Randoneesko og toppturstøvler - best i test

Zero G Peak er en splitter ny modell fra italienske Tecnica, og tross prisen er dette den rimeligste av de to modellene i Zero G Peak-serien (karbonmodellen koster 11 499 kroner).

Den er også den eneste av de fire nye toppturstøvlene i 2022/ 23-testen med spenne i stedet for strammehjul på vrista.

Tecnica Zero G Peak er laget i karbonforsterket plast med gummisåle fra Vibram. Spennen over vrista strammer en wire som drar to plastvinger mot hverandre over nedre del av foten. Øverst er en vanlig spenne, og over der igjen en fire centimeter bred, utløsbar powerstrap med metallstramming.

Byttet mellom gå- og kjøremodus skjer med en slå på baksiden av skaftet. En myk gamasje festes med borrelås til innerstøvelen for å holde snø ute.

LES OGSÅ: Test av Tecnica Zero G Tour Pro

«Har du ti tusen kroner å avse og er gira på et par skikkelig lette toppturstøvler, da skal det mye til for at Tecnica Zero G Peak blir feil.»

Tecnica Zero G Peak i bruk

Tecnicas lette og kostbare, nye toppturstøvler har stilig finish som gir godt førsteinntrykk. Den er litt krevende å komme inn i, men når foten først er på plass lukker støvelen veldig godt og komfortabelt rundt foten – det gir god presisjon.

Det er ellers litt rart at powerstrapen i toppen hektes av nedover i stedet for oppover. Wiren som strammes av spennene gjør at det kreves litt innsats for å stramme skoen, men det er også enklere enn man kanskje skulle tro. Trykket fordeles veldig fint, og det er enkelt å stramme støvelen komfortabelt.

LES OGSÅ: Test av Dynafit TLT X

Under gåing er skoen totalt uten motstand, og inspirerer til å lange ut i alt fra flate til bratte motbakker. På vei ned er Tecnica Zero G Peak suveren i denne vektklassen – fleksen er stiv, og spenne i stedet for strammehjul/ Boa over vrista gjør at skoen flekser helt annerledes og betydelig mer progressivt og presist. Kraftoverføring og fleks er dermed veldig god, på grensen til enestående for en toppturstøvel under en kilo.

Sammen med presis passform blir dette en av de beste, lette toppturstøvlene på markedet – særlig hvis man velger riktig størrelse og tar seg tid til å tilpasse innerstøvelen skikkelig.

TLT X er siste tilskudd i Dynafits temmelig legendariske topptur-skoserie Dynafit TLT. Denne skoa er laget i plasttypen Grilamid, som er forsterket med glassfiber i skaftet. Gummisålen er levert av Pomoca.

Dynafit har kutta ut sin såkalte speednose på TLT X, som betyr at den – i motsetning til forgjengeren Dynafit TLT 8 CR - er kompatibel med de fleste stegjern (TLT 9 hoppa Dynafit like godt over).

Dynafit TLT X har såkalt Twistfit-stramming over vrista. Det er samme prinsipp som Boa, men altså et annet merkenavn. Wiren som strammes av hjulet går både over vrista og rundt ankelen. Den øverste spenna strammer en kraftig borrelås, og sørger for bytte mellom gå- og kjøremodus samtidig som den slakkes eller strammes.

En myk gamasje festes med borrelås til innerstøvelen for å holde snø ute. Støvelen er for øvrigtemmelig rimelig sammenlignetmed en del andre nyheter denne sesongen. Dynafit oppgir ikke flekstall for sine randonee sko.

«Dynafit TLT X er et bra valg for deg som vil ha lette toppturstøvler uten å tømme lomme-boka – og syns det er greit at åpne spenner alltid kombineres med gåmodus.»

Dynafit TLT X i bruk

Nye X-modellen i den populære serien Dynafit TLT har helt annen passform enn tidligere toppturstøvler fra Dynafit – vi opplever Dynafit TLT X som betydelig romsligere, og vi antar den vil passe flere.

Selv om innerstøvelen har en litt merkelig tekst (særlig på norsk), så er den veldig fin; Lineren gir komfort og bidrar med stivhet og progressivitet.

Twistfit-systemet strammer veldig godt over foten, og bidrar bra til å holde hælen på plass. Hovedspenna i toppen er gjennomtenkt og enkel i bruk, men ikke alle setter pris på at spenna også styrer byttet mellom gå- og kjøremodus. Det gjør at du ikke kan ha spenna åpen samtidig som skoen er i kjøremodus.

Under gåing er det ingen motstand i støvelen, som er supert i motbakkene.

På vei ned opplever vi at Dynafit TLT X gir litt mer kraft og presisjon enn Atomic Backland Pro UL, selv om Dynafit TLT har bredere lest. Årsaken ligger nok i litt høyere skaft sammenlignet med Backland Pro UL.

Pluss for at Dynafit har droppa Speednose, slik at TLT X kan brukes med de fleste stegjern – og for hyggelig pris.

Atomic Backland er en populær toppturstøvel-klassiker som denne sesongen kommer i både nye versjoner og oppdaterte utgaver av eksisterende modeller.

Skoene som heter Atomic Backland Pro UL er nye, og dette er den litt rimeligere og (faktisk) lettere versjonen av toppmodellen Backland Carbon UL.

Atomic Backland Pro er laget i polyamid-plast som er forsterket med karbonfiber. Sålen er laget i gummi. Skoen har bred borrelås øverst, som strammes med en spenne. Over vrista strammes skoen med Boa-snøring, som er skjult inni underskallet. Innerstøvelen strammes med skolisser, og en myk gamasje festes med borrelås til innerstøvelen for å holde snø ute.

Skiftet mellom gå- og kjøremodus skjer med en metallslå på baksiden av støvelen. Festepunktet til denne kan justeres for å endre framovervinkelen i kjøremodus.

LES OGSÅ: Test av Salomon MTN Summit

«Atomic Backland Pro UL er et bra valg for toppturfolk som vil ha en komfortabel sko som er best i motbakkene. Bør kombineres med lette ski og helst godt skiføre.»

Atomic Backland Pro i bruk

Atomic Backland Pro UL oppleves som en liten og lett toppturstøvel – noe måling av vekt og skafthøyde bekrefter.

Passformen virker ganske romslig, og vi tror mange vil oppleve skoen som komfortabel. Hvis du liker passformen til tidligere Backland-støvler, vil du like denne også. Det krever litt innsats å finne riktig stramming på borrelåsen øverst, men når det først er gjort er støvelen enkel å håndtere.

Byttet mellom gå- og kjørefunksjon er lett å betjene selv med votter på, og Boa-snøringen gir veldig komfortabel passform. Det er riktignok litt knot å få støvelen på, og vanskelig å knyte lissene på innerstøvelen når den er nedi skoa.

Under gåing er det ingenting å utsette på denne lette og komfortable toppturstøvelen. Gåutslaget føles ubegrenset og man inspireres til å lange ut i motbakkene.

LES OGSÅ: Test av Atomic Hawx 130

Men under kjøring føles Atomic Backland Pro veldig lav - det er krevende å stå over skiene og ta kontroll med mindre føret er av den enkle sorten. Skafthøyden bak er 30 centimeter, det er temmelig normalt, men det er idet man presser framover skoen har begrensninger. Plasten foran slutter 26 centimeter over sålen, og toppen av øverste spenne er 20 centimeter over - det er veldig lavt, og går ut over støvelens evne til å gi kraft og kontroll under kjøring.

Presisjonen reduseres litt av romslig passform i nedre del av skoa og den komfortable boastrammingen klarer ikke stramme plasten i underskallet så godt at det gir fleks som er særlig stiv og progressiv.

Salomon MTN Summit er den dyreste og ifølge reklamen letteste støvelen av de tre nye modellene i Salomons MTN-serie – testene av de to andre finner du her: MTN Summit Pro og MTN Summit Pure. Våre målinger viser at det skiller svært få gram mellom MTN-støvlene, først og fremst fordi denne skoa veier 180 gram mer enn oppgitt.

Salomon MTN Summit er laget i Pebax-plast med karbonforsterkning i skaftet og Grilamid-plast i underdelen.

Skoa har Boa-stramming over vrista. Denne strammer både en plastvinge under skruen og en plastskinne i overgangen mellom over- og underskall. Den øverste spennen strammer en bred borrelås, og over denne igjen er en to centimeter bred powerstrap.

En myk gamasje festes med borrelås til innerstøvelen for å holde snø ute. Bytte mellom gå- og kjøremodus gjøres med en liten slå på baksiden av støvelen – dette er samme system som på den første MTN-støvelen fra 2016.

«Salomon MTN Summit har gode kjøreegenskaper og stort gåutslag, men såpass høy vekt at det egentlig bare skulle mangle.»

Salomon MTN Summit i bruk

Toppmodellen av de tre skoene i Salomons nye MTN-serie imponerer kjapt med skikkelig slalåmsko-følelse.

Sammenlignet med andre toppturstøvler rundt kiloen virker disse store, stive og varme. Men så er de betydelig tyngre enn hva Salomon hevder, og klart tyngst av de fire modellene i denne testen.

Støvelen er varm og komfortabel, og gåutslaget føles ubegrenset – særlig bakover. Likevel merkes mer motstand i den kraftige konstruksjonen sammenlignet med de andre støvlene.

LES OGSÅ: Test av Atomic Backland Carbon UL

Skoen er veldig enkel i bruk, og det er enkelt å finne komfortabel og presis passform, selv om lesten er litt smal. Kjøreegenskapene er bra – den tunge støvelen har veldig progressiv fleks. Den litt tunge plasttypen PU kan ta noe av æren for det.

Ekstra borrelås på toppen bidrar også til at MTN Summit føles høyere og blir dermed bedre å kjøre med enn de to andre støvlene i MTN-serien. At Boasystemet ikke bare strammer en wire, men også en bredere plastskinne bidrar til bedre kjøreegenskaper.

Sammenlignet med støvler med vekt rundt en kilo har MTN Summit veldig gode kjøreegenskaper. Men siden modellen egentlig hører hjemme i 1,2-kilos kategorien blir totalen likevel ganske ordinær.

Backland er en populær toppturstøvel-klassiker som denne sesongen kommer i både nye versjoner og oppdaterte utgaver av eksisterende modeller. Skoene som heter UL er nye, og dette er den fjongeste UL-modellen, som faktisk er litt tyngre enn den litt rimeligere Backland Pro UL.

Vi har også testet den eldste versjonen av Atomic Backland Carbon og den oppgraderte 2023-versjonen.

Støvelen er laget i karbonfiber i både over- og underskall, og sålen er i gummi. Skoen har bred borrelås øverst, som strammes med en spenne. Over vrista strammes skoen med Boa-snøring, som er skjult inni underskallet. Innerstøvelen strammes med skolisser, og en myk gamasje festes med borrelås til innerstøvelen for å holde snø ute. 

Skiftet mellom gå- og kjøremodus skjer med en metallslå på baksiden av støvelen. Denne kan justeres for å endre framovervinkelen i kjøremodus.

Carbon UL i bruk

Atomic Backland Carbon UL oppleves som en liten og lett støvel – noe måling av vekt og skafthøyde bekrefter. Passformen virker ganske romslig, og vi tror mange vil oppleve skoen som komfortabel. Hvis du liker passformen til tidligere Backland-støvler, vil du like denne også.

Det krever litt innsats å finne riktig stramming på borrelåsen øverst, men når det først er gjort er støvelen enkel å håndtere. 

Byttet mellom gå- og kjørefunksjon er lett å betjene selv med votter på, og boasnøringen gir veldig komfortabel passform. Det er riktignok litt knot å få støvelen på, og vanskelig å knyte lissene på innerstøvelen når den er nedi skoa.

Under gåing er det ingenting å utsette på denne lette og komfortable støvelen. Gåutslaget føles ubegrenset og man inspireres til å lange ut i motbakkene. 

Men under kjøring føles støvelen veldig lav - det er krevende å stå over skiene og ta kontroll med mindre føret er av den enkle sorten. Skafthøyden bak er 30 centimeter, det er temmelig normalt, men det er idet man presser framover skoen har begrensninger. Plasten foran slutter 26 centimeter over sålen, og toppen av øverste spenne er 20 centimeter over - det er veldig lavt, og går ut over støvelens evne til å gi kraft og kontroll under kjøring. 

Karbonfiberen gir stiv fleks som bidrar til å bedre kjøreegenskapene noe.

LES OGSÅ: Test av Salomon MTN Summit Pure

Presisjonen reduseres litt av romslig passform i nedre del av skoa og den komfortable boastrammingen klarer ikke stramme plasten i underskallet så godt at det gir fleks som er særlig progressiv.

Forskjellene fra den lettere og rimeligere Atomic Backland Pro UL oppleves ellers som svært små.

Carbon UL er komfortable og litt stive topptursko som er best i motbakkene. Bør kombineres med lette ski og helst godt skiføre.

MTN Summit Pure er den rimeligste av de tre støvlene i Salomons nye serie lette toppturstøvler. Denne er tyngst, men våre målinger viser at vektforskjellen mellom de tre modellene i MTN-serien er bare 13 gram mellom tyngst og lettest. Alle modellene kommer også i egne utgaver for kvinner.

MTN Summit Pure er laget i plasttypen Ultramid, med gummisåle. Den har ei spenne øverst, som er en kombinasjon av plastspenne og 45 millimeter bred borrelås (powerstrap). På vrista er det boasnøring med tynn stålwire som krysser over foten fra bak lilletåa og til like over ankelen.

Støvelen har gummisåle, og skiftet mellom gå- og kjøremodus gjøres med en spak på baksiden, på samme måte som den opprinnelige og tyngre MTN-støvelen.

Innerstøvelen er avstivet foran og har hull til skolisser.

LES OGSÅ: Test av Atomic Backland Carbon 2023

MTN Summit Pure i bruk

MTN Summit Pure er enklest å ha med og gjøre av alle støvlene i MTN-serien - de oppleves som romslige og enkle å tråkke inn og ut av. Som MTN Summit Pure er veldig gode å gå med, Det store gåutslaget merkes særlig godt bakover, og gjør skoene ekstra godt egnet i slakt eller flatt terreng.

MTN Summit Pure er enkle i bruk, å bytte mellom gå- og kjøremodus går kjapt og er lettvint, og boasnøringen over vrista er ikke bare komfortabel, men også enkel å betjene.

I nedkjøringene merkes det at støvelens målgruppe ikke er de råeste frikjørerne. Fleksen er myk og støvelen føles veldig lav, noe som går ut over kjøreegenskapene. Skafthøyden er ganske vanlig, men det er ingen borrelås/ powerstrap i toppen av støvelen, som betyr at det er ganske mye skisko over den øverste (og eneste) spenna. Det gjør at fleksen framover blir myk. Samtidig gjør litt tykkere plast at fleksen er med progressiv enn på Summit Pro, slik at kjøregenekspene i sum er like. Selv om passformen er litt romslig, oppleves likevel skoa som nokså presis i forhold til vekt og fleks. 

Salomon MTN Summit Pure er enkle men rimelige og ganske lette toppturstøvler som vil gjøre en god jobb for deg som ikke skal på de mest krevende nedkjøringene.

Atomics Backland-serie har vært med noen år, men for sesongen 2022/23 kommer alle modellene i oppdaterte utgaver, og serien får flere nye modeller. Backland Carbon markedsføres som den mest kjøreorienterte støvelen i Backland-serien, og den har flere endringer sammenlignet med forgjengeren med samme navn, som gjorde det bra i vår test i 2021.

Denne versjonen er litt tyngre, men så har den også fått spenne i stedet for boasnøring over vrista. Denne spennen er festet i en wire som fordeler trykket. Overskallet strammes med en spenne og powerstrap med metall-lås i toppen. 

Bytte mellom gå- og kjøremodus skjer som før med en spak på baksiden. Denne kan flyttes opp og ned for å endre kjørevinkelen.

Støvelen er laget i plasttypen polyamid i underskallet, karbonfiber i overskallet og sålen er i gummi.

LES OGSÅ: Test av Salomon MTN Summit Pro

Nye Backland Carbon i bruk

Nye Backland Carbon gir et godt førsteinntrykk – støvelen er enkel i bruk med spenner som er lette å håndtere med hansker på. Begge spennene er smart fiksert også når de er åpne i oppoverbakkene. Spenna på powerstrap´en i toppen er også laget slik at den er veldig enkel å åpne og stramme. Slåen som bytter mellom gå- og kjøremodus er også svært enkel å betjene med hansker eller votter på.

Passformen oppleves som litt romslig, selv om den oppgitte lestbredden er smal. Det bidrar til både komfort og presisjon, uten at støvelen føles vond. Volumet i underskallet er med andre ord fint fordelt. 

Gåutslaget føles ubegrenset, og støvelen gir ingen motstand i steget i motbakke. Ved gåing i helt flatt terreng merkes en viss motstand bakover, men det er ikke mye.

Fleksen er passe stiv – den kunne godt vært stivere for mer kraftoverføring til skiene, men samtidig er fleksen overraskende progressiv. Spenne i metall og plast på vrista bidrar til progressivitet, og er et bedre valg enn boasnøring hvis man prioriterer kjøreegenskaper foran vekt og komfort.

Ny modell: Atomic Backland Carbon UL

Samtidig oppleves støvelen som ganske lav, og det bekreftes med tommestokken: 30 centimeter er ikke veldig mye, og halvannen centimeter lavere enn en del konkurrenter. Det merkes under kjøring, men bidrar selvsagt også til å holde vekta nede.

Dette betyr også at støvelen bør matches med ski og bindinger i samme vektkategori: toppturski med midtbredde opp til 100 millimeter (og mindre) og bindinger ned mot 200 gram vil fungere fint.

Atomic Backland Carbon er et veldig vellykka kompromiss mellom kjøreegenskaper og lav vekt, med passform som vil fungere for mange. Et trygt valg for toppturutøveren som ikke helt klarer å slippe frikjøreren i seg, selv om motbakkene er mange og lange. 

Franske Salomon lanserer en rekke nye toppturstøvler i MTN-serien denne vinteren, og Fri Flyt har testet alle nyhetene. MTN Summit Pro er den nest dyreste av de nye MTN Summit-støvlene, og den letteste – selv om vektforskjellene på de tre modellene er minimale. Alle kommer i egne utgaver for kvinner.

Salomon MTN Summit Pro er laget i plasttypen Ultramid, med forsterkninger i glassfiber.

Den har ei spenne øverst, som er en kombinasjon av plastspenne og 45 millimeter bred borrelås (powerstrap). På vrista er det boasnøring med tynn stålwire som krysser over foten fra bak lilletåa og til like over ankelen.

Støvelen har gummisåle, og skiftet mellom gå- og kjøremodus gjøres med en spak på baksiden, på samme måte som den opprinnelige og tyngre MTN-støvelen.

Innerstøvelen er avstivet med plast foran og har hull til skolisser.

Salomon MTN Summit Pro i bruk

Salomon MTN Summit Pro er enkel i bruk – å bytte mellom gå- og kjøremodus går kjapt og er lettvint (slik vi kjenner det fra tidligere MTN-støvler). Slåen åpnes med samme bevegelse som spenna.

Boasnøringen på vrista er veldig komfortabel, og det er enkelt å få til en passform som er presis og behagelig – i hvert fall nederst på støvelen. Det er litt mer knot å finne akkurat riktig stramming på den øverste spenna, men når borrelåsen først er på riktig plass er jobben gjort. Alt sammen er stort nok til å bli enkelt å betjene med hansker på.

LES OGSÅ: Test av MTN Summit Pure

Gåegenskapene er greie. Gåutslaget er stort, særlig godt bakover. Det gjør skoene veldig gode å gå slakt og flatt med, men når man presses til å legge bratte spor oppover merkes en viss motstand i skallet.

Under kjøring merkes det at MTN Summit Pro er en lettvektsstøvel beregnet på lange motbakker. Skoa føles myk og gir lite kraftoverføring til skiene. Den gir mye bevegelsesrom til ankelen under kjøring, og det fins støvler i samme vektklasse som er stivere – men de koster gjerne også mer.

LES OGSÅ: Test av Head Kore RS 130 GW

Salomon MTN Summit Pro oppleves også som lav, noe som igjen går ut over kjøreegenskapene. Skafthøyden er ganske vanlig, men det er ingen borrelås/ powerstrap i toppen av støvelen, som betyr at det er ganske mye skisko over den øverste (og eneste) spenna. Det gjør at fleksen framover blir myk. Samtidig er støvelen relativt presis, noe som skyldes moderat volum i underskallet. Her får foten god kontakt med ski og underlag. 

Salomon MTN Summit Pro er en nokså lett toppturstøvel som er enkel å bruke og best egnet for turer med lange motbakker og moderate nedkjøringer.

Head Kore RS 130 GW er en frikjøringsstøvel med gåfunksjon – det betyr at den er nokså tung og først og fremst beregnet på ambisiøs frikjøring. Men det innebærer også at den har techmaljer slik at den kan brukes med techbindinger, og gummisåle – som på Head Kore 130 følger GripWalk-standarden, den altså også kan brukes i de fleste, vanlige alpinbindinger.

Skoa er laget i plastmaterialet Grilamid, og har forsterkninger med det karbonfiber-baserte materialet grafen. 

Videre har skoa fire kraftige spenner og fem centimeter bred powerstrap i toppen. Bytte mellom gå- og kjøremodus gjøres med en slå på baksiden av støvelen.

LES OGSÅ: Test av Dynafit Radical Pro

Head Kore 130 i bruk

Head Kore RS 130 GW gir et litt rart førsteinntrykk – støvelen oppleves som ganske romslig og derfor litt upresis – samtidig som den strammer litt ubehagelig over vrista. Passformen er litt uvanlig, og dette er sko du bør prøve før du kjøper. Årsaken til opplevelsen av at skoen trykker på vrista er at underskallet er ganske trangt øverst. Det skaper trykkpunkter og går litt ut over gåutslaget, men bidrar samtidig til å gjøre fleksen progressiv.

Og det er i nedkjøringene denne støvelen skal være best. Selv om presisjonen ikke er den beste, er fleksen i skoa både stiv og progressiv, som gir god kraftoverføring til skiene.

Kore RS 130 GW er også veldig enkel i bruk, og den kraftige innerstøvelen gir god varme.

Du kjøper ikke Head Kore RS 130 GW for å gå raskt i oppoverbakker, men støvelen kan være bra for deg som vil ha muligheten til å bruke techbindinger en sjelden gang. Men pass på at skoa passer!

Radical Pro er ny fra Dynafit denne sesongen, og støvelen tar over etter de populære og litt spesielle skoa Hoji Pro Tour.

Da sistnevnte ble lansert i første versjon i 2018 imponerte den voldsomt med gode kjøre- og gåegenskaper, kombinert med enkel bytte mellom de to. Men den første støvelen hadde også svært spesiell passform, og var ikke kompatibel med mange av de mest relevante bindingene og stegjernene fordi den manglet «leppe» foran tåboksen.

På nye Dynafit Radical Pro er denne leppa lagt til og støvelens passform er radikalt endret, blant annet med testens største volum i tåboksen.

Ut over det har skoa omtrent samme oppbygning og system for å skifte mellom gå- og kjøremodus; En slå på baksiden fikser hele jobben – den åpner øverste spenne og løsner over- og underskall fra hverandre i samme vending.

LES OGSÅ: Test av Dynafit TLT 8 CR

Støvelen har tre spenner og powerstrap, og nokså kraftig innerstøvel. Skoa er laget i Grilamid og glassfiber. Dynafit Radical Pro kommer også i en billigere versjon i PU-plast, og i egen dameutgave. Vekten er lavest i testen, skoa er nest billigst, gåutslaget er stort og lesten bred. Skoa har gummisåle fra Pomoca.

LES OGSÅ: Test av Scarpa Maestrale XT

Dynafit Radical Pro i bruk

Man kan nesten mistenke Dynafit for å følge med på Fri Flyts test av toppturstøvler. Alt som har fått pepper i tidligere tester er justert på denne støvelen, og dermed står vi igjen med ei usedvanlig kapabel sko.

Men litt om passformen først: Tidligere utgaver har hatt svært spesiell passform, noe som har gjort denne ellers svært gode skomodellen uaktuell for mange. På Dynafit Radical Pro er passformen fullstendig endret – faktisk så mye at for mange vil skoen fortsatt ikke fungere, men for andre kan dette endelig være midt i blinken.

Dermed må du prøve denne støvelen før du kjøper, pass særlig på at underskallets kanter ikke skaper smertepunkter mot vrista og ankelen. Men passer Radical Pro er det vanskelig å se for seg at andre modeller kan være bedre.

LES OGSÅ: Test av Dynafit Neo PU

Gåutslaget er soleklart best i klassen og kjøreegenskapene står ikke tilbake for noen av de andre støvlene i testen, med fleks som er både stiv og progressiv.

Det er latterlig enkelt å bytte mellom de to. Når i tillegg endelig er kompatibel med de fleste bindinger og stegjern, og ikke minst rimelig, da er det ganske enkelt å kåre Dynafit Radical Pro til testvinner.

Scarpa Maestrale XT har blitt utviklet av blant andre den amerikanske frikjøringslegenden Chris Davenport. Som Maestrale har den tre spenner, men de to øverste er begge på leggen – den midterste spenna har med andre ord blitt flyttet opp.

Scarpa Maestrale XT har dessuten kraftigere powerstrap, stivere plast, integrert Recco-brikke og noe mer framovervinklet kjøreposisjon. Som på Maestrale skjer skiftet mellom gå- og kjøremodus med en slå på baksiden.

Spennen på vrista er lik, den strammer en wire som fordeler trykket. Støvelen er laget i Grilamid og karbonfiber, og har gummisåle fra Vibram.

NY PLASSERING: En av de største forskjellene fra den vanlige Maestrale er plasseringen av de to øverste spennene. På XT er begge på leggen, og bidrar til stivhet, men litt dårligere feste til hælen. Bilde: Tore Meirik

Maestrale XT er Scarpas nye toppmodell og imponerer med fin finish. Recco-brikken i powerstrapen viser at skoa er gjennomtenkt. Man merker at støvelen er litt stivere enn gamle Maestrale, noe som blant annet skyldes to spenner på leggen, pluss powerstrapen som fungerer fint.

Det er enklere å få hælen til å sitte godt med den vanlige Maestrale, men det er likevel en smal sak å få XT til å sitte bra.

LES OGSÅ: Test av Dynafit Hoji Free

Gåutslaget er upåklagelig, Scarpa Maestrale XT er super i motbakkene, men man merker at den er tyngst i testen, noe som trekker scoren litt ned. Man må passe på å få plastlagene riktig når man tar på støvelen, men ellers er skoa enkel å bruke.

Fleksen er progressiv og fin både framover og bakover, og følelsen med ski og underlag pluss kraftoverføring er i toppklassen.

Scarpa Maestrale RX er en strålende støvel for enhver kjøreorientert toppturentusiast som vil både gå langt og kjøre fort.

Dynafit Hoji Free, som kom i 2021, er den første versjonen med betydelige endringer. Hoji Free har samme system for skifte mellom gå- og kjøremodus som før (en slå på baksiden som fikser hele biffen, den både hekter sammen over- og underskall, og lukker powerstrap'en og den øverste spennen).

Men Dynafit Hoji Free har stivere fleks og romsligere passform enn Hoji Pro Tour, og kanskje viktigst av alt: Hoji Free passer med alle techbindinger og alle topptur-stegjern. De har nemlig vanlig tåparti – altså ikke Dynafits Speednose. 

Dynafit Hoji Free er laget i Grilamid og glassfiber, med gummisåle fra Pomoca. Innerstøvelen har avstivning i tunga og kan tilpasses. Vekten er den laveste i vår test av toppturstøvler, og det oppgitte gåutslaget er det høyeste blant disse fire støvlene.

Selv om det er veldig enkelt og raskt å bytte mellom kjøre- og gåmodus med slåen på baksiden, så krever det litt tilvenning å jobbe med spennene som er vinklet forskjellige veier. Samtidig har powerstrap'en veldig kjekk hempe som gjør den enkel å håndtere.

Oppoveregenskapene til Dynafit Hoji Free er suverent best i klassen – ikke bare er støvelen veldig lett, den har også gåutslag som føles fullstendig ubegrenset, og på nivå med støvler som veier en halvkilo mindre.

Under kjøring kan fleksen oppleves som litt ujevn. Den er riktignok veldig stiv, men gir en litt spesiell og litt sprø følelse. Man merker at hele skoa er laget i Grilamid, og at Lange sin støvel ikke er det.

LES OGSÅ: Test av Dalbello Quantum Asolo Factory Free 130

Dermed er Hoji Free kanskje ikke en sko for alle, men liker du fleksmønsteret skal det mye til at skoa blir feil. Heldigvis passer denne nye Hoji-utgaven med alle vanlige techbindinger og toppturstegjern.

Begge testerne opplever for øvrig kantene i skallet som ubehagelige – det er viktig å prøve skoa før du kjøper. Konstruksjonen hvor plast er fjernet fra den øverste framsiden av underskallet bidrar til å holde vekta nede og gåegenskapene på topp, men det kan også skape vonde trykkpunkter.

Dynafit Hoji Free er den perfekte skoa for frikjøreren som også har tenkt å gå lange motbakker – såfremt skoa passer.

Alle støvlene i Quantum-serien er temmelig lette, og har Dalbellos Dual Link-system. Det betyr at støvlene har to ledd som sørger for gåutslag i stedet for ett.

Vår test i forrige utgave av den rimeligste Quantum fra første generasjon viste at dette funker – støvlene har enormt gåutslag.

SPENT: På Quantum Asolo Factory Free 100 har spenner erstattet snorsystemene som strammer støvelen, slik de første modellene hadde.

Det har også denne nye utgaven, Dalbello Quantum Asolo Factory Free 130. Systemet som åpner støvelen i gåmodus er likt. Forskjellene ligger strammingen av over- og underskallet. De tre første modellene hadde et boa-lignende system over vrista og snorer som strammet rundt leggen.

Dalbello Quantum Asolo Factory Free har spenner i stedet – en som strammer en wire over vrista, og en vanlig spenne og powerstrap øverst. Som på de andre Quantum-støvlene skifter man mellom gå- og kjøremodus med en spak på baksiden.

Dalbello Quantum Asolo er laget i plasttypen polyamidkompositt, og har såle fra Vibram.

«Gåutslaget er ubegrenset både fram- og bakover, og sammen med temmelig lav vekt gjør det at støvelen er en drøm å lange ut i motbakkene med.»

I BRUK

Siden konstruksjonen på over- og underskallet er lik første generasjon Quantum, er også Dalbello Quantum Asolo usedvanlig god gå med.

Gåutslaget er ubegrenset både fram- og bakover, og sammen med temmelig lav vekt gjør det at toppturstøvelen er en drøm å lange ut i motbakkene med – akkurat som sine forgjengere. Å skifte mellom kjøre- og gåmodus er enkelt, og spennene er enkle å håndtere.

Der snorsystemene i de tidligste modellene var litt knotete og vanskelige å få stramma skikkelig, oppleves dette som en klar forbedring.

Spennene og powerstrap'en er mye enklere å betjene og gjør det til en smal sak å få strammet skikkelig. Det betyr riktignok også at vekten øker, men den kamelen er verdt å svelge.

LES OGSÅ: Test av Tecnica Zero G Tour Pro

IMPONERER: Dalbellos Quantum-serie imponerer i motbakkene, og den nyeste modellen er ikke noe unntak.

De to rotasjonspunktene gir noe slark, og bidrar til at fleksen framover ikke er superstiv. Plasten i overskallet føles litt sprø, og sammen med innerstøvelen klarer den ikke å fordele trykket fra spennene optimalt.

Dermed kan det bli vonde trykkpunkter hvis du strammer hardt. Dette går ut over kjøreegenskapene – Dalbello Quantum Asolo Factory Free 130 fungerer best med relativt smale ski og på snilt føre. Lesten oppleves som smal slik at støvelen blir presis, og bakover er fleksen stiv og kontant.

Tecnica Zero G-serien består totalt av tre modeller. Konstruksjonen på støvlene er temmelig lik: fire spenner som bruker tynn wire for å hektes sammen, kraftig powerstrap og skifte mellom gå- og kjøremodus som skjer med en slå på baksiden.

Men Tecnica Zero G Tour Pro har stivere plast (støvelen er laget i Grilamid med karbonskaft) og noe lavere vekt. Innerstøvelen er temmelig stiv foran, og støvelen har gummisåle fra Vibram. Lesten er temmelig smal, særlig sammenlignet med andre toppturstøvler.

LES OGSÅ: Test av Tecnica Zero G Guide Pro

WIRE: De tynne wirene på spennene er litt knotete å håndtere med hansker. Bilde: Tore Meirik

Med fire spenner, powerstrap og smal lest klarer Tecnicas toppmodell Zero G Tour Pro å gi en slags racingfølelse i en støvel som veier under 1,4 kilo og attpåtil har strålende gåegenskaper og flott finish. Det er imponerende!

Fire spenner gir god fordeling av trykket, og løser dermed et vanlig problem med toppturstøvler. Samtidig er wiren som må passe inn i sporet på spennene et herk å betjene med hansker på.

Ellers er Tecnica Zero G Tour Pro enkel å bruke. Passformen er ekstremt presis, dette er skoa som gir best kontakt med underlaget.

Samtidig er plasten såpass stiv at det går litt utover progressiviteten i fleksen – den litt mykere Scout-modellen har bittelitt smoothere fleks framover.

LES OGSÅ: Test av Scarpa Alien RS

Gåutslaget er bra og med den lave vekta er dette en støvel med ypperlige egenskaper også i motbakke.

Tecnica Zero G Tour Pro er støvelen for deg som er inspirert av folk som Aksel Lund Svindal men som trives best på topptur – såfremt skoa passer foten din!

Den første Scarpa Alien var en banebrytende konkurransestøvel da den kom, og mange av Alpenes sprekeste tok den i bruk også til turer i skjæringspunktet ski, klatring og kondisjonsidrett.

For et par år siden kom Scarpa Alien RS, som kombinerer det superlette Alien-konseptet med blant annet en mer solid innerstøvel.

Som mange andre har randoneestøvlene en slå bak som låser i kjøremodus. Men det spesielle på Scarpa Alien RS er at dette er koblet til et snorsystem, som strammer i leggen samtidig som du låser den.

Nede på foten har den Boa-stramming. Støvelen er laget i karbonforsterket Grilamid. 

LES OGSÅ: Test av Scarpa F1 Evo

Scarpa Alien RS i bruk

Scarpa er kjent for komfortabel passform, men Alien RS er såpass trang at størrelse 27 (vi har 26,5 i de fleste andre) sitter ganske så tett.

Gåutslaget er ubegrenset, men du kjenner litt motstand oppover sammenlignet med noen av de andre.

LES OGSÅ: Test av Atomic Hawx Ultra XTD

I kjøremodus blir ikke strammingen supertight, verken nede eller oppe på leggen, selv om både boa- og snorsystemet oppe fungerer greit.

Kanskje hjelper det med mer øving. Imidlertid er den veldig stødig, på mange måter kjører den som en vesentlig tyngre støvel – den er høy, gir god støtte bakover, og en smooth kjørefølelse.  

Scarpa Alien RS er rett og slett en veldig god allround toppturstøvel med vekt under en kilo.

Atomic Hawx Ultra XTD er en lett, fire spenners støvel laget i Grilamid – støvelen har det klassiske utseendet til en firespenners alpinstøvel, kombinert med meget lav vekt.

Man skifter mellom gå- og kjøremodus med slåen bak på toppturstøvlene. Atomic Hawx Ultra XTD har stor borrelåsstropp øverst, SkyWalk gummisåle, og det oppgitte gåutslaget er blant de største i testen.

Dette får Atomic til ved med et v-formet hakk i underskallet, som låses i kjøremodus, men åpner for stor vandring bakover.

Underskallet er lavest av alle støvlene, og dette er en nøkkel til de gode gåegenskapene. Atomic Hawx Ultra XTD har ørlite grann mer slark i mekanismen når skoa er låst i kjøremodus.

Passformen er litt romslig, og oppgitt lestbredde er 99 millimeter. Fleksen er – i likhet med de fleste andre støvlene – oppgitt til 130.

Hawx Ultra XTD er Atomics første stive, fire spenners toppturstøvel. Den har samme system for skifte mellom gå- og kjøremodus som de lettere skoene fra samme merke.

Denne toppturstøvelen kom for øvrig på markedet foran inneværende sesong, og den kommer også i en litt mykere dameversjon. 

LES OGSÅ: Test av Atomic Backland Carbon

Atomic Hawx Ultra XTD i bruk

Vi opplever at Atomic-støvelen sitter godt, og kan optimaliseres mer med Atomics Memory Fit-tilpassing. Innerstøvelen er for tynn til å fordele trykket fra spennene veldig godt, men alt i alt er komforten bra.

I motbakkene er Atomic Hawx Ultra XTD svært god, både lav vekt, tynn innerstøvel og stort gåutslag hjelper på her, men også at gåutslaget er «plassert» riktig.

Både bakover og framover føles det som man har mye å gå på. Sammenlignet med testens øvrige støvler er det kun Dynafit som er bedre i motbakkene.

Spennene bygger vel mye ut, noe som gjør at de ofte går opp ved gåing uten ski i dyp snø – det er irriterende. Skiftet mellom opp- og nedoverfunksjonen er svært enkelt med slåen på baksiden, som lett lar seg betjene med hansker eller votter på.

Men det kan bli nødvendig å pirke snø ut av systemet for at slåen skal sitte 100 prosent. Sålen gir god friksjon mot underlaget.

I nedoverbakkene er Atomic Hawx Ultra XTD presis og fin, med temmelig progressiv og stiv fleks. Støvelen er ikke testens stiveste, men den gir likevel god støtte som gradvis øker.

LES OGSÅ: Test av Atomic Hawx Prime XTD

For aggressiv kjøring kunne en kanskje ønsket seg at Hawx Ultra XTD var noe mer framovervinklet. Den vesle slarken vi opplevde i kjøremodus merkes ikke i praksis.

Atomic Hawx Ultra XTD er svært allsidig støvel, som vil fungerer godt for de fleste i både opp og nedoverbakkene. Men den har ikke like rendyrkede spissegenskaper som et par av testens andre modeller.

Atomic Backland Carbon er den nest dyreste og nest letteste modellen. Skoa har ei spenne, boastramming på vrista og stropp med metallspenne øverst. Flere av skoene kommer også i egne dameutgaver.

Atomic Backland Carbon har testens letteste skall, mye på grunn av karbon på baksiden av skaftet. Resten av skallet er laget i plasttypen Polyamid. Det oppgitte gåutslaget er klart størst i testen.

Skiftet mellom gå- og kjøremodus gjøres med en slå på baksiden, et system vi kjenner også fra Atomics populære (og tyngre) Hawx-serie. Lesten er relativt smal. 

LES OGSÅ: Test av Atomic Backland Carbon Light

Atomic gjør noen enkle valg med disse toppturstøvlene; vi kjenner igjen flere gode detaljer fra andre merker, både innen- og utenfor merkene fra moderselskapet Amer (som også eier Salomon og Arc'teryx).

Dermed blir Backland Carbon en vellykka miks: De er svært gode i motbakke, med gåutslag som minner om La Sportiva. Samtidig er miksen av karbon og plast i overskallet temmelig vellykka, og gir – sammen med tett passform som skaper presisjon – stiv og progressiv fleks og veldig gode kjøreegenskaper.

LES OGSÅ: Test av Roxa R3 130 TI IR

Boastrammingen over vrista er komfortabel, men kan slippe litt.

Du får heller ikke noen hurtgløsning som strammer i leggen og låser i kjøremodus i én bevegelse.  Men ingen av disse inn-vendingene er tunge nok til å ta fra denne svært allsidige skistøvelen testvinnerstempelet. 

Atomic Backland Carbon er en avansert støvel som vil passe de fleste; både gramjegeren som langer ut i motbakke og frikjøreren som vil prøve seg på lange toppturer.

Vi har også testet de nyere versjonene av denne modellen: Atomic Backland Carbon 2023 og Backland Carbon UL.

Italienske Roxa lanserte R3-serien foran denne sesongen, og serien består av flere støvler i forskjellige vekt- og flekskategorier. Roxa R3 130 TI IR er en lettere versjon av seriens tyngste modell, som har samme fleks.

Roxa R3 130 TI IR er laget i flekstungekonstruksjon med tre spenner, hvor den øverste er en kombinasjon av spenne og kraftig borrelås. Borrelåsen strammes først, og strammes til slutt med spenna – dermed skjer finjusteringen av øverste spenne med borrelåsen.

Støvelen er laget i Grilamid, har utbyttbar gummisåle fra GripWalk og innerstøvel fra anerkjente Intuition. Prisen er den laveste i testen. Bytte mellom gå – og kjøremodus gjøres med en slå på baksiden av støvelen.

LES OGSÅ: Test av La Sportiva Vanguard

Roxa R3 130 TI IR i bruk

Roxa R3 130 TI IR imponerer umiddelbart med god komfort – vi tipper denne vil passe mange føtter. Mye av det skyldes flekstungekonstruksjonen og midtspenna over ankelen, sammen med den fine Intuition-innerstøvelen, som gir varme og komfort selv om den er midt på treet vektmessig.

Spennene og slåen som bytter mellom gå- og kjøremodus er litt knotete å betjene, men det er ikke noe stort issue. Når spennene er på plass fordeles trykket helt ålreit, og støvelen føles fin selv om den bare har tre strammepunkter. Har du god erfaring med støvler fra Dalbello og Full Tilt kan denne passe godt.

Roxa R3 130 TI IR er grei å gå med, men ikke mer, men så er også det oppgitte gåutslaget minst i testen. I nedkjøringene er skoa bedre, plasten oppleves som både progressiv og nokså stiv.

Sammen med den behagelige innerskoa gir det en fin følelse, selv om den brede lesten går litt ut over presisjonen.

Vanguard er ny denne sesongen fra La Sportiva. Støvelen er blant de mest kjøreorienterte fra det italienske merket, og den er laget i både glass- og karbonfiber, samt biobasert Pebax-plast.

La Sportiva Vanguard har mange finurlige tekniske løsninger; Tre spenner og borrelås øverst, hvor borrelåsen og øverste spenne er koblet sammen. Spenna over vrista strammer en wire som dekker en stor del av underskallet.

Denne har mikrojustering både med to spor til wiren og selve festet til wiren som kan flyttes. Spennen i midten strammer wire som går bak og over hælen.

Støvelen er laget i en litt spesiell flekstungekonstruksjon, med tre skall foran, som kan beveges uavhengig av hverandre. Det innerste skallet er litt lavere enn de andre, og delt på langs for å gjøre skoa enklere å tråkke inn i.

Skiftet mellom gå- og kjøremodus gjøres med en slå over hælen. Støvelen har gummisåle fra Vibram og relativt kraftig innerstøvel.

LES OGSÅ: Test av Lange XT 3 Tour Pro

La Sportiva Vanguard i bruk

La Sportiva Vanguard ser temmelig avansert ut – på denne toppturstøvelen er lite overlatt til slump. Den er enklest å få på hvis man tar på innerstøvelen først. Men når foten er på plass sitter den tight rundt vrista, og på fjellet gir dette svært god presisjon og følelse med underlaget.

Spennene fungerer godt, men de er knotete å finjustere. Den jobben må du gjøre hjemme i stua før tur. Ut over det er skoa komfortabel.

På vei opp er gåutslaget bra, men ikke bedre enn hva man kan forvente i kategorien; Bedre enn Lange men også vesentlig dårligere enn Dynafit – selv om det oppgitte gåutslaget er størst i testen.

Det er enkelt å bytte til nedovermodus, selv om spennene er litt knotete, særlig når du skal løsne de to øverste fra åpen men festet posisjon til strammere kjøremodus.

Under kjøring er La Sportiva Vanguard veldig presis, men oppleves som mykest av alle støvlene i vår test av toppturstøvler. Det frister å stramme den øverste spenna ekstra, men det går ut over komfort og kjørefølelse. Den er heller ikke særlig framoverlent, som gir en litt passiv kjørestilling. Dette er ikke noe problem på enkle forhold, men det går litt ut over skoens egenskaper på krevende føre eller hvis man vil dra på litt.

XT 3 Tour Pro er ny modell fra Lange denne vinteren. Det opprinnelig amerikanske, nå franske, merket er kjent for sine alpinsko, men også kjøreorienterte toppturstøvler med fire spenner.

XT 3 Tour Pro er den letteste støvelen fra Lange, og den har en del markante forskjeller fra tidligere modeller. Den kommer i tre utgaver, som igjen leveres i tre lestbredder, og Tour Pro er den stiveste og letteste i serien. 

Storebror XT 3 er laget i PU-plast, men denne skoa er laget i Grilamid og plasttypen Polypropylen. Den har fire spenner, bred borrelås øverst og en mer gåvennlig såle fra anerkjente Vibram. Byttet mellom gå- og kjøremodus skjer med en slå like over hælen.

Innerstøvelen er blant de tyngre i testen, men sammenlignet med tidligere toppturstøvler fra Lange er den lettere og framstår som spinklere. Innerstøvelen er testens tyngste, og den er ganske stiv i skaftet.

LES OGSÅ: Test av Dynafit Khion

Lange XT 3 Tour Pro i bruk

Lange XT 3 Tour Pro ser ut som og føles litt mer som en ordinær alpinstøvel sammenlignet med de andre i testen. De fire spennene og borrelåsen fordeler trykket godt ut over foten, som gir presis og behagelig passform. Spennene er også enkle å bruke og justere, men det er litt jobb å få støvelen av og på.

Gåutslaget er helt ålreit, men det føles som mye av det går framover – baksiden av støvelen hindrer litt utstrekning av ankelen, noe som merkes i slakt terreng. I bratta har det mindre betydning. Støvelen er varm og komfortabel.

Å bytte til nedovermodus er enkelt, men slåen kan bli litt kjipere når det fylles med snø rundt den. Det er en aktuell problemstilling hvis man har gått en del i snøen uten ski på.

LES OGSÅ: Test av Lange XT3 130

I nedkjøringene er støvelen svært god. Presisjonen er på topp, og fleksen er både stiv og progressiv. Her merkes det godt at Lange har lang erfaring i å lage kjøreorienterte støvler.

Lange XT 3 Tour Pro er nesten like kraftfull som sine tyngre storebrødre, og støvelen gjør en utmerket jobb med både kraftoverføring og presisjon i nedkjøringene.