Skiteknikk med Aleksander Aamodt Kilde

Det er nemlig ingen lett oppgave gutten fra Vågå står ovenfor.

– Jeg tror det er kjempesmart det du gjør. Jeg tror du kommer til å ta store steg foran de andre gutta. Jeg mener at det er greit å skjønne forståelsen av en bra sving.  Jo bedre du kjører på ski og jo bedre forståelse du har for ski, desto lettere er det for deg å justere hastighet, sier Aleksander Aamodt Kilde. 

Øystein har sendt noen filmklipp fra første dag på storslalåmski i Varingskollen til Aleksander for å få en tilbakemelding på skiteknikken.  

– Hakadal, ja, sier Kilde med et smil når han ser filmklippet på mobiltelefonen.  

– Arbeidsoppgavene er ganske enkle: Ingen bakfot, hofta fram og det er vel hovedfokus, tror jeg, sier Øystein.  

– Det var jo ikke akkurat lette forhold, da, fortsetter han.  

– Nei, det var ikke det, svarer Aasheim. Det snødde temmelig tett i skisenteret i Hakadal, mens det faktisk regnet lengst ned i bakken. 

Førsteinntrykket fra de første svingene

– Men, førsteinntrykket. For å ta det med en gang.  Balansen er der. Balansen er dritbra. Du ser det med en gang. Du står midt over skia, fin bak-, fram-balanse.  

Det blir stille en stund mens alpinisten ser videre i filmen.   

– For å være helt ærlig, så synes jeg du gjør veldig mye bra.  Det du snakker om, å prøve å unngå bakfoten. Så er det kanskje det man sliter mest med når man ikke er vant med hvordan carvingen fungerer.  Og hvor krapt det kan gå, sier Aamodt Kilde.

A-frame 

– Jeg ser at du har ganske A-frame i knærne dine.  I stedet for å parallellisere knæra dine, hvor du kjører på togskinner, så blir det veldig mye vinkel på ytterskia di.  

Aamodt Kilde mener det er en balansegreie.

– Du er litt usikker i det du går på og legger skiene på kant for å få støtte fra snøen. Så bruker du den får å få balanse igjennom.  Det vi prøver å få til å ha en parallell hofte i det du går inn i svingen. 

Eksperten mener Aasheim godt kan ha en litt bredere beinstilling.

– Også prøver man å legge skiene på kant. Tuppene skal gå i samme bølgelengde. At ikke den ene blir veldig langt bak.  Når det blir litt hardere, så får du enda litt mer svar på hvordan den A-fram-en kommer til å fungere, når den kommer litt mer inn, sier han.  

Han mener også at det er veldig gunstig med forståelse for riktig teori på teknikk.

Det er noe du vil dra med deg uansett situasjon. Og med mye erfaring vil det teoretiske koble seg på det praktiske.

– Hvis du har gjort det nok, så gjør du riktig bevegelse for å finne det. Og det handler om balanse i utstyret, sier han.   

Mer om Kildes trening av kjernemuskulatur.

– Hva skjer hvis du kommer med skikkelig alpin skiteknikk i en halvmeter puddersnø? Går det an å kjøre på samme måte?

– Det tror jeg ikke. Eller, det kan jeg si med en gang. Det blir ekstremt vanskelig. Hvis du skal legge på samme trykk, så kjører du gjennom snøen. Da vi du ta kollbøtte, svarer Kilde.  

Han ser på dette som to helt forskjellige måter å kjøre på ski.

– Men jo mer forståelse man har for begge sider, desto bedre kan man håndtere situasjoner man ikke er vant med.  

Videoanalyse av skiteknikken. Dag to i Wyllerløypa.

– Nå har jeg fått en video til her, faktisk, sier Aasheim i tett snøvær i på toppen av Wyllerløypa i Oslo, sier Kilde.   

– I dag er fokus på skuldrene. Få skulderen fram. Den innerste skulderen i svingen fram, svarer Aasheim.  

Det kan virke som at Øystein har sovet på seg ytterligere litt forståelse for svingteknikken til dagen etter, og Kilde lar seg delvis imponere.  

– Jada.   

– Der, ja.  

– Mmm...  

– Det han (Herman Ottesen) nevner er innerskuldra litt fram. Er det det han har sagt? 

– Stemmer.  

– Det er jo nettopp for å møte trykket mer. Sånn at du ikke roterer inn i svingen.  

– Når du skal trekke et tau, så vil du trekke det dette veien, ved å trekke frem innerskulderen og stå imot så sterk som mulig.  

– Stå imot og bruke hele kroppen er ekstremt viktig.  

– Men så må du finne den balansen. For med en gang det blir svaiekjøring. Så vil du plutselig få veldig bakfot. Det vi snakket om. At du plutselig ikke klarer å få fram hofta, for skuldrene styrer jo hofta.  

– Nå blir det kanskje litt mye informasjon, men du må finne en mellomting, sier Kilde som likevel ikke gir seg der.  

Slik carver du som Aleksander Aamodt Kilde

– La oss gjøre det enkelt. Blir det for mye for deg, så skjønner du ingen ting.  

Aamodt Kilde vil gjøre det litt lettere for Øysten ved å introdusere ham for noen knagger å begynner med. Og blir bedre på. Det viktigste av alt er å kjøre rent og på carving med parallelle ski.  

– Og hvordan gjøre det?  Da tenker jeg på: Nullstille i mellom svingene. Det kan være et halvt sekund, hvor du står helt parallelt. Ut mot skogen, også møte ytterskia di, sier han.  

Aamodt Kilde gir ham en få utfordring:

– Når du kjører i bakken, skal du kjøre skituppen ut først før du kommer tilbake. Ut til sida og ut i skogen.  Det er mentalt litt vanskelig. Men tenk at du kjører begge skituppene helt parallelt ut, sier han.

Fortsatt balanse, men så må Øystein tørre å legge på vinkel. Da vil skiene nemlig gå samme vei.  

– Med en gang du legger på for tidlig med skia, så går den i egen bane. Så vil den hengende igjen, så blir det splitkjøring. Det er jo litt gammeldags skikjøring, som ikke er carving, forklarer han.  

Å skape fart ut av svingen 

Det er ikke hver dag en blir coachet av verdens beste alpinist, så Øystein takker ikke nei til flere innspill fra Aleksander.  

– De første svingene her er bra, vettu.  

– Tenker du på det kneet som kommer opp der? 

Det er et resultat fra svingen.  At du faktisk har gjort noe riktig. Jeg mener at du gjør noe riktig der.  

– Jeg har ikke sett det, svarer Øystein i andre enden.  

– Nei, det er. Skal vi se. Vet ikke om du ser? svarer Kilde og viser på skjermen. 

Du gjør ganske mye bra. Du må passe litt på ytterskulderen. Men at kneet slå opp er et resultat av at du får kraft. Men den krafta vil du ikke ha opp i brystet. Den vil du dra med deg fram. 

Hvis vi skal gå inn på så mye detaljer, så blir det vanskelig for deg. Jeg tror du må begynne øverst i svingen og med en gang du tenker på at du skal ha en nøytral posisjon mellom hver sving.  

Tilbake til grunnposisjonen mellom svingene (plattform)

– Hvis du ser her, sier Kilde og viser igjen.  

Han peker på en posisjon der Øystein er midt imellom to svinger. Den posisjonen vil han at Øystein skal tenke på hver gang han kjører.  

– Her vil du alltid sørge for at du har bakkekontakt. Men at du står litt mer klar for hva som kommer. Du kan godt ha litt bredere benføring, så du ikke står så smalt.  

– Jeg kjører ganske smalt, og det har jeg gjort i alle år. Det er noe jeg har jobba med de siste to årene, å stå litt breiere.  

– Ja, for da får du større plattform og blir stående i mer balanse. Men gjennom svingen har du bra med vinkel. Og du følger bra. Ytterskia di tar igjen innerskia di. Det er bra, men prøv å følg på fram, svarer Aamodt Kilde.  

Han vil at Øystein skal dra med ytterskia frem, nedover i bakken. Å få med seg krafta nedover er alltid hovedpoenget.  

Når du nullstiller skal du stå helt nøytralt. Lik bredde mellom skituppene,  

– Støvlene, knærne og hoftene helt parallelle. Og da skal de peke ut mot skogen, hvis det gir mening. Ut mot skogen, rett fram.  Når du legger på, skal du begynne bevegelsen. Litt ankel, kne. Også skal du møte ytterskia di. Gir det mening? spør Kilde i håp om at Aasheim klarer å følge med.   

– Det var vel det Herman på et tidspunkt nevnte. Å søke tuppen på ytterskia, med overkroppen, svarer Aasheim.  

– Riktig. Når du går på et det veldig fort gjort å: Shit, nå har jeg dårlig tid, for jeg skal rekke den porten. Da går du frem med armen, så kommer skulderen. Da får du ikke kontakt med ytterskia di. Da begynner den å vingle, og overkroppen der, så begynner du å sladde, sier Kilde. 

Han tegner og forklarer: 

– Ok, jeg skal hit i snøen. Porten er her, så skal du rundt. I stedet for at du tenker at du skal til porten. Da begynner det med en gang.  Tenk på et punkt i snøen du vil til først. Og så. Svisj.  Men nå snakker vi om sånne arbeidsoppgaver jeg jobber med, da.  

– Jo, men alt henger sammen og det er interessant å høres, svarer Øystein.  

Hvor mye beveger en alpinist seg gjennom en sving?

– Den moderne skikjører gjør minst mulig på kortest mulig tid. Og få med seg mye fart. Hvis du ser i slalåm står de aller beste rett opp og ned og kjører rene skjær, sier Aamodt Kilde.   

I storslalåm, super g og utfor er det litt mer dynamikk.  

– Der har du tida til å bevege deg. Bevegelsen er akkurat det vi snakket om. Å gå inn i ytterskiene og kjenne at du drar med deg farten.  Klemmer ut kluten, fyller den igjen på ny sving og klemmer ut igjen. Det jobbes i hver disiplin, men spesielt for storslalåm for å skape fart.  

Aamodt Kilde forteller at man har funnet ut av at det går fortere å kjøre svinger på en flate enn å kjøre rett fram.

– Noe som er ganske sprøtt. Du skaper fart ved å bevege deg og bruke farta du har i skia. Det er noe vi jobber med hele tida. Å kjøre raskere og raskere sving. Og så er det noen steder det ikke går. Der du bare må stå for å komme deg ned, sier han.   

Men hva med bakfoten? Er den noe å spare på?

Aamodt Kilde mener at bakfoten til Øysten kommer av at han jukser litt i inngang på en sving. Bakfoten er et resultat ved at han lener deg inn og kaster seg inn i svingen. I stedet for at han kontrollerere når han vil legge på.  

– Hvis du klarer å bli kvitt bakfoten, så kommer du til å kjøre ned fjellene, og få den kurven og radiusen du ønsker. Hvis det gir mening.  Bakfot er ikke noe man trenger uansett type skikjøring. Det gir deg ingenting. Jeg ville kvitta meg med den, hvis det var mulig. Det kan bringe deg inn i en med stabil posisjon, sier han.   

Aamodt Kilde mener det er nettopp det Øystein er ute etter: Å stå stødigere i skia. Jo mindre bevegelse det er frem og tilbake, desto bedre er det.  

– Jo mer du klarer å kjøre med parallelle ski og følge tuppene, så vil det alltid være lettere å håndtere. Og det er det du er ute etter. Å prøve å parallellisere hofta, men jeg synes balansen og måten du gikk på med, det er bra. Absolutt noe å bygge på.  

Aasheim er jo ikke Norges beste i freeride uten å kunne stå på ski.

– Jeg har jo sett en del skikjøring opp i gjennom og det er ikke akkurat lett å kjøre ned de fjellene., sier Aamodt Kilde.  

I tillegg understreker han at man må ha balanse og skjønne hvordan utstyret fungerer.  

– Det er god start i hvert fall, sier Kilde oppløftende til Aasheim sitt prosjekt om å lære seg å stå alpint i voksen alder.  

PROSJEKT SVINGTEKNIKK - FRA FRIKJØRER TIL ALPINIST

I et år som ikke ble helt som planlagt, har Øystein Aasheim satt seg et nytt mål som skikjører. Han ønsker å lære å kjøre alpint.

– Grunnen til at jeg nå oppsøker dette her, er fordi jeg kommer fra et miljø på Lemonsjøen der vi egentlig aldri har lært å stå på ski. Nå i vinter er alle skirennene jeg skulle deltatt i utsatt. 

Mange frikjørere kommer fra alpin bakgrunn. Det ville vært interessant å visst om de har et fortrinn mot meg når vi konkurrerer. Hvis de har det, så kan jo jeg bli mye bedre, for jeg har jo ikke det, sier Øystein Aasheim.

Episode 1: Fra frikjører til alpinist

Episode 2: Teknikktips til en som er (drit)god på ski

Episode 3: - Du må jage ytterskiene med skituppen 

Episode 4: Teknikktips fra Alexander Aamodt Kilde

Episode 5: Lucas Braathen om skiteknikk