Fri Flyt og frikjører Øystein Aasheim møtte landslagsalpinist Lucas Pinheiro Braathen på Snø i Lørenskog forrige vinter, etter at Braathen skadet kneet stygt under et skirenn i Adelboden januar 2021.
Mens Aasheim brukte deler av sesongen på å lære seg skikkelig skiteknikk ventet Braathen på kneoperasjon, og hadde sånn sett god tid til å prate om emnet.
Lucas Braathen er en av kometene på det norske landslaget i alpint og allerede i en alder av 21 fikk han sin første verdenscupseier i storslalåm i Sölden, Østerrike 2020.
(Saken er republisert)
– Jeg kom over et bilde av Marcel Hirscher på Instagram, sier Aasheim og viser Braathen et skifoto av den største legenden alpinsporten har sett.
Øystein tar frem mobilen sin.
– Har ikke Marcel Hirscher bakfot her?
– Jo, svarer Braathen og blir tydelig litt brydd av sitt eget svar.
– Jeg er egentlig ikke komfortabel med at det er et kamera i ansiktet mitt når jeg sier det, men for meg, så er ikke dette en optimal sving. Dette er ikke en optimal posisjon.
– Det ser jo jævlig bra ut!? spør Aasheim
– Det ser dritfett ut! Det er mye vinkel, ikke sant, sier Braathen og forklarer hvorfor Hirscher antakelig blir stående med såkalt bakfot der skikjøreren får ytterskien litt for langt bak i forhold til innerskien.
– Det ville vært interessant å visst om de har et fortrinn mot meg når vi konkurrerer. Hvis de har det, så kan jo jeg bli mye bedre, for jeg har jo ikke det, sier Øystein Aasheim.
Bakfot er for øvrig et av problemene Øystein Aasheim har slitt seg gjennom Fri Flyts webserie Prosjekt Skiteknikk, og får høre av alle ekspertene han har truffet. Deriblant Aleksander Aamot Kilde.
– Snøen er myk, sier Lucas.
Han poengterer at Hircher aldri ville kjørt renn i de forholdene.
– Den svingen hadde han aldri kommet unna med på blankisen. Den farten han klarer å akselerere med ut av denne svingen er ikke i nærheten av hva den kunne ha vært, sier Braathen.
Har mener at alpinlegenden nok burde stå med hoften lenger frem – over skiene. Og med noe smalere benstilling.
– Hadde han fikset på de tingene ville han hatt noen kilometer i timen høyere. Utgang inn i plattform og ut i ny sving, så der har du rett ja. Dette er faktisk ikke textbook. Men ikke sitér meg på det, sier Braathen som fortsatt er litt ukomfortabel med å kommentere sitt store forbilde når det kommer til skiteknikk.
– Bakfot er ikke noe man trenger uansett type skikjøring. Det gir deg ingenting. Jeg ville kvitta meg med den, hvis det var mulig, sier superalpinist Aleksander Aamodt Kilde.
– Men jeg har et bilde av deg også. Skal vi se på det? spør Aasheim og viser et bilde av Braathen.
– Jeg er relativt fornøyd med det. Men hvis du ser på spruten fra skien. Så er det ikke sånn at jeg har ekstremt mye kraft i ytterskien. Du ser at spruten kommer fra innerskien, ganske langt fremme. Jeg har støtte i ytterskien, fordi det kommer snø. Men den spruten kommer litt for langt ned, sier han.
Braathen mener han kan se at det ikke har ordentlig bit i tuppen på skien.
– Så her er jeg noe bakpå. Det er ikke så lett å si fra denne vinkelen, men kneet er jo helt oppi brystet mitt. Da er du ganske lav. Så, ikke optimalt. Men hvis du ser på stancen, bredden mellom skiene og posisjonsmessig, så er ikke dette ille. Den er bedre enn Marcel Hirscher sin, sier Braathen og ler.
– Hofta må fram. Ytterskia bremser når den henger bak, kommenterer tidligere landslagstrener Trym Klingenberg når han ser profesjonell frikjører Øystein Aasheim på korte slalåmski innendørs på Snø.
Mens vi er inne på temaet analyse av stillbilder, viser Aasheim et bilde av seg selv på storslalåmski fra en dag i Wyllerløypa i Oslo.
– Hva vil du si om dette bildet? spør Aasheim.
– Jaja.
– Hva vil du peke på her? Hvordan vil du analysere dette? fortsetter Aasheim.
– Skiene er fortsatt på vei ut, for jeg ser overflaten på skiene. Jeg ser ikke sålen eller rett inn på tuppen. Men jeg ser helt flatt inn på overkroppen din. Det betyr at du har en bitteliten rotasjon i inngang på svingen din, sier Braaten.
– Fordi du ser hele brystet mitt?
– Ja, og toppen av skiene. Skiene dine er på vei ut. Du står i en veldig bra posisjon. Men overkroppen overroterer. Da går du vekk fra ytterskien din. Du vil ikke få en optimal kraftlinje ut i ytterskien din.
Det er også den mest typiske tendensen jeg ser på alle som kjører fritt på ski generelt. Både pudder og bakke.
Alle er kjent med stavsettet. Alle skal ha stavsett, ikke sant? sier Braathen som forklarer hvordan et stavsett egentlig skal være - etter å ha analysert enda noen filmklipp av Aasheim og forklart at bakfoten til Aasheim kan justeres ved å sette ytterskien lenger frem, eller at innerskiene presses bak – hvis ytterskiene egentlig står i riktig vinkel.
Prosjekt skiteknikk: Fra frikjører til alpinist
– Jeg driver med en idrett som er helt annerledes enn alpint, samtidig foregår det på ski. Da er det en grunnteknikk på ski som jeg føler må være der, sier Øystein Aasheim.
Selv om Øystein mener han ikke har hatt bruk for det tidligere, er dette noe noe som henger over ham, og noe han vil gjøre noe med. Frikjøreren vil nødig gå gjennom livet uten å lære seg å kjøre ski - på ordentlig.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.