Derfor er Marcel Hirscher tidenes beste alpinist

Jeg ser på manager Stefan som står og pakker bager inn i en ikke-særlig-diskret Audi det står Austria Ski Team på. Han slår ut med hendene, rister på hodet, og sier: 

– Du får bare spørre han selv. Marcel er sliten nå.

Dette skjer like før undertegnede for første gang i både padle- og journalistkarrieren sin skal reddes av sin temmelig intense interesse for den smale aktiviteten elvepadling. I møte med tidenes beste i å svinge ned snødekte bakker med ski på beina.

– Livet mitt er i ferd med å gå inn i en ny fase. Jeg verken kan eller vil bruke like mye tid på alpint nå. Men jeg skal fortsatt være best i verden. Bare uten å drasse med meg et tonn skiutstyr for tre uker i USA hver vinter. Det holder med et par dager. Kjøre rennet og dra hjem. Da slipper jeg å slite med jetlag også.

Marcel Hirscher giftet seg i vår, og tidlig i høst ble han pappa for første gang. Privatlivet sier ikke østerrikeren mye om, men de nitti (!) journalistene som har møtt opp på hans årlige sommer-pressekonferanse må skuffet konstatere at han ikke skal legge opp likevel. Rekordoppmøtet – som tok arrangøren fullstendig på senga – på luksushotellet like utenfor Salzburg skyldtes nemlig dette ryktet. At mannen med sju sammenlagtseire i verdenscupen i alpint de siste sju sesongene skulle legge opp før han ble 30 år ville nemlig vært litt av en sensasjon. Men sensasjonshungrige journalister må skuffet innse at Hirscher bare skal leve litt annerledes.

– For meg har målet aldri vært å vinne. Målet har alltid vært å bli bedre. Derfor har det skjedd at jeg har vært fornøyd med en femteplass, selv om media og andre roper skandale. Den dagen jeg ikke føler jeg kan kjøre bedre, da legger jeg opp. Det er ikke nå. Men det blir kun slalåm til vinteren, og foreløpig tar jeg ett år av gangen forteller han.

29-åringen sitter sammen med Fri Flyts mann og drøssevis andre journalister fra hele verden, og forteller engasjert om planene sine. Han har nettopp gjort det samme på tysk for journalistene fra Østerrike, som hadde møtt opp i store mengder for å møte landets desidert største idrettsstjerne. Marcel Hirscher har en karriere som kun Ingemar Stenmark kan matche. Den svenske legenden har fortsatt flere verdenscupseire, men de stammer fra en tid da marginene var mye større. Og «bare» tre ganger klarte Stenmark å vinne sammenlagtcupen. 

Ingen har noensinne vært i nærheten av Hirschers unike evne til å vinne verdenscupen i alpint sammenlagt. Det har han gjort sju år på rad, uten å kjøre utfor, og med bare en seier i super-g. I de tekniske disiplinene er han nærmest uslåelig. 

– Hvorfor kan du kjøre så nær grensen så mye men nesten aldri kræsje? Hvorfor klarer ingen andre dette?

Østerrikeren ser rett på meg med sponsor-solbrillene sine og sier temmelig kontant:

– Fordi jeg ikke kjører på grensa.

Etter noen sekunder med steinansikt bryter han ut i latter, og forklarer hva han trorer årsaken til den uvanlige stabiliteten over så mange skirenn på aller høyeste nivå i en sport hvor hundredeler kan skille mellom seier og å havne utenfor topp ti.

– Både teknikken, fysikken og den mentale styrken min er nok minst like god som hos konkurrentene, men ikke nødvendigvis mye bedre. Og jeg hater å kræsje. I starten av verdenscupkarrieren gikk jeg mye på trynet. Jeg måtte lære meg å kjøre på grensa, og flytte den hele tiden, uten å komme på innerski eller miste grepet.

– Er det en fysisk, mental, eller teknisk greie? Eller alt samtidig?

– Det er en miks, men når alt kommer til alt koker det jo ned til en mental ting, hvor kroppen forteller hjernen hva som foregår. Men så er det jo også noe jeg ikke styrer selv. Jeg er velsignet med en kropp som er perfekt for alpint. Jeg er akkurat passe lang, temmelig symmetrisk bygd, og lengden på armer, bein og overkropp er perfekt avstemt for alpint. Dessuten er det på det rene at jeg har arvet sterke ligamenter og sener fra foreldrene mine. Det er helt avgjørende for at jeg har unngått alvorlige skader, forteller Hirscher.

– Hva med utstyr, du er kjent for å være ekstremt nøye på utstyret ditt?

– Selvsagt. Absolutt alt må være hundre prosent. Du har ikke sjans til å vinne hvis du er det minste bekymret for utstyret på vei ned løypa.

Gjennom hele intervjuet med den enorme pressekorpset på luksushotellet er Marcel Hirscher nøye med å gi honnør til sponsorene sine – som sørger for at han for lengst har blitt millionær på idretten sin. Men oppvakte TV-seere har fått med seg at han kjører på mystiske bindinger, som slett ikke har samme logo som alt det andre. Ingen logo faktisk. Men å spørre om bindingene er bare å glemme, kommer det nokså bryskt fra manager Stefan.

Denne sesongen blir det kun slalåmrenn på Hirscher. Det betyr at han aldri kommer til å avslutte karrieren med verdenscupseire i alle disipliner – utforseieren mangler.

– Skal du vinne et utforrenn må du først bruke et par sesonger på å bli kjent med løypene. Så må du bruke et par sesonger på å bli god og erfaren nok til å gå til topps. Jeg har verken tid eller motivasjon til det. Nå blir det slalåm for alle penga, sier han.

– Hvem blir dine argeste konkurrenter?

– Henrik Kristoffersen, uten tvil. Han er verdens beste slalåmkjører når alt klaffer for han. Det norske laget er i det hele tatt veldig bra. Timon Haugan som debuterte i verdenscupen forrige sesong kommer til å bli den neste store. Jeg er nesten glad han er så ung at jeg slipper å konkurrere med han! Det norske laget gjør veldig mye rett.

– Hvem var idolene dine da du var yngre?

– Travis Pastrana og gjengen i Nitro Circus!

– Ok, men hva med ski-idoler?

– Åja. Jo, Bode (Miller), Daron (Rahlves) og Benny (Benjamin Raich) er de jeg så mest opp til. 

– Hva er målet ditt for neste sesong?

– Å føle at jeg hele tiden blir bedre. Det er for så vidt alltid målet mitt, men nå er det viktigere enn plasseringene som sådan. Selv om livet er litt annerledes nå, og det er en stund siden jeg har reist jorda rundt for å trene om sommeren og høsten, så har jeg ikke trent mindre i år. Jeg har bare gjort det nærmere hjemme.

– Driver du med andre former for skikjøring?

– Jeg må innrømme at det blir mest sofaen på meg når jeg ikke trener. Men jeg prøver å kjøre pudder når tiden og forholdene tillater det. Det er dessverre ikke særlig ofte. Om våren går jeg litt toppturer.

– Hva er det råeste terrengparktrikset du klarer?

– 720´en sitter ganske greit, og jeg klarer front, back- og sideflip. Og sideflip med halvskru. Er det flair? 

– Jepp! Hva med om sommeren, hvilke hobbyer har du?

– Klatring, motocross, terrengsykling, fjellturer og kajakkpadling.

– Hva slags padling? 

Her kommer vi tilbake til historien hvor verdenshistoriens beste alpinister temmelig rødøyd og kjørt etter fem intense timer med intervjuer, fotografering og mingling med nesten 90 journalister som alle stiller de samme spørsmålene. Med elendig samvittighet tvinger jeg han til å svare på noen eksklusive spørsmål for Fri Flyt-leserne, selv om Hirscher egentlig bare vil hjem til sine gravide kone og sofaen.

– Elvepadling. Det har jeg drevet med i femten år, men aldri vanskeligere enn grad fire (skalaen går til seks, journ. anm.).Jeg kan jo ikke bli skada, forteller han.

– Kødder du?

…utbryter jeg. Plutselig har vi noe sært og smalt til felles, de røde øynene blir som blåst bort, og slalåmkongen avslører at han riktignok har vært på Geilo og kjørt skirenn, men:

– Jeg vil til Norge om sommeren. Folka der er utrolig hyggelige, og dere har verdens beste elvepadling. Så fort jeg legger opp og kan tillate meg og bli skadet, da pakker jeg kajakken og kommer!

Men dessverre Henrik Kristoffersen, Timon Haugan og Leif Kristian Haugen; det skjer ikke med det første.

Denne saken er skrevet av

Tore Meirik

Journalist

Tore Meirik er journalist, utstyrstester og (mye) mer på tur enn de fleste – med ski, klatretau og elvekajakk. Han er sentral i Fri Flyt når det gjelder alt fra skitesting til dekning av snøskred og reisereportasjer fra inn- og utland. Med bosted i Oppdal er skisenteret og Sunndalsfjella hans hjemmebane. Har du et tips Tore kan være interessert i? Send han en e-post: