Alt du trenger å vite om techbindinger

Oppfinner Fritz Barthel kalte systemet sitt for low tech, litt for å peke nese til alle produkter som skulle være så high tech. Mens Dynafit var alene på markedet, kalte de fleste systemet simpelthen for «Dynafit», men de senere årene er tech eller pintech blitt vanlige begreper.

Fri Flyt tester forresten hvert år en rekke av de nye randoneebindingene. Her kan du lese testen av en flere lette toppturbindinger.

Hvorfor er tech-systemet foretrukket til alpine toppturer?

• Det er lettere. Fra starten av var vekta under halvparten av de letteste rammebindingene. 

• Du kan løfte hælen helt fritt, i stedet for at du må dra med deg en ramme med en hælbinding. 

• Du gå på en mer naturlig måte, siden svingpunktet kommer lengre bak. 

• De er bra å kjøre med, siden forbindingen er vridningsstiv og gir kontant kraftoverføring og du kan komme ganske lavt ned mot skien. 

• En annen fordel er at bindingene er lett kompatible med skarejern.

2019: Robert Aaring på tur mot Storsylen med frikjøringsbindingen Salomon Shift. Bilde: Tore Meirik

Hvilke problemer hadde tech-systemet fra starten? 

• Utvalget av støvler var dårlig. 

• Skistoppere manglet. 

• Utløserfunksjonen var upresis. Det hendte de løste ut når de ikke skulle, og det var vanlig å låse forbindingen – noe som gir fare for alvorlige skader. 

• Sikkerheten var ikke ISO-godkjent. 

• Kjøreegenskapene ble svekket av at støvelhælen kunne vri seg en del i bakbindingen. 

• Bakbindingen stod fast på et punkt, dermed endret egenskapene seg når skien ble bøyd. 

• Det var plundrete å regulere lengden, hvis du skulle bytte sko eller låne bort skiene til nien andre. 

Hvilke problemer er løst? 

• Støvlene er i alle fall på plass, nå finnes det til og med mange modeller som kun kan brukes med tech. 

• Skistopperne er på plass og fungerer som på alpinbindinger. 

• Det er kommet en flere modeller som har ISO-godkjent utløsning. 

• Mange modeller har fjærbelastning på bakbindingen, slik at den følger støvelen og har like egenskaper uavhengig av hvordan skien bøyer seg. 

• Flere merker har forsøkt å lage bakbindinger som er mer vridningsstive enn den originale med to pinner som stikker inn i hælen på støvelen.  

• Mange modeller er svært brukervennlige og det er enkelt å stille lengden til ulike støvler. 

Hvilke problemer gjenstår? 

• Fortsatt er lav vekt prioritert, en ren alpinbinding har råere egenskaper. 

• Det er diskutabelt om ulike nye bakbindinger løser problemet med manglende vridningsstivhet bak.  

• De fleste har fortsatt kombinasjonen av en vridningsstiv franbinding og en bakbinding med mer bevegelse. 

• De fleste tech-bindinger har fremdeles ikke ISO-sertifisering.

• Det finnes ikke noen standard for hvordan tech-maljene skal være. Derfor er man ikke garantert at egenskapene er like på alle typer sko.

1984: Fritz Barthel tester sitt nye low tech-system på tur i Østerrike.

Dynafit

Dette tysk-italienske selskapet med røtter i Østerrike kjøpte Fritz Barthels patent og var lenge synonymt med dette bindingssystemet. Har i dag bindinger i alle kategorier, bortsett fra en dedikert frikjøringsbinding.  Alle baserer seg på det opprinnelige low tech-konseptet, med to pinner i sidene foran og to i hælen bak.

Dynafit-tlt-vertical-st-92mm

Vertical ST (2006): En komplett binding med skistopper på rundt 500 gram var det markedet trengte for å bli overbevist. Her ble ikke bare vekt, men også brukervennlighet et argument for Dynafit.

Dynafit har forøvrig nå innført livstidsgaranti på sine bindinger.

ATK

Italiensk utfordrer fra et område med lange tradisjoner for produksjon av bildeler. Setter sin ære i å ha det letteste alternativet i hver kategori og hevder å ha økt vridningsstivhet og bedre utløserfunksjon i bakbindingen med egen patent. 

ATK

ATK RT (2010): En ekte lettvektsbinding med justerbar utløser og skistopper på under 300 gram til sammen. Skistopperen er karakteristisk, siden den sitter foran bindingen. .

Plum

Frankrikes stolthet, i alle fall solgte de mye i Chamonix i starten. Eierne produserte deler til motorsykler, da de fant ut de ville lage en lettere hælbinding til tech-systemet, De lager forholdsvis enkle modeller som er tett opp mot det originale low tech-konseptet. Ikke konkurransebindinger. 

Plum

Guide (2009): Lansert som en enkel, lett og solid turbinding og fikk mange kjøpere blant de som syntes det var gøy at det kom et alternativ. 

Marker

Lanserte Kingpin med brask og bram i 2013. Det var bindingen som kombinerte en ganske vanlig forbinding med en alpin bakbinding. I 2017 kom Alpinist, hvor Marker har konsentrert seg om å lage en lett versjon av den vanlige low tech – dog med skistopper og fjærbelastning på bakbindingen.

marker-kingpin-10-snowcountry-082

Kingpin (2014): Bakbindingen som ligner en alpinbinding overbeviste mange av de som ennå ikke hadde gått over til tech. 

Skitrab

Favorittmerket til italienske lettvektsfanatikere pønsket lenge på sin egen binding. TR2 kom endelig i 2014 med alternative løsninger både foran og bak, for mer stabilitet og elastisitet. De siste årene ha de kommet med Gara, som har en innovativ frambinding med en fjær som står i spenn.  

Skitrab

TR2 (2014): Skitrab hadde ideen til en binding som løste flere av problemene med tech-systemet. Problemet er at selve støvelen må modifiseres (eller du må velge mellom noen få ferdige alternativer), slik at få har prøvd den i praksis. 

Salomon/Atomic

Amer-konsernet kunne ikke sitte å se på toppturbølgen. Først kom de med en helt enkel turbinding som lå tett opp til den originale low tech. Så lanserte de mange frikjøreres drømmebinding Shift, hvor tech oppover kombineres med en helt vanlig alpinbinding (bokstavelig talt, du kan bruke vanlig alpinsko) nedover. 

Solomon

Shift (2018): Salomons binding veier mer og er litt mer plundrete å bruke. Men mange synes det er verdt, når du får techbinding opp og alpinbinding ned igjen. 

Fri Flyt testet Salomon Shift da den kom på markedet. Les testen her.

G3 

Kanadiske G3 var tidlig på banen med Onyx-bindingen. Den ble fort pensjonert, og G3 har de siste årene laget relativt lette bindinger som er tro mot det originale tech-konseptet, men har en del egne løsninger rettet mot den kjøreorienterte toppturisten.    

g3-onyx

Onyx (2009): Du sparte ikke vekt, og den var ikke særlig brukervennlig. Litt brekkasje ble også rapportert, og G3 startet helt på nytt med neste generasjon bindinger. 

Fritschi

Sveitserne framstod lenge som den siste dinosaur, der de holdt på rammebindingen Diamir i mange varianter. Så kom de sterkt tilbake med sideveis utløsning foran på allroundbindingen Vipec i 2014. Når den nå er supplert med frikjøringsrettede Tecton og lettvekteren Scenic, har de et komplett modellutvalg – til alt utenom konkurranse. 

Fritschi

Vipec (2014): Sveitsernes comeback, hvor de hadde knekket koden med å få til sideveis utløsning i frambindingen. 

Kreuzspitze

I 2007 slår en italiensk randomester og en mekaniker med ekspertiser på deler til rallybiler seg sammen for å lage utstyr for ski og klatring. Utvalget er nå utvidet til blant annet telemarkbindinger. 

Kreuzspitze

SCTT (2010): Kreuzspitzes klassiske binding i CNC-frest stål og titanium. Den har en løsning med to nivåer av lukking, som skal kompensere for slitasje på støvlene. 

M Equipment

Da Scarpa lanserte sine støvler for NTN-systemet, satte de like godt på maljer for tech-systemet i tillegg. De åpnet muligheten for en nytt kapittel i historien; telemark-tech. Franske M Equipment lager bindinger der du kan velge mellom fri og løs hæl. 

M Equipment

Meidjo (2014): Telemarkbindingen som halverer vekta i forhold til den originale NTN og gir en smidigere kjørefølelse. 

Pierre Gignoux

Franske Pierre Gignoux begynte å lage støvler i helkarbon i 2006, og på de nyeste modellene er vekta godt under 500 gram. Han har hatt et samarbeid med Dynafit, men satser nå på egen hånd. 

Pierre Gignoux

Ultimate (2010): Forbinding i karbonfiber, der det er stivheten i materialet som holder støvelen på plass i bindingen.