Test av ATK C-Raider 12 toppturbinding

Les også

Flere tester av toppturbindinger finner du her!

Toppturbindinger er alpinbindinger med oppoverfunksjon –altså at du kan løsne hælen og gå oppoverbakke med feller under skiene, altså gåfunksjon.

C-Raider 12 er er nokså kjøreorientert techbinding, som i ATKs «bindingshierarki» er plassert mellom den lette Crest-serien og de mer kjøreorienterte Freeraider-bindingene. C-Raider 12 er laget i CNC-freste deler i aluminium og stål, samt karbonfiberkompositt.

Utløserverdien går fra 5 til 12, og dette tatt i betraktning har bindingen veldig lav vekt. C-Raider har fast frambinding, og rotasjon i bakhuset for å skifte mellom gå- og kjøremodus, samt sørge for utløsing. Det siste skjer ved at bakbindingen vris inntil vinkelen på støvelen i forhold til frambindingen blir så stor at den slipper støvelen. Dette er vanlig utløserfunksjon på toppturbindinger, men er langt fra like sofistikert som på en vanlig slalåmbinding.

Det er grunnen til at det ikke kalles DIN-skala (DIN krever en egen godkjenning, som ikke lar seg oppnå med utløsersystemet på de fleste techbindinger), slik man kjenner fra slalåmbindinger. Likevel skal tallene være sammenlignbare og si noe om hvor mye kraft som trengs for at bindingen skal løse ut. Bakbindingen på C-Raider 12 har både sideveis og vertikal utløsing.

Bindingen oppgis med hele fire nivåer på hælløfterne. Det er i utgangspunktet to nivåer som brukes ved å flippe på plass de to hælløfterne. Men ved å vri bakbindingen tilbake til kjøremodus kan man få to andre nivåer, men da uten mulighet til å gå flatt.

Bindingen har framovertrykk med 12 millimeter vandring. Dette er såpass kort at den må monteres med fire millimeter rom mellom støvelhælen og bakbindingen. En kile som brukes som mal medfølger for å fikse dette.

Ellers kreves to forskjellige skrutrekkere for å justere de totalt tre skruene som justerer utløserverdi og lengde mellom fram- og bakbinding.

ATK C-Raider 12 i bruk

Først: C-Raider 12 er rett og slett en nydelig binding. De CNC-freste metalldelene gir flott finish, og en følelse av at denne bindingen vil du ha glede av i mange år. Forholdet mellom vekt og utløserverdi er imponerende - denne bindingen har finere finish og er betydelig lettere enn for eksempel Dynafit Ridge og Marker Cruise, som begge har tilsvarende utløserverdier. Men de bindingene er langt enklere i bruk - ATK har nemlig ofret en del brukervennligfhet for å tyne vekta.

Først: Å justere de to skruene som styrer utløserverdien krever forskjellige skrutrekkere. Den ene er samme type skrue som brukes for å justere avstanden mellom fram- og bakbinding, og er en liten skrue med rundt hode. Den er laget i lett og mykt metall, og krever at du er irriterende forsiktig. Skruen for å justere sideveis utløsing er derimot en kraftig kvalitetsskrue med stort og flatt hode - mye enklere å justere.

Når justeringene først er gjort føles bindingen veldig fin, og den er enkel nok å tråkke inn i.

Irritasjonsmoment nummer to er hælløfterne. Laveste nivå sitter løst, og har en tendens til å sprette opp når den ikke skal. Får du et glipptak, tråkker gjennom eller prøver å riste snø av skiene kan du være nokså sikker på at du - ufrivillig - har et hælløfter-nivå høyere etterpå. Heldigvis kan den høyeste hælløfteren klipses fast slik at den holder seg på plass, så dette gjelder først og fremst når du går uten hælløfterne oppe.

Ellers er hælløfterne fine. Det virker riktignok temmelig søkt med fire nivåer, siden du må vri rundt bindingen og ofre flat gange for å ta i bruk to av nivåene, og de nivåene er ganske like de to man har med bakbindingen i vanlig oppovermodus. For undertegnedes del var det uansett aldri aktuelt å bruke høyeste nivå.

Likevel er altså hælløfterne kjekke, og veldig enkle å kjippe på plass med skistaven.

Låsen på frambindingen er en ganske liten aluminiumsdel som står ganske bratt når bindingen er låst i oppovermodus. Den er ikke spesielt enkel å trykke ned med staven.

Også de tynne skistopperne mangler litt på effektivitet sammenlignet med vanlige stoppere, men det er åpenbart at ATKs slanke variant sparer noen gram. Men mister du skiene på hardt føre, så bør du følge ekstra med så de ikke forsvinner.

Ja, ATKs fine og lekre toppturbinding har noen irritasjonsmomenter, men disse er ganske enkle å leve med for å spare vekt uten å ofre kjøreegenskaper. Den lette bindingen oppfører seg utmerket under kjøring, og vi opplevde ingen uønsket utløsning under testingen. 

For en dedikert toppturentusiast virker det helt innafor å akseptere litt knot for å spare såpass mye vekt og få en så lekker og slitesterk binding som C-Raider 12 faktisk er.