All mountain ski - best i test

Her skal du få en hemmelighet fra deler av testteamet: Storselgeren Völkl Mantra har blitt ganske bakkeorientert de siste årene – så bakkeorientert at flere heller foretrekker Kendo, som har samme konstruksjon i en smalere pakke.

Dette er en veldig presis og kontant ski, men måten den er satt opp på og den lange innsvingen i framskia gjør at den ikke er blant de mest lettkjørte.

Her må du både jobbe og sette på fart – til gjengjeld får du da den beste bakkeopplevelsen i denne testen.

Utenfor løypa er den ikke sååå god. Den er litt smal, og har ikke den smudeste skrensefølelsen; her tror vi det kunne hjulpet å flytte bindingen litt fram.

Her har du en litt tungkjørt ski med smalt bruksområde, som likevel vil være helt perfekt ski for rett skiløper.

Pure Mission 98TI har lettest konstruksjon i testen, men oppleves ikke slik. Derimot oppleves den nesten som å tilhøre en klasse for større storfjellski – den har størst areal i denne testen, men oppleves enda større enn den er.

Den våkner til liv med litt fart, og er ikke blant de kjappeste fra kant til kant. Mens noen av de andre fartsglade skiene her liker seg best i bakken, er dette en fartsglad ski som liker både løssnø og rufseføre.

Den er litt satt opp (du står litt foran midten på skjæret), noe som er med på å gjøre den lett å sladde.

Her er det bare å slippe på fart – da kommer skia til sin rett. Vekta er også såpass lett at man kan vurdere techbindinger eller hybrid gå/kjørebinding.

Da har du én ski til MYE. Anbefales!

Rimeligere all mountain ski kan ofte være litt kjedelige. Det er ikke tilfellet for QST 92: Dette er en kul og leiken ski som er veldig lettkjørt, men som også vil gi erfarne skikjørere mange fine skidager. I motsetning til flere av de andre skiene her, er denne på sitt beste i middels fart – den er lettkjørt, kvikk og stabil.

Den er også ganske tilgivende: Skia spiser opp endel dårlig underlag veldig greit, spesielt i lav og middels fart.

I offpisten er den lettstyrt. Den er veldig lett å svinge, men også lett å sladde.

Den er ikke blant de aller mest fartsvennlige skiene. Men som første allmountainski eller som en ski for deg som har lagt dine jagende, fartssøkende dager bak deg og bare vil ha en artig cruiseski, er dette et veldig godt valg.

Et hyggelig bekjentskap.

Utvalget av ski for deg som ønsker en kjøreski med metallkonstruksjon og ordentlig baktupp er ikke veldig stort. Dermed prøver Unleashed seg i et lite segment: Spørsmålet er om den kan bli konge i sitt lille rike?

For de av testerne som har vært på Enforcer før, er første reaksjonen at skien ikke er like gode som rene frikjøringsski – du mister litt respons i bakskia, slik årets Unleashed er.

Dermed er vel dette beviset på at man ikke kan få alt i én pakke: Dette er ikke Enforcer med baktupp, som man kanskje kunne ønske seg. Med brede, tunge tupper (lite taper) kjennes den litt daff på foten, spesielt i lav fart. Og overgangen skjær/ skrens – viktig når du skal ta ned farten fra høy fart – er ikke sååå smud som vi skulle ønsket. Kanskje har den lange flata og krappe innsvingen noe å si her.

Ikke en veldig leiken ski eller en racer – men en svingvillig ski med baktupp, noe det ikke finnes mange av.

Interessant ski for spesielt interesserte.

Blade Optic-serien henter navn og inspirasjon fra Lines leike-carve-ski som heter (bare) Blade. Optic-variantene er ikke like ekstreme, mer er fortsatt ganske lettkjørte og snertne.

Denne skia er ganske svingvillig, men den krever en ganske aktiv sjåfør, siden du har en ganske kort plattform under foten.

Med kort plattform, mye innsving og myk ski, kan den også bli litt ustabil i fart på oppkjørt offpiste. Men hvis dine krav til en allmountainski handler mer om svingvilje og baktupp enn fart eller flyt, er dette et høyaktuelt valg.

La oss se: Langt skjær, metall, lite rocker, lite spenn, du står litt langt bak?

Ja, i blant stemmer kartet med terrenget; denne skia har sin styrke på svinger på fast føre i litt fart. Men du gir opp ganske mye for å få denne spissegenskapen.

FX96TI er ganske treig i vendinga. Den er heller ikke så fin å sladde med, her tror vi formene og posisjonen jobber litt mot deg. Den er heller ikke den beste til å ta imot og spise opp slag og ujevnheter. Dermed er farts-karakteren litt dratt ned – den er ikke så god på faart i offpiste, og en god fartsski bør være lett å ta ned farten på.

Denne skia er klart best på sving i litt fart på plant underlag i eller utenfor løypa. Om det er slik du tilbringer dine fleste skidager, kan den være aktuell.

Det er interessant å ha med rimeligere ski i testen. Denne koster halvparten av noen av konkurrentene, men er mye mer enn halvparten så bra. Man får både bekreftet at man til en viss grad får det man betaler for, og at rimelige ski også er helt kurante.

X90 har sin styrke i bakken. Den har en litt papp-aktig følelse. Den er ganske lett å få til å svinge, men ikke av de mest responsive. Kantgrepet er OK, men ikke like godt som hos de beste.

X90 overrasker positivt ved å klare seg overraskende fint i ganske plan fokksnø – et føre som ofte skaper trøbbel selv for gode ski (og skikjørere). I litt mer sporet offpiste er den ikke sååå god.

Dette er en ski for deg som kjører ski av og til, og som da kan la deg friste til noen turer utenfor løypa. Ikke et førstevalg om du er entusiast.

De siste årene har flere skifabrikanter begynt å lage ski der innsvingen varierer sterkt gjennom skjæret. For Ranger 97 slår dette positivt ut: Overgangen mellom skjær og sladd er fin. Du kan enkelt skrense og ta ned fart før et heng, for eksempel, og så ligger skien godt på skjær når du vil det.

Den er også ganske svingvillig i lav fart. Enkelte av testkjørerne opplever den som litt urolig i toppfart, mens man kanskje skulle forvente av såpass stive ski at de var spesielt gode i fart. Her kan det muligens være variasjonen i fleksen som snakker litt – at det kanskje er litt ubalanse mellom den veldig stive bakskien og den middels stive framskien.

Alt i alt en lettkjørt og fin ski, som mange kan trives med.

Sender 94 gjør ikke skam på navnet sitt: Dette er en ski som trives godt i fart. Den er pålitelig og fin, og inngir trygghet både i og utenfor løypa.

I løypa trenger den litt fart for å komme i gang, og da skinner den bra; men den er ikke blant de artigste på lav fart i løypa.

I offpiste egner den seg svært godt. Den er litt liten og smal til å få toppkarakter på flyt, men den svinger og skrenser forutsigbart i løssnø og spiser enkelt opp ujevnheter.

Den er også ganske kjapp å få med seg rundt i offpisten – her er den sterkere på korte svinger. Så dette er en av de beste offpisteskiene i testen, selv om den ikke er råest på ren flyt.

Perfekt ski for deg som kjører fort i og utenfor løypa.

Testlaget er litt delt om denne skien. De som er lettest, liker godt at den er kjapp og lettsvingt i lav og middels hastighet. De litt større kjørerne opplever framtuppen som litt blafrete og ‘ute av styr’, for å sitere en testrapport.

Derimot er testlaget samlet om at denne skien gjør seg best i lav og middels fart – opp mot maksfart er ikke denne skien førstevalg. Den er da også satt opp for å overstyre litt, noe som ikke nødvendigvis er ønskelig i høy fart. Men den er blant de mest lettkjørte i lavere og middels hastighet.

Som en tester skriver: «Lekende lett å svinge seg rundt i små og mellomstore svinger på variert underlag.»

Her har du en ski som ønsker seg plass! Enforcer 94 ligger trygt og godt i lange svinger. Den er litt treig å få i gang, så den er best når den får litt tumleplass i preppede traseer. I tillegg er den forutsigbar og lett å manøvrere om du brått må ta ned farten og skrense litt.

Nordica Enforcer 94 er en god, men litt endimensjonal ski – du velger vekk endel lek, kortsvinger og flyt, men du får en ski som er veldig god om du liker fart og store åpne svinger når du er alene i bakken.

«Veldig bra i bakken, så lenge du har litt plass.»

Impulse 98 er skien i testen med klart best løssnøegenskaper. Den har OK flyt, men viktigere: De løper fint nede i snøen. I bakken kjennes den stabil i fart og rolig mot snøen, uansett hva du utsetter den for. Den tåler også godt en luftetur eller to. Impulse 98 har gode allmountainegenskaper, men den er sterkest på frikjøringsegenskapene.

I bakken ligger den godt, men den er ikke så kvikk fra kant til kant eller har samme sug i svingene som enkelte av de andre skiene i denne testen. Men den er altså best utenfor løypa, og i tillegg er den god i bakken når det blir oppkjørt.

Den er forutsigbar og gir deg ingen overraskelser, unnatt hvor godt den flyter, da. Impulse 98 er en ski vi trygt kan anbefale. 

«Ligger veldig godt og dødt på snøen, den er lett å manøvrere, god i løssnø, god i lufta - en velbalansert ski.»

Ranger 99 TI faller godt i smak for vårt testlag. Den gjør veldig mye av det en ski i denne klassen skal: Den svinger godt, den er stabil i fart, og den har OK flyt utenfor løypa.

Den ekstra bredden gjør den litt tregere fra kant til kant enn storebroren, men til gjengjeld har du noe mer flyt og mer stabilitet. I tillegg oppfatter vi Ranger 99 som noe mer lettkjørt enn lillebroren – dette kan ha sammenheng med den noe mer moderate bakskien, som har mer rocker og ikke er fullt så stiv som hos Ranger 92. En sann allmountainski dette – lettkjørt, stabil, svinger godt i bakke og godt i løssnø.

«Trygg og allsidig. Tåler større fart og kraft.»

Völkl Mantra M6 er på ett vis den råeste skien i testen. Den er veldig god på store svinger i høy fart. Du har god snøkontakt, og det er lett å binde sammen store buer. Kantgrepet er blant de beste i testen. Så hvorfor blir da ikke dette en testvinner? Vel, for det første er ikke dette en veldig lettkjørt ski, den krever ganske mye fart for å komme i gang. Den oppleves også ganske tung på foten. Dessuten er den ikke så god som man skulle ønske i løssnø, der den overstyrer og sporer mye. Vökl Mantra har veldig god spissegenskaper på sving og stabilitet i fart, men den er ikke den beste allrounderen. 

«Kjempeartig å svinge. Suverent fartsstabilitet.»