Storslalåm - parallelle ski og god grunnposisjon

– Og det er vel hovedfokus, tror jeg. Det er sikkert mye mer. Men vi må begynne der, sier Aasheim. 

Etter et par turer i en løs bakke med ganske mye nysnø er Øystein langt mer fornøyd enn i hallen på Lørenskog.

– Jeg føler jeg er bedre på ski på ei storslalåmski enn ei slalåmski. Det må jeg si. Om det er teknisk bedre, vet jeg ikke. Men det er mer likt ski som jeg pleier å kjøre. Så jeg kjenner meg kanskje mer igjen. Men så er det jo fryktelig mykt her og, da.  

Det virker som det myke føret krever mer av balanse, og å ha god balanse i utgangsposisjonen. Så det er jo super trening dette og, sier han. 

 Midt i økta treffer Øystein en bekjent fra Lemonsjøen. Jacob Weldingh (11) som er ute og trener med Hakadal alpin.   

– Han håper jeg kan lære meg en ting eller to av deg når det kommer til å kjøre ski. For det kan du, sier Øystein.  

– Ja, svarer Jacob.

– Har du da noen heite tips til meg som prøver å lære meg dette her? spør Øystein.

Jeg kan si noen av det jeg har øvd på i år. Ha parallelle ski, foten frem. Ytterfoten. Også grunnposisjon, svarer Jacob.

– Grunnposisjon, ja. Hva er det beste grunnposisjonen? spør Øystein.

– Det er fram i støvla, også armene der, svarer Jacob og løfter stavene opp fra bakken.  

Grunnlaget for god skiteknikk

På verkstedet i Atomic Pro Shop i Lørenskog kommenterer skiekspert Herman Ottesen på et utvidet spørsmål om hva som er grunnlaget for god skiteknikk.

– De fleste har en ABC som handler om balanse, grunnposisjon og dynamikk eller bevegelse. 

Når det kommer til bevegelsesbiten i det, så handler det like mye om å stå imot krefter som virker på deg som å faktisk mekanisk bevege deg. Men det blir ofte forklart med bevegelsesmønster likevel.  

Også er det grunnpilaren som for meg er balanse. Har du balanse, så har du muligheten til å bevege deg. Er du i ubalanse, så er bevegelsmulighetene dine begrensa.  

Grunnposisjonen er den kjente keeperposisjonen, som er spissa knær, armene foran deg, balanse på hele fotbladet, stå midt i kraftsenteret ditt. Det er posisjon som vi går tilbake til så ofte som mulig mellom svingene. Det er for å ha et godt utgangspunkt for å kunne sette i gang en ny sving hver gang.  

I praksis ser man på de raskeste skiløperne at, den tiden man står i grunnposisjonen er veldig kort. Men man er likevel innom en midtbalanse som gir deg mulighetene til å starte ny sving med kreftene du har fått med deg fra den gamle i behold, sier Ottesen. 

Koblingen mellom alpint og frikjøring

– At grunnleggende alpintrening kan tilføre noe til min skikjøring utenfor løypene. Det er en kobling jeg ser, og spennende å oppsøke, sier Aasheim som nå også har truffet Tore Weldingh, treneren til Jacob i Varingskollen.  

Tore er ikke bare treneren til Jakob, han er også faren hans.  

Og siden Tore er noen år eldre enn Øystein, har han fått med seg utviklingen til den ambisiøse frikjører-gjengen på Lemonsjøen. Tore har lang fartstid på ski, og i sine glansdager var han i verdenseliten i telemark. 

Dere har egentlig jobbet bra grunnteknisk i mange år. Men det siste steget inn i løypa og justeringene du må gjøre der, da.

Men hvor langt du kan ta det, det vet jeg ikke. Det er ikke sikkert du trenger å gjøre det i det hele tatt, men at det er et artig kapittel, sier Tore. 

Et spørsmål om å søke fart - eller ikke

– De som jeg har prøvd å få litt råd fra sier at du skal søke fart. I ytterskia. Jeg som frikjører ser ofte etter hvor vi kan ta ned farten. Når vi kjører skirenn så finner ei linje i fjellet og leter etter plasser der vi kan ta ned fart. For vi får så mye fart så fort, fordi det er å bratt.  

Vi ofte se etter plasser vi kan bremse. Det er jo stikk motsatt av det du driver med. Du prøver bare å kjøre fortere hele tiden. Det er greit å ligge på skjær, men det er vanskelig å ligge på skjær og klare å skape fart i en sving. Det tror jeg er trikset, sier Aasheim.

Innspill på Aasheims første dag på storslalåmskiene

Etter noen turer i bakken, sender Øystein noen filmklipp til trener og mentor Herman Ottesen.

– Har du tenkt på det vi snakket om, eller? Med slalåmski på beina, spør Herman.

– Ja. Altså det fokuset jeg har hatt er å få nøytrale hofter, svarer Øystein.

– Jeg er egentlig ganske imponert over de svingene du kjører her. Hofta di er jo. Jeg har ikke sett den så fin.

Hvis jeg skal si noe, så er det litt lett å bli utålmodig på storslalåmski. Du peker overkroppen tidlig på innsiden av svingbuen. Hofta er nøytral og fin, men du overroterer litt med overkroppen. Det snakket vi litt om på slalåmski i går også. At du skal har det mottrykket med innerskulderen, sier sier Herman.

– Altså jeg vrir overkroppen vekk fra fallretningen, er det det du mener? spør Øystein.

– Du vrir overkroppen inn i svingen. Ytterskia di er på tur mot skogen, mens overkroppen er på vei ned bakken. Litt tidlig. Men det er en overreaksjon på at du prøver å få fra hofta og, så...  

Den siste svingen her. I utgangen på en venstrefoter, så ser det til og med at du klarer å stå ned litt. Så du får med deg litt av det du har klart å skape. Det er jo ikke magiske forhold her heller, sier Herman.

– Det er fryktelig mykt, altså, sier Øystein.

– På litt verdensmesterforhold, så hadde du kjent godt på den der, sier Herman.   

– Kanskje det hadde gått for fort.  

 – Nei da. Det hadde vært helt konge det der, sier Herman.

– Hvis du skulle satt fingeren på noe, da. Som jeg burde jobbe med nå. Hva ville det vært? spør Øystein. 

– Få innerskuldra fram samtidig som du holder på ytterhofta, så du får den lille diagonalen der. Hvis du kjører innerskuldra fram og ytterhofta fram samtidig, så kjenner du at det blir et diagonalspenn i buken. Hvis du klarer å holde den gjennom en hel bue, så står du veldig støtt.  

Arbeidsoppgaver for storslalåm i Wyller 

Før Øystein fikk prøvd seg på de nye arbeidsoppgavene, rakk løypemannskapet i Varingskollen å skru av lysene i bakken. Da fikk Øystein i stedet litt mer tid til å tenke på hva han skulle gjøre.  Dagen etter er han på plass i Wyllerløypa. 

– Nå er vi i Wyller. Ny dag, nye muligheter. Jeg har aldri vært i Wyller før, så det er jo kjempespennende.  

I dag er det fokus på skuldra. Få skulderen fram. Den innerste skulderen i svingen fram, sier Øystein på toppen av Wyller i Oslo på nok en snøfylt vinterdag. 

Etter noen turer i bakken sender han nye klipp til Herman sin mobiltelefon for analyse.  

– Nå er jeg spent på den umiddelbare reaksjonen, sier Øystein.

– Umiddelbar reaksjon er at bakfoten din begynner å bli borte. Det er veldig bra. Den er så vidt til stede akkurat på inngangen. Du ser at du jobber med å dytte den fram. Så gjennom svingen. Midt i svingen når vi har deg på siden der midt på siden der, så det jo innafor vil jeg si.  

– Klarer du å dytte den fra litt mer på inngang, så blir det bra. Vi snakket jo litt om det da du hadde slalåmski på beina, at i storslalåm må du jage yttertuppen mer med overkroppen og få innerskulderen mer opp og fram, så du får mer vannrette skuldre.  

Men du har blitt bedre på ski, altså! Du må bare fortsette å tenke på det, sier Herman.

– På tre dager, ja! Jeg kjenner at det er framgang på tre dager. Men det er som du sier, jeg kjenner at bakfoten er der jeg og. Men jeg føler det er mye bedre, svarer Øystein fornøyd. 

Absolutt, og hvis du ikke tenker på det så kommer den til å gli tilbake igjen. Så uansett hva slags skikjøring du skal drive med fremover, så må du ha den i bakhodet. For det kommer til å få deg i bedre balanse utenfor løypa og, sier Herman. 

Hovedfokus: hold på hofta og jag yttertyppen på skia

– Neste arbeidsoppgave er. Du må holde på hofta di. Den må du ikke legge bort.  

Hvis du klarer å søke mer mot yttertuppen av skia med overkroppen, sier Herman.

– Yttertuppen av ytterskia, altså? spør Øystein.

– Ja. Da får du retta opp skuldrene dine litt, også får du den motbevegelsen mot at du skyver hofta fram. Da skaper du et torsjons-spenn i magen og buken som gjør at du står veldig sterkt. Hvis du får den litt ned og fram i tuppen samtidig som du skyver på ytterhofta, så står du imot det trykket bedre, forklarer eksperten.  

Nå mener Ottesen av Øystein faller litt innover.

– Du slipper inn innerarmen og innerskulderen litt på inngangen og da går du fra skia di. Selv om du dytter med hofta, så får du ikke så mye igjen for det, som om du har trykket og balansen lenger ut. Da må du flytte masse ut i tuppen på skia, sier Herman. 

Den «trege» ytterskia til Øystein ser ut til å ha blitt raskere.

– Ytterskia tar igjen innerskia. Og det er bra. Men prøv å følg på fram, forklarer Aleksander Aamodt Kilde.

– Bli med, rett og slett? spør Aasheim. 

– Krafta di forsvinner. Du må få den med fram, og nedover i bakken, forklarer Kilde. 

I neste episode av Prosjekt skiteknikk møter Øystein Aasheim alpinlegenden Aleksander Aamodt Kilde på teams.

Prosjekt skiteknikk: Fra frikjører til alpinist

– Jeg driver med en idrett som er helt annerledes enn alpint, samtidig foregår det på ski.  Da er det en grunnteknikk på ski som jeg føler må være der, sier Øystein Aasheim.

Selv om Øystein mener han ikke har hatt bruk for det tidligere, er dette noe noe som henger over ham, og noe han vil gjøre noe med. Frikjøreren vil nødig gå gjennom livet uten å lære seg å kjøre ski - på ordentlig. 

Episode 1: Fra frikjører til alpinist

Episode 2: Teknikktips til en som er (drit)god på ski

Episode 3: - Du må jage ytterskiene med skituppen 

Episode 4: Teknikktips fra Alexander Aamodt Kilde

Episode 5: Lucas Braathen om skiteknikk