Test av Tyrolia Almonte 10 PT toppturbinding

TEST-TUR: Bindingstester Tore Meirik i ferd med å bytte fra opp- til nedovermodus. Foto: Siv-ElinSkogen

Frambindingen i åpen posisjon. Foto: Tore Meirik

Bakbindingen i gåmodus - nederst med den laveste av de to hælløfterne i bruk. Foto: Tore Meirik

Almonte 10 er laget i plast og aluminium, og har velkjente funksjoner: Pinnene foran spennes opp av fire tverrstilte fjærer, og bindingen åpnes ved å trykke på en plastspake. I nedtrykt posisjon holder bindingen seg åpen. For å låse frambindingen under imotbakkene trekkes den opp.

Bakbindingen har to nivåer på hælløfterne. Bytte mellom gå- og kjøremodus skjer ved å vri bindingen. Når den settes til kjøremodus må du trykke ned skistopperen, som klikker på plass. En plate som kan plasseres på bakbindingen for å fjerne mellom rom mellom bindingen og støvelhæl medfølger, og den u-formede fjæren som styrer utløsingen kan byttes ut med en stivere variant - da skal det mer til at bindingen løser ut. Men dette er også justerbart uten å bytte.

Hælløfterne på høyeste nivå øverst og nest høyeste under. Foto: Tore Meirik

Bakbindingen i gåmodus. Foto: Tore Meirik

Tyrolia Almonte 10 PT er ny for kommende vinter. Foto: Tore Meirik

Justering av størrelse gjøres med et stort stjerneskrujern på ballbindingen, som da flytter seg langs en plastplate. Justering av utløsermotstanden (stramming/slakking av fjæra) gjøres med en tilsvarende skrue like over. Bindingen har framovertrykk (lengden på vandringen er ikke oppgitt), slik at bakhuset skal monteres inntil støvelhælen.

Almonte kommer også i en utgave med utløserverdi til 12.

Tyrolia Almonte 10 PT i bruk

Et av salgsargumentene for Almonte er at det skal være enkelt å vri bakhuset for å bytte mellom gå- og kjøremodus. Dette kan være knotete å styre med, og ofte med en viss klemfare. Dynafit har løst dette med en spak som låser bindingen i sin modell Ridge.

På Tyrolia Almonte er det rett og slett ikke særlig mye motstand, selv om utløserfjæra er strammet til maks. Dette virker ikke å gå ut over utløsingen - etter mange turer både i alpinsenter og på topptur har vi til gode å oppleve at Almonte løser ut når den ikke skal. Det er bra, men også noe som forventes av en moderne techbinding.

Les også

Her får du vite det du lurer på om toppturbindinger:

Her er en gjennomgang av alt du trenger å vite om techbindinger, toppturbindinger og randoneebindinger.

Å tråkke inn i bindingen er lettvint, og spaken som åpner og låser frambindingen er enkel å betjene.

De bevegelige delene i bakhuset er pakket inn i et slags plasthus - dette skal hindre ising. Vi opplevde ingen problemer med ising under testingen, men så har heller ingen av testerne opplevd dette som noe kjempeproblem på andre bakbindinger.

En fornøyd bindingstester har gjort unna oppoverbakkene og er i ferd med å bytte fra opp- til nedovermodus. Foto: Siv-Elin Skogen

Bakbindingene i oppovermodus. Foto: Tore Meirik

De to hælløfterne er enkle å bruke, og kjappe å flikke opp med skistaven. Det høyeste nivået er det sjelden bruk for, men for noen kan det være kjekt å ha. Laveste hælløfternivå har fin høyde.

Bindingen er ellers god å gå med, og man står flatt nok til at det er helt uproblematisk å gå på flater. Metallet i hælløfterne er elegant, og står litt i kontrast til plastmaterialet ellers i bindingen.

Tyrolia Almonte har velprøvde løsninger som fungerer fint. Østerrikerne har ikke prøvd å finne opp kruttet på nytt, men heller gått for velkjente og driftssikre funksjoner som er godt kjent fra før. Vekten er lav og prisen er helt innafor.

Her får du en streit, ujålete og fin toppturbinding som ikke har spesialegenskaper eller vekker sterke emosjonelle reaksjoner, men som sannsynligvis vil gjøre en fin jobb i lang tid for de fleste toppturfolk.