Test av ATK Crest 10 toppturbinding

ATK Crest 10. Foto: Fredrik Jouren Ostad

ATK Crest 10. Foto: Fredrik Jouren Ostad

ATK Crest 10. Foto: Fredrik Jouren Ostad

ATK har plassert binding-serien Crest i sin touring-kategori, som betyr at de skal være en midt-på-treet-miks mellom lav vekt og kjøreegenskaper. Samtidig har de - typisk nok for ATK - temmelig god vekt-i-forhold-til-utløserverdi-ratio. Akkurat som den litt kraftigere storesøsteren C-Raider 12 forresten.

Utløserverdien kan jsuteers fra 5 til 10 - tallene skal kunne sammenlignes med DIN-skala på alpinbindinger, men på grunn av techbindingers enkle utløsingsfunksjon er ikke utløsingen TÜV-godkjent, og kan derfor ikke kalles DIN-skala. Crest finnes også i en 8-versjon, hvor utløserverdien går fra 3 til 8.

Les også

Les mer om justering av toppturbindinger her!

Det finnes nesten like mange forskjellige systemer for utløsing som det fins techbindinger, derfor må du sette deg inn i utløsingsfunksjonen til bindingen - før du legger ut på tur.

Crest har fast frambinding, og rotasjon i bakhuset som sørger for utløsing. Det siste skjer ved at bakbindingen vris inntil vinkelen på støvelen i forhold til frambindingen blir så stor at den slipper støvelen. Dette er vanlig utløserfunksjon på toppturbindinger, men er langt fra like sofistikert som på en vanlig slalåmbinding. Crest har også vertikal utløsng.

Bindingen har ett hælløfternivå over flatt, og framovertrykk med 12 millimeter vandring. Dette er såpass kort at bakbindingen må monteres med fire millimeter rom mellom støvelhælen og bakbindingen. En kile som brukes som mal medfølger for å fikse dette.

Ellers kreves to forskjellige skrutrekkere for å justere de totalt tre skruene som justerer utløserverdi og lengde mellom fram- og bakbinding.

ATK Crest i bruk

Akkurat som C-Raider 12 er Crest 10 rett og slett en nydelig binding. De CNC-freste metalldelene gir flott finish, og en følelse av at denne bindingen vil du ha glede av i mange år. Forholdet mellom vekt og utløserverdi er veldig bra, men noe brukervennlighet er ofret for å tyne vekten.

På testtur med ATK Crest 10. Foto: Ole-Jørgen Lian

På testtur med ATK Crest 10. Foto: Ole-Jørgen Lian

På testtur med ATK Crest 10. Foto: Ole-Jørgen Lian

Som på storesøsteren er det litt knot å justere de to skruene som styrer utløserverdien, siden de krever forskjellige skrutrekkere. Den ene er samme type skrue som brukes for å justere avstanden mellom fram- og bakbinding - en liten skrue med rundt hode. Den er laget i lett og mykt metall, og krever at du er irriterende forsiktig. Skruen for å justere sideveis utløsing er derimot en kraftig kvalitetsskrue med stort og flatt hode - mye enklere å justere.

Når justeringene først er gjort føles bindingen veldig fin, og den er enkel nok å tråkke inn i.

I gåmodus gir bindingen litt forskjellige muligheter, med hver sine opp- og nedsider. Du kan velge å vri bakhuset og dermed ha muligheten til å gå helt flatt. Men når du da bruker hælløfteren har den en tendens til å sprette opp hvis skien bøyer seg i myk snø eller litt teknisk terreng. Dette kan løses ved å ikke vri bakhuset, for da kan hælløfteren klipses på plass slik at den ikke hopper opp. Men da mister du muligheten til å gå flatt uten å vri bakbindingen, siden pinnene kommer i veien. Dette er for øvrig samme funksjon som holder hælløfteren borte når du går flatt med bindingen snudd.

Ellers skal ATK ha skryt for å tørre å begrense til ett hælløfternivå. Høyeste hælløfternivå er så sjelden nødvendig å bruke at det er like greit å kutte det ut.

Under kjøring fungerer bindingen upåklagelig - vi opplevde aldri uønsket utløsning, selv ikke under kjøring på hardt og slagete føre med tunge støvler. Som med C-raider 12 har også denne ATK-bindingen veldig imponerende kjøreegenskaper vekten tatt i betraktning.

For en vanlig toppturentusiast skal det mye til for at ATK Crest blir feil. Det er rett og slett en veldig fin binding til en ålreit pris.