Et mye diskutert tema i alpinnæringen om dagen, er hvordan anleggene skal gå rundt økonomisk i en tid med strømmangel og ville strømpriser. Flere anlegg har blitt tvunget til konkurs, og enda fler i knestående.
Politikerne har satt opp en strømstøtteordning for skianlegg som setter i gang energisparende tiltak, men hva som skal til for å få denne støtten er fortsatt uklart for skianleggene som trenger disse pengene.
Derfor har Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner skrevet et brev til ENOVA (Administrator av den statlige strømstøtteordningen) der de ber om en avklaring på hvilke strømtiltak som faktisk utløser økonomisk støtte - hvilke (ENØK-tiltak) alpinanleggene kan gjøre for å forvalte energien på en mer økonomisk og miljøvennlig måte.
ENØK betyr ikke nødvendigvis at man skal kutte i tilbud for å spare energi, men at man skal effektivisere og forvalte energien riktig, slik at man får mest mulig ut av det.
– Vi kan sette i gang tiltak uavhengig av støtte så klart og det er det mange som allerede har gjort, men vi mener jo at disse bransjespesifikke tiltakene må være støtteberettiget akkurat som innen for bygg og anlegg og andre industrier og næringer, sier Camilla Clausen Sylling i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner til Fri Flyt.
Flere av anleggene hun snakker for setter spørsmålstegn til hvilke tiltak som faktisk kvalifiserer til støtte.
«I svaret fra ENOVA kan det se ut som at nyere og mere effektive snøkanoner faller utenfor støtte. Synes dette er rart. Har dere fått noen innspill på dette? Dumt å gå for investeringer å finne ut av i etterkant at det ikke kommer støtte».
Det skriver Eirik Birkeland i Ljosland Skisenter AS til Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner
Driftsleder Stavtjørn Alpinsenter Espen Røssland har de blant annet følgende forslag til tiltak. Det vil åpenbart vil innebære store investeringer som vil være tunge å bære om det ikke kommer støtte:
«Det beste ENØK tiltaket som kan gjøres hos oss, er å flytte vanninntaket til snøkanonanlegget høyere opp. Da unngår vi å pumpe vannet opp til anlegget slik vi gjør i dag. Vi vil derimot få selvfall på store deler av anlegget og vi ser for oss at vi kan kutte ca 75% av pumpebehovet som er på ca 260kW pr time i dag. Dvs en besparelse på 195kW pr time».
Deler av innholdet i dette brevet fra Camilla Clausen Sylling i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner er gjengitt nedenfor:
I BRESJEN FOR BRANSJEN: Camilla Sylling Clausen, generalsekretær i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner. Foto: Ola Matsson
Dagens situasjon i bransjen:
Store utfordringer for anleggene
Økte kostnader på energi og drivstoff
Myndighetskrav, lover og regler
Det grønne skiftet, økte forventninger fra våre gjester og fra omgivelsene
For mange er det krevende økonomisk å investere i teknologi og energibesparende tiltak
Økte kostnader, spesielt på energi, gjør at investeringer raskere kan bidra til bedre lønnsomhet. Ofte vil disse investeringene også bidra til mer rasjonell drift.
De største kostnadene - størst energibruk
Heisdrift
Snøproduksjon
Preparering
Driftsbygninger
STORE KOSTNADER: Om anleggene skal få en effektiv, økonomisk og miljøvennlig snøproduksjon, er de avhengig av støtteordninger. Foto: Ola Matsson/Skistar Trysil
For de større anleggene foregår det en kontinuerlig omstilling i bransjen. Årlig investeres store beløp i ny teknologi og styringssystemer for å bli mer effektive, samtidig som man reduserer energibruk. Innsatsen forsterkes opplagt på områder som gir energibesparelse på grunn av de høye strømprisene. Selv om mange av de store anleggene har sikret strømpriser for en periode framover, må også disse belage seg på høyere priser når nye fastprisavtaler skal inngås.
Mange har stor bevissthet rundt energibesparende tiltak som en del av sin bærekraftstrategi. For mindre anlegg er situasjonen mer krevende på grunn av økonomiske årsaker. Mange har små marginer, noe som går utover årlige investeringsbudsjetter.
Vi oppfatter at mange har stor bevissthet rundt energibesparende tiltak som en del av sin bærekraftstrategi. For de mindre anleggene er situasjonen opplagt mer krevende på grunn av økonomi. Mange har små marginer, noe vi vet går utover årlige investeringsbudsjetter
Bransjen er nødt til å omstille seg
Det er helt avgjørende at bransjen omstiller seg og tar ansvar for egne tiltak i forhold til det grønne skiftet. Samtidig må de sørge for at utviklingen i norske skianlegg ikke blir en belastning for miljø og samfunn.
Det er også viktig at tiltakene veies opp mot den verdien anleggene representerer rundt om i distrikts-Norge, med store ringvirkninger for arbeidsplasser og lokalsamfunn, og ikke minst i forhold til den helsebringende effekten ski og snowboard kjøring har.
De viktigste tiltakene anleggene gjør
Styring av snøproduksjon: Størst effekt på kostnader og energiforbruk ligger i gode styringssystemer og rutiner, da spesielt innenfor snø/prepp, og samhandlingen mellom disse avdelingene.
Flere leverandører tilbyr ulike systemer for planlegging og styring av snøproduksjon. Systemene tilpasses anlegget, og kan skaleres etter behov. Det er heller ikke nødvendig å ha alle funksjoner til å begynne med, og selve snøproduksjonsanlegget kan integreres over tid alt ettersom hvor raskt en har rom for nyinvesteringer og oppgraderinger.
Nyere teknologi: Teknologien på produksjonsutstyr har utviklet seg med rekordfart de seneste årene. Mye av utstyret utvikles i land som har marginale temperaturer å forholde seg til, noe som gir ekstremt effektive snøkanoner med tanke på kapasitet og automatikk.
Energiforbruket er på mange kanontyper redusert med 70 – 80% hvis en måler forbruk pr produserte kubikkmeter med snø. På de nyeste lansekanonene oppgis et energibehov helt ned mot 1,8 kW.
Fordeler med et automatisert og nyutviklet system vil være enklere planlegging av produksjon opp mot temperaturer, vær og vind, energikostnader, prepp, jevn snøkvalitet, historikk og mer.
Vanntilførsel: Hvor vannet hentes spiller en stor rolle til strømforbruk på snøanlegget. Dersom vann kan hentes fra naturlige bekker eller vann (evt basseng) høyt i fjellet vil det ligge en stor besparelse på energi.
Preparering og overflatebehandling: God og effektiv preparering avhenger i stor grad av snøproduksjonen, kombinert med godt samarbeid mellom snøleggere og preppemannskap. Forståelse for styringssystemer og samhandling mellom disse er viktig der slike systemer er bygd ut.
Flere anlegg investerer i utstyr for måling av snødybde. Utstyret monteres i maskinene og har til en hver tid kontroll på snødybden i anlegget. Man oppnår med dette riktig tykkelse på snøsålen gjennom sesongen, og mengden kunstsnø kan reduseres vesentlig ved optimal bruk av systemet.
Selve preppingen blir mer effektiv og forutsigbar, og ikke like avhengig av den enkelte sjåfør. Kobles dette mot styringssystem for snøproduksjon, og historikken her, kan snøproduksjon reduseres med opp mot 30%. God overflatebehandling av løypetraseene er viktig i forhold til behov for kunstsnø. Rydding av kratt, og finplanering av «gamle» traseer er effektive og lønnsomme tiltak.
Flomlys: Veldig mange anlegg har flomlys i en eller flere av traseene. Ofte er dette gamle anlegg med lyskastere som drar mye strøm. Anleggene kan forholdsvis enkelt oppgraderes med nye LED lys, disse er energieffektive, har gjerne bedre lys, og har lang levetid. Her er det også mulig å installere enkle styringssystemer som gjør at en har god kontroll på bruk av anlegget
Nødvendig med støtteordninger
For at alpinanleggene skal kunne gjøre nye investeringer, er det nødvendig at de får økonomisk støtte slik at de kan finansiere oppgraderinger som er nødvendig for å sikre en økonomisk og mer miljøvennlig drift videre.
I et brev fra Fulufjellet alpinanlegg til Enova skrives det følgende:
Vi i Fulufjellet er godt i gang med søknadsprosessen.
Her er eksempler på tiltak vi allerede har gjort eller planlegger å gjøre:
1. Utbygging av vannbasseng – Legge snø mer effektivt og sammenhengende
2. Nå får vi vann fra en bekk – Denne kan utvides for å øke vanntilførelsen.
3. Slette alpinbakken – Altså fjerne større hull/ humper, steiner, osv. Så trengs det mindre snø i alpinbakken.
4. Innkjøp av nye og mer effektive snøkanoner.
5. Oppgradere ledningsnettet
6. Bygge vannbasseng på toppen av alpinanlegget – Så vi slipper å pumpe vann oppover.
7. Generell oppgradering av utstyret (pumper, dyser, tårn, osv).
Bare å spørre om du lurer på noe eller ønsker mer utfyllende info.
Med vennlig hilsen, Timo Bjørseth.
Helårsavtaler
Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner ønsker at ordningen bør forlenges for sesongbedrifter slik at de kan sikre forutsigbarhet ut vintersesongen, altså til 1. mai 2023.
Om den kommende fastprisavtalen kommer før den tid, må man ha inn sesongtilpasning.
Bransjeforeningen har hatt en prat med Lyse Kraft (strømkonsern). De sier at den nye fastpris avtalen på strøm ikke er gunstig for sesongbedrifter som vår bransje, med drift kun 5-6 måneder i året. Avtalen er lagt opp til bedrifter med 12 mnd. drift.
Fastprisavtalen er en prissikring der kilowattene man bruker blir fordelt utover hele året på antall timer. Det som ikke brukes blir lagt ut for salg på spotpriser. Det kan kun gjøres med 80 % av forbruket.
Dette er en stor fordel med fastprisavtale for anlegg som har 12 måneders drift med både alpinsesong og sykkelsesong, eksempelvis Trysil, Hafjell, Hemsedal, Drammen osv.
Stor vekst i norske alpinanlegg
Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner representerer 220 alpinanlegg og 10 av de største destinasjonsselskapene i fjellregionene i Norge.
Årlig omsettes det om lag 7,5 millioner «betalte skidager» i Norge, og i vintersesongen 2021/2022 fikk alpinbransjen en rekordsesong med en heiskortomsetning på 1,58 milliarder kroner. Alpinnæringen omsetter om lag fire millioner gjestedøgn hver vinter, hvorav om lag to millioner er utenlandske gjester.
