De beste skistavene til topptur

Skitrab lager også lette og gode skistaver til toppturen, og både den anvendelige Ortles og mer spesialiserte Vertical Carbon QC kan være verdt å vurdere.

Her kommer noen momenter å tenke på før du kjøper staver – og lenger ned en omfattende test av en drøss staver for frikjøring og topptur, med og uten teleskopfunksjon.

Håndtaket

Det første du bør gjøre om du har mulighetene til å sjekke ut hvordan staven i virkeligheten (og ikke på internett) er å holde i hånda. Kjennes håndtaket ok? Er det for tjukt eller for tynt etter din smak? Passer fingergrepet din hånd? Her kan det være lurt å ta med en hanske du faktisk bruker på vinteren, slik at opplevelsen blir reell.

Her er ingen fasit – ulike skikjørere har ulike preferanser. Men du må like håndtaket, eller i alle fall ikke aktivt mislike det.

OBS: Enkelte toppturstaver har et utspring på toppen av håndtaket for å betjene hælløfterne på bindingene og den slags. Pass på at dette ikke er i veien for din hånd.

Her har vi best erfaring med utspring som vender framover på håndtaket – vekk fra håndleddet.  Andre toppturstaver har lange håndtak som går langt nedover staven.

Hold på ulike steder og se hvordan det kjennes. Poenget med dette er at du kan holde lavere på staven, for eksempel når du går i skrånende terreng.

Svingvekt

Nå, mens du har staven i hånda, bør du svinge på den. Kjennes det OK? Eller den unormalt tung i enden, slik at det er vanskelig å «peke» staven?

Lengde

Om du kjøper en fast lengde stav (ikke teleskop/ justerbar), kommer lengde an på ulike variabler: Hovedsakelig kroppslengde, skibakgrunn og formål.

Folk med alpinbakgrunn liker lange staver, har du parkbakgrunn liker du trolig korte, og skal du gå på topptur og løpe mye oppover eller stake mye på vei hjem vil du kanskje ha lange.

Grunnregel: Stå oppreist med albuen i nitti grader. Der har du stavlengden din – fra hånden til bakken.

Fast lengde eller teleskopstav?

Velge lengde, tenker du kanskje, hvorfor må jeg det, kan jeg ikke bare kjøpe teleskopstav?

Vel, det er noen argumenter mot. Teleskopstaver er generelt:

• Tyngre

• Dyrere

• Mer utsatt for brekkasje (flere deler = økt kompleksitet = mer som kan gå galt)

• Mer fiklete (mer å justere på under turen = tar fokus vekk fra selve turen)

• … derfor er det ikke gitt at du skal ha teleskopstav selv om du går topptur.

Men teleskopstaver har en del store fordeler. Vet du at du ofte får på turer med lange skrånende traverser, kan det være behagelig å ha kortere stav på siden som vender opp mot fjellet.

Og liker du å gå med lange staver, men misliker å kjøre med det, er teleskopstaver et åpenbart valg. 

Velger du teleskopstav, sjekk at du liker låsemekanismen som justerer lengden. Tidligere kunne disse variere mye i funksjon og kvalitet, men de siste årene har de fleste blitt velfungerende.

OBS: Er du fersk på topptur, husk å reduser lengden på stavene når du skal kjøre ned. Lengre staver er ikke tryggere, selv om det kan føles som en støtte.

Derimot gjør de at du står for høyt og kan får dårligere posisjon på skiene.

OBS 2: Styr unna teleskopstaver med tre ledd – bør kun velges av splitboardere og andre som vil ha sekkene kjempekorte utenpå sekken ved nedkjøring.

Reim (stropp) eller ikke

Dette valget trenger du som oftest ikke ta i butikken. Bare et fåtall staver selges uten reim til håndleddet. Men du ser mange som er skivant som har tatt av reimen (det gjøres ofte enkelt med å løsne på en skrue på toppen av staven).

Hvorfor gjør folk dette? Det er to hovedgrunner. For det første vil man kunne kvitte seg med stavene fort om man havner i snøskred.

For det andre kan det skje at når du kjører offpist at du kiler fast staven, for eksempel mellom to steiner eller i et tre. Om dette skjer i fart, og du kjører med reimene på, vil du få et skulderrøsk du sent vil glemme.

Det finnes også en tredje løsning her: Behold reimene på, men ikke bruke de på denne slags føre. Man venner seg overraskende fort til å holde i staven uten reim.

Sjekk gjerne i butikken om reimene kan tas av og settes på igjen uten å ødelegge staven – det er selvsagt det beste, og i våre tester hylles denne egenskapen.

Materialvalg

Den klassiske alpinstaven er i aluminium. Disse kan bøye seg, men knekker ikke ofte. Mange toppturstaver er delvis eller helt i et komposittmateriale med karbon – disse kan være vesentlig lettere, men er mer utsatt for å knekke tvers av. 

En bøyd stav kan du fortsatt bruke, mens en knekt stav er ubrukelig.

Trinse

Skal du kjøre løssnø, bør du ha en relativt stor trinse, tenk at den kunne vært lokket på en take-away-kaffe. Små racingtrinser anbefales ikke. Vanlige runde trinser gjør jobben, ikke fall for en med odd form eller som er leddet eller på andre måter fancy.

None trinser er bare store, og andre er leddet i tillegg, slik at de former seg etter underlaget. Merk at noen trinser kan bli i største laget. De skraper mot underlaget og hekter seg fort fast.

Pro tip 1: Om du tar t-krok, tre reima på kroken ved siden av hofta og la stavene bli slept fritt oppover. Da frigjør du hendene om du skal opp med mobilen eller spise en valnøtt.

Pro tip 2: Skal du ta en lang skålheis: Legg stavene horisontalt mellom rumpa og selve koppen på heisen, slik at stavene og heisen til sammen former en t-krok. En stav på oversiden av festet til selve koppen, en på undersiden. Dette trikset avlaster endel muskler du vil trenge i løpet av skidagen.

Pro tip 3: Når en del guider skal ha stavene ut av veien mens de trenger å bruke hendene, stapper de stavene inn på skrå mellom sekken og ryggen. Håndtakene først, opp/ned mellom skulderstroppen, og på skrå slik at de ikke pirker deg i nakken.

Pro tip 4: En knekt stav er overraskende lett å fikse på tur hvis du har 1. Sportstape (eventuelt to små slangeklemmer)

2. En 10 centimeter lang del fra en gammel stav som er delt i to på langs, slik at det blir omtrent som to stk 10 cm lange halfpipes. Legg de på/ rundt bruddet, teip igjen masse eller skru på slangeklemmene, og staven er mer enn god nok til å fullføre turen.