I fjor ble skiverdenen for alvor kjent med kristiansanderen som på et noe utradisjonelt vis har slått seg opp som skiproff i Squamish i Canada.
Etter flere år med egenproduksjon med vennene i «The Blondes» fikk de sitt eget segment i Matchsticks Productions-filmen «Huck Yeah!». Kvivik gikk dermed inn i en eksklusiv liste med norske frikjørere som har figurert foran kameraet til filmselskapet.
Til høsten kommer MSPs neste film. I år får hun dessuten med seg sine norske kolleger Nikolai Schirmer og Hedvig Wessel – to av landets desidert råeste skikjørere.
Her kan du se trailer til filmen:
Fri Flyt møtte Kvivik i sommerferien i Kristiansand. Faktisk er dette første gang hun er utenfor Canada på fire år, på grunn av ulike innreiseregler – og etter hvert også korona. Der har den ferske filmstjernen nytt sommerdagene i hjembyen med blant annet sykkel.
– Å ikke være tilbake så lenge gjør det mye gøyere. Det er små ting jeg ikke tenker på til vanlig. Å være rundt nordmenn og snakke norsk er gøy. Sørlandssommer er jo fantastisk. Jeg kunne vel ikke timet det bedre heller med dette været. Det blir litt trist å reise tilbake til Canada nå.
Men til høsten kommer altså filmen ut til publikum. Kvivik er med i to segmenter i den kommende filmen. Et fra Terrace i Biritish Columbia sammen med blant annet Mark Abma – og et i Whistler. Der får du se henne med blant annet Eric Hjorleifson.
– Vi laget en liten camp i backcountry i Pemberton (nord for Whistler med store, bratte fjellsider, red.anm.). Vi campet egentlig nesten hele mars og i april og kjørte linjer der. Det er ikke et sted du går de første årene du har snøskuter, det er stort terreng og litt mer avansert. I år klarte vi å komme oss inn dit. Det er litt mini-Alaska, sier Kvivik.
MINI-ALASKA: Tonje Kvivik sier stedet de filmet til den nye MSP-filmen er et slags Mini-Alaska. Foto: Guillaume Tessier
– Det er vanskelig å komme seg inn altså?
– Det er langt inn, veien dit er ganske dårlig og det er lang vei tilbake om noe skulle skje. Det er større terreng og mer å tenke på. Det er ikke minigolf akkurat, som det ble mye av i fjor. Vi pleier å varme opp med minigolf, også forhåpentligvis kommer man seg til større steder.
Med minigolf menes mindre fjellsider og områder med åpent og ofte enklere terreng. Her refererer Kvivik til et større område med ganske brutale fjellsider. Gjerne slik vi er kjent med fra Alaska.
– Kan du si noe om hva du fikk til der?
– Jeg har ikke sett så mange av klippene. I fjor bodde Emily (fra The Blondes, red. anm) med klipperen, så vi så litt av hvordan det var og hva vi trodde kunne brukes. Nå har jeg ikke sett noen ting. Man kan tenke at det føles sykt kult ut når man kjører, men det kan jo se idiotisk ut. Jeg håper det blir bra. Det gøyeste var å kjøre spines - det har jeg aldri gjort før.
– I fjor var første året ditt med en stor produksjon. Var du mer avslappet i år?
– Det føltes litt likt, og var ikke mer avslappende, selv om vi hadde ting litt mer under kontroll. Vi skjønte ikke helt hvordan det fungerte i fjor, med veldig mye som skjer. Alt føltes litt enklere i år. Vi hadde også ny snøskuter, som gjorde det enklere å komme seg til steder. Vi stod mye fast i fjor, og i år var det færre dager med kaos.
Her må det også føyes til at Kvivik kommer fra en amerikansk skikultur. Der kjøres det pick up-truck og snøskuter til områder for å kjøre ski. I Fri Flyts Podkast forteller hun mer om skuterkulturen – som for mange nordmenn oppfattes som noe kontroversiell.
– Hvordan er egentlig en typisk dag på en slik innspilling?
– Vi våker rundt klokken fem, alle gjør seg klare. Så varmer vi opp skuterne. Vi har planlagt det meste før vi begynner å kjøre. Det er opp, sjekke at snøen er stabil også er det bare å få alle klare, så begynner vi. Men du får stått lite på ski når du filmer. Det er mye venting på riktige forhold.
Kvivik studerer i tillegg til skikarrieren økonomi og ledelse. Hun beskriver en hverdag hvor hun nå tjener nok til å ikke trenge jobb ved siden av.
– Hvordan har ting forandret seg siden i fjor?
– Det har vært sykt gøy dette. Jeg føler at sponsorene ser litt annerledes på oss. De ser at vi kan få til litt større ting. Tidligere har vi jo egentlig ikke vist det. Nå kan vi være med mer å påvirke ting med utstyr og hva de gjør i fremtiden.
