Stuntet var for drøyt for filmen

Det heftigste klippet fra Alaska-turen hennes kom aldri med i filmen. Piloten mente det var innafor etter regelverket og hadde lest seg opp, men eieren av helikopterselskapet fikk kalde føtter da de skjønte at det kunne havne i traileren til MSP sin nye film.

I MSP-filmen «After the Snowfall», som tok prisen for årets film på iF3, ser vi Tonje i de store Alaska-linjene – spines som stabler seg som hvite kniver og helikopterdropp på nålespisser.

– Kjempegøy! Skinivået i filmen er enormt, og mange av mine gode venner som er fantastiske kjørere er med. Jeg er ikke overrasket over at den vant, men det er utrolig stas å være en del av, sier Kvivik om filmen.

Comebacket

I Alaska gjorde hun sitt første ordentlige forsøk på å pushe seg selv etter kneskaden i fjor vår.

– Det var den første ordentlige turen der jeg pushet meg selv igjen. Jeg var litt redd på forhånd, men det gikk helt fantastisk bra. Knærne var ikke noe problem i det hele tatt, forteller hun.

Den lange veien tilbake har handlet mest om hodet.

Les også

Plutselig ble dagen i heisen et mareritt

Tonje Kvivik (28) fikk livet snudd på hodet etter en skiulykke. Begge korsbåndene røyk, og på sekunder gikk livet fra himmel til helvete.

– Jeg følte nesten at jeg kjørte på en annen måte, for jeg var ikke like redd som før. Det handler nok om mye mental jobb i skadeperioden. Jeg klarte å nyte det, selv om det var litt kaos innimellom.

– Jeg var ikke redd for å pushe. Jeg fant en balanse: å pushe meg selv, men ikke så langt at jeg ble livredd og aldri ville tilbake.

Førstegangsalasker

Alaska var helt nytt territorium for Kvivik. Og det var noe helt annet enn hun var vant til.

– Spineveggene er dritbratte, og noen topper har så lite platå før det plutselig er tusen meter ned til elva – det føles som om du står på toppen og skal kjøre rett inn i døden, beskriver hun.

Naturen der er helt sinnssyk, forteller hun. Det er så mye som skal klaffe for at man i det hele tatt får kjørt.

Men logistikken klaffet perfekt denne gangen.

– Jeg kommenterte NST (Natural Selection Tour), og dagen etter satt vi på flyet fra LA til Alaska. Dagen etter vi landet, var det sol, stabile forhold – helt perfekt. Vi gikk rett i det, og fra første øyeblikk var det helt magisk.

Men man må tråkke varsomt.

– Det er mye «sluff management» der, så jeg var bevist på å være litt humble. I hvert fall siden jeg var i Alaska for første gang. Fjellet viser hvem som er sjefen.

Av gjengen som dro til Alaska, var det bare Karl Fostvedt som hadde vært der før. Parker White, Craig Murray og Tonje hadde aldri opplevd det før.

– Parker imponerte helt vilt. Jeg hadde ikke møtt ham før, men han var så selvsikker når han kjørte de gigantiske spines-linjene med sluff på begge sider – som om han aldri hadde gjort noe annet. Jeg tror faktisk ikke han falt én eneste gang. Og han er hysterisk morsom.

Cowboyer i lufta

Kvivik har heliski-erfaring fra før, men Alaska var et eget kapittel.

– Å kjøre der oppe er noe helt annet. De er så cowboy der oppe at det ikke er greit en gang, sier hun.

Det beryktede stuntet fra helikopteret ble altså redigert ut, men historien lever.

– Det er egentlig litt gøy at den ikke er i filmen, for da er det litt mer sånn... ja. Litt gøy å fortelle om til de litt spesielt interesserte.

Men hun har videoen på mobilen.

– Jeg kommer til å snakke med den helikopterpiloten og spørre om det er greit å legge det ut. For meg gjør det jo ingenting, men jeg har ikke lyst til å gjøre noe som setter dem i en dårlig situasjon da, sier hun og ler.

Ikke skiboms lenger

I det klassiske MSP‑blandingsforholdet av rå skikjøring og reflekterende røverprat flettes det inn korte intervju-sekvenser der både proffene og helgekrigerne snakker høyt og lavt om hvorfor de bygger livet rundt skikjøringen.

For Kvivik er skibomslivet parkert. Hun lever fortsatt for ski, men prioriterer annerledes nå.

– Jeg elsker ski og lever for ski, men jeg setter også pris på fine ting og litt luksus – ting som ikke akkurat går under et skibomsliv, forklarer hun.

– Jeg bor ikke lenger i en trailer i Canada med mus som spiser maten min, og jeg haiker ikke til skisenteret i Revelstoke.

Kvivik forteller at skibomslivet lærte henne mye, men i dag investerer hun også i ting som gjør hverdagen bedre mellom turene.

– Ja! Jeg har faktisk gått «all in» og kjøpt meg rorbu, så det er «full send» i Henningsvær. Hvordan det blir i praksis, er jeg spent på.

Henningsvær er ikke det mest sentrale stedet å basere en internasjonal skikarriere.

– Jeg var nylig i New Zealand, og bare det å fly fra Evenes til Queenstown tar 54 timer – en liten reality check. Jeg blir nok ikke så mye i Henningsvær om vinteren, for det blir mye reising. Men ellers vil jeg bruke så mye tid som mulig der. Jeg angrer ikke et sekund. Det er digg å ha norske røtter igjen, og jeg føler meg mer hjemme i Norge enn på lenge.

På toppen av skifilmlivet har hun gjort ferdig en mastergrad i cybersikkerhet. Alaska-turen lå midt i april, perfekt timet til å krasje med innspurten.

– Nå er jeg offisielt ferdig med skolen. Det blir min første høst og vinter uten studier på sju år.

«Vil tilbake»

Det som begynte som et comeback etter skaden, føles nå som starten på noe helt nytt for Kvivik.

– Åh ja! Dette føles som starten – jeg vil tilbake hvert år. Jeg er så hekta, sier hun entusiastisk.

– Det var drømmeskikjøringen min på ett sted! Vi ble droppet på topper, og du så vennene dine på andre fjellsider på de sykeste toppene. Jeg kan ikke tro at de kan lande helikopter der en gang. Helt magisk!

Denne saken er skrevet av

Sigurd Ekeli Grimsby

Journalist

Vår fotojournalist Sigurd har en sterk lidenskap for alt som involverer fart og visuelle uttrykk. Han er en ivrig frikjører og terrengsyklist, og setter alltid pris på en stor backflip – både foran og bak kameraet. Har du en idé eller et tips til en sak du tror Sigurd vil være interessert i? Send gjerne en e-post: