, er det nokså bortkastet å montere de på små og lette ski, og bruke de med lette støvler. TR1 fortjener ski med minst 10 centimeter på midten, og ski og støvler som veier opp mot halvannen kilo.

Konklusjonen er egentlig ganske enkel når det kommer til Skitrab TR1: Skal du kjøre som om hver tur er en frikjøringskonkurranse, og du er akkurat så opptatt av oppturen (aka vekt) at du ikke vil ha Look P18 med Cast, så er TR1 den beste, kjøreorienterte techbindingen på markedet.