Sånn ble Tonje Kvivik filmstjerne i MSP

Det lurer vi i Fri Flyt også på. 

Egentlig skulle vi møte Kvivik på en av hennes turer hjem til Kristiansand, hun tar vanligvis en hver sommer. Men slik ble det ikke.

For tre og et halvt år siden flyttet hun til Canada, og hun bor nå i Squamish i British Colombia. Fra huset hun deler med kjæresten og to elvepadlere har hun 40 minutter til Whistler. 

– Har du flyttet til Canada for godt?

– Det er en sjanse for at jeg blir her en god stund. Men jeg vil reise tilbake til Norge så fort som mulig. Jeg begynner å savne det ganske mye etter å ha ikke vært der en stund. Jeg har kjent mye på det nå. Jeg var så innstilt på å reise tilbake i sommer.

– Hva savner du med Norge?

– Venner, familie, kulturen og den norske humoren! Den er vanskelig å forklare til kanadiere.

– Har du oppholdstillatelse i Canada nå?

– Ja, det har jeg. Permanent oppholdstillatelse, faktisk. Det som er utrolig gøy er at jeg kan reise frem og tilbake nå, og fortsatt kan komme tilbake. Men Covid-19 har stoppet det.

– Men er det ikke fryktelig vanskelig å få det?

– Det er noen måter man kan få det på, om man setter seg inn i det. Man kan få det enten via jobben, via at man tar kurs i Canada eller om du tar en bachelor- eller mastergrad.

«Den sommeren hadde jeg fire-fem forskjellige jobber. Jeg jobbet på XXL, barnehage, på Tollboden i Kristiansand som bartender, så jobbet jeg med å pusse opp hybler.»

Eller så kan du finne deg en canadisk gutt og få visum gjennom det.

– Hvordan fikk du det?

– Canadisk gutt. Haha.

Kontrastene mellom skiterrenget i British Columbia og Kristiansand kunne vel knapt vært større. Skigrunnlaget til Kvivik ble lagt i Brokke, der familien har hytte. Det er et lite skianlegg på veien mellom sørlandshovedstaden og noe mer kjente Hovden. Det var mammaen som først tok henne med på ski.

– Hvordan er skikjøring i Brokke?

– Brokke ja ... De har en liten bakke. Før var det bare t-krok og en tallerkenheis. Men nå er det stolheis. De har en liten park på toppen med big jump, og rails. De har god snø, altså. Noen ganger kan man komme og få en pudderdag, og så er du en av de eneste der. Det er absolutt ikke det mest avanserte terrenget, men utrolig gøy.

– Du flyttet rett til Alpene etter videregående, og deretter til Canada. Har du egentlig kjørt noe særlig ski i Norge?

– Jeg har ikke vært på ski noe særlig rundt i Norge. Det jeg har utforsket av Norge er på sommeren, med Fonna, Stryn og Lom. Jeg må utforske litt til vinteren. Jeg har jo også veldig lyst til å vise Emily og Janelle Norge.

Emily og Janelle, ja, det er andre gang de dukker opp i denne teksten. Det er på tide at vi introduserer dem. 

– Det første året mitt i Canada møtte jeg Emily Childs på en Freeride World Qualifier-konkurranse i Canada. En felles venninne av oss sa vi burde møtes, siden vi likte klipper. 

– Hvordan startet dere med å lage skivideoer?

– Ja, det startet med at alle hadde drukket noen øl etter skikjøring. Så kom Emily opp med ideen om at vi skulle få oss en ølsponsor. 

Hun, Emily og Janelle Yipper startet skicrewet The Blondes. 

– Vi skulle kjøpe pick-up og snøscooter, så etter den vinteren reiste jeg hjem for å jobbe. Den sommeren hadde jeg fire-fem forskjellige jobber. Jeg jobbet på XXL, barnehage, på Tollboden i Kristiansand som bartender, så jobbet jeg med å pusse opp hybler. Det var en hektisk sommer. Men vi fikk jobben gjort. Vi kjøpte snøscooter og hele pakka. Så det ble det andre året i Canada som virkelig kickstartet det hele. 

Videoene til The Blondes fikk fort oppmerksomhet i skiverdenen. Et par år senere tok et av verdens største skifilmselskap kontakt etter å ha sett webserien.

– Jeg har et nært forhold til MSP selv. «In Deep» var favorittfilmen min. Jeg så den sikkert 30 ganger med broren min. Det var det kuleste filmselskapet da jeg vokste opp.

Etter nyttår startet innspillingen. 

– I en tre ukers tid vekslet det mellom is og regn helt til toppen. Det var først i begynnelsen av februar ting virkelig begynte å skje. I starten av mars hadde vi de beste skidagene. Så kom det mye vind, og før det ble bra igjen, kom koronaviruset.

– Hvor fornøyd er du selv?

– Personlig tror jeg vi alle følte at vi hadde mer å gi, men samtidig er jeg glad for det vi fikk gjort før koronaen kom. Jeg vet om mange skikjørere i området her som egentlig ikke fikk noe. De hadde satset alt på Alaska denne våren.

– Kan du røpe noe av hva vi får se av deg?

– Det jeg kan si er at vi har prøvd å ikke være alt for seriøse. Jeg tror det er derfor vi liker å jobbe med Scott Gaffney (filmskaper i MSP, red. anm). Det skal være gøy. Det er nok det jeg kan si. Det er en morsom film, med sinnssykt mange gode skikjørere. 

 «Jeg tror vi alle følte at vi hadde mer å gi.»

– Hvordan er livet som skistjerne økonomisk?

– Det begynner å bli litt penger i det, men jeg må fortsatt jobbe hardt om sommeren for å komme gjennom sesongen.

– Hva tenker du om å kunne kjøre ski på heltid?

– Det har alltid vært en drøm å holde på med det, uten å tenke på den finansielle delen av det. Men jeg har aldri sagt det med ord. Jeg har alltid bare holdt det inne. Jeg har vært litt redd for å skuffe meg selv. Det har begynt å bli litt mer virkelig nå.

– Hvor viktig er MSP-filmen?

– Det virker som det er ganske viktig. Jeg har absolutt merket det med sponsorer at ting har begynt å bli mer seriøst. Vi får se hva som skjer når den kommer ut.

– Hva gjorde du etter at viruset kom og filmingen stoppet?

– Da studerte jeg som en idiot. Jeg studerer økonomi og bærekraft via nettstudier på NTNU. Jeg satt bare hjemme og studerte og leste og gjorde meg klar til eksamen. Det var i alle fall noe positivt som kom ut av det. Også har jeg syklet mye. Sykling gjør det mindre trist at vinteren er over. 

Huck Yeah er hovedfilm på årets Fri Flyt Filmtour. Se filmtour.no for mer info.