– Jeg tenkte mye på hvordan jeg kunne legitimere å bare bli værende der oppe

Med andre ord: Thea er sjeldent effektiv. Hun har uvanlig god kontroll. Dette er noe hun kan. Noe hun egentlig alltid har kunnet. Thea vokste opp blant Vestlandets høye fjell og dype fjorder. Familiehuset befinner seg i tettstedet Gaupne, en sidearm av Lustrafjorden i Sogn.

Thea Kopala Røhme

Alder: 30

Studie: Utdannet lektor. Jobber som lærer på en ungdomsskole i Sogndal. Samtidig holder
hun på med Nortinds tindeveglederkvalifisering. Usikker på hvordan jobbhverdagen vil se ut etter hvert. «Helst litt av hvert.»

Oppvokst: I Gaupne i Sogn.

Bosted: Flyttet nylig til Hafslo i Luster sammen med Krister Røhme Kopala – etter ti år i Tromsø.

Spons: Rab, Moonlight skis og Urkraft.

Favorittopp: «Kris fridde på Store Austabotntind, så den er automatisk plassert høyt på lista

Vis mer

Her vokste Thea opp som nummer en i en søskenflokk på fire, med en tindeveglederpappa og rektormor. Som eldst gikk hun tidlig inn i en rolle som den som tok ansvar, den som ikke trengte så mange beskjeder.

– Hvis pappa sa at vi skulle på tur klokka tre, ja da kjørte bilen klokka tre. Selv om noen av oss ikke var helt klare.

For Thea har en slik oppdragelse kun vært positiv.

– Pappa lærte meg tidlig hvor viktig det er å ha ansvar for seg selv. Hvor viktig det er å ha full kontroll.

Blant annet derfor står Thea nå og venter tålmodig på resten av turfølget, på en parkeringsplass, kun en liten biltur på svingete og humpete grusveier ovenfor huset på Hafslo, som hun og ektemannen Krister Røhme Kopala nylig har kjøpt. Det lysegrå rekkehuset med dobbel garasje, stor veranda og stor bod ligger kun et kvarter unna Theas barndomshjem, mens Sogndal – hvor hun jobber som ungdomsskolelærer – ligger et kvarter i motsatt retning.

– Jeg er veldig fornøyd med at jeg fikk med meg Krister hit, sier Thea samtidig som mannen hun snakker om ringer i telefonen.

Han er for tiden i Lyngen og kjører heftige linjer på splitboard, men passer på å ringe minst syv ganger om dagen. Thea tar telefonen og rekker å prate en god stund før alle på parkeringsplassen er like klare som henne selv.

Som 17-åring begynte Thea å jobbe som guide på Nigardsbreen, en av de mest besøkte brearmene ut fra Jostedalsbreen.

– Vi var mange unge som jobba på breen. Veldig internasjonalt og artig miljø med folk fra hele verden. Flere av oss var ikke gamle nok til å ta lappen engang. Husker også at jeg prøvde å kjøpe meg en øl. Uten hell.

Etter smaken på guide-tilværelsen i ung alder dro Thea til Lofoten etter videregående for å gå på folkehøyskole. Her forelsket hun seg totalt i landskapet og ønsket å bli værende. I hvert fall mens hun studerte.

– Jeg tenkte mye på hvordan jeg kunne legitimere å bare bli værende der oppe. Hvor kunne jeg studere? Hva skulle jeg egentlig studere? Etter litt tenking hit og dit landet jeg på at lærerstudiet i Tromsø helt sikkert kom til å fungere bra. Også bare gjorde jeg det. Tenkte vel kanskje mest på turmuligheter i akkurat den søknadsprosessen der. Det innrømmer jeg.

Thea har nå begynt å gå oppover en typisk bratt sti i Sogn – litt gjørmete, litt sleipt og med mange nyligtråkkede spor. Skiene er festet på sekken på korrekt måte og den oransje skallbekledningen matcher perfekt med pannebåndet. Den krøllete, mørkebrune hestehalen svinser fra side til side.

– I år har jeg vært veldig mye mer borte enn jeg har vært hjemme.

For tiden er det hektiske dager for Thea. Men denne tilværelsen har hun drømt om lenge. Allerede i 2020 stilte hun opp for å være med på det krevende opptaket til Nortind-utdanningen.

– Men da strøk jeg så det sang.

Thea hadde da allerede gjennomført – og fått godkjent skidelen av opptaket. Så bar det videre til klatredelen. Her var de først en dag på Smørstabb-traversen og en dag på Hornaksla i Romsdalen – med stive støvler og sekk. Alt så ut til å gå relativt bra.

– Siste dag var det sportsklatring på et klippefelt. Opptaket vurderes jo utifra en helhetsvurdering, men jeg visste på forhånd at denne dagen her var veldig viktig for meg. Vi var på et sportscrag hvor det var tre ruter, og planen var at vi skulle klatre alle disse, mens alle sju veilederne satt og så på. Det var veldig tydelig at man måtte klatre med overskudd, og ikke gjøre mange feil.

Thea kjente at hun ikke hadde nok å gå på. Hun hadde ikke den marginen hun trengte for å klare å klatre de tre rutene. I hvert fall ikke når hun var stressa.

– Jeg synes hele opplegget – og hele konseptet den dagen – bare ble for mye. Jeg husker at jeg tenkte «jeg skal bare få dette gjort» før jeg i det hele tatt begynte å klatre. Så falt jeg på én av rutene, og da følte jeg at det var game over. Akkurat da var det greit for min del, egentlig. Jeg skjønte at hvis kravet var å klatre disse rutene på denne måten – da er det bare sånn det er.

Det var ikke bare Thea som strøk. Tindevegleder-opptaket i 2020 endte med det som nærmest kan kalles for en stryk-kavalkade på klatredelen. Såpass mange strøk at Nortind vurderte å droppe hele kullet.

Men Thea er ikke en som gir seg. Med en gang hun strøk, visste hun at hun ville forsøke igjen. I utgangspunktet ville hun søke allerede på det neste opptaket, men så ble Thea plutselig innlagt på sykehus og måtte vente på en operasjon som ble planlagt langt frem i tid, på grunn av ulike sykehuskøer.

– Da visste jeg at det neste opptaket kom til å ryke for min del – og mest sannsynlig året etterpå, også.

Men selv om det gikk en del år før Thea var klar igjen, var hun tilbake så raskt hun bare kunne.

– Jeg håper selvsagt at jeg klarer å fullføre kursløpet på normert tid. Spesielt for oss damer er dette kanskje noe man tenker litt ekstra på, i og med at man kanskje har lyst på barn etter hvert – som er en stor omstilling for kroppen og som krever mye av tiden din. Ikke at det er noen spesifikk plan sånn rett etter dette, altså! Men det er jo selvfølgelig fint å bli ferdig med det her før man begynner på en helt ny, spennende og tidkrevende prosess.

Les også

– Snowboard ble utløpet for uroen

Krister Kopala tok et oppgjør med seg sjøl, brøt med en stadig mer utagerende livsstil preget av rusmidler - og ble en av verdens beste storfjellskjørere.

Nå har Thea to opplevelser av samme type tindevegleder-opptak. Det ene litt bedre enn det andre.

– Det handler nok ikke bare om at jeg besto den andre gangen, men mer om totalinntrykket av de to ulike
opptakene. Opptaket i 2024 var lagt opp mye bedre for min del, i alle fall. Det var færre stressmomenter. Én ting er hvis instruktørene faktisk ønsker å teste hvordan jeg håndterer stress – da er det helt greit. Men da må det være tydelig sagt at dette handler om å teste stressmestring, eller om man har overskudd nok til å takle stress. Det blir noe annet enn å vurdere hvor god man er til noe, rent faglig eller teknisk. Slik jeg ser det var det dette som skilte de to ulike opptakene fra hverandre.

Thea går først og tråkker spor i den ettergivende vårsnøen. Hun går raskt og rytmisk. Ingen tekniske stopp. Ingen pustepauser. Ingen unødvendig ekstra bruk av tid. Hun forteller om et slags krav hun har satt til seg selv. Et krav om å gjøre sitt beste. Hele tiden.

– Det er mye snakk om at man må bevise mer som jente i dette yrket. Men jeg tror kanskje det er noe jeg mer forventer av meg selv, enn at andre forventer det av meg.

Av alle tindeveglederne i Norge er det kun et fåtall som er kvinner. Men Thea vil ikke ha noen særbehandling av den grunn. Likevel er det viktig for henne at både veiledere og kollegaer forstår de naturlige forskjellene på kvinner og menn, i tillegg til de naturlige forskjellene fra menneske til menneske.

– For eksempel det å vite at det er litt andre ting som er utfordrende når man er ei dame. Kanskje jeg er litt mer emosjonell – og kanskje jeg plutselig nesten begynner å grine om noe er vanskelig. Men da er det sånn der er, da. Da kan det kanskje være nødvendig med en liten omstilling for en veileder som er mest vant med gutter og menn. Men det er ikke snakk om at vi vil bli behandlet annerledes. Det er bare snakk om litt mer forståelse. Og foreløpig fungerer det veldig fint.

Tempoet på vei opp er høyt, men Thea virker ikke andpusten. Derimot lurer hun på om det er tid til en liten kjærlighetshistorie fra Troms.

Det er det.

– Jeg og en venn var på vei oppover mot Tomasrenna ved Store Lakselvtinden, også la vi merke til at det var tråkket trugespor i skisporet. «Hvem faen er det som gjør det? Kan de ikke la være å gå akkurat i sporet?» tenkte vi. Og så tok vi dem igjen, for de gikk jo drittreigt.

Oppe i fjellsiden var det Krister Kopala og en kompis av han som møtte dem.

Med truger på beina.

– Vi visste ikke helt hvem han var. Han var ganske kjent i miljøet – så jeg hadde hørt litt om ham. Jeg spurte bare rett ut om det var han som var han dere «kriskopa», eller hva enn navnet hans egentlig var. Og så sa han at «ja, det stemmer». Inni meg tenkte jeg at dette her var skikkelig irriterende. Samtidig var han jo litt søt, da.

På dette tidspunktet hadde Thea akkurat blitt singel og ville gjerne finne ut om Krister også var det.

– Jeg lasta ned Tinder kun for å finne ut om Krister var singel. Jeg swipa gjennom så mye rart i håp om at han skulle dukke opp. Det var taktikken min, rett og slett. Vi var ikke i det samme miljøet i det hele tatt. Han var litt mer gangster. Hahaha! Jeg følte i alle fall at jeg ikke hadde noen enklere måte å finne ut av dette på, enn å swipe febrilsk på Tinder.

Og plutselig dukket han opp på skjermen. Thea inviterte Krister i bursdagen sin.

– Det var litt spennende. Det skal sies. Men det fungerte!

Kort tid etter flytter Thea inn i det hun selv beskriver som et rotete guttekollektiv («det lå et titalls tomme doruller på baderomsgulvet»).

– Men Krister sitt rom var ryddig. Han er jo en ekstremt strukturert fyr. Han er mer strukturert enn meg. Og jeg ser på meg selv som en ganske strukturert person.

Thea har nå tråkket spor helt frem til Molden – toppen med panoramautsikt over Lusterfjorden, Jotunheimen og Jostedalsbreen. Igjen står Thea med fellene i sekken og bindingen snudd riktig vei før noen av oss andre i det hele tatt har begynt på prosessen. Hun lurer på om det går fint at hun skynder seg ned igjen. Hun har nemlig avtalt å klatre med en venninne – og oppmøtetidspunket har begynt å nærme seg.

– Dere har kanskje skjønt at jeg ikke er typen som liker å komme for sent, sier Thea mens hun klikker på seg skibindingene, setter noen perfekte svinger, og forsvinner ut av syne.

I retning fjorden og fjellene.

Hjemover.

Denne saken er skrevet av

Gjendine Eidslott

Journalist

Gjendine Eidslott har jobbet som journalist i Fri Flyt siden 2022. Hun har vært oppsiktsvekkende mange døgn blant spisse topper – både med og uten ski på bena. Gjendine er også interessert i klatring, sykling og andre former for friluftsliv. Har du en sak du tror Gjendine kan være interessert i? Send henne gjerne en e-post:

LES OGSÅ

25 steg til Sogndal

Skal du på Fjellsportfestivalen? Her kommer 25 fenomener, ord og uttrykk – ja, du kan gjerne kalle det en slags urban dictionary for Sogndal.

– Jeg fikk en stor lærepenge

Krister Kopala la ut en film på Instagram der profilerte frikjørere løser ut skred. Det fikk kona til å reagere.

Pioneren Petr

Petr Pavlicek har ofret årets skisesong for å gjøre seg klar til Norge på langs, i ren stil. Mål? Å unngå alt av asfaltveier mellom Lindesnes og Nordkapp.