Randoneesko og toppturstøvler - best i test

Radical Pro er ny fra Dynafit denne sesongen, og støvelen tar over etter de populære og litt spesielle skoa Hoji Pro Tour.

Da sistnevnte ble lansert i første versjon i 2018 imponerte den voldsomt med gode kjøre- og gåegenskaper, kombinert med enkel bytte mellom de to. Men den første støvelen hadde også svært spesiell passform, og var ikke kompatibel med mange av de mest relevante bindingene og stegjernene fordi den manglet «leppe» foran tåboksen.

På nye Radical Pro er denne leppa lagt til og støvelens passform er radikalt endret, blant annet med testens største volum i tåboksen.

Ut over det har skoa omtrent samme oppbygning og system for å skifte mellom gå- og kjøremodus; En slå på baksiden fikser hele jobben – den åpner øverste spenne og løsner over- og underskall fra hverandre i samme vending.

Støvelen har tre spenner og powerstrap, og nokså kraftig innerstøvel. Skoa er laget i Grilamid og glassfiber. Det kommer også i en billigere versjon i PU-plast, og i egen dameutgave. Vekten er lavest i testen, skoa er nest billigst, gåutslaget er stort og lesten bred. Skoa har gummisåle fra Pomoca.

I bruk

Man kan nesten mistenke Dynafit for å følge med på Fri Flyts støveltester. Alt som har fått pepper i tidligere tester er justert på denne støvelen, og dermed står vi igjen med ei usedvanlig kapabel sko.

Men litt om passformen først: Tidligere utgaver har hatt svært spesiell passform, noe som har gjort denne ellers svært gode skomodellen uaktuell for mange. På Radical Pro er passformen fullstendig endret – faktisk så mye at for mange vil skoen fortsatt ikke fungere, men for andre kan dette endelig være midt i blinken.

Dermed må du prøve denne støvelen før du kjøper, pass særlig på at underskallets kanter ikke skaper smertepunkter mot vrista og ankelen. Men passer Radical Pro er det vanskelig å se for seg at andre modeller kan være bedre.

Gåutslaget er soleklart best i klassen og kjøreegenskapene står ikke tilbake for noen av de andre støvlene i testen, med fleks som er både stiv og progressiv.

Det er latterlig enkelt å bytte mellom de to. Når støvelen i tillegg endelig er kompatibel med de fleste bindinger og stegjern, og ikke minst rimelig, da er det ganske enkelt å kåre denne til testvinner.

Støvelen har blitt utviklet av blant andre den amerikanske frikjøringslegenden Chris Davenport. Som Maestrale har den tre spenner, men de to øverste er begge på leggen – den midterste spenna har med andre ord blitt flyttet opp.

XT har dessuten kraftigere powerstrap, stivere plast, integrert Recco-brikke og noe mer framovervinklet kjøreposisjon. Som på Maestrale skjer skiftet mellom gå- og kjøremodus med en slå på baksiden.

Spennen på vrista er lik, den strammer en wire som fordeler trykket. Støvelen er laget i Grilamid og karbonfiber, og har gummisåle fra Vibram.

NY PLASSERING: En av de største forskjellene fra den vanlige Maestrale er plasseringen av de to øverste spennene. På XT er begge på leggen, og bidrar til stivhet, men litt dårligere feste til hælen. Bilde: Tore Meirik

Scarpas nye toppmodell imponerer med fin finish, og Recco-brikken i powerstrapen viser at skoa er gjennomtenkt. Man merker at støvelen er litt stivere enn gamle Maestrale, noe som blant annet skyldes to spenner på leggen, pluss powerstrapen som fungerer fint.

Det er enklere å få hælen til å sitte godt med den vanlige Maestrale, men det er likevel en smal sak å få XT til å sitte bra.

Gåutslaget er upåklagelig, skoa er super i motbakkene, men man merker at den er tyngst i testen, noe som trekker scoren litt ned. Man må passe på å få plastlagene riktig når man tar på støvelen, men ellers er skoa enkel å bruke.

Fleksen er progressiv og fin både framover og bakover, og følelsen med ski og underlag pluss kraftoverføring er i toppklassen.

Scarpa Maestrale RX er en strålende støvel for enhver kjøreorientert toppturentusiast som vil både gå langt og kjøre fort.

Men Hoji Free, som kom sist vinter, er den første versjonen med betydelige endringer. Støvelen har samme system for skifte mellom gå- og kjøremodus som før (en slå på baksiden som fikser hele biffen, den både hekter sammen over- og underskall, og lukker powerstrap'en og den øverste spennen).

Men Hoji Free har stivere fleks og romsligere passform enn Hoji Pro Tour, og kanskje viktigst av alt: Hoji Free passer med alle techbindinger og alle topptur-stegjern. De har nemlig vanlig tåparti – altså ikke Dynafits Speednose. 

Hoji Free er laget i Grilamid og glassfiber, med gummisåle fra Pomoca. Innerstøvelen har avstivning i tunga og kan tilpasses. Vekten er testens laveste og det oppgitte gåutslaget er det høyeste blant disse fire støvlene.

Selv om det er veldig enkelt og raskt å bytte mellom kjøre- og gåmodus med slåen på baksiden, så krever det litt tilvenning å jobbe med spennene som er vinklet forskjellige veier. Samtidig har powerstrap'en veldig kjekk hempe som gjør den enkel å håndtere.

Oppoveregenskapene til Hoji Free er suverent best i klassen – ikke bare er støvelen veldig lett, den har også gåutslag som føles fullstendig ubegrenset, og på nivå med støvler som veier en halvkilo mindre.

Under kjøring kan fleksen oppleves som litt ujevn. Den er riktignok veldig stiv, men gir en litt spesiell og litt sprø følelse. Man merker at hele skoa er laget i Grilamid, og at Lange sin støvel ikke er det.

Dermed er Hoji Free kanskje ikke en sko for alle, men liker du fleksmønsteret skal det mye til at skoa blir feil. Heldigvis passer denne nye Hoji-utgaven med alle vanlige techbindinger og toppturstegjern.

Begge testerne opplever for øvrig kantene i skallet som ubehagelige – det er viktig å prøve skoa før du kjøper. Konstruksjonen hvor plast er fjernet fra den øverste framsiden av underskallet bidrar til å holde vekta nede og gåegenskapene på topp, men det kan også skape vonde trykkpunkter.

Dynafit Hoji Free er den perfekte skoa for frikjøreren som også har tenkt å gå lange motbakker – såfremt skoa passer.

Da den finskeide sportsgiganten Amer skulle gå for fullt inn for topptur,var det østerrikske Atomic som fikk jobben med å utfordre i lettvektskategorien, mens franske Salomon skulle henvende seg til de som prioriterte nedkjøringen høyest. MTN Lab minner ved første øyekast om frikjøringsstøvelen Ghost, med to kraftige aluminiumsspenner i stedet for fire.

Den virker enkel, men har en gjennomtenkt løsning med flekstunge foran og en hengslet kile bak under overskallet, som brukes til å låse den i kjøremodus. Det siste gjøres med en enkel spenne oppe på leggen. Overskallet roterer ved ankelkulen. Den har en strammestropp øverst på leggen. For å spare vekt, har den et tekstilmateriale som hindrer snø og fuktighet i å komme inn foran.

Salomon har tydelig satset mot entusiastene som er vant til presise frikjøringsstøvler, blant annet ved å velge en smal lest på 98 millimeter. Men underskallet av lettvektsmaterialet Grilamid er formbart, og ved å varme den opp fikk vi tilpasset testparet slik at komforten ble meget bra. Overskallet er av Pebax, med karbon berforsterkning bakerst.

• Les også denne: Test av telemarkbindinger

(Testen fortsetter under bildet)

salomon-2

BEST NEDOVER: Salomon MTN Lab kommer til sin rett nedover. Foto: Erlend Sande

• Les også: Stor test av sekker til heisbasert frikjøring

Gåfunksjonen til MTN Lab er slett ikke verst. Den er vesentlig bedre enn i typiske frikjøringsstøvler som Salomon Quest. Men det er ikke her MTN har sin styrke. Gåutslaget stopper tidligere og vi merker mer friksjon enn på Khion. Noe av dette skyldes innerstøvelen, der nedoveregenskaper er prioritert. Samtidig er dette en lett og komfortabel støvel, og manglene i gåfunksjon vil du trolig først merke når du går flatt eller i veldig bratt motbakke.

Uansett er det nedover disse støvlene virkelig kommer til sin rett. De to aluminiumsspennene gir god stramming på et blunk, og når du trykker leggen framover er eksen fast og progressiv. Den ekstra høyden og gode posisjonen gjør at du står avslappet. Du skal ha gode og godt tilpassede alpinstøvler hjemme i boden for å savne dem.

Salomon har ikke satt inn den aller letteste innerstøvelen, i stedet har de valgt solid støtte og ganske hard polstring. Dette er en viktig del av årsaken til de gode kjøreegenskapene. Samtidig gjør det at vekten blir høyere og bevegeligheten dårligere enn på Dynafit Khion.

Salomon bruker sine egne tech-maljer, i stedet for de som er sertifisert til Dynafit, slik flere av konkurrentene bruker. Vi opplevde ikke noen praktiske forskjeller som følge av dette.

Salomon MTN Lab framstår enkel og brukervennlig. Nykommeren har truffet i første forsøk. Vil du ha den aller beste bevegeligheten i motbakkene er konkurrenten Dynafit Khion bedre, men på kjøreegenskaper setter Salomon standarden. 

Alle støvlene i Quantum-serien er temmelig lette, og har Dalbellos Dual Link-system. Det betyr at støvlene har to ledd som sørger for gåutslag i stedet for ett.

Vår test i forrige utgave av den rimeligste Quantum fra første generasjon viste at dette funker – støvlene har enormt gåutslag.

SPENT: På Quantum Asolo Factory Free 100 har spenner erstattet snorsystemene som strammer støvelen, slik de første modellene hadde.

Det har også denne nye utgaven, systemet som åpner støvelen i gåmodus er likt. Forskjellene ligger strammingen av over- og underskallet. De tre første modellene hadde et boa-lignende system over vrista og snorer som strammet rundt leggen. A

Asolo Factory Free 100 har spenner i stedet – en som strammer en wire over vrista, og en vanlig spenne og powerstrap øverst. Som på de andre Quantum-støvlene skifter man mellom gå- og kjøremodus med en spak på baksiden.

Asolo Factory Free er laget i plasttypen polyamidkompositt, og har såle fra Vibram.

«Gåutslaget er ubegrenset både fram- og bakover, og sammen med temmelig lav vekt gjør det at støvelen er en drøm å lange ut i motbakkene med.»

I BRUK

Siden konstruksjonen på over- og underskallet er lik første generasjon Quantum, er også denne usedvanlig god gå med.

Gåutslaget er ubegrenset både fram- og bakover, og sammen med temmelig lav vekt gjør det at støvelen er en drøm å lange ut i motbakkene med – akkurat som sine forgjengere. Å skifte mellom kjøre- og gåmodus er enkelt, og spennene er enkle å håndtere.

Der snorsystemene i de tidligste modellene var litt knotete og vanskelige å få stramma skikkelig, oppleves dette som en klar forbedring.

Spennene og powerstrap'en er mye enklere å betjene og gjør det til en smal sak å få strammet skikkelig. Det betyr riktignok også at vekten øker, men den kamelen er verdt å svelge.

IMPONERER: Dalbellos Quantum-serie imponerer i motbakkene, og den nyeste modellen er ikke noe unntak.

De to rotasjonspunktene gir noe slark, og bidrar til at fleksen framover ikke er superstiv. Plasten i overskallet føles litt sprø, og sammen med innerstøvelen klarer den ikke å fordele trykket fra spennene optimalt.

Dermed kan det bli vonde trykkpunkter hvis du strammer hardt. Dette går ut over kjøreegenskapene – Quantum-støvlene fungerer best med relativt smale ski og på snilt føre. Lesten oppleves som smal slik at støvelen blir presis, og bakover er fleksen stiv og kontant.

Serien består totalt av tre modeller. Konstruksjonen på støvlene er temmelig lik: fire spenner som bruker tynn wire for å hektes sammen, kraftig powerstrap og skifte mellom gå- og kjøremodus som skjer med en slå på baksiden.

Men Pro-modellen har stivere plast (støvelen er laget i Grilamid med karbonskaft) og noe lavere vekt. Innerstøvelen er temmelig stiv foran, og støvelen har gummisåle fra Vibram. Lesten er temmelig smal, særlig sammenlignet med andre toppturstøvler.

WIRE: De tynne wirene på spennene er litt knotete å håndtere med hansker. Bilde: Tore Meirik

Med fire spenner, powerstrap og smal lest klarer Tecnicas toppmodell å gi en slags racingfølelse i en støvel som veier under 1,4 kilo og attpåtil har strålende gåegenskaper og flott finish. Det er imponerende!

Fire spenner gir god fordeling av trykket, og løser dermed et vanlig problem med toppturstøvler. Samtidig er wiren som må passe inn i sporet på spennene et herk å betjene med hansker på.

Ellers er støvelen enkel å bruke. Passformen er ekstremt presis, dette er skoa som gir best kontakt med underlaget.

Samtidig er plasten såpass stiv at det går litt utover progressiviteten i fleksen – den litt mykere Scout-modellen har bittelitt smoothere fleks framover.

Gåutslaget er bra og med den lave vekta er dette en støvel med ypperlige egenskaper også i motbakke.

Tecnica Zero G Tour Pro er støvelen for deg som er inspirert av folk som Aksel Lund Svindal men som trives best på topptur – såfremt skoa passer foten din!

Den første Scarpa Alien var en banebrytende konkurransestøvel da den kom, og mange av Alpenes sprekeste tok den i bruk også til turer i skjæringspunktet ski, klatring og kondisjonsidrett.

For et par år siden kom Alien RS, som kombinerer det superlette Alien-konseptet med blant annet en mer solid innerstøvel.

Som mange andre har den en slå bak som låser i kjøremodus. Men det spesielle på Alien RS er at dette er koblet til et snorsystem, som strammer i leggen samtidig som du låser den.

Nede på foten har den Boa-stramming. Støvelen er laget i karbonforsterket Grilamid. 

I BRUK

Scarpa er kjent for komfortabel passform, men Alien er såpass trang at størrelse 27 (vi har 26,5 i de fleste andre) sitter ganske så tett.

Gåutslaget er ubegrenset, men du kjenner litt motstand oppover sammenlignet med noen av de andre.

I kjøremodus blir ikke strammingen supertight, verken nede eller oppe på leggen, selv om både boa- og snorsystemet oppe fungerer greit.

Kanskje hjelper det med mer øving. Imidlertid er den veldig stødig, på mange måter kjører den som en vesentlig tyngre støvel – den er høy, gir god støtte bakover, og en smooth kjørefølelse.  

Scarpa Alien RS er rett og slett en veldig god allround toppturstøvel med vekt under en kilo.

Lett, fire spenners støvel laget i Grilamid – støvelen har det klassiske utseendet til en firespenners alpinstøvel, kombinert med meget lav vekt.

Man skifter mellom gå- og kjøremodus med slåen bak på støvelen. Har stor borrelåsstropp øverst, SkyWalk gummisåle, og det oppgitte gåutslaget er blant de største i testen.

Dette får Atomic til ved med et v-formet hakk i underskallet, som låses i kjøremodus, men åpner for stor vandring bakover.

Underskallet er lavest av alle støvlene, og dette er en nøkkel til de gode gåegenskapene. Denne støvelen har ørlite grann mer slark i mekanismen når skoa er låst i kjøremodus.

Passformen er litt romslig, og oppgitt lestbredde er 99 millimeter. Fleksen er – i likhet med de fleste andre støvlene – oppgitt til 130.

Hawx Ultra XTD er Atomics første stive, fire spenners toppturstøvel. Den har samme system for skifte mellom gå- og kjøremodus som de lettere skoene fra samme merke.

Denne støvelen kom for øvrig på markedet foran inneværende sesong, og den kommer også i en litt mykere dameversjon. 

I BRUK: Vi opplever at Atomic-støvelen sitter godt, og kan optimaliseres mer med Atomics Memory Fit-tilpassing. Innerstøvelen er for tynn til å fordele trykket fra spennene veldig godt, men alt i alt er komforten bra.

I motbakkene er støvelen svært god, både lav vekt, tynn innerstøvel og stort gåutslag hjelper på her, men også at gåutslaget er «plassert» riktig.

Både bakover og framover føles det som man har mye å gå på. Sammenlignet med testens øvrige støvler er det kun Dynafit som er bedre i motbakkene.

Spennene bygger vel mye ut, noe som gjør at de ofte går opp ved gåing uten ski i dyp snø – det er irriterende. Skiftet mellom opp- og nedoverfunksjonen er svært enkelt med slåen på baksiden, som lett lar seg betjene med hansker eller votter på.

Men det kan bli nødvendig å pirke snø ut av systemet for at slåen skal sitte 100 prosent. Sålen gir god friksjon mot underlaget.

I nedoverbakkene er Atomic-støvelen presis og fin, med temmelig progressiv og stiv fleks. Støvelen er ikke testens stiveste, men den gir likevel god støtte som gradvis øker.

For aggressiv kjøring kunne en kanskje ønsket seg at Atomic-støvelen var noe mer framovervinklet. Den vesle slarken vi opplevde i kjøremodus merkes ikke i praksis.

Atomic Hawx Ultra XTD er svært allsidig støvel, som vil fungerer godt for de fleste i både opp og nedoverbakkene. Men den har ikke like rendyrkede spissegenskaper som et par av testens andre modeller.

Flere av skoene kommer også i egne jenteutgaver. Backland Carbon er den nest dyreste og nest letteste modellen. Skoa har ei spenne, boastramming på vrista og stropp med metallspenne øverst.

Skallet er testens letteste, mye på grunn av karbon på baksiden av skaftet. Resten av skallet er laget i plasttypen Polyamid. Det oppgitte gåutslaget er klart størst i testen.

Skiftet mellom gå- og kjøremodus gjøres med en slå på baksiden, et system vi kjenner også fra Atomics populære (og tyngre) Hawx-serie. Lesten er relativt smal. 

Atomic gjør noen enkle valg med denne støvelen; vi kjenner igjen flere gode detaljer fra andre merker, både innen- og utenfor merkene fra moderselskapet Amer (som også eier Salomon og Arc'teryx).

Dermed blir denne skoa en vellykka miks: De er svært gode i motbakke, med gåutslag som minner om La Sportiva. Samtidig er miksen av karbon og plast i overskallet temmelig vellykka, og gir – sammen med tett passform som skaper presisjon – stiv og progressiv fleks og veldig gode kjøreegenskaper.

Boastrammingen over vrista er komfortabel, men kan slippe litt.

Du får heller ikke noen hurtgløsning som strammer i leggen og låser i kjøremodus i én bevegelse.  Men ingen av disse inn-vendingene er tunge nok til å ta fra denne svært allsidige skistøvelen testvinnerstempelet. 

Atomic Backland Carbon er en avansert støvel som vil passe de fleste; både gramjegeren som langer ut i motbakke og frikjøreren som vil prøve seg på lange toppturer.

Italienske Roxa lanserte R3-serien foran denne sesongen, og serien består av flere støvler i forskjellige vekt- og flekskategorier. 130 TI IR er en lettere versjon av seriens tyngste modell, som har samme fleks.

Skoa er laget i flekstungekonstruksjon med tre spenner, hvor den øverste er en kombinasjon av spenne og kraftig borrelås. Borrelåsen strammes først, og strammes til slutt med spenna – dermed skjer finjusteringen av øverste spenne med borrelåsen.

Støvelen er laget i Grilamid, har utbyttbar gummisåle fra GripWalk og innerstøvel fra anerkjente Intuition. Prisen er den laveste i testen. Bytte mellom gå – og kjøremodus gjøres med en slå på baksiden av støvelen.

I bruk

Roxa-støvelen imponerer umiddelbart med god komfort – vi tipper denne vil passe mange føtter. Mye av det skyldes flekstungekonstruksjonen og midtspenna over ankelen, sammen med den fine Intuition-innerstøvelen, som gir varme og komfort selv om den er midt på treet vektmessig.

Spennene og slåen som bytter mellom gå- og kjøremodus er litt knotete å betjene, men det er ikke noe stort issue. Når spennene er på plass fordeles trykket helt ålreit, og støvelen føles fin selv om den bare har tre strammepunkter. Har du god erfaring med støvler fra Dalbello og Full Tilt kan denne passe godt.

I gåmodus har den litt å gå på sammenlignet med Dynafit og La Sportiva, men så er også det oppgitte gåutslaget minst i testen.

Støvelen er grei å gå med, men ikke mer. I nedkjøringene er skoa bedre, plasten oppleves som både progressiv og nokså stiv.

Sammen med den behagelige innerskoa gir det en fin følelse, selv om den brede lesten går litt ut over presisjonen.

Vanguard er ny denne sesongen fra La Sportiva. Støvelen er blant de mest kjøreorienterte fra det italienske merket, og den er laget i både glass- og karbonfiber, samt biobasert Pebax-plast.

Den har mange finurlige tekniske løsninger; Tre spenner og borrelås øverst, hvor borrelåsen og øverste spenne er koblet sammen. Spenna over vrista strammer en wire som dekker en stor del av underskallet.

Denne har mikrojustering både med to spor til wiren og selve festet til wiren som kan flyttes. Spennen i midten strammer wire som går bak og over hælen.

Støvelen er laget i en litt spesiell flekstungekonstruksjon, med tre skall foran, som kan beveges uavhengig av hverandre. Det innerste skallet er litt lavere enn de andre, og delt på langs for å gjøre skoa enklere å tråkke inn i.

Skiftet mellom gå- og kjøremodus gjøres med en slå over hælen. Støvelen har gummisåle fra Vibram og relativt kraftig innerstøvel.

I bruk

Vanguard ser temmelig avansert ut – på denne støvelen er lite overlatt til slump. Den er enklest å få på hvis man tar på innerstøvelen først. Men når foten er på plass sitter den tight rundt vrista, og på fjellet gir dette svært god presisjon og følelse med underlaget.

Spennene fungerer godt, men de er knotete å finjustere. Den jobben må du gjøre hjemme i stua før tur. Ut over det er skoa komfortabel.

På vei opp er gåutslaget bra, men ikke bedre enn hva man kan forvente i kategorien; Bedre enn Lange men også vesentlig dårligere enn Dynafit – selv om det oppgitte gåutslaget er størst i testen.

Det er enkelt å bytte til nedovermodus, selv om spennene er litt knotete, særlig når du skal løsne de to øverste fra åpen men festet posisjon til strammere kjøremodus.

Under kjøring er støvelen veldig presis, men oppleves som mykest av alle støvlene i testen. Det frister å stramme den øverste spenna ekstra, men det går ut over komfort og kjørefølelse. Den er heller ikke særlig framoverlent, som gir en litt passiv kjørestilling. Dette er ikke noe problem på enkle forhold, men det går litt ut over skoens egenskaper på krevende føre eller hvis man vil dra på litt.

XT Tour Pro er ny modell fra Lange denne vinteren. Det opprinnelig amerikanske, nå franske, merket er kjent for sine alpinsko, men også kjøreorienterte toppturstøvler med fire spenner.

XT 3 Tour Pro er den letteste støvelen fra Lange, og den har en del markante forskjeller fra tidligere modeller. Den kommer i tre utgaver, som igjen leveres i tre lestbredder, og Tour Pro er den stiveste og letteste i serien. 

Storebror XT 3 er laget i PU-plast, men denne skoa er laget i Grilamid og plasttypen Polypropylen. Den har fire spenner, bred borrelås øverst og en mer gåvennlig såle fra anerkjente Vibram. Byttet mellom gå- og kjøremodus skjer med en slå like over hælen.

Innerstøvelen er blant de tyngre i testen, men sammenlignet med tidligere toppturstøvler fra Lange er den lettere og framstår som spinklere. Innerstøvelen er testens tyngste, og den er ganske stiv i skaftet.

I bruk

XT Tour Pro ser ut som og føles litt mer som en ordinær alpinstøvel sammenlignet med de andre i testen. De fire spennene og borrelåsen fordeler trykket godt ut over foten, som gir presis og behagelig passform. Spennene er også enkle å bruke og justere, men det er litt jobb å få støvelen av og på.

Gåutslaget er helt ålreit, men det føles som mye av det går framover – baksiden av støvelen hindrer litt utstrekning av ankelen, noe som merkes i slakt terreng. I bratta har det mindre betydning. Støvelen er varm og komfortabel.

Å bytte til nedovermodus er enkelt, men slåen kan bli litt kjipere når det fylles med snø rundt den. Det er en aktuell problemstilling hvis man har gått en del i snøen uten ski på.

I nedkjøringene er støvelen svært god. Presisjonen er på topp, og fleksen er både stiv og progressiv. Her merkes det godt at Lange har lang erfaring i å lage kjøreorienterte støvler.

Tour Pro er nesten like kraftfull som sine tyngre storebrødre, og støvelen gjør en utmerket jobb med både kraftoverføring og presisjon i nedkjøringene.