PÅ TOPPLISTA: Harpefossen skisenter har veldig bra frikjøring – som snart kan bli enda lettere tilgjengelig med beltevogn. Her kjører Martin Leite Gilleshammer. Foto: Martin Innerdal Dalen
Hva: Sorry, vi har ikke svaret på akkurat det. Men vi vet at de prøver så hardt de bare kan å få til catskiing i terrenget ved skisenteret i Harpefossen. På norsk heter det muligens beltevognskikjøring, men av åpenbare lingvistiske årsaker sier vi heller catskiing, som det heter i Amerika. Egentlig er det ikke så farlig om det blir noe av eller ikke, for med toppturski bruker du en halvtime på å nå en drøss skilinjer av ypperste merke fra skisenteret. Og på vei opp kan du tenke på om du syns catskiing i disse fjellene er greit eller ikke.
Harpefossen_1
KOSTELIG: Linjer som dette kan du – kanskje – snart komme seg til topps på ved hjelp av beltevogn. Stedet er Harpefossen i Sogn og Fjordane, og kjøreren er lokale Martin Leite Gilleshammer. Foto: Martin Innerdal Dalen
Hva: Hemsedal har nesten alt unntatt sol i nedre del av anlegget. Så om du stunder etter litt småskisenterfølelse, en perfekt t-krok, artige traseer, gode sidecountrymuligheter OG litt D-vitamin – dra til Solheisen. Sola gjør også at snøen kan oppleves litt mer human.
Hva: Ting har skjedd på Geilo de siste årene – de har satset på park, tynnet skogen og begynt å åpne mens høstfargene er på sitt mest bråkete. Men den beste skiopplevelsen (om vi ser bort fra om det sløsj under Spring sessions og du kan shredde fra topp til bunn)? Det er Sonjaløypa klokka 0930 en hverdag. Det er tradisjon for god prepping på Geilo, og Sonja har en jevn helling som er perfekt for carving. Når turistene kommer klokka 11.15 har du alt tatt 15 runder og kan trekke deg tilbake.
4: Minigolf i Rondane
Hvor: Spidsbergseter
Hva: Fri Flyt-redaksjonen kjører ofte Oppdal-Oslo, og på sommerføre velger vi alltid å kjøre over Ringebufjell. På fjellet dras alltid blikket mot denne lille heisen og kjøringa skiers right. En vakker dag!
Hva: På motsatt side og litt lengre inn i dalen fra turistmaskinen Beito finner du Raudalen. Og på skyggesiden finner du det som må være minst topp fem innen østlands-skogskjøring. Rask heis, åpen skog og mer snø enn du tror. Verdt å ta en fridag for en snørikdag i januar? Lett. Verdt å stå opp alt for tidlig for om du kommer langveisfra? Ja, så lenge du fyller opp ståltermosen med kaffe kvelden før.
raudalen
SKOGSARBEID: Fri Flyt-redaktør Henning Reinton koser seg på jobb i Raudalen. Foto: Vegard Breie
6: Hedmarks beste heng
Hvor: Lierberget, Hamar
Hva: Vanligvis når man tar heis bak trikotkledde ungdommer er det alpinister på treningsrenn eller forvillede langrennsløpere. Men på Hamar? Der har hopperne og skikjørerne felles heis. På en side av heisene ligger bakken – K15, K25, K40 og K70. Og på motsatt side – to traseer, hvor en av bakkene har et målheng som er (nettopp) hoppbakkebratt. Rett ut henget på kveldskjøring? Oh yes. Klare å stoppe før gjerdet? Vi får håpe det går.
7: Innvortes heis
Hvor: Gaustatoppen
Hva: Du kan gå sjøl, sier du? Klart du kan. Men da går du glipp av selve heisopplevelsen. På Gaustatoppen har de lagt heisen på vrangen – inne i fjellet. Løs billett og nyt litt ingeniørkunst. Så kan du heller gå opp en ekstra tur før eller etter, om du føler for å lappe Sør-Norges mest forblåste fjell.
Hva: Langsmed Drammen skisenter ligger Kjøsterudjuvet, som på det dypeste er 50 meter og på det smaleste 3-4meter. Du vil absolutt ikke falle nedi her. Men om du går noen hundre meter fra toppen av heisen, kan du skli/kjøre/stake ned juvet helt fra toppen. Dette er kun mulig i år med mye snø, og er ikke uten fare – ofte er bekken i bunnen av juvet åpen selv om det ligger snø.
Hva: Anlegget øverst i Hallingdal er kjent for to ting: 1. At det har god offpiste, spesielt når fjellheisen går. 2. At Andreas Håtveit bor der. Vår anbefaling er en god kombinasjon: Ta begge heisene i senteret opp, finn din linje ned, men ikke traverser tilbake til anlegget – ta heller peiling på Andreas Håtveits spesialhopp i den såkalte Skibyen. Derfra staker du lett tilbake til selve senteret.
Sudndalen_2
PÅ HJEMVEI: Når tidenes største, norske jibbeprofil, Andreas Håtveit. skal kjøre hjem fra toppen av skisenteret i Sudndalen er denne klippen en av morsomhetene han kan få med seg. Foto: Thomas Kleiven
10: I Nansens skispor
Hvor: Fefor, Gudbrandsdalen
Hva: Det ærverdige hotellet er mest kjent for at både Nansen, Scott og diverse kongelige besøkte stedet i gode gamle dager. Men i stedet for å gå rundt eller fram og tilbake på vannet for å trene til en polferd, kan du heller leike deg i den korte t-kroken rett ved.
11: Landets laveste stolheis
Hvor: Opheim, Hordaland
Hva: Mellom Voss og Myrkdalen ligger en gammel stolheis som fortsatt er i drift. Her har du tre råd: 1. Dra dit. 2. Ikke kjør i heistraseen. 3. Vi mener det. Ikke kjør i heistraseen. Opheim har uten sidestykke den laveste stolheisen vi har kjørt. I tillegg har du artig skog- og jorde-kjøring og sikt på de dagene Myrkdalen ikke har det.
Hva: Røldal er på den rette dagen et landets beste frikjøringsanlegg. Så det i seg selv er verdt et besøk. Men om det er én dag i året vi kan anbefale å ta av seg skiene, bygge levegg og bli tilskuer, er det under finalen av Røldal Freeride Challenge. Fra heisen ser du fjellsider der du tenker ...Kanskje, om jeg blir skikkelig god, og snøen blir helt trygg, at jeg kan lure meg ned der, ad minste motstands vei. Og så kommer folk med nummer på brystet og kjører rett ut.
13: Høyeste bunn
Hvor: Finse
Hva: Finse på 1222 meter over havet har også sitt eget lille skisenter, drevet på dugnad. Som så mange andre anlegg som sokner til vestlandet, har de Poma-heis. Den har sikkert voldet dugnadsgjengen mye bekymmer, men den røsker deg i gang på landets høyestliggende bunnstasjon for vinterskisentre. Plusspoeng for at anlegget kun er tilgjengelig med tog.
Hva: Vierli har år etter år en av landets beste parker. Det er grunn nok til å dra dit, i grunn, i tillegg er det effektiv heis der du kan se alt som foregår. Hadde Sondre Norheim blitt gjenfødt i dag, hadde han utvandret fra Morgedal til Vierli i stedet for til USA.
Hva: Auskjeret (1 340 moh) på Sunnmøre ville vært et råflott toppturfjell selv uten heis halvveis til topps. Men siden skisenteret Arena Øverøye ligger på nettopp Auskjeret så kan du starte dagen med å kjøre de lett tilgjengelige pudderturene nær anlegget, og når du er ferdig med å spore de heisnære linjene (det kan ta hele dagen) er det bare å ta toppturskiene fatt og gå til topps. Halve oppoverbakken er allerede unnagjort med t-krok, og på toppen har du ei svær cruisingside å dundre ned – eller mer eksponert kjøring hvis du er en ekstra tøff tøffing.
auskjeret
AUSKJERET: Halve stigninga tar du med heis. Foto: Bård Basberg
Hva: Den gamle alpinhelten Bjarne Li drømte om at Ål skulle få FIS-godkjent utforløype. Men nå har det seg slik at Li ikke var noen drømmer – han hogde like gjerne ut hele traseen egenhendig i løpet av en sommer. Utforrenn ble det ikke. I stedet ble det løypa døpt Kula – evig oppkjørt, evig utfordrende.
kula
TYPISK ÅL: Et klart flertall av de beste frikjørerne i Ål heter noe med Ruud og kjører stadig vekk i Kula. Som Martin Ruud. Foto: Vegard Breie
Hva: Norges mest tilgjengelige skogskjøring er glissen, bratt og kjempebra og ligger under åtteseteren i Hemsedal. Ta første heis til topps (rekker du ikke det er det bare å glemme hele prosjektet), stram støvlene før du går av, og skynd deg ned under heistraseen. Bratt, tøft og overbefolket, her får du både bjørkelegger med passelig avstand, noen klipper og masse morsomme formasjoner. Og husk: Får du førstespor her, da er du kjapp, sannsynligvis kjappere enn Kaj Zackrisson, som er mer kjent som et flygende ekorn.
hemsedal
DRØMMEHAGEN: Tottenskogen på sitt beste kan være en uvanlig deilig opplevelse. Men da må du stå opp i rett tid, slik Kaj Zackrisson har gjort her. Foto: Kalle Hägglund
Hva: To ting som er spesielt med selve senteret: 1. Heisen gjør en sving. 2. Det er ingen nedfarter på innsiden av svingen. Det vil si at heisen åpner et svært område med skogskjøring, hvor de aller fleste variantene fortsatt leder ned til heishuset. Norgesklasse!
Hva: Dombås er hjemmeanlegg for Marcus Kleveland og Johanne Killi, så du vet det blir gode skikjørere derfra. Da skjønner du også at de største hoppa de bygger der ikke er for alle. Dombås er også på lista over landets mest nedbørsfattige steder –så hva gjør Dombås på denne lista? Svar: De har to transportløyper fra topp til bunn på hver side av anlegget. Hvis du noensinne kjenner at du har tapt skigleden litt – ta med to venner og kjør tog ned disse.
20: Lokal-fordeler
Hvor: Bavallen, Voss
Hva: De lokale sender gjerne tilreisende til helt andre heiser på Voss – og ser du på løypekartet, er det da andre heiser som tilsynelatende bringer deg bedre kjøring. Men heisene er plassert på bakgrunn av en dart-turnering på 70-tallet der ingen var helt tilregnelige, så hver tur om du skal helt til topps tar l a n g tid. Så hvorfor er de lokale så gode? De bruker dagen på å lappe Bavallen
Hva: Med ny heis og organisert buss-shuttle er Hodlekveskogen ved Sogndal skisenter i internasjonal klasse hva angår skogskjøring. Området er stort nok og shuttlinga tar lang nok tid til at det aldri blir fullstendig oppkjørt. Bratt, leikent og langt – men god avstand mellom trærne.
Hva: Du må stå, stå, stå og stå. Så må du stå enda litt lenger, hele tiden mens en plasttallerken river og sliter i rumpeballene dine. Norges lengste skitrekk går nesten 600 høydemeter til værs, og er to kilometer langt. Men hva skjer på toppen? Jo, på begge sider av heisen finner du bratt og ikke så bratt skogskjøring av ypperste Sogn-kvalitet. Rumpa di glemmer fort tallerkenturen når den drukner i vestlandsk pudder på vei ned til en ny tur med norgesrekordheisen.
Hva: Stak 20 minutter fra toppen av Stølen og du har 1. En svær bowl med bratt og fet frikjøring (pass deg for skred!) 2. Ei utforløype fra 60-tallet som kobles på halvveis og gir glissen drømmeskog helt ned til veien 3. Totalt 800 høydemeter med skikjøring i norsk toppklasse. Husk penger til taxi så du kommer deg hjem. Kinnpiken er muligens det nærmeste du kommer Alpenes geografiske kvaliteter i Norge, få steder i Norge kan du kjøre en så lang og sammenhengende offpisttur.
Hva: Du kan lappe heisen sammen med alpinfolket, sette ut en bil og kjøre helt ned til dalen eller – med riktig utstyr og erfaring eller guide – legge turen helt opp på Galdhøpiggen. Ganske fett, egentlig, at landets høyeste fjell er en skitopp. Fin kveldstur!
Hva: Veirahaldet, 1206 meter over havet på Sunnmøre. Det høres ut som en fin topptur, helt til du innser at heisene i Ørsta tar deg opp til 875 moh. Da får du en 1200-meterstopp med prima utsikt for prisen av drøye 300 høydemeter labbing – og da har du en fin topptur.
Hva: Norges største anlegg målt i høydemeter er godt innenfor dagsturdistanse fra Oslo.
27: Topptur i anlegget
Hvor: Valgfritt skisenter
Hva: Gå opp før, etter eller under sesongen – bare husk å vis hensyn til skisenterets gjester og de som jobber der.
stengt skisenter
STENGT MEN BRA: At heisen er stengt betyr ikke nødvendigvis at skiføret ikke er bra. Her høster Henning Reinton fruktene av nettopp den kunnskapen. Foto: Kristoffer Kippernes
28: Tautrekkhimmelen
Hvor: Fjølabakken, Enebakk
Hva: Lenge før Golparken viste hva man kan få til med en korte heis og noe pvc-rør, hadde du Fjølabakken på Enebakk. To tautrekk etter hverandre og kun parkelement. Fri Flyt har fortsatt vondt i hofta etter et misforstått wallrideforsøk i bunnen der. Men det er verdt det.
Hva: Målt i livskvalitet er Folgefonna landets beste skisenter. Lange dager på breen med ny og forlenget heis er vel og bra, men de lange kveldene ved, på og i Hardangerfjorden. Det kan ikke de store vinteranleggene matche.
fonna
FONNALIFE: Folgefonna i august betyr skikjøring om dagen og bading om ettermiddagen. Karl K. Muggerud gleder seg til et bad etter tailgrabben sin. Foto: Bård Basberg
30: Bratt kort
Hvor: Siplo, Høyanger
Hva: Heisen høyt over Høyanger har følgende karakteristika: Fabrikat: Poma Bygd: 1983. Høgdeulikskap 272 meter. Gjennomsnittleg helling 23,3°. Skrålengd 688 m. Brattaste helling 37°. Det siste tallet der ...det er bratt til heis å være. Landets bratteste trekk? Vi tror det. Med god margin.
Hva: Svaret på spørsmålet «hva er det med frikjørerne i Norddalen (altså nord i Gudbrandsdalen)?» er Skavlein. Og hva er Skavlein? Jo, det er to heisnære stup i Lemonsjøen skisenter, hvor føret alltid er hardt og lyset alltid flatt. Stupene etterfølges av en risikabel terrengpark. De lokale kjørerne fra Vågå og Lom er nødt til å hoppe Skavlein før de blir fem år, og gjøre salto utfor dem før de blir 10. Hvis ikke blir de fryst ut. Ikke rart de blir gode. Dra dit og prøv selv. Men vær forsiktig, og vær for all del ikke eplekjekk overfor de lokale heltene. Du ser og hører fort hvem de er, for å si det sånn.
Lemonsjøen
LOKAL STORHET: Henrik Gangsø flipper den øverste skavlen mens Anders Bersu ser på. Begge to er lokale karer som overgår de fleste. Foto: Tore Meirik
32: En dal i dalen
Hvor: Uvdal i Buskerud
Hva: Hvor mange norske offpisteruns heter Dalen? Alt for mange. Men et av de bedre på østlandet finner du i Uvdal. Det er litt omstendelig – du må ta den treige stolheisen, fjellheisen og organisere skyss i bunn. Men det gjør at du får tilgang til et fint, leikent, passe bredt elveleie som går hele veien ned gjennom barskogbeltet som ellers forhindrer mye av offpistmulighetene.
Hva: Sphinxen må være landets feteste fjell å kjøre langsmed. Det ligger der over fjorden og troner, og går du opp eller snørekjører opp fra Stolheisen, ligger det fortsatt der når du skal ned. Skal du se skifilmen Supervention 2 – se opp for hundeformet fjell i kanten av lerretet.
Hva: Sett deg på toget og gå av på Kvitfjell stasjon, hvor skiheisen nesten starter på perrongen. Kjør i styggbratte, preppa løyper, kjør en super terrengpark, kjør i en oppkjørt og bratt heistrasé, kjør i en lekker nyfrisert terrengpark, kjør utfor Russispranget, eller kjør før alle andre siden Kvitfjell ofte er det første anlegget som åpner for sesongen i Norge. Sett deg så på toget og kjør hjem igjen.
Hva: Still deg på toppen av Roaldheisen på Strandafjellet. Se omtrent rett framover i valgfri retning. Ser du fjellene? Skulle tro du var i Chamonix. Men så ser du litt mer nedover. Ser du fjorden? Nyt utsikten den lille tiden du har til rådighet før en skolert sunnmøring tar fra deg førstesporet i de 500 høydemetrene med pudder du har under skituppene. Når du er nede, tenk følgende: – Ingen andre steder i verden kan jeg gjøre dette her i slike omgivelser. Den tanken er sånn omtrent riktig.
Stranda
FJORDUTSIKT: Har Strandafjellet Norges fineste, heisbaserte frikjørings-utsikt? Ja, man kan vel hevde det. Foto: Mattias Fredriksson
Hva: Hvorfor stenger skianlegg mens det er snø igjen? Fordi de ikke tror at de kan tiltrekke seg nok gjester til at det svarer seg. Vet du hvem som tror på seg sjøl nok til å snurre heis langt ut i mai? Hovden. 10 poeng til dere.
Hva: Industristedet Sauda har bedre skribenter enn oss basert en hel forfatterkarriere på, så vi skal fatte oss i korthet. Men vi tror at Kjartan Fløgstad (sist vi sjekket) ikke har viet en hel bok til den leikne skogskjøringa i skianlegget. Så der er det fortsatt plass i bokhylla.
Hva: Mange av de moderne elementene i et skisenter er i stor grad bygget av snø. Mye snø. det innebærer at lenge etter at Tryvann er stengt for sesongen, ligger halfpipen der, halvveis nedsmelta, spora, ushapet, men fortsatt gjenkjennelig som pipe. Ta med en venn, dropp stavene, og haik pipe som om det var 1993.
Hva: Det bygges overraskende få nye heiser i Norge. Men i Trysil bygger de denne vinteren en ny ekspress som skal erstatte de gamle heisene ved skihytta. Kanskje vil du kjenne på nostalgien over det som var, men den følelsen vil gå over veldig fort, ettersom nye heisen er så mye raskere.
Hva: Ingen skisteder i Norge har så sterk freestylekultur som Voss og Myrkdalen. Og da mener vi sånn freestyle som involverer kulekjøring og aerials på spretthopp med så mye sprett at du hopper 20 meter opp og to meter fram. Myrkdalen har hatt VM i disse grenene mange forbinder med 80-tallet, og kall det gjerne harry, men dra dit selv og hopp på det minste av aerials-hoppene. Du vil fortsatt muligens kalle det harry, men ikke med negativt fortegn. Denne sporten er nemlig minst like drøy i 2017 som den var i 1988.
Myrkdalen
MOTE: Ja, i hvert fall i Voss. Foto: Scanpix
40: Sparekonto for løssnø
Hvor: Helgeåpne anlegg
Hva: Har det bare snødd litt og litt gjennom uka sier du? Vel – mange mindre anlegg har bare åpent i helgene. Dermed kan mange slanter små bli en stor å av snø, med mindre vinden/varmen/anleggstoppturister har vært der før deg.
Hva: OK – det ligger på andre siden av grensen, men hva gjør det? Svenskene har så få bra anlegg, så vi kan la de ha dette ene. Men det forhindrer oss ikke i å besøke det. Forbered deg til turen med å tenke på korte, konkave runs, tåke og malmtog.
Hva: Varingskollen har blitt tatt over av Hakadals idrettslag. Det er bra, ikke bare for parken, men også for Olaløypa, den morsomste storslalåmtraseen nær Oslo. Lang, bratt og med flere markerte heng. Bare se opp for toppturister som krysser under nevnte heng.
Hva: Kroken har den vasseste bynære offpisten i landet. Det har også den lengste historien forbudstid – i flere omganger har politiet lagt ned forbud mot kjøring i deler av den svært tilgjengelige offpisten. Bakgrunnen er at det var vært flere ulykker med tragisk utfall i anlegget. Å diskutere forbudslinja krever flere linjer enn vi har til disposisjon her. Men å ta anlegget nærmere i øyesyn for å gjøre opp din egen mening? Den linja anbefaler vi.
Hva: Omringet av svære fjell, dype daler og trange fjorder ligger et konstant konkurstruet alpinanlegg som er åpent i mai og juni. Kanskje juli hvis våren er kald. Den en gang så herlige toppheisen er avvikla, men selv med bare den dødstrege, gamle stolheisen kan Stryn sommerski servere deg skikjøring som overgår mange av Norges vinteranlegg. På Stryn kan du kjøre sløsj i juni mens du ser på noen av verdens vakreste fjell, og etterpå kan du bade i fjorden du så fra toppen av runnet ditt.
Stryn
TO RINGREVER: Fred Syversen koster på nedover deilig sommersnø på Stryn. I bakgrunnen ser du Strynedama – skyggen på fjellet Skåla i bakgrunnen. Foto: Olav Standal Tangen
45: Norges mest eksklusive
Hvor: Antall åpningsdager kan telles med ei hånd i Tveit skisenter
Hva: Å kjøre ski i Kristiansands byanlegg er nesten umulig å få til. I Tveit skisenter – som ligger i gåavstand til Kjevik flyplass – har de mange flere sykkeldager enn de har skidager. Men noen vintre går skiheisen i vesle Tveit opp mot 10 dager, så da er det bare å hive seg rundt. Det hjelper at skisenteret er et av svært få med fly in – fly out-muligheter, levert av både SAS, Norwegian og Widerøe. Til og med folk som bor i Amsterdam og København har muligheten til å ta en dagstur til Tveit.
Hva: Ok, du skal ha vanvittig flaks for å finne dekning for denne overskrifta, men helt umulig er det ikke. I Klæbu, tjue minutter unna kjøpesenteret Trondheim Torg, ligger Vassfjellet. Her fins en legendarisk topp-heis, som er nesten like bratt som de korte hengene på hver side av heisen. Når det regner i byen snør det på toppheisen, og da finner du bratt pudderkjøring i en skog som noen steder er glissen. Og slakere cruising på toppen. Næssn såmm Kanada, slik trønderen ville sagt det.
Hva: Norges råeste offpistetur når forholdene er inne. En halvtimes gåing fra toppen i Narvik, og du har Mørkholla at your feet. Bratt med store skavler øverst, masse muligheter for klippehopping – alt med Narvikfjorden og et knippe tankskip i bakgrunnen. Eventuelt midnattssol. Mørkholla er en av få steder nær norske skiheiser som har vært med i flere internasjonale skifilmer.
Narvik_1
UNIKT: Narvik på sitt beste mangler sitt like - dramatisk, heisbasert skikjøring med rå utsikt. Foto: Mattias Fredriksson
Allerede abonnent?
Norges største og beste magasin om ski, topptur og bratt friluftsliv - siden 1998
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 5 utgaver av Fri Flyt magasin
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
