Dette må du vite før du kjøper alpinstøvler

Metoden er vanlig dersom noe klemmer på et punkt på foten. Den kan brukes på alle alpinstøvler i vanlig plast (PU) og på mange randoneestøvler.

Damestøvel

Mange skistøvler kommer i egne versjoner for kvinner. Disse skiskoene er først og fremst lavere, for på den måten å passe bedre kvinners anatomi i leggene.

De er vanligvis også litt smalere for å passe mindre føtter bedre. Dette bidrar til både økt komfort og isolasjonsevne fordi blodgjennomstrømmingen i foten bedres.

Racingstøvler er sjelden inndelt i dame- og herreversjoner, men kommer heller i flere forskjellige varianter.

Dynafit-inserts (techmaljer)

Maljene eller beslagene som pinnene på techbindinger passer inn i. Det er en liten malje på hver side av støveltåen og en større malje til hælbindingen bak.

En del støvelprodusenter kjøper disse maljene fra Dynafit, som hadde originalen og patent på den, og de anser det som en fordel for brukervennlighet og sikkerhet.

Andre merker lager sine egne maljer. 

Fleks

Sier noe om hvor mye krefter som skal til for at støvelen skal bøyes. Stiv fleks vil overføre mer kraft til skien, men fleksen bør stå i forhold til kjørerens styrke, størrelse, teknikk og ambisjoner.

Merk at det ikke fins noen standard eller felles skala for fleks, slik at tallene ikke er sammenlignbare mellom merker.

De mykeste støvlene for nybegynnere kan ha flekstall på 50-60, mens alpinister på seniornivå kan ha 160. For topptur og frikjøring har de stive entusiaststøvlene gjerne fleks 130.

Innenfor merkene er flekstallet sammenlignbart, men det kan være variasjoner mellom støvler med og uten gåfunksjon. 

Flekstunge-design

En måte å bygge skistøvler på hvor tunga på støvelen avgjør fleksen framover. Dalbello og Full Tilt er eksempler på støvler med flekstunge.

Fordelene er færre spenner, og det er enkelt å endre fleksen ved å bytte tunga. 

Sammen med overlappdesign er dette den vanligste måten å bygge en skistøvel på.

Fresing

Å frese ut plast på innsiden av støvelen for å oppnå samme effekt som blokking. De stiveste racingstøvlene er laget i tykk plast uten hensyn til vekt.

På disse modellene er det mulig å frese bort materiale for å få bedre plass til foten. Metoden brukes sjelden på frikjøringsstøvler og aldri på topptustøvler.

Grilamid

Plastmateriale som er stivere enn Pebax-plast. Dermed kan man bruke mindre uten å forsake stivhet, for å spare vekt.

Bakdelen er at Grilamid er sprøere, og gir derfor mindre progressiv fleks i støvelen sammenlignet med Pebax og PU-plast. Grilamid er vanligst i toppmodell-støvler for topptur.

GripWalk

Gummisålestandard, som gjør at støvelen kan brukes med mange bindingstyper, både techbindinger, rammebindinger og ordinære alpinbindinger.

Men ikke alle typer passer sammen, fordi friksjonen mellom sålen og bindingen varierer og dermed varierer også effekten i utløserfunksjonen. 

Gåutslag

Angis i grader, og forteller hvor mye ankelleddet kan beveges når støvelen er i oppover-modus. Sier mye, men ikke alt, om hvor god støvelen er i motbakke.

Hvor høyt underskallet går og hvor mange av gradene som går fram- og bakover er også viktige faktorer. 

Gåfunksjon

Betyr at støvelen har en funksjon hvor over- og underskallet kan – i varierende grad – kobles fra hverandre. Dette gjør støvelen bedre å gå motbakke med.

Fins også på støvler uten tech. Alle toppturstøvler har gåfunksjon. 

Gåmodus

Når en skistøvel med gåfunksjon er koblet fra er den i gåmodus. Altså når den skal brukes til gåing i motbakker, og under- og overskallet er hektet fra hverandre for å gi bevegelsesrom til ankelleddet.

Innerstøvel

Dette er skoa inni skoa – altså den som ikke er laget i plast (selv om innerstøvler ofte har plastforsterkninger). Er ofte tynne og lette i toppturstøvler, og blir fort slitt. Tykkere liner er mer komfortabel og varmere.

Bør strammes godt for å unngå gnagsår. Innerstøvler er ganske forskjellige ut fra produsentens prioritering: Både presisjon, isolasjonsevne, gåutslag/bevegelighet og vekt er med i prioriteringene når innerstøvler skal designes. Innerstøvler har ofte lisser for å sitte bedre.

Innersko

Samme som innerstøvel. 

Kanting (canting)

Betyr å justere støvelens vinkel på tvers i forhold til skien – altså gi kjøreren en så naturlig posisjon som mulig i forhold til hvor hjul- eller kalvbeint hun er.

Dette påvirker hvor lang tid man trenger for å sette skia på kant og dermed svinge effektivt.

Leggen er direkte involvert i kanting/styring av skia, og det er meningen at du skal kunne stå naturlig i stive støvler.

Om man tenderer mot hjul- eller kalvbeint, vil en rett støvel presse deg utover eller innover.

Derfor har de fleste avanserte alpinstøvler mulighet for å justere vinkelen på skallet. Dette er avgjørende for å få til god teknikk for rennkjørere, og på støvlene til elitealpinister jobbes det også med vinklingen på sålen for å få det riktig.

Men også vanlige skientuisiaster bør vurdere om de kan få hjelp av å justere canting, særlig på stive støvler. 

På racingstøvler med tjukk plast justeres kantingen ved å slipe sålen. På avanserte støvler for allsidig bruk kan man i en del tilfeller justere overskallets vinkel i forhold til underskallet.

Karbonfiber

Materiale som kan gi stor stivhet i relativt små mengder – dermed spares vekt. Bakdelen er at karbonfiber føles sprøtt og gir mindre progressiv fleks.

Kjøremodus

Når en skistøvel med gåfunksjon er låst er den i kjøremodus – altså for kjøring i nedoverbakke. I kjøremodus er over- og underskallet hektet sammen.

Lestbredde

Bredden på støvelen. Racingstøvler for alpint er smale og har under 100 millimeters bredde. Mer komfortable støvler har gjerne over 100 millimeter.

Sier noe om komforten og kjøreegenskapene, men ikke så mye at du bør kjøpe støvler uprøvd.

Liner

Samme som innerstøvel.

Overlapp-design

Tradisjonelt skistøveldesign, hvor skallene sammen bestemmer fleksen. Både flekstunge og overlapp har vært brukt med suksess av verdenseliten i alle former for alpin skikjøring i mange år.

Overlapp gir en mer kompakt passform og er enklere å tilpasse enn flekstunge-design.

Overskall

Den delen av støvelen som strammes rundt leggen – altså den øverste delen av plasten. Når toppturstøvler settes i gåmodus er målet at overskall og underskall har minst mulig kontakt.

Jo mer de to delene henger sammen, jo mer bremses gåutslaget.

Powerstrap

Stroppen øverst på støvelen. Vanligvis med borrelås eller metall-lås, noen ganger i kombinasjon med ei lett spenne. Stroppen bidrar til kraftoverføring. 

PU plast (polyurethan)

Den vanligste plasttypen i ordinære alpinstøvler. PU er mykere og seigere enn Pebax og Grilamid. Krever tykke lag – og dermed høy vekt – for å bli stivt.

Gir til gjengjeld svært progressiv fleks. Brukes også i toppturstøvler, men stort sett i rimelige eller kjøreorienterte modeller. 

Pebax

Plasttype som er stivere, lettere og sprøere enn PU-plast - men ikke i samme grad som Grilamid. Brukes i både vanlige skistøvler og toppturstøvler.

Progressiv fleks

At motstanden i støvelen øker i takt med at trykket mot plasten øker. Jo mer progressiv fleks, jo bedre er støvelen å kjøre med.

Best progressivitet oppnås vanligvis ved å benytte mye av de seigere plasttypene, noe som fører til at vekta øker.

Dette er grunnen til at en del lette toppturstøvler kan være stive men likevel ikke oppleves som veldig progressive i fleksen.

Det motsatte av progressiv er når støvelen har en fleks som føles sprø. 

Racingstøvel

De fleste alpinskomerker lager støvler for racing, som er merkets stiveste og smaleste modeller. Fleksen er gjerne oppgitt til 130-150. Slalåmstøvler er de stiveste og utforstøvler de mykeste.

Ofte har merkene i tillegg racingstøvler som ikke selges i vanlige butikker, og er beregnet på alpinister på høyeste nivå.

Disse kan være mulig å få kjøpt brukt, og kjennetegnes ved ekstremt tykk plast, voldsomt stiv fleks (selv de mykeste er stivere enn de stiveste støvlene som kan kjøpes i butikken) som følger en annen skala, svært smal lest og tynn innerstøvel.

Disse støvlene er laget for å brukes i kort tid uten hensyn til varme og komfort, og krever en sterk og dyktig kjører. 

Skaft

Den delen av skistøvelen som er vertikal, fra hælen og opp.

Spenner

Kommer i et utall typer, og antallet varierer. Nødvendige for å klemme plastskallet sammen. Klassiske alpinstøvler med overlappkonstruksjon har fire spenner.

Støvler med flekstungekonstruksjon og mange toppturstøvler har færre, for å spare vekt, bedre gåkomforten eller fordi man bruker en annen teknisk løsning for å klemme skallet passe hardt sammen.

Størrelser

Skistøvler oppgis gjerne i størrelser på 20-tallet, som angir fotens lengde i centimeter. 26,5 er en temmelig vanlig herrestørrelse, og tilsvarer omtrent vanlig skostørrelse 42.

De fleste merkene bruker størrelse 26,5 når de oppgir skoens vekt.

Såle

Sålen ligger oppi innerstøvelen og skal sørge for at foten holder seg i ro og får støtte. Sålene som kommer med alpinstøvler er vanligvis tynne og myke, ikke ulike de du finner i et par joggesko.

Men skibutikken vil være ivrig på å få deg til å bytte denne med en stivere og mer oppbygget såle, for at foten skal ligge mer stabilt og få bedre støtte.

Det er vanlig å støpe/varmetilpasse slike såler individuelt.

Såler kan også spesialtilpasses, for akkurat din fot. Spesialiserte skibutikker gjør dette ved at du setter avtrykk av føttene dine på en geleplate.

Sidas, BootDoc og Superfeet er kjente leverandører. Surefoot leverer et tilsvarende produkt ved på bruker sensorer som måler foten nedenfra, før din spesialsåle freses ut.

Mange skientusiaster sverger til slike såler. 

Sålelengde

Lengden på sålen i millimeter. Tallet angir hvordan bindingene skal monteres og finjuseres.

Skistøvler rundt størrelse 26,5 har vanligvis sålelengde rundt 300 millimeter, men dette varierer fra støvel til støvel, selv om størrelsen er den samme.

Toppturstøvler er ofte kortere fordi de har mindre plast. På slalåmstøvler er sålelengde typisk 305 eller 306 i størrelse 26,5. 

Tech

Mye brukt navn på moderne toppturutstyr hvor bindingene har pinner som stikkes inn i støvelen.

Fins i utallige varianter og flere standarder. Alle skistøvler med tech kan brukes i techbindinger. Det er med andre ord sko du kan gå motbakke med.

Underskall

Den nedre delen av støvelen som går rundt vrista og fotbuen – altså den nederste delen av plasten.

Når toppturstøvler settes i gåmodus er målet at overskall og underskall har minst mulig kontakt. Jo mer de to delene henger sammen, jo mer bremses gåutslaget.

Varmetilpasning

De fleste skomerker lager innersko som kan varmes i en spesiell ovn for å tilpasse innerstøvelen til foten din.

Noen merker lager også systemer hvor hele støvelen kan tilpasses.

Skal du ha nytt utstyr? Fri Flyts utstyrseksperter viser deg hvordan du velger riktig utstyr til topptur og frikjøring i denne komplette guiden.