Test av Dynafit Rotation 14

Dynafit-gründer Fritz Barthel tok første patent på en rammeløs toppturbinding i 1984, og 1986 tok han patent på techbindingen hvor prinsippet er likt det de toppturbindinger har i dag. Dynafit mistet eneretten i 2013.

Vi har gjort en lang og grundig test av Dynafits ST Rotation binding, som er Dynafits mest kjøreorienterte toppturbinding.

I dag finnes Rotation ST i tre utgaver; en barnebinding med DIN til 7, og altså 10 og 14. Til sammen har Rotation ST 10, 12 og 14 solgt nesten 13 000 bindinger i Norge siden de første  modellene med roterende frambinding (den gangen het de Radical ST og FT) ble lansert høsten 2015. Rotation tok over for de kjøreorienterte bindingene Dynafit Beast.

Det gjør Rotation-modellene til de nest mest solgte Dynafit-bindingene i Norge, etter den enklere og rimeligere modellen Radical.

Vi har testet både 12-versjonen og den nye 14. Denne sesongen har 12-versjonen gått inn i historien til fordel for Rotation 14. Forskjellene er noen små, kosmetiske endringer på låsespaken foran, og selvsagt utløserfjæra bak, som er litt kraftigere for å øke DIN-utløserverdien til 14.

Navnet Rotation viser til den roterende frambindingen, som er den mest spesielle designgrepet som skiller denne bindingene fra andre. At frambindingen roterer gjør at bindingen takler mer slag og bevegelse før skien løser ut.

På techbindinger sitter utløsingen i bakbindingen, som beveger seg sideveis inntil den til slutt slipper støvelen og skien løser ut. Når frambindingen kan være med på denne bevegelsen gjør det at støvelen kan vandre litt foran før den løser ut. Det gjør også at gripeevnen til pinnene i frambindingen ikke svekkes når skien bøyes.

Dermed skal du kunne kjøre mer aggressivt uten uønsket utløsing, samtidig som bindingen løser ut når den skal beskytte knærne dine.

Bakbindingen er lett gjenkjennelig, med sine to pinner som stikkes inn i sporet på støvelen.

Bindingen har framovertrykk – bakbindingen er altså fjærbelastet og kan bevege seg framover og bakover i takt med at skia bøyes under kjøring. Det gjør at bindingen kan justeres med hælbindingen helt inntil støvelen. Det er en enkel jobb med Torx 20-verktøy.

I bruk merkes den roterende frambindingen ganske kjapt – når du tråkker inn i frambindingen for å starte på motbakken må bindingen peke rett fram for å låses. Det er en smal sak å både tråkke inn i den og låse den, og man lærer fort at bindingen må peke rett fram for å låse. 

På vei opp oppleves Rotation 14 som helt uten motstand i bevegelsen – slik de fleste techbindinger gjør. Hælløfterne er svært enkle å betjene, de er fjærbelastet og «popper» effektivt på plass i begge retninger. Det høyeste nivået er riktignok sjelden aktuelt å bruke – etter tre år med mange toppturer har jeg fortsatt til gode å bruke høyeste hælløfternivå.

Bindingen er temmelig smekker, og gir god stivhet og kontroll under gåing i skrått terreng på hardt føre.

Det er når man tråkker inn i bindingen på toppen for å kjøre ned med en viss ambisjon man skal få igjen for de ekstra grammene – det fins tross alt mye lettere bindinger enn denne. 

Hvis frambindingen roterer litt idet man tråkker inn tåa, kan sporet på støvelhælen bomme på pinnene i bakbindingen. Det er ikke noe stort problem, og enkelt å fikse ved å låse frambindingen slik at den spores riktig (husk å åpne den igjen!) eller bare prøve på nytt.

Under kjøring gir bindingen svært god kontakt med ski og underlag, og kraftoverføringen oppleves som minst like bra som på konkurrerende bindinger. Vi har testet 12 og 14-bindingene på et utall toppturer og flere dager med ambisiøs kjøring i skiheis, og bindingen har aldri løst ut. Undertegnede veier omtrent 80 kilo, og bindingene har stått på DIN 12. 

Heldigvis har jeg heller ikke gått på trynet slik at bindingen burde løst ut, og det har nok sammenheng med begrensningene som tross alt ligger i toppturutstyr. Selv om Rotation utvilsomt er en veldig kapabel kjørebinding for topptur, er det likevel et stykke igjen til kjørefølelsen er like god som med tunge og kompromissløse ski, støvler og bindinger.

Samtidig kan det også være mye å hente på å velge lettere bindinger – du skal være temmelig opptatt av kjørefølelse og utløsing for å velge denne bindingen foran de mange lettere alternativene som fins. Kjørefølelsen i en 3-400 grams binding kan være vel så god, men du ofrer en del utløseregenskaper i lettere bindinger. 

Likevel er konklusjonen at de aller fleste vil oppleve få begrensninger med denne bindingen, både på vei opp og ned. Hvis du skal reise på skiferie og kjøre både i skiheis og gå topptur – gjerne relativt lange turer – kan Rotation 10 eller 14 med passende støvler (rundt halvannen kilo) og ski i samme vektklasse være et trygt valg som holder de fleste dører åpne. 

Du vinner nok ikke Røldal Freeride Challenge på kjipt føre eller VM i randoneé med Dynafit Rotation-binding, men du klarer nok må ha det temmelig gøy på det meste annet med denne bindingen.